Wìkìpedia
annwiki
https://ann.wikipedia.org/wiki/Uwu
MediaWiki 1.44.0-wmf.8
first-letter
Midia
Esese
Ukpatu
Òsikwaan̄
Ukpatu òsikwaan̄
Wìkìpedia
Ukpatu Wìkìpedia
Failu
Ukpatu failu
MediaWiki
Ukpatu MediaWiki
Tempulet
Ukpatu tempulet
Ntap-ubọk
Ukpatu ntap-ubọk
Ọgbọn̄
Ukpatu ọgbọn̄
TimedText
TimedText talk
Module
Module talk
Uwu
0
1
4018
4017
2024-11-15T04:58:56Z
Ayane Fumihiro
168
Restored revision 3861 by [[Special:Contributions/TenWhile6|TenWhile6]] ([[User talk:TenWhile6|talk]]) (TwinkleGlobal)
4018
wikitext
text/x-wiki
<div style="text-align:center;font-size:small">
<big>'''Onu!'''</big>
Eyi ìre Wìkìpedia [[:en:Obolo language|Usem Obolo]] ([[iso639-3:ann|ann]]).
<div id="mp_header" class="mp_outerbox" style="border:1px solid #a7d7f9; margin: 0 0 0.5em; overflow: hidden; padding: 0.5em; font-size: small; -moz-border-radius: 10px; -webkit-border-radius: 10px; border-radius:10px;">
{| width="100%"
| <div style="float: left; width: 0em; height: 0em; margin: -0.5em 0em 0em -2.5em; overflow: visiable;">[[Failu:Wikipedia-logo-v2-200px-transparent.png|225px|link=|Wìkìpedia Usem Obolo]]</div>
|-
| style="width:100%; text-align:center; white-space:nowrap; color:#38b;" |
<div style="top:+0.2em; font-size:102%;"> Atikulu '''[[Esese:Allpages|{{NUMBEROFARTICLES}}]]''' okup me</div>
<div style="color:542;">Wìkìpedia Usem Obolo</div>
|}
</div></div>
Adasi akpọk ikpa ire eyi. Wìkìpedia ìre ọsọ ensaikilopedia (ikpele ikpa ifuk-ibot eyi ene geelek, mè owu si, môkọtbe igọọk ige).
Ire oriọọn̄ itumu usem yi, owu môkọt itap ubọk irọ inyi ikwaan̄ isasa ifuk-ibot ijuuk igbet ebi ìkitumu usem yi ije ifo isi. Ire okaan̄ inu oboge, kakiket ukot; kakikikene si. Jibi ije wup! Ire, ge me usem ekisa ige Obolo me ikpa, ufuna otutuuk ene ekọt efuk mè egobo etet.
Si me [[:en:Wikipedia:Neutral_point_of_view|ere keyi]] ke owu mômun̄ inu eweekbe ibe owu orọ inyi ògọọk òkoge inu me ikpa yi.
<div class="center">'''Create new page:'''
<inputbox>
type=create
width=40
bgcolor=#ffffff
preload=Template:Standard content for new page
editintro=Template:Instructions
default=
</inputbox>
''Onirọ!''
</div>
rurg5yln3pesvpbfsnrl6zxbjozk14c
Ọgbọn̄:Wp/ann
14
8
13
12
2024-10-14T20:22:40Z
MF-Warburg
7
5 revisions imported: Importing from Incubator
12
wikitext
text/x-wiki
[[Ọgbọn̄:Incubator:All test wikis|ann]]
75n0lx5n2i45w3fcrov55g10lyl9cfk
Ọgbọn̄:Agan̄ me Afirika
14
9
16
15
2024-10-14T20:22:40Z
MF-Warburg
7
2 revisions imported: Importing from Incubator
14
wikitext
text/x-wiki
Ọgbọn̄ keyi ìre eyi ebi kè agan̄ ìkup me [[Afirika]]
gh568g9spkof200nx9sz7tr1xscq400
Ọgbọn̄:Agan̄ me Naijiria
14
10
18
17
2024-10-14T20:22:40Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
17
wikitext
text/x-wiki
Akpọk geelek òkup me ukpa yi ìre echi òkikpa inu ofolek esese esese agan̄ me ido [[Naijiria]].
t5v5i0nps1iadzyi9kzn8cxqbtyepdu
Ọgbọn̄:Agan̄-mkpulu me Naijiria
14
11
22
21
2024-10-14T20:22:40Z
MF-Warburg
7
3 revisions imported: Importing from Incubator
20
wikitext
text/x-wiki
Ukpa keyi ìge inu ifolek ebi kè ama-mkpulu akọp ita mè gweregwen (36) ìkup me ido Naijiria.
7gyy1wkzjw35a3o61tikbont4zkej6z
Ọgbọn̄:Ama-ile
14
12
25
24
2024-10-14T20:22:40Z
MF-Warburg
7
2 revisions imported: Importing from Incubator
24
wikitext
text/x-wiki
Ebi kè ama-ile
dnlujjjezd8hfmc1kx2pa7kc5tzd8iu
Ọgbọn̄:Ama-mkpulu ija
14
13
27
26
2024-10-14T20:22:40Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
26
wikitext
text/x-wiki
Inu ìkup me ukpa keyi ìre ebi kè asabọn ama-mkpulu (ama-mkpulu echi ijija) ìkup me ido Naijiria.
e7t5nuvpavpwtsl2yajs2pkcbst17y2
Ọgbọn̄:Anam emen mun̄
14
14
29
28
2024-10-14T20:22:40Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
28
wikitext
text/x-wiki
Atikulu òkup me ọgbọn̄ keyi ìgbaan̄ me lek anam cha òkiluk md emen mun̄ kire oyô, okwaan̄, mudim, okwaan̄ ile, emen-awaji mè esese esese lek mun̄.
8f7jbl2f7c41dnwutpt5cecb2m3tb6l
Ọgbọn̄:Erumfaka
14
15
31
30
2024-10-14T20:22:40Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
30
wikitext
text/x-wiki
Ọgbọn̄ atikulu keyi ìkup inyi esese esese ebi kè erumfaka.
7amaaark58d16f3yfl36w2iw1wybxas
Ọgbọn̄:Ido
14
16
34
33
2024-10-14T20:22:41Z
MF-Warburg
7
2 revisions imported: Importing from Incubator
33
wikitext
text/x-wiki
Ebi kè Ido
259zkf7wskv57kcbpi72u99w5wyxcu3
Ọgbọn̄:Ido me Afirika
14
17
36
35
2024-10-14T20:22:41Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
35
wikitext
text/x-wiki
Ebi kè ido ìkup me Afirika:
Atikulu ìkup me ukpa keyi ìre echi ìkiktumu ikọ ifolek ebi kè ido ìkup me Afirika.
aq2kyzbtsq6p4gtgwwgwtbtzm3zn3rn
Ọgbọn̄:Ifit
14
18
39
38
2024-10-14T20:22:41Z
MF-Warburg
7
2 revisions imported: Importing from Incubator
38
wikitext
text/x-wiki
Ebi kè Ifit
sblkkrrm01iauija77vcktoxqbu3k84
Ọgbọn̄:Ijipiti
14
19
41
40
2024-10-14T20:22:41Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
40
wikitext
text/x-wiki
Atikulu ìkup me ukpa keyi ekitumu inu òfolek Ijipiti.
ga1gnxaqie3pq3dy6l2zixfmtaf7sfr
Ọgbọn̄:Ikpa
14
20
44
43
2024-10-14T20:22:41Z
MF-Warburg
7
2 revisions imported: Importing from Incubator
43
wikitext
text/x-wiki
Ikpa
pivk5p59ih5thye5qq9dsrbrenhi4i9
Ọgbọn̄:Kọntinenti
14
21
46
45
2024-10-14T20:22:41Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
45
wikitext
text/x-wiki
Ukpa keyi ìkitumu ikọ ifolek kọntinenti (ikpele lek ijọn̄) jaaba ìkup me linyọn̄.
sqml79nw0iilfggcvi9kldmfuak2yc2
Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem
14
22
50
49
2024-10-14T20:22:41Z
MF-Warburg
7
3 revisions imported: Importing from Incubator
48
wikitext
text/x-wiki
Ebi ene
1vg97zq5jpcia2q4asypi2g8pc313s8
Ọgbọn̄:Nriro lek ebilene
14
23
52
51
2024-10-14T20:22:41Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
51
wikitext
text/x-wiki
Ọgbọn̄ keyi ìkikpa ikọ ofolek esese esese nriro òkup me akpalek ebilene.
p1lxnxxafijjgwqmyse7xu8k4851rfi
Ọgbọn̄:Ntitiin̄ Owuwa Ido
14
24
55
54
2024-10-14T20:22:41Z
MF-Warburg
7
2 revisions imported: Importing from Incubator
54
wikitext
text/x-wiki
Ntitiin̄ ìkirọ inu me owuwa ido me linyọn̄:
8wn9plbz8st4asbncp6mwjpo15kbzu4
Ọgbọn̄:Okwaan̄
14
25
58
57
2024-10-14T20:22:41Z
MF-Warburg
7
2 revisions imported: Importing from Incubator
57
wikitext
text/x-wiki
Ebi kè Okwaan̄
4jqj4b1xton0l2nhbfvnbbbawd5y91a
Ọgbọn̄:Otoko me Naijiria
14
26
60
59
2024-10-14T20:22:42Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
59
wikitext
text/x-wiki
Ebi kè otoko ìkup me Naijiria.
mfsf9uesr7kudrrrbp0ihpsh6unok2e
Ọgbọn̄:Templates
14
27
64
63
2024-10-14T20:22:42Z
MF-Warburg
7
3 revisions imported: Importing from Incubator
63
wikitext
text/x-wiki
All Templates
tle1cfc640gxzqe2e43jn2t51ssrsss
Ọgbọn̄:Usem
14
28
66
65
2024-10-14T20:22:42Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
65
wikitext
text/x-wiki
Esese esese usem ekitumu me esese esese ere me linyọn̄.
hym5fjfttdo7bsu1eyveexqmcuy8uus
Ọgbọn̄:Yurop
14
29
68
67
2024-10-14T20:22:42Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
67
wikitext
text/x-wiki
[[Ọgbọn̄:Kọntinenti]]
0ia1mpnwlcgqr23ipjlwbcqpnt68j24
Ọgbọn̄:Òfuk-acha
14
30
70
69
2024-10-14T20:22:42Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
69
wikitext
text/x-wiki
Ebi kè atikulu ìkup me ukpa keyi ekitumu ikọ ifolek ubọk ebi ene esese esese ere ekifukbe acha kiban̄.
0rqvnrlpfx44kie3mdy0m1btx0xh0cg
Module:Databox
828
31
72
71
2024-10-14T20:22:42Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
71
Scribunto
text/plain
local property_blacklist = {
'P360', --is a list of
'P4224', --category contains
'P935', -- Commons gallery
'P1472', -- Commons Creator page
'P1612', -- Commons Institution page
'P373', -- Commons category
'P3722', -- Commons maps category
'P1151', -- topic's main Wikimedia portal
'P1424', -- topic's main template
'P910', -- topic's main category
'P1200', -- bodies of water basin category
'P1792', -- category of associated people
'P1464', -- category for people born here
'P1465', -- category for people who died here
'P1791', -- category of people buried here
'P1740', -- category for films shot at this location
'P2033', -- Category for pictures taken with camera
'P2517', -- category for recipients of this award
'P4195', -- category for employees of the organization
'P1754', -- category related to list
'P301', -- category's main topic
'P971', -- category combines topics
'P3876', -- category for alumni of educational institution
'P1753', -- list related to category
'P3921', -- Wikidata SPARQL query equivalent
'P1204', -- Wikimedia portal's main topic
'P1423', -- template's main topic
'P1709', -- equivalent class
'P3950', -- narrower external class
'P2888', -- exact match
'P1382', -- coincident with
'P527', -- has part
'P2670', -- has parts of the class
'P3113', -- does not have part
'P2737', -- union of
'P2738', -- disjoint union of
'P2445', -- metasubclass of
'P1963', -- properties for this type
'P3176', -- uses property
'P1889', -- different from
'P460', -- said to be the same as
'P2959', -- permanent duplicated item
'P2860', -- cites
'P5125', -- wikimedia outline
'P5008', -- on focus list of Wikimedia project
'P2559', -- Wikidata usage instructions
'P1343', -- described by source
'P972', -- catalogu
'P1282', -- OSM tag or key
'P4839', -- Wolfram Language entity code
'P6104', -- Maintained by Wikiproject
'P5996' -- Category for films in this language
}
function valuesToKeys(array)
local result = {}
for _, v in pairs(array) do
result[v] = true
end
return result
end
local p = {}
function p.databox(frame)
local args = frame:getParent().args
local itemId = nil
if args.item then
itemId = args.item
end
local lang = mw.language.getContentLanguage()
local item = mw.wikibase.getEntity(itemId)
if item == nil then
mw.addWarning("Wikidata item not found")
return ""
end
local databoxRoot = mw.html.create('div')
:addClass('infobox')
:css({
float = 'right',
border = '1px solid #aaa',
['max-width'] = '300px',
padding = '0 0.4em',
margin = '0 0 0.4em 0.4em',
})
--Title
databoxRoot:tag('div')
:css({
['text-align'] = 'center',
['background-color'] = '#f5f5f5',
padding = '0.5em 0',
margin = '0.5em 0',
['font-size'] = '120%',
['font-weight'] = 'bold',
})
:wikitext(item:getLabel() or mw.title.getCurrentTitle().text)
--Image
local images = item:getBestStatements('P18')
if #images >= 1 then
databoxRoot
:tag('div')
:wikitext('[[Failu:' .. images[1].mainsnak.datavalue.value .. '|frameless|300px]]')
end
--Table
local dataTable = databoxRoot
:tag('table')
:css({
['text-align'] = 'left',
['font-size'] = '90%',
['word-break'] = 'break-word',
['width'] = '100%',
['table-layout'] = 'fixed',
})
dataTable:tag('caption')
:css({
['background-color'] = '#f5f5f5',
['font-weight'] = 'bold',
['margin-top'] = '0.2em',
})
:wikitext(item:formatStatements('P31').value)
local properties = mw.wikibase.orderProperties(item:getProperties())
local property_blacklist_hash = valuesToKeys(property_blacklist)
property_blacklist_hash['P31'] = true --Special property
local edit_message = mw.message.new('vector-view-edit'):plain()
for _, property in pairs(properties) do
local datatype = item.claims[property][1].mainsnak.datatype
if datatype ~= 'commonsMedia' and datatype ~= 'external-id' and datatype ~= 'quantity' and datatype ~= 'wikibase-property' and datatype ~= 'geo-shape' and datatype ~= 'tabular-data' and not property_blacklist_hash[property] and #item:getBestStatements(property) <= 5 then
local propertyValue = item:formatStatements(property)
dataTable:tag('tr')
:tag('th')
:attr('scope', 'row')
:wikitext(lang:ucfirst(propertyValue.label)):done()
:tag('td')
:wikitext(frame:preprocess(propertyValue.value))
:wikitext(' [[Failu:OOjs UI icon edit-ltr.svg|' .. edit_message .. '|12px|baseline|class=noviewer|link=https://www.wikidata.org/wiki/' .. item.id .. '#' .. property .. ']]')
end
end
--Map
local coordinates_statements = item:getBestStatements('P625')
if #coordinates_statements == 1 and coordinates_statements[1].mainsnak.datavalue and coordinates_statements[1].mainsnak.datavalue.value.globe == 'http://www.wikidata.org/entity/Q2' then
--We build the call to mapframe
local latitude = coordinates_statements[1].mainsnak.datavalue.value.latitude
local longitude = coordinates_statements[1].mainsnak.datavalue.value.longitude
local geojson = {
type = 'Feature',
geometry = {
type = 'Point',
coordinates = { longitude, latitude }
},
properties = {
title = item:getLabel() or mw.title.getCurrentTitle().text,
['marker-symbol'] = 'marker',
['marker-color'] = '#224422',
}
}
databoxRoot:wikitext(frame:extensionTag('mapframe', mw.text.jsonEncode(geojson), {
height = 300,
width = 300,
frameless = 'frameless',
align = 'center',
latitude = latitude,
longitude = longitude,
zoom = zoom
}))
end
return tostring(databoxRoot)
end
return p
n7leluyklxbqglv7veqm0x32rmu43ui
Tempulet:Cite web
10
32
74
73
2024-10-14T20:22:42Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
73
wikitext
text/x-wiki
<includeonly>{{Citation/core/sandbox
|Citation class=web
|Surname1={{{last|{{{last1|{{{author|{{{author1|{{{authors|{{{surname|{{{surname1|}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}
|Surname2={{{last2|{{{author2|{{{surname2|}}}}}}}}}
|Surname3={{{last3|{{{author3|{{{surname3|}}}}}}}}}
|Surname4={{{last4|{{{author4|{{{surname4|}}}}}}}}}
|Surname5={{{last5|{{{author5|{{{surname5|}}}}}}}}}
|Surname6={{{last6|{{{author6|{{{surname6|}}}}}}}}}
|Surname7={{{last7|{{{author7|{{{surname7|}}}}}}}}}
|Surname8={{{last8|{{{author8|{{{surname8|}}}}}}}}}
|Surname9={{{last9|{{{author9|{{{surname9|}}}}}}}}}
|Given1={{{first|{{{first1|{{{given|{{{given1|}}}}}}}}}}}}
|Given2={{{first2|{{{given2|}}}}}}
|Given3={{{first3|{{{given3|}}}}}}
|Given4={{{first4|{{{given4|}}}}}}
|Given5={{{first5|{{{given5|}}}}}}
|Given6={{{first6|{{{given6|}}}}}}
|Given7={{{first7|{{{given7|}}}}}}
|Given8={{{first8|{{{given8|}}}}}}
|Given9={{{first9|{{{given9|}}}}}}
|Authorlink1={{{authorlink|{{{authorlink1|{{{author-link|{{{author1-link|}}}}}}}}}}}}
|Authorlink2={{{authorlink2|{{{author2-link|}}}}}}
|Authorlink3={{{authorlink3|{{{author3-link|}}}}}}
|Authorlink4={{{authorlink4|{{{author4-link|}}}}}}
|Authorlink5={{{authorlink5|{{{author5-link|}}}}}}
|Authorlink6={{{authorlink6|{{{author6-link|}}}}}}
|Authorlink7={{{authorlink7|{{{author7-link|}}}}}}
|Authorlink8={{{authorlink8|{{{author8-link|}}}}}}
|Authorlink9={{{authorlink9|{{{author9-link|}}}}}}
|Coauthors={{{coauthors|{{{coauthor|}}}}}}
|Other={{{others|}}}
|Year={{{year|{{ <!-- attempt to derive year from date, if possible -->
#if: {{{date|}}}
|{{
#iferror:{{#time:Y|{{{date|}}} }}
|{{#iferror:{{#time:Y|{{{publication-date|einval}}} }}||{{#time:Y|{{{publication-date|}}} }}}}
|{{#time:Y|{{{date|}}} }}
}}
|{{{publication-date|}}} <!-- last resort -->
}}
}}}
|YearNote={{{origyear|}}}
|Date={{#if:{{{date|}}}|{{{date}}}|{{{day|}}} {{{month|}}} {{{year|{{{publication-date|}}}}}}}}
|Title={{{work|}}}
|IncludedWorkTitle={{
#if:{{{title|}}}
|{{{title}}}
|{{
#if:{{{trans_title|}}}
|
|{{citation error|nocat={{{template doc demo|}}}|no <code>|title=</code> specified|Cite web}}
}}
}}
|TransTitle={{{trans_title|}}}
|TitleType={{{type|}}}
|language={{{language|}}}
|IncludedWorkURL={{#if:{{{archiveurl|}}}
|{{#ifeq: {{{deadurl|}}} | no | {{{url|}}} | {{{archiveurl|}}}}}
|{{{url|}}}
}}
|AccessDate={{{accessdate|}}}
|OriginalURL={{{url|}}}
|ArchiveURL={{{archiveurl|}}}
|ArchiveDate={{{archivedate|}}}
|DeadURL={{{deadurl|}}}
|format={{{format|}}}
|At={{#if: {{{page|}}}|{{#if:{{{nopp|}}}||p. }}{{{page}}}
|{{#if: {{{pages|}}}|{{#if:{{{nopp|}}}||pp. }}{{{pages}}}
|{{{at|}}}}}
}}
|Series={{{agency|{{{series|{{{version|}}}}}}}}}
|Publisher={{{publisher|}}}
|Place={{{location|{{{place|}}}}}}
|PublicationPlace={{{location|{{{place|{{{publication-place|}}}}}}}}}
|PublicationDate={{{publication-date|}}}
|EditorSurname1={{{editor-last|{{{editor1-last|{{{editor|{{{editors|{{{editor-surname|{{{editor1-surname|}}}}}}}}}}}}}}}}}}
|EditorSurname2={{{editor2-last|{{{editor2-surname|}}}}}}
|EditorSurname3={{{editor3-last|{{{editor3-surname|}}}}}}
|EditorSurname4={{{editor4-last|{{{editor4-surname|}}}}}}
|EditorGiven1={{{editor-first|{{{editor1-first|{{{editor-given|{{{editor1-given|}}}}}}}}}}}}
|EditorGiven2={{{editor2-first|{{{editor2-given|}}}}}}
|EditorGiven3={{{editor3-first|{{{editor3-given|}}}}}}
|EditorGiven4={{{editor4-first|{{{editor4-given|}}}}}}
|Editorlink1={{{editor-link|{{{editor1-link|}}}}}}
|Editorlink2={{{editor2-link|}}}
|Editorlink3={{{editor3-link|}}}
|Editorlink4={{{editor4-link|}}}
|ARXIV={{{arxiv|}}}
|ASIN={{{asin|{{{ASIN|}}}}}}
|ASIN-TLD={{{asin-tld|}}}
|BIBCODE={{{bibcode|}}}
|DOI={{{doi|{{{DOI|}}}}}}
|DoiBroken={{{doi_brokendate|{{{doi_inactivedate|}}}}}}
|ISBN={{{isbn|{{{ISBN|}}}}}}
|ISSN={{{issn|{{{ISSN|}}}}}}
|JFM={{{jfm|{{{JFM|}}}}}}
|JSTOR={{{jstor|{{{JSTOR|}}}}}}
|LCCN={{{lccn|{{{LCCN|}}}}}}
|MR={{{mr|{{{MR|}}}}}}
|OCLC={{{oclc|{{{OCLC|}}}}}}
|OL={{{ol|{{{OL|}}}}}}
|OSTI={{{osti|{{{OSTI|}}}}}}
|PMC={{{pmc|{{{PMC|}}}}}}
|PMID={{{pmid|{{{PMID|}}}}}}
|RFC={{{rfc|{{{RFC|}}}}}}
|SSRN={{{ssrn|{{{SSRN|}}}}}}
|ZBL={{{zbl|}}}
|ID={{{id|{{{ID|}}}}}}
|laysummary={{{laysummary|}}}
|laydate={{{laydate|}}}
|laysource={{{laysource|}}}
|quote={{{quote|}}}
|Ref={{{ref|}}}
|amp={{{lastauthoramp|}}}
|AuthorMask={{{author-mask|{{{authormask|}}}}}}
|AuthorSep={{#ifeq:{{{author-separator|}}}|;|;|{{{author-separator|;}}}}} 
|NameSep={{{author-name-separator|,}}} 
|PS={{#if:{{{quote|}}}||{{{postscript|.}}}}}
|Sep={{#ifeq:{{{separator|{{{seperator}}} }}}|;|;|{{{separator|{{{seperator|.}}} }}} }}
|template doc demo={{{template doc demo|}}}
|Trunc={{#if:{{{display-authors|}}}|{{{display-authors}}}|8}}
}}{{#if:{{{access-date|}}}{{{accessdaymonth|}}}{{{accessday|}}}{{{accessmonthday|}}}{{{accessed|}}}{{{accessmonth|}}}{{{accessyear|}}}{{{dateformat|}}}{{{day|}}}{{{doilabel|}}}
|[[Ọgbọn̄:Pages containing cite templates with deprecated parameters|{{NAMESPACE}} {{PAGENAME}}]]}}</includeonly><noinclude>
</noinclude>
st03wk3yohutt907zq4uxzyquagfnw8
Tempulet:Cite web/doc
10
33
76
75
2024-10-14T20:22:42Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
75
wikitext
text/x-wiki
<includeonly>{{Citation/core/sandbox
|Citation class=web
|Surname1={{{last|{{{last1|{{{author|{{{author1|{{{authors|{{{surname|{{{surname1|}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}
|Surname2={{{last2|{{{author2|{{{surname2|}}}}}}}}}
|Surname3={{{last3|{{{author3|{{{surname3|}}}}}}}}}
|Surname4={{{last4|{{{author4|{{{surname4|}}}}}}}}}
|Surname5={{{last5|{{{author5|{{{surname5|}}}}}}}}}
|Surname6={{{last6|{{{author6|{{{surname6|}}}}}}}}}
|Surname7={{{last7|{{{author7|{{{surname7|}}}}}}}}}
|Surname8={{{last8|{{{author8|{{{surname8|}}}}}}}}}
|Surname9={{{last9|{{{author9|{{{surname9|}}}}}}}}}
|Given1={{{first|{{{first1|{{{given|{{{given1|}}}}}}}}}}}}
|Given2={{{first2|{{{given2|}}}}}}
|Given3={{{first3|{{{given3|}}}}}}
|Given4={{{first4|{{{given4|}}}}}}
|Given5={{{first5|{{{given5|}}}}}}
|Given6={{{first6|{{{given6|}}}}}}
|Given7={{{first7|{{{given7|}}}}}}
|Given8={{{first8|{{{given8|}}}}}}
|Given9={{{first9|{{{given9|}}}}}}
|Authorlink1={{{authorlink|{{{authorlink1|{{{author-link|{{{author1-link|}}}}}}}}}}}}
|Authorlink2={{{authorlink2|{{{author2-link|}}}}}}
|Authorlink3={{{authorlink3|{{{author3-link|}}}}}}
|Authorlink4={{{authorlink4|{{{author4-link|}}}}}}
|Authorlink5={{{authorlink5|{{{author5-link|}}}}}}
|Authorlink6={{{authorlink6|{{{author6-link|}}}}}}
|Authorlink7={{{authorlink7|{{{author7-link|}}}}}}
|Authorlink8={{{authorlink8|{{{author8-link|}}}}}}
|Authorlink9={{{authorlink9|{{{author9-link|}}}}}}
|Coauthors={{{coauthors|{{{coauthor|}}}}}}
|Other={{{others|}}}
|Year={{{year|{{ <!-- attempt to derive year from date, if possible -->
#if: {{{date|}}}
|{{
#iferror:{{#time:Y|{{{date|}}} }}
|{{#iferror:{{#time:Y|{{{publication-date|einval}}} }}||{{#time:Y|{{{publication-date|}}} }}}}
|{{#time:Y|{{{date|}}} }}
}}
|{{{publication-date|}}} <!-- last resort -->
}}
}}}
|YearNote={{{origyear|}}}
|Date={{#if:{{{date|}}}|{{{date}}}|{{{day|}}} {{{month|}}} {{{year|{{{publication-date|}}}}}}}}
|Title={{{work|}}}
|IncludedWorkTitle={{
#if:{{{title|}}}
|{{{title}}}
|{{
#if:{{{trans_title|}}}
|
|{{citation error|nocat={{{template doc demo|}}}|no <code>|title=</code> specified|Cite web}}
}}
}}
|TransTitle={{{trans_title|}}}
|TitleType={{{type|}}}
|language={{{language|}}}
|IncludedWorkURL={{#if:{{{archiveurl|}}}
|{{#ifeq: {{{deadurl|}}} | no | {{{url|}}} | {{{archiveurl|}}}}}
|{{{url|}}}
}}
|AccessDate={{{accessdate|}}}
|OriginalURL={{{url|}}}
|ArchiveURL={{{archiveurl|}}}
|ArchiveDate={{{archivedate|}}}
|DeadURL={{{deadurl|}}}
|format={{{format|}}}
|At={{#if: {{{page|}}}|{{#if:{{{nopp|}}}||p. }}{{{page}}}
|{{#if: {{{pages|}}}|{{#if:{{{nopp|}}}||pp. }}{{{pages}}}
|{{{at|}}}}}
}}
|Series={{{agency|{{{series|{{{version|}}}}}}}}}
|Publisher={{{publisher|}}}
|Place={{{location|{{{place|}}}}}}
|PublicationPlace={{{location|{{{place|{{{publication-place|}}}}}}}}}
|PublicationDate={{{publication-date|}}}
|EditorSurname1={{{editor-last|{{{editor1-last|{{{editor|{{{editors|{{{editor-surname|{{{editor1-surname|}}}}}}}}}}}}}}}}}}
|EditorSurname2={{{editor2-last|{{{editor2-surname|}}}}}}
|EditorSurname3={{{editor3-last|{{{editor3-surname|}}}}}}
|EditorSurname4={{{editor4-last|{{{editor4-surname|}}}}}}
|EditorGiven1={{{editor-first|{{{editor1-first|{{{editor-given|{{{editor1-given|}}}}}}}}}}}}
|EditorGiven2={{{editor2-first|{{{editor2-given|}}}}}}
|EditorGiven3={{{editor3-first|{{{editor3-given|}}}}}}
|EditorGiven4={{{editor4-first|{{{editor4-given|}}}}}}
|Editorlink1={{{editor-link|{{{editor1-link|}}}}}}
|Editorlink2={{{editor2-link|}}}
|Editorlink3={{{editor3-link|}}}
|Editorlink4={{{editor4-link|}}}
|ARXIV={{{arxiv|}}}
|ASIN={{{asin|{{{ASIN|}}}}}}
|ASIN-TLD={{{asin-tld|}}}
|BIBCODE={{{bibcode|}}}
|DOI={{{doi|{{{DOI|}}}}}}
|DoiBroken={{{doi_brokendate|{{{doi_inactivedate|}}}}}}
|ISBN={{{isbn|{{{ISBN|}}}}}}
|ISSN={{{issn|{{{ISSN|}}}}}}
|JFM={{{jfm|{{{JFM|}}}}}}
|JSTOR={{{jstor|{{{JSTOR|}}}}}}
|LCCN={{{lccn|{{{LCCN|}}}}}}
|MR={{{mr|{{{MR|}}}}}}
|OCLC={{{oclc|{{{OCLC|}}}}}}
|OL={{{ol|{{{OL|}}}}}}
|OSTI={{{osti|{{{OSTI|}}}}}}
|PMC={{{pmc|{{{PMC|}}}}}}
|PMID={{{pmid|{{{PMID|}}}}}}
|RFC={{{rfc|{{{RFC|}}}}}}
|SSRN={{{ssrn|{{{SSRN|}}}}}}
|ZBL={{{zbl|}}}
|ID={{{id|{{{ID|}}}}}}
|laysummary={{{laysummary|}}}
|laydate={{{laydate|}}}
|laysource={{{laysource|}}}
|quote={{{quote|}}}
|Ref={{{ref|}}}
|amp={{{lastauthoramp|}}}
|AuthorMask={{{author-mask|{{{authormask|}}}}}}
|AuthorSep={{#ifeq:{{{author-separator|}}}|;|;|{{{author-separator|;}}}}} 
|NameSep={{{author-name-separator|,}}} 
|PS={{#if:{{{quote|}}}||{{{postscript|.}}}}}
|Sep={{#ifeq:{{{separator|{{{seperator}}} }}}|;|;|{{{separator|{{{seperator|.}}} }}} }}
|template doc demo={{{template doc demo|}}}
|Trunc={{#if:{{{display-authors|}}}|{{{display-authors}}}|8}}
}}{{#if:{{{access-date|}}}{{{accessdaymonth|}}}{{{accessday|}}}{{{accessmonthday|}}}{{{accessed|}}}{{{accessmonth|}}}{{{accessyear|}}}{{{dateformat|}}}{{{day|}}}{{{doilabel|}}}
|[[Ọgbọn̄:Pages containing cite templates with deprecated parameters|{{NAMESPACE}} {{PAGENAME}}]]}}</includeonly><noinclude>
{{documentation}}
</noinclude>
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Template]]
ise8777il29xb3m2fyuv3gqw9lusv2t
Tempulet:Country
10
34
78
77
2024-10-14T20:22:42Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
77
wikitext
text/x-wiki
{|table id="toc" style="margin:0;background:#F7F5F5";width:130%" align="right" cellpadding="1"
| style="background:#EBEBEB" align="center" width="130px" colspan=2 |'''<span style="font-size:medium; color:black;">{{{name}}}</span>''' <br/> <span style="font-size:small;line-height: 0.5em;color:black">{{{native_name}}}</span>
|-
| align="center" colspan="2" |
{|
| align="center" width="120" | [[Failu:{{{flag}}}|90px]]
| align="center" width="120" | [[Failu:{{{coat}}}|65px]]
|}
|-
|-style="margin:0;background:#ccccff";width:100%" align="center" cellpadding="2"
|- align="center"
| colspan="2" style="border-bottom: 2px solid #D3D3D3;" | [[Failu:{{{map}}}|170px]]
|}
<noinclude>
<pre>
{{Country
|name =
|native_name =
|flag =
|coat =
|map =
}}
</pre>
</noinclude>
lxlt3xpdfajkx73kric1mvwucah4phe
Tempulet:Databox
10
35
81
80
2024-10-14T20:22:43Z
MF-Warburg
7
2 revisions imported: Importing from Incubator
80
wikitext
text/x-wiki
{{#invoke:Databox|databox}}
rltanani0spzqhywo9z8lvv3sf81nqd
Tempulet:Databox generic
10
36
83
82
2024-10-14T20:22:43Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
82
wikitext
text/x-wiki
<includeonly>{{#invoke:Databox|databox}}</includeonly>
<noinclude><pre><nowiki>{{Databox generic}}</nowiki></pre></noinclude>
dnvtlzyvzp0eq5qfo4me8ei8ily3bfq
Tempulet:Documentation
10
37
85
84
2024-10-14T20:22:43Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
84
wikitext
text/x-wiki
#REDIRECT [[Tempulet:Legend/doc]]
2srnfm1awjpcp4178ka8qetdd7bo2p9
Tempulet:Ebi kè Iman̄ Ido Naijiria
10
38
4023
96
2024-11-16T19:40:30Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
4023
wikitext
text/x-wiki
{| class="infobox" style="border:1px #000000;" cellspacing="0" align="right" style="margin-left: 3em; font-size: 85%;"
|-
! style="background:#EEEEEE" colspan="2" | {{flagicon|Nigeria}} Ebi kè Iman̄ Ido Naijiria
|-
| style="padding-left: 1em; padding-right: 2em;" | '''Egop'''
| [[Egop Ido Naijiria|Bicolour]]
|-
| style="padding-left: 1em; padding-right: 2em;" | '''Iman̄-ido'''
| [[Iman̄ Ido Naijiria]]
|-
| style="padding-left: 1em; padding-right: 2em;" | '''Okwa Ido'''
| "[[Ìnan̄a Ìkeke Bọn Owot (Okwa-ido Naijiria)|Ìnan̄a Ìkeke Bọn Owot]]"
|-
| style="padding-left: 1em; padding-right: 2em;" | '''Anam'''
| [[Igo]]
|-
| style="padding-left: 1em; padding-right: 2em;" | '''Unọn'''
| [[Black crowned crane]]
|-
| style="padding-left: 1em; padding-right: 2em;" | '''Ajakajak'''
| ''[[Costus spectabilis]]''
|}
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Tempulet]]
fjhagcj57mka9jkg0p3e6700j3b64d9
Tempulet:Ebi kè Iman̄ Ido Nigeria
10
39
98
97
2024-10-14T20:22:43Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
97
wikitext
text/x-wiki
#REDIRECT [[Tempulet:Ebi kè Iman̄ Ido Naijiria]]
5w6xg3l9i8kefvt9cnayf6ftmdl58es
Tempulet:Infobox Ido
10
40
100
99
2024-10-14T20:22:43Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
99
wikitext
text/x-wiki
{{Infobox Ido
| conventional_long_name = Republic of Guinea-Bissau
| native_name = {{native name|pt|República da Guiné-Bissau}}
| common_name = Guinea-Bissau
| image_flag = Flag of Guinea-Bissau.svg
| image_coat = Coat of arms of Guinea-Bissau.svg
| symbol_type = Emblem
| image_map = Location Guinea Bissau AU Africa.svg
| map_caption = {{map caption |countryprefix= |location_color=dark blue |region=Africa |region_color=dark grey |subregion=the [[African Union]] |subregion_color=light blue}}
| image_map2 =
| national_motto = <br />{{native phrase|pt|Unidade, Luta, Progresso|paren=off}}<br />"Unity, Struggle, Progress"
| national_anthem = <br />{{native phrase|pt|[[Esta É a Nossa Pátria Bem Amada]]|paren=off}}<br />"This is Our Beloved Homeland"<div style="padding-top:0.5em;" class="center">[[Failu:Esta é a Nossa Pátria Bem Amada (instrumental).ogg]]</div>
| official_languages = [[Portuguese language|Portuguese]]
| languages = {{collapsible list|bullets=y|title={{nobold|List:}}|[[Guinea-Bissau Creole]]|[[English language|English]] |[[French language|French]]|[[Arabic]]|
|[[Balanta language|Balanta]]|[[Hassaniya Arabic]]|[[Jola-Fonyi language|Jola-Fonyi]]|[[Mandinka language|Mandinka]]|[[Manjak language|Mandjak]]|[[Mankanya language|Mankanya]]|[[Noon language|Noon]]|[[Pulaar language|Pulaar]]|[[Serer language|Serer]]|[[Soninke language|Soninke]]}}
| languages_type = Spoken languages
| demonym = Bissau-Guinean<ref>[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2110.html#pu "Guinea-Bissau" – Field Listing: Nationality.] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20150626165447/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2110.html#pu#pu |date=26 June 2015 }} ''The World Factbook 2013–14.'' Washington, DC: Central Intelligence Agency, 2013. Retrieved 15 July 2015.</ref>
| capital = [[Bissau]]
| ethnic_groups_ref = <ref name="CIATONGA">{{cite web|url= https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/guinea-bissau/|title= Africa :: GUINEA-BISSAU|publisher= CIA The World Factbook}}</ref>
| ethnic_groups_year = 2015
| ethnic_groups = {{unbulleted list
| 30% [[Balanta people|Balanta]]
| 30% [[Fula people|Fula]]
| 14% [[Manjak people|Manjak]]
| 13% [[Mandinka people|Mandinka]]
| 7% [[Papel people|Papel]]
| 6% Unspecified
}}
| religion = {{unbulleted list|46.1% [[Islam]]|30.6% [[Traditional African religions|Folk religions]]|18.9% [[Christianity]]|4.4% Other}}
| religion_year = 2020
| religion_ref = <ref name="CIA">{{cite web|url=https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/guinea-bissau/#people-and-society|title= Guinea Bissau| website=[[The World Factbook]]|publisher = [[Central Intelligence Agency]]|access-date= 14 June 2021}}</ref>
| coordinates = {{Coord|11|52|N|15|36|W|type:city}}
| largest_city = capital
| government_type = [[Unitary state|Unitary]] [[Semi-presidential system|semi-presidential]] [[republic]]
| leader_title1 = [[List of presidents of Guinea-Bissau|President]]
| leader_name1 = [[Umaro Sissoco Embaló]]
| leader_title2 = {{nowrap|[[List of prime ministers of Guinea-Bissau|Prime Minister]]}}
| leader_name2 = [[Nuno Gomes Nabiam]]
| legislature = {{nowrap|[[National People's Assembly (Guinea-Bissau)|National People's Assembly]]}}
| area_rank = 134th <!-- Area rank should match [[List of countries and dependencies by area]] -->
| area_km2 = 36,125
| area_sq_mi = 13,948
| percent_water = 22.4
| population_estimate = 1,726,000
| population_estimate_rank = 148th
| population_estimate_year = {{UN_Population|Year}}
| population_density_km2 = 46.9
| population_density_sq_mi = 121.4
| population_density_rank = 154th
| GDP_PPP = $3.8 billion<ref name=imf2>{{cite web |url=http://www.imf.org/external/pubs/ft/weo/2018/02/weodata/weorept.aspx?pr.x=96&pr.y=9&sy=2015&ey=2022&scsm=1&ssd=1&sort=country&ds=.&br=1&c=654&s=NGDPD%2CPPPGDP%2CNGDPDPC%2CPPPPC&grp=0&a= |title=Guinea-Bissau |publisher=International Monetary Fund |access-date=18 October 2018 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181111151257/https://www.imf.org/external/pubs/ft/weo/2018/02/weodata/weorept.aspx?pr.x=96&pr.y=9&sy=2015&ey=2022&scsm=1&ssd=1&sort=country&ds=.&br=1&c=654&s=NGDPD%2CPPPGDP%2CNGDPDPC%2CPPPPC&grp=0&a= |archive-date=11 November 2018 |url-status=live}}</ref>
| GDP_PPP_year = 2018
| GDP_PPP_per_capita = $1,951<ref name=imf2/>
| GDP_nominal = $1.480 billion<ref name=imf2/>
| GDP_nominal_year = 2018
| GDP_nominal_per_capita = $851<ref name=imf2/>
| sovereignty_type = [[Guinea-Bissau War of Independence|Independence]] {{nobold|from [[Portugal]]}}
| established_event1 = Declared
| established_date1 = 24 September 1973
| established_event2 = Recognized
| established_date2 = 10 September 1974
| Gini = 50.7 <!--number only-->
| Gini_year = 2010
| Gini_change = increase <!--increase/decrease/steady-->
| Gini_ref = <ref name="wb-gini">{{cite web |url=https://www.cia.gov/the-world-factbook/field/gini-index-coefficient-distribution-of-family-income/country-comparison/ |title=Gini Index coefficient |publisher=CIA World Factbook |access-date=20 August 2021}}</ref>
| HDI_year = 2019<!-- Please use the year to which the data refers, not the publication year-->
| HDI_change = increase <!--increase/decrease/steady-->
| HDI = 0.480 <!--number only-->
| HDI_rank = 175th
| HDI_ref = <ref name="UNHDR">{{cite book|title=Human Development Report 2020 The Next Frontier: Human Development and the Anthropocene|date=15 December 2020|publisher=United Nations Development Programme|isbn=978-92-1-126442-5|pages=343–346|url=http://hdr.undp.org/sites/default/files/hdr2020.pdf|access-date=16 December 2020}}</ref>
| currency = [[West African CFA franc]]
| currency_code = XOF
| utc_offset = {{sp}}
| time_zone = [[Greenwich Mean Time|GMT]]
| time_zone_DST =
| utc_offset_DST =
| drives_on = right
| calling_code = [[Telephone numbers in Guinea-Bissau|+245]]
| cctld = [[.gw]]
| iso3166code = GW
| today =
}}
s32so1xol03yauxyejqcibrdwsgfoeb
Tempulet:Infobox Naijiria
10
41
104
103
2024-10-14T20:22:43Z
MF-Warburg
7
3 revisions imported: Importing from Incubator
101
wikitext
text/x-wiki
{{Infobox ido
| conventional_long_name = Federal Republic of Nigeria
| common_name = Nigeria
| native_name = {{unbulleted list|item_style=font-size:78%; |{{native name|ha|Jamhuriyar Taraiyar Najeriya}} |{{native name|ig|Ọ̀hàńjíkọ̀ Ọ̀hànézè Naìjíríyà}} |{{native name|yo|Orílẹ̀-èdè Olómìniira Àpapọ̀ Nàìjíríà}}}}
| image_flag = Flag of Nigeria.svg
| image_coat = Coat of arms of Nigeria.svg
| national_motto = "Unity and Faith, Peace and Progress"
| national_anthem = "[[Arise, O Compatriots]]"<br /><div style="display:inline-block;margin-top:0.4em;">{{center|[[Failu:Anthem of Nigeria.ogg]]}}</div>
| image_map = Nigeria_(orthographic_projection).svg
| map_caption =
| image_map2 =
| capital = [[Abuja]]
| coordinates = {{Coord|9|4|N|7|29|E|type:city}}
| largest_city = [[Lagos]]<br />{{small|{{coord|6|27|N|3|23|E|display=inline}}}}
| official_languages = [[English language|English]]
| languages_type = [[National languages]]
| languages = {{hlist |[[Hausa language|Hausa]] |[[Igbo language|Igbo]] |[[Yoruba language|Yoruba]]}}
| languages2_type = Other languages<ref>{{cite web|url=http://www.ethnologue.com/show_country.asp?name=ng |title=Languages of Nigeria |publisher=[[Ethnologue]] |accessdate=12 September 2010}}</ref>
| languages2 = {{Collapsible list
|framestyle=border:none; padding:0;
|[[Berom language|Berom]]
|[[Edo language|Edo]]
|[[Etsako language|Etsako]]
|[[Efik language|Efik]]
|[[Ebira language|Ebira]]
|[[Eleme language|Eleme]]
|[[Esan language|Esan]]
|[[Fula language|Fulfulde]]
|[[Gbagyi language|Gbagyi]]
|[[Gokana language|Gokana]]
|[[Hyam language|Hyam]]
|[[Ibibio language|Ibibio]]
|[[Idoma language|Idoma]]
|[[Igala language|Igala]]
|[[Igede language|Igede]]
|[[Ijaw languages|Ijaw]]
|[[Itsekiri language|Itsekiri]]
|[[Jju language|Jju]]
|[[Jukun Takum language|Jukun]]
|[[Kanuri language|Kanuri]]
|[[Obolo language|Obolo]]
|[[Khana language|Ogoni]]
|[[Margi language|Margi]]
|[[Nigerian Pidgin]]
|[[Ngas language|Ngas]]
|[[Nupe language|Nupe]]
|[[Okrika language|Okrika]]
|[[Oron language|Oron]]
|[[Tiv language|Tiv]]
|[[Tyap language|Tyap]]
|[[Urhobo-Isoko]]
}}
| demonym = [[Nigerian people|Nigerian]]
| government_type = [[Federation|Federal]] [[Presidential system|presidential]] [[constitutional republic]]
| leader_title1 = [[President of Nigeria|President]]
| leader_name1 = {{nowrap|[[Muhammadu Buhari]]}}
| leader_title2 = [[Vice President of Nigeria|Vice President]]
| leader_name2 = [[Yemi Osinbajo]]
| leader_title3 = [[President of the Senate of Nigeria|Senate President]]
| leader_name3 = [[Ahmed Ibrahim Lawan]]
| leader_title4 = [[Speaker of the House of Representatives of Nigeria|House Speaker]]
| leader_name4 = [[Femi Gbajabiamila]]
| leader_title5 = [[Chief Justice of Nigeria|Chief Justice]]
| leader_name5 = [[Ibrahim Tanko Muhammad|Justice Ibrahim Tanko Muhammad]]
| legislature = [[National Assembly of Nigeria|National Assembly]]
| upper_house = [[Senate of Nigeria|Senate]]
| lower_house = [[House of Representatives of Nigeria|House of Representatives]]
| sovereignty_type = [[History of Nigeria|Independence]]
| sovereignty_note = from the [[United Kingdom]]
| established_event1 = Unification of [[Protectorate of Southern Nigeria|Southern]] and [[Protectorate of Northern Nigeria|Northern Nigeria]]
| established_date1 = 1 January 1914
| established_event2 = Declared and recognised
| established_date2 = 1 October 1960
| established_event3 = Republic declared
| established_date3 = 1 October 1963
| established_event4 = [[Constitution of Nigeria|Current constitution]]
| established_date4 = 29 May 1999
| area_km2 = 923,769
| area_rank = 32nd
| area_sq_mi = 356,667 <!--Do not remove per [[WP:MOSNUM]]-->
| percent_water = 1.4
| population_estimate = 206,630,269<ref>{{citation|url=https://population.un.org/wpp/DataQuery/|title=UN Projection|website=World Population Prospects 2017}}</ref>
| population_census = 140,431,691
| population_estimate_year = 2020
| population_estimate_rank = 7th
| population_census_year = 2006
| population_density_km2 = 218
| population_density_sq_mi = 565 <!--Do not remove per [[WP:MOSNUM]]-->
| population_density_rank = 42nd
| GDP_PPP = $1.275 trillion<ref name=IMF2019>{{cite web |url=https://www.imf.org/external/pubs/ft/weo/2018/02/weodata/weorept.aspx?sy=2018&ey=2023&scsm=1&ssd=1&sort=country&ds=.&br=1&pr1.x=47&pr1.y=9&c=694&s=NGDPD%2CPPPGDP%2CNGDPDPC%2CPPPPC&grp=0&a=|accessdate=20 October 2018 |title=World Economic Outlook Database, October 2018 – Nigeria|work=International Monetary Fund}}</ref>
| GDP_PPP_year = 2020
| GDP_PPP_rank = 23rd
| GDP_PPP_per_capita = $6,232
| GDP_PPP_per_capita_rank = 129th
| GDP_nominal = $504.57 billion<ref name=IMF2019/>
| GDP_nominal_year = 2020
| GDP_nominal_rank = 27th
| GDP_nominal_per_capita = $2,465
| GDP_nominal_per_capita_rank = 137th
| Gini = 35.1 <!--number only-->
| Gini_year = 2020
| Gini_change = decrease <!--increase/decrease/steady-->
| Gini_ref = <ref>{{Cite web |title=Poverty and Inequality Index |url=https://www.nigerianstat.gov.ng/download/1092 |access-date=2020-06-08 |website=National Bureau of Statistics}}</ref>
| Gini_rank =
| HDI = 0.534 <!--number only-->
| HDI_year = 2018<!-- Please use the year to which the data refers, not the publication year-->
| HDI_change = increase <!--increase/decrease/steady-->
| HDI_ref = <ref name="UNHDR">{{cite web|url=http://hdr.undp.org/en/content/2019-human-development-index-ranking|title=Human Development Report 2019|language=en|publisher=[[United Nations Development Programme]]|date=10 December 2019|accessdate=10 December 2019|format=PDF}}</ref>
| HDI_rank = 158th
| currency = [[Nigerian naira|Naira]] (₦)
| currency_code = NGN
| time_zone = [[West Africa Time|WAT]]
| utc_offset = +01:00
| utc_offset_DST =
| time_zone_DST =
| drives_on = Right
| calling_code = [[+234]]
| cctld = [[.ng]]
| today =
}}
<noinclude>
[[Ọgbọn̄:Templates]]
</noinclude>
e8a4ahvps8q4xrcjsuk66k7tpe7ope5
Tempulet:Legend
10
42
106
105
2024-10-14T20:22:44Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
105
wikitext
text/x-wiki
<includeonly><!--
--><templatestyles src="Legend/styles.css" /><!--
--><div class="legend"><!--
--><span class="legend-color" style="<!--
-->{{#if:{{{border|}}}|border: {{{border}}};|{{#if:{{{outline|}}}|border: 1px solid {{{outline}}};}}}}<!--
-->{{#if:{{{1|}}}|{{greater color contrast ratio|{{{1}}}|white|black|css=y}}}}<!--
-->{{#if:{{{textcolor|}}}|color:{{{textcolor}}};}}<!--
-->{{#if:{{{size|}}}|font-size:{{{size}}};}}"><!--
-->{{#if:{{{text|}}}|<span class="legend-text">{{{text}}}</span>| }}<!--
--></span><!--
--> {{{2|}}}<!--
--></div><!--
--></includeonly><noinclude>
{{Documentation}}
</noinclude>
3zafh6f3ts8g88sqlzel6yz7dhu7rik
Tempulet:Legend/doc
10
43
112
111
2024-10-14T20:22:44Z
MF-Warburg
7
5 revisions imported: Importing from Incubator
107
wikitext
text/x-wiki
{{Documentation subpage}}
<!-- Please place categories where indicated at the bottom of this page and interwikis at Wikidata (see [[Wikipedia:Wikidata]]) -->
{{High-use|17355.142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857}}
{{Uses TemplateStyles|Template:Legend/styles.css}}
Shows a legend row with a colored box.
__TOC__
==Usage==
<nowiki>{{</nowiki>legend|''background-color''|''caption''|outline=''outline color''|border=''css border''<nowiki>}}</nowiki>
*''background-color'' is passed to the [[Cascading Style Sheets|css]] background-color property of the color box.
*The optional ''outline'' parameter is the color of the outline around the box.
*The optional ''border'' argument which overrides the ''outline'' argument and sets the css description (e.g., <code>1px solid #aaa</code>) of the border that will be drawn around the box.
==Examples==
===Use in text===
<nowiki>{{legend|black|Africa}}</nowiki>
<nowiki>{{legend|green|Americas}}</nowiki>
<nowiki>{{legend|blue|Oceania}}</nowiki>
<nowiki>{{legend|#ffa|Europe|outline=silver}}</nowiki>
<nowiki>{{legend|#ff2800|Asia|outline=#A2A9B1}}</nowiki> <small><span style="color:gray">''(#A2A9B1 is the [[Ntap-ubọk:Basic table markup|wikitables]] border color.)''</span></small>
{{legend|black|Africa}}
{{legend|green|Americas}}
{{legend|blue|Oceania}}
{{legend|#ffa|Europe|outline=silver}}
{{legend|#ff2800|Asia|outline=#A2A9B1}}
===Use in captions===
{{markup|<nowiki>
[[Failu:Celts in Europe.png|upright=.9|thumb|right|The Celts in Europe, past and present:
{{legend|#1a8000|Present-day Celtic-speaking areas}}
{{legend|#27c600|Other parts of the six most commonly recognized "Celtic nations" and where a Celtic language is spoken but not the dominating language}}
{{legend|#97ffb6|Other parts of Europe once peopled by Celts; modern-day inhabitants of many of these areas often claim a Celtic heritage and/or culture}}
{{legend|#D2FFD2|Lusitanian area of Iberia, "Celticity" uncertain}}
{{legend|yellow|The core Hallstatt territory, expansion before 500 BC}}
]]
</nowiki>|
[[Failu:Celts in Europe.png|upright=.9|thumb|right|The Celts in Europe, past and present:
{{legend|#1a8000|Present-day Celtic-speaking areas}}
{{legend|#27c600|Other parts of the six most commonly recognized "Celtic nations" and where a Celtic language is spoken but not the dominating language}}
{{legend|#97ffb6|Other parts of Europe once peopled by Celts; modern-day inhabitants of many of these areas often claim a Celtic heritage and/or culture}}
{{legend|#D2FFD2|Lusitanian area of Iberia, "Celticity" uncertain}}
{{legend|yellow|The core Hallstatt territory, expansion before 500 BC}}]]
}}
==Full parameter list==
<pre>
{{legend
| [legend box's colo(u)r]
| [text following legend box]
| outline = <!--colo(u)r of border around legend box-->
| border = <!--use to specify custom CSS styling for border (overrides 'outline')-->
| color = <!--colo(u)r of 'text'-->
| size = <!--'text' font-size-->
| text = <!--to place text inside the legend box-->
}}
</pre>
==Limitations==
Using certain special characters in {{para|text}} that have meaning in wikitext can cause unexpected results. To use {{asterisk}} in {{para|text}}, use {{para|text|{{tlf|asterisk}}}}. To use # in {{para|text}}, use {{para|text|{{tlf|number sign}}}}.
==See also==
*Variant blocks
**{{tl|legend striped}}, two colors, for striped color areas
**{{tl|legend inline}}, uses ''display:inline'' to avoid line breaks after each legend
**{{tl|legend0}}, without the line-feed
**{{tl|leftlegend}}, with text-align set to left
**{{tl|color box}} and {{tl|RouteBox}}, with text placed inside the colored legend and article linking
*{{tl|legend-line}}, legends for lines
*{{tl|image key}}, allows legend templates being used in image captions to use multiple columns
* [[Lists of colors]]
* [[Web colors]]
'''Templates that list colors'''
* {{tl|Colornames}}
* {{tl|X11 color chart}}
* {{tl|Web Colors}}
==TemplateData==
{{TemplateData header}}
<templatedata>
{
"params": {
"1": {
"label": "Color",
"description": "The color for the legend entry, in any CSS format",
"example": "\"#6D6E00\", \"#ffa\", \"yellow\"",
"type": "line",
"required": true
},
"2": {
"label": "Caption",
"description": "Label for the legend entry",
"example": "\"soda\" is most common",
"type": "string",
"suggested": true
},
"border": {
"label": "CSS border style",
"description": "CSS style for the legend entry's border",
"type": "string"
},
"outline": {
"label": "Entry outline",
"description": "CSS color for the outline of the legend entry",
"example": "silver",
"type": "line"
},
"text": {
"label": "Text in the entry",
"description": "Text to be displayed in the legend entry box, i.e. within the color specified",
"example": "Af",
"type": "line"
},
"textcolor": {
"label": "Text color",
"description": "CSS color of text inside the legend's colored box",
"type": "string"
},
"size": {
"label": "Size",
"description": "Font size of the legend entry, including colored box",
"type": "string"
}
},
"description": "Shows a legend row with a colored box and a caption."
}
</templatedata>
<includeonly>{{Sandbox other||
<!-- Categories below this line, please; interwikis at Wikidata -->
[[Ọgbọn̄:Legend templates]]
}}</includeonly>
3ozeh2wg0bakux2tdn9ewpblkbr1y0s
Tempulet:Legend/styles.css
10
44
115
114
2024-10-14T20:22:44Z
MF-Warburg
7
2 revisions imported: Importing from Incubator
113
sanitized-css
text/css
/* {{pp-template}} */
.legend {
page-break-inside: avoid;
break-inside: avoid-column;
}
.legend-color {
display: inline-block;
min-width: 1.25em;
height: 1.25em;
line-height: 1.25;
margin: 1px 0;
text-align: center;
border: 1px solid black;
background-color: transparent;
color: black;
}
.legend-text {/*empty for now, but part of the design!*/}
snsolhs3l12896xqc89e8b5hu9itnmf
Tempulet:NUMBEROFARTICLES
10
45
129
128
2024-10-14T20:22:45Z
MF-Warburg
7
13 revisions imported: Importing from Incubator
128
wikitext
text/x-wiki
[[Esese:Prefixindex/Wp/ann|{{PAGESINCATEGORY:Wp/ann}}]]<noinclude>
[[Ọgbọn̄:Templates]]
</noinclude>
rey6rz8vqilxpzgc00w0xibn54ayjd9
Tempulet:Reflist
10
46
145
144
2024-10-14T20:22:45Z
MF-Warburg
7
15 revisions imported: Importing from Incubator
144
wikitext
text/x-wiki
<noinclude>
[[Ọgbọn̄:Templates]]
</noinclude>
=Nrọnnye=
pvbef4qiy38seq0rdqnv4paqw7c9qjy
Tempulet:W
10
47
147
146
2024-10-14T20:22:45Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
146
wikitext
text/x-wiki
[[:wikipedia:<includeonly>{{#if:{{{lang|}}}|{{{lang|}}}:|}}</includeonly>{{{1}}}|{{{2|{{{1}}}}}}]]<noinclude>{{Documentation}}</noinclude>
swi199v3kxxjmkzuj3wsht7oqot3u1e
A Grammar of Obolo
0
48
3844
149
2024-11-07T06:40:22Z
Katelem
17
Ntap inu isọkọ
3844
wikitext
text/x-wiki
'''A Grammar of Obolo''' ìre ikpa [[usọ usem]] eyi ogwu usọ ikpa [[Nikolas Faraclas]] ogebe me acha 198x isa ikpa iwele ike [[usem Obolo]] okupbe, igọọk me ubọk iwọlọ-usem ebi usọ usem. Ikpa yi ore adasi ikpa eyi ogwu usọ usem ogebe ibak usem Obolo.
Îre [[Kay Williamson]], ogwu nteme kan̄ me emen ikween̄-inu eyi ofia ikpa, oria ọmọ inu Obolo ibe inikween̄ usem Obolo mè iwọlọ ikpọ mè ige inu òfokek.
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ikpa]]
dbmaaycfgv23t1xoda1vcdtd2utizr7
AO
0
49
3961
3415
2024-11-11T13:26:26Z
Katelem
17
Ntap inu isọkọ
3961
wikitext
text/x-wiki
'''AO''' ìkeke inyi ''"Acha Ogwukaan̄-ene."'' Ekisa ifuk acha bene me mgbọ Okaan̄-ene [[Jisọs Karais|Jisọs]] omanbe fo isi. Me usem [[Latin]], ekige ''"Anno Domini"'' eyi òsisibi ''"me acha Ogwukaan̄ kiji."'' Igọọk me ike egebe me Latin orọ ekege ''"AD"'' me mgbidim. Isikige iman̄-ifuk acha, mè inige "AO" igọọk, ìkijeen̄ ibe ke inu ya ekikpabe ikọ ifolek ìmọnọ irek otu-ifuk acha ebakbe ya akarake mgbọ [[Jisọs Karais]] oniman.
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Òfuk-acha]]
jhzh3501q34lio7dx5u0uiv3md6rkyq
Abia
0
50
3908
3416
2024-11-10T05:35:24Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3908
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Abia_state_tower.jpg|thumb|Uwu-oket Abia me Umuwayia]]
[[Failu:Abia_State_Flag.gif|thumb|Egop Agan̄-mkpulu Abia]]
[[Failu:Abia_State_Coat_of_Arms.gif|thumb|Iman̄ òriọọn̄ Abia]]
[[Failu:Nigeria_-_Abia.svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Abia]]
'''Abia''' ìre agan̄-mkpulu me agan̄ osiki mbum-ura me ido [[Naijiria]]. Agan̄-mkpulu echi òtatap ikana ọmọ ìre [[Enugu (Agan̄-mkpulu)|Enugu]] me agan̄ inyọn̄ mè agan̄ inyọn̄ mbum-ura kan̄, [[Kurọs Riva]] me agan̄ mbum-ura kan̄, mè [[Rivas (Agan̄-mkpulu)|Rivas]] me agan̄ osiki kan̄. Erieen̄ kan̄ ìnan̄a me lek adasi nkwukwuuk cha òkup me lek erieen̄ ama ini ìmimiin̄ ichit me emen kan̄: '''A'''bia, '''B'''ende, '''I'''suikwato, mè '''A'''rochukwu.<ref5> Ama-ibot kan̄ ìre Umuayia, sà ama-ile òmimin ichit mè ire ebon mbubek kan̄ ore [[Aba]].<ref6>
Me etete [[Agan̄-mkpulu me Naijiria|agan̄-mkpulu 36]] òkup me Naijiria, Abia ore òso 32 òmimin ichit me okike ijọn̄, mè ire òso 27 ene ewabe me emen ichit. Me acha 2016, otu-ifuk ebi ìluluk me emen ìre 3,720,000.<ref7> Inu ìsisibi isi me agan̄-mkpulu yi ìre [[Okwaan̄ Imo]], òkilibi iraka me okike ijọn̄ agan̄ ichep-ura kan̄, mè [[Okwaan̄ Aba]], òkilibi iraka me okike ijọn̄ agan̄ osiki kan̄.
Mgbọ Naijiria okaan̄be lek me acha 1960, lek ijọn̄ ònire Abia chereyi ìkup me [[Agan̄-mkpulu eyi Mbum-ura]] [Eastern Region] mege inire 1967 mgbọ efelebe agan̄ ya, lek ijọn̄ Imo onenikup me Agan̄-mkpulu agan̄ Etete Mbum-ura [East Central State]. Onyan̄ iba iraraka me lek keya ke oka Agan̄ Agan̄ Mbum-ura esalek ifefieek itele Naijiria isi ichili ido [[Biafura]]. Eya onensa [[Akọn̄ emen ido eyi Naijiria|akọn̄ emen ido]] inu, eyi etimbe acha ita. Mije ekiweek igbagbaan̄ Naijiria iriaak, mgbọ akọn̄ ya otabe, mîkpọk ichili Agan̄-mkpulu agan̄ Etete Mbum-ura ya, ikukup ikeya ire acha 1976, mgbọ ukot mkpulu kè [[Mutala Muyamedi]] echilibe [[Imo|Agan̄-mkpulu Imo]]. Akọp mè acha go iraraka, enenifele Agan̄-mkpulu Imo irek iba; agan̄ ichep-ura kan̄ onenire [[Ebọnyi]].<ref8>
Me agan̄ ugwem-mbubek, Abia ìchubọk ibieen̄ me lek irọrọkọ aran̄ ijọn̄ mè afo ukan̄, mèlek iwop-uko. Achubọk mfut uko ema ekikpukpo ìre ukwa, àkpa,<taro>, kôok mè ofuwa. Ofifi uwu-nrom [industry] òsisibi isi, ire, ìkamin, ìre irom-inu; eya ìchubọk isuuk ibot me [[Aba]].<ref9>
Abia ìre ge me lek ebi kè agan̄-mkpulu 36 ìkup me Naijiria. Ìkup me agan̄ osiki mbum-ura me Naijiria. Abia ìkaan̄ mkpulu-ija 17. Echili ọmọ me òso 27 Ọgọs, 1991 me ukot mkpulu kè [[Ibirayim Babangida]]. Efieek ọmọ isan̄a me lek Agan̄-mkpulu Imo.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ama-mkpulu me Naijiria]]
gxhvrndwkaot85griel525ab7elxzxs
Abichi
0
51
3417
179
2024-10-16T09:42:33Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q9779]]
3417
wikitext
text/x-wiki
'''Abichi''' (òrere '''alphabet''' me Ebeke) ìre ebi kè iman̄ egege (egwenbe [[nkwukwuuk ikọ]]) òkeke inyi ebi kè ida òkup me usem.<ref2> Îre otu-oniin̄ ekisa ige usem, mè onineen̄ ebi kè iman̄ ekisa ige, eyi iman̄ cha ekekebe inyi ida. Achubọk isi-isi [basic] iman̄ cha ìkup me abichi, ekigwen ''nkwukwuuk ikọ.'' Me emen abichi, nkwukwuuk ge ìkeke inyi ida ge mè ìyaka ire ebi kè ida ìbelek kiban̄. Ufuna abichi irọ ikwaan̄ kan̄ ijaan̄, îkaan̄ esese inu òkitap ubọk inyi ogwu òkifuk inu esabe abichi ya ige: iman̄-mfuk [punctuation marks], ofok [space], agan̄-mfuk [reading direction], [[mof]]. Ìkare otutuuk [[Oniin̄ Ige-inu|oniin̄ ige-inu]] ekige usem ikeyi; me [[silabiri]], iman̄ ge ekeke inyi [[nketek]] [syllable] ge, me <logographic systems> iman̄ ge ekeke inyi ikọ ge, <morphemes, mè ìre ebi kè ofifi <semantic units>.[3][4]
[[Failu:Alphabet world distribution.PNG|thumb|300px|Different alphabets are used over the world:
{{Legend|#008000|Abichi Latin}}
{{Legend|#FF0000|Abichi Sirilik}}
{{Legend|#0000FF|Abichi Arabu}}
{{Legend|#32CD32|Birami [Brahmic]}}
{{Legend|#8B4513|Egwugwugwa: Abichi Latin mè Sirilik}}
{{Legend|#00FFFF|Egwugwugwa: Abichi Latin mè Arabu}}
{{Legend|#696969|Egwugwugwa: kpunu abichi mè echilọ}}
{{Legend|#000000|Abichi kechilọ}}
{{Legend|#C0C0C0|Ubọk ige-inu kpekisa abichi}}]]
[[Failu:Venn diagram gr la ru.svg|thumb|[[Ogwugwook kè Venn]] òkijeen̄ nkwukwuuk 11 ìkup me abichi Girik, Latin mè Rọṣia (nkwukwuuk echi ile)]]
'''Mfufuk Erieen̄'''
Abichi ìre ''alphabet'' me usem Ebeke. Erieen̄ eyi Ebeke yi ''alphabet'' ìnan̄a me lek ''alphabete'' me usem Ebeke eyi [[Ukot Etete|ukot etete]], ònan̄a me lek ''alphabētum'' me usem Latin eyi Mgburudun̄, ònan̄a me lek ''ἀλφάβητος'' (''alphábētos'') me usem Giris Ukot Ikaan̄, ònan̄a lek ''aleph'' mè ''beth'' me Fonisia. 'Aleph' mè 'beth' yi ìre erieen̄ adasi mè òso nkwukwuuk iba ìkup me abichi ekisabe ige usem Fonisia.
Erieen̄ yi ἀλφάβητος (alphábētos), me usem Giris Ukot Ikaan̄ ìnan̄a me lek ἄλφα (álpha) mè βῆτα (bêta), erieen̄ adasi nkwukwuuk iba me usem Giris, Α (A) mè Β (B), eyi ijija kiban̄ erebe α (a) mè β (b). Erieen̄ eyi Giris yi ìnan̄a me lek erieen̄ nkwukwuuk eyi Fonisia, aleph 𐤀 (ʾ, “eriembuuk”) mè 𐤁 beth (b, “uwu”), egwen ema ikeya mije ema ìre ogugo ìkijeen̄ inu cha. Abichi eyi Fonisia yi ìnan̄a me lek nkwukwuuk (𓃾) mè (𓉐) me [[Ayerogilif eyi Ijipiti]].<ref>Alphabet https://en.m.wiktionary.org/wiki/alphabet 19/11/2022 07:19 pm</ref> Ubọk yaage si, erieen̄ eyi usem Obolo, ''abichi'' ìnan̄a me lek adasi nkwukwuuk ita me etete ebi kè nkwukwuuk ekisabe ige Obolo.<ref>Abichi Usem Obolo https://katelem24.wordpress.com/2021/07/29/abichi-obolo/ 27/08/2022 12:28 pm</ref>
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Oniin̄ Ige-inu]]
phkd2u1ry0idlc74ptn3d1sgt6u5439
Abichi Otutuuk Naijiria
0
52
3845
3418
2024-11-07T06:49:05Z
Katelem
17
Ntap inu isọkọ
3845
wikitext
text/x-wiki
'''Abichi Otutuuk Naijiria''' ìre [[abichi]] òkaan̄ nkwukwuuk 33 me emen, eyi uwu ikwaan̄ òkikpọ chieen̄ me lek usem me [[Naijiria]] òrere Ebon Otutuuk Usem Naijiria [National Language Centre] enen̄ebe isun̄ me emen 1980 cha. Ǹkeek ebi ìsasan̄a abichi yi isibi ìre ke mêkọt isa ikige otutuuk usem Naijiria me ekatapge [[nkwukwuuk mgban-iba]] me lek okwukwut ige-inu.
Efit efit usem òwa ekitumu me Naijiria. Mije abichi eyi [[Latin]], îyọt ikọkọt irom okwukwut ige-inu [typewriter] eyi òbokige usem Naijiria. Me emen 1980 cha, ebi Ebon Otutuuk Usem Naijiria ebebene ikiweek ubọk mêsabe isan̄a abichi ge mêkọtbe isa ige usem geelek me Naijiria. Ebi uwu-ikwaan̄ usem yi, enenisa ata ekiket eyi [[Kay Williamson]] ogwu [[usọ usem]] osan̄abe isibi me acha 1981, isa ibene ikwaan̄ kiban̄. Me acha 1985 re 1986, Edward Oguejofor mè Victor Manfredi, egbagbaan̄ mèlek uwu-ikwaan̄ Ebon Otutuuk Usem Naijiria, irom ... sa me ntap-ubọk usọ-ikwaan̄ ònan̄a me ubọk kè Herman Zapf, ogwu usọ òrom okwukwut ige-inu, ogwu [[Jameni]].
===Nkwukwuuk ikọ===
[[Failu:Pannigerian.png|thumb|Abichi Otutuuk Naijiria]]
Me nkwukwuuk chi, ekisa iman̄ ubene ida (´), iman̄ ngele ida (`), iman̄ ida òkirọrọn̄ (ˆ), itoon̄ me inyọn̄ ikọ isa ijeen̄ ike ida cha okupbe. Kpekitap iman̄ geege me lek ekem ekem ida.
05tmnhhetyp9ddgi3h25m2yvpyzru2m
Abuja
0
53
3846
3419
2024-11-07T07:33:35Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄ mè isan̄a usem ikarege Obolo isan̄a
3846
wikitext
text/x-wiki
'''Abuja''' ìre ama-ibot mè ama-ile òmimin ichit me ido [[Naijiria]].<ref>{{Cite web |title=Abuja {{!}} Geography, Development, & Population {{!}} Britannica |url=https://www.britannica.com/place/Abuja-national-capital-Nigeria |access-date=2022-03-12 |website=www.britannica.com |language=en}}</ref> Ìkup me [[Agan̄ Ama-ibot Ido (Naijiria)|agan̄ FCT]] me agan̄ etete me ido ya. Îre ama-ile etọtọt inama. Ebene inama me emen 1980 cha, igọọk me lek <master plan> eyi International Planning Associates (IPA), òrere igba-mbubek [consortium] ebi Amerika ita ìkirọ mbubek òfolek itọtọt inama-inu mè igwook-uwu. Mbubek ita ògbagbaan̄ irọ igba-mbubek yi ìre Wallace, Roberts, McHarg&Todd (WRMT – ọgbọn̄ ebi ìgwook-uwu) kire ogwu-isi [as lead], Archisystems International (òkup me emen Howard Hughes Corporation) mè Planning Research Corporation. Agan̄ ''Central Business District'' eyi Abuja, îre Kenzo Tange, ogwu Japan ògwook-uwu, ogwook isibi.<ref name="Tange">{{Cite web|title=Central area of New Federal Capital City of Nigeria|url=https://en.tangeweb.com/works/works_no-66/|access-date=2022-02-19|website=Tange Associates|language=en-GB}}</ref><ref name="bbc">{{Cite news |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/6355269.stm|title=Life of poverty in Abuja's wealth|access-date=2007-08-10 |work=news.bbc.co.uk |publisher=BBC News, Tuesday, 13 February 2007 | date=2007-02-13}}</ref><ref>{{Cite web |last=titel |title=Build a house in Japan {{!}} Connect with Japanese Architects {{!}} titel |url=https://titel.jp/en |access-date=2022-03-12 |website=titel (タイテル) |language=en}}</ref> Abuja ìbọkọ irek [[Legọs]] inikana ama-ibot Naijiria me 12 Disemba, 1991.<ref>Roman Adrian Cybriwsky, ''Capital Cities around the World: An Encyclopedia of Geography, History, and Culture'', ABC-CLIO, USA, 2013, p. 2</ref><ref name=":2">{{Cite book|last=Alkasum|first=Abba|title=ABUJA: The making of a capital city, 1976 - 2006|year=2012}}</ref> Legọs me lek kan̄ ìbọkọ [[Kalaba]] irek ya me acha 1906 mgbọ ebi ibot ikwaan̄ mkpulu-usun̄ Biriten ebenbe ama-ibot mkpulu kiban̄ isa ifo Legọs. Mgbọ ebenbe ama-ibot isan̄a, Kalaba îkeke inye kire ama mgba-uji (ere ekikọp oduuk, timbà mè mgbe akwọọk [beeswax]) mege inire acha 1916, mgbọ [[Pọt Akọt]], òrere usọk-oniin̄ teren òlilibi 145 km ifo agan̄ ichep-ura, onikana isi-isi ama mgba-uji.<ref>https://www.britannica.com/place/Calabar accessed 21 July 2022, 10:20am</ref>
[[Failu:Abuja city gate.jpg|thumb|Otunchit Ama-ile Abuja]]
Ere cha òsisibi isi me ama-ile Abuja ìre: [[Ewuuk Aso]], [[Oyet-egep Ogwu Ibot Mkpulu]], [[Uwu Ikan Ido]] mè [[Uwu Oyerebet Ile]]. [[Ewuuk Zuma]] ìkup me agan̄ inyọn̄ me ama-ile ya, me lek uga oniin̄ òkisi [[Kaduna (Agan̄-mkpulu)|Kaduna]].<ref11,12>
Me orirọ ifuk-ene eyi acha 2006, otu-ifuk ene ìkup me ama-ile Abuja ìre 776,298.<ref13> Ọmọ ore òso jeeta me etete akọp ama-ile echi òmimiin̄ ichit me Naijiria.
Igọọk me etip ebi Yu-en, bene me 2000 re 2010, Abuja ìsa 137% imin igak adasi, eya onenirọ ọmọ ire ge me lek ama-ile echi ògwagwat lek ichit me ititibi imin me linyọn̄.<ref14> Me acha 2015, <growth rate> ama-ile Abuja ìre 35%, mè itet irek kan̄ ikaan̄ kire ama-ile ògwagwat lek ikimin ichit me [[kọntinenti]] [[Afirika]], mè ge etete echi òkigwat lek itibi imin me linyọn̄.<ref15,16> Me acha 2016, otu-ifuk ebi ìluluk me agan̄ ebi ene ewabe me ama-ile Abuja ìre efie gweregwen; [[Legọs]] gaalek oraka ọmọ me otu-ifuk ene me etete ebi kè ama-ile me Naijiria.<ref3,17>
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ama-ile]]
qk2u1we1n3ij1s9h1s49c3r0aq0cpam
Acha
0
54
3420
203
2024-10-16T09:42:39Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q577]]
3420
wikitext
text/x-wiki
'''Acha''' ìre usen 365 (îtata mè ìre [[acha ile]]). Acha ìre okike mgbọ [[linyọn̄]] okisa ije me akpat kan̄ ikana [[ura]] okokop mgbọ ge. Achubọk otu-ifuk usen òkup me acha ge ire 365¼, ire, [[òfuk-acha]] ìkijeeǹ usen 365; îtata mè ìre me [[acha ile]], mgbọ ibojeen̄ usen 366.
Acha ìkibene me adasi usen me onyan̄ Jenuwari, mè ita me òso usen 31 me Disemba, me [[Òfuk-acha kè Giregọri]]. Ire, acha mbubek mè ire acha uwu-ikpa môkọt ibene me ofifi usen me acha.
61endqvi3jnamkpfx7k1teyig78bjyy
Acha ile
0
55
3421
206
2024-10-16T09:42:41Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q19828]]
3421
wikitext
text/x-wiki
'''Acha ile''' (òrere '''leap year''' me usem Ebeke) ìre acha etapbe urot usen ge isọkọ me lek [[Òfuk-acha kè Giregọri]]. Acha ikike ìkaan̄ usen 365, ire, acha ile ìkaan̄ usen 366. Urot usen ya, ekiben itap isọkọ me lek onyan̄ [[Febuwari]]. Me acha ikike, Febuwari ìkikaan̄ usen 28, ire, me acha ile, Febuwari ìkikaan̄ usen 29. Urot usen yi ìkinin̄ me usen nde yaage adasi usen Febuwari orọn̄be.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Òfuk-acha]]
skuazc22lqjspcojaiyfyd2jzhgwap7
Achimedis
0
56
3849
3847
2024-11-07T14:22:00Z
Katelem
17
Ntap ogugo
3849
wikitext
text/x-wiki
'''Achimedis''' (òrere '''Ἀρχιμήδης''' me [[usem Giris]], mè ire '''Archimedes''' me usem Uket-chieen̄; ogwu eriọọn̄be kire '''Achimedis ogwu Sirakọs'''; iman: [[Inu òbelek|iò.]] 278 – iò. 212 [[SK]]) <was> ogwu usọ ifuk-ibot ònan̄a me [[Giris]], mè ire si ogwu òrom-inu [inventor], ogwu òwọlọ emen isinyọn̄ [astronomer] mè ogwu usọ ifuk. Eman ọmọ me Sirakọs [Syracuse] me Sisili [Sicily].
[[Failu:Domenico-Fetti_Archimedes_1620.jpg|thumb|Achimedis òkikeek inu]]
Ogwu ute ìre Fidias [Phidias], ogwu òwọlọ emen isinyọn̄, môkọt ire ìkup me ototun̄ ukan̄ ogwu ge me lek ebi ubọọn̄ Sirakọs. Sirakọs yi ìre ama-ile eyi mgbọ òbọbọọn̄ ubọọn̄ me [[Giris]], òkup me atasuk Sisili. Mgbọ Achimedis ojotbe akọp acha, itetele Sirakọs isi ikween̄ inu me [[Alikisendira]] me [[Ijipiti]]. Ìkakikup [was] me uwu-ikpa kè [[Yukilidi]], ogwu usọ ifuk ge òkitaan̄ etip. Kpechubọk iriọọn̄ inu iwa òfolek ugwem lek kan̄, kubọk mè ìre îkaan̄ nwa mè bọn.
Me emen mgbọ ebi Rom etimbe akọn̄ me lek ebi Sirakọs, ema mîtet Achimedis me usun̄ akọn̄ ufuna ekween̄ otutuuk inu îriọọn̄be. Usen ge, mgbọ inu òbelek acha iba orakabe me lek etetbe ọmọ me akọn̄ ya, òkigwook ogugo ifuk [mathematical diagram] me emen ntitaak, mè irọ ejit inaan̄ ogwu akọn̄ ge mije îjitbe isisi ichichini ogwu ibot akọn̄ ogwu Rom [Roman general] mege îrọbe ufialek òkup me lek ogugo ya isan̄a. Ogwu Rom ya okpakpan̄ ọmọ. Etumu ibe ke òta ikọ kan̄ ìre ''Ikasisaak <circles> n̄a cha!''.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
i4u3xas1b4x79a5db1xhbny2eoep91t
Adamawa
0
57
3952
219
2024-11-10T12:46:24Z
Katelem
17
Ntap inu isọkọ
3952
wikitext
text/x-wiki
'''Adamawa''' ìre agan̄-mkpulu me agan̄ inyọn̄ mbum-ura me ido [[Naijiria]]. Agan̄-mkpulu echi òtatap ikana ọmọ ìre [[Bọrọnu]] me agan̄ inyọn̄ ichep-ura, [[Gombe (Ama-mkpulu)|Gombe]] me agan̄ ichep-ura, [[Taraba]] me agan̄ osiki ichep-ura mè [[Kamerun |ido kamerun]] me agan̄ mbum-ura kan̄. Erieen̄ agan̄-mkpulu yi ìnan̄a me lek oka mkpulu emia [emirate] eyi Adamawa; ama-ibot mkpulu emia ya, òrere [[Yola]] onenire ama-ibot kan̄ si. Agan̄-mkpulu yi ìre ge me lek echi òkakaan̄ otoko iwa me emen; otoko òkup me emen îwa iraka efit ge (100). Echili ọmọ me acha 1991 mgbọ efieekbe ijọn̄ me lek oka Agan̄-mkpulu Gongola isa ichili ọmọ mè [[Taraba|Agan̄-mkpulu Taraba]].<ref 3>
[[Failu:AUN_Campus.jpg|thumb|Ere Uwu-ikpa ile Adamawa]]
[[Failu:Adamawa_State_Flag.svg|thumb|Egop Agan̄-mkpulu Adamawa]]
[[Failu:Seal_of_Adamawa_State.png|thumb|Iman̄ òriọọn̄]]
[[Failu:Nigeria_-_Adamawa.svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Adamawa]]
Ekigwen ọmọ ìbe îre "Ijọn̄ uja" [land of Beauty]. Okike ijọn̄ îbenbe ìre 36,917 km². Ọmọ omin ichit me etete otutuuk agan̄-mkpulu òkup me Naijiria. Otu-ifuk ebi ìluk me emen ìre 4.25 efie me acha 2016. <ref4>
Akọp irek go mè go me efit (55%) me lek ebi ìluk me agan̄-mkpulu yi ekigọọk erumfaka [[Isilam eyi Suni]], akọp irek ita me efit (30%) ekigọọk erumfaka [[Kiristien]] sà akọp mè irek go me efit (15%) ìsisik ekigọọk esese esese [[Erumfaka Orọmijọn̄ Afirika|erumfaka orọmijọn̄]]. <ref7,8>
Ugwem mbubek agan̄-mkpulu yi ìbeen̄ me lek iwọp-uko. Ema ekikpukpo anam mè ikiwop mfut kire [[kọtin]], [[ichip-ijọn̄]], milèt, ofuwa, [[ọrọsi]], àkpa ginì mè [[ukwa]]. Asabọn ama kan̄ echi òkup me agba okwaan̄ ekisi mbọm mun̄, sa echilọ ekikpukpo eriembuuk. Lek ijọn̄ agan̄-mkpulu yi ìkup ogoon̄ ogoon̄; ebi kè ikpele iteke okwaan̄ [river valleys] elilibi si itibi me emen kan̄, kire iteke echi [[Okwaan̄ Benuwe]], [[Okwaan̄ Gongola]] mè [[Okwaan̄ Yedsarem]]. Iteke eyi [[Ogoon̄ Kamerun]], [[Ogoon̄ Mandara]] <ref13> mè eyi [[Òla-okpurukpu Adamawa]] otutuuk ekup me lek ijọn̄ kan̄. Okwaan̄ Benuwe mè Gongola echichini si me emen kan̄.
<!---Kachọk agan̄ yi ìsan̄a--->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄-mkpulu me Naijiria]]
rvw25viuz0ticgyad7iji3x64okrchj
Afirika
0
58
3925
3835
2024-11-10T05:49:59Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3925
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Africa (orthographic projection).svg|alt=|thumb|Afirika me lek linyọn̄]]
'''Afirika''' ìre ge me lek ebi kè [[kọntinenti]] (ikpele lek ijọn̄) cha òkup me [[linyọn̄]].
'''Okike Ijọn̄'''
Afirika ore òso iba òmimin ichit me lek kọntinenti cha òkup me linyọn̄. [[Emen-awaji]] eyi òlilibi iraka me agba lek Afìrikà ìre eyi ekigwen [[Emen-awaji Atilantik|Atilantik]]. Akọp ido go mè iba okup me emen Afirika.
'''Ebi Ene'''
Eriọọn̄ Afirika kire ama ebi ofifit mije me owuwa ido òkup me Afirika, ebi ìluluk me emen kiban̄ ere ofifit. Usini mgbọ, igọọk me ike ọmọ okekebe me isi linyọn̄ agan̄ ura okimalek ira itoon̄, ura ya îra ikirọ inyi akaplek ebi ìkiluk me emen kan̄ inikikana ofifit.
'''Ubọk Ere Okupbe'''
Afirika si ìre ere òkiyoyok baalek unye ura. Me agan̄ inyọn̄, [[Èwê Sayara]] me [[Ijipiti]] (ọmọ ochat ichit etete ebi kè [[èwê]] òkup me linyọn̄). Me agan̄ òsiki, mîkaan̄ [[Kilimanjairo|Ogoon̄ Kilimanjairo]] me [[Kamerun]] (ọmọ obene ichit me lek ijọn̄ Afirika).
'''Usem'''
Afirika îkaan̄ owuwa usem. Ido geelek mîkaan̄ usem kiban̄. Ama geelek me emen ido cha eyayaka inikaan̄ usem kiban̄ si. Usem òsisibi isi ichit me lek ijọn̄ Afirika ìre [[Usem Suwayili|Suwayili]].
'''Ikwaan̄'''
Ebi Afirika mîkaan̄ esese ukot mbọm. Usini ene ekiwop uko, usini ekisi ọkọ mun̄. Usini ekinyam ewe.
'''Isi-ikpa'''
Ebi ene kpemalek isi ikpa me Afirika ike ebi ìluk me ikpele lek ijọn̄ kechilọ esibe ikpa. Owuwa nsabọn kpesi uwu-ikpa si.
'''Erumfaka'''
Ebi ene me Afirika ekisa me esese oniin̄ ikitọbọ ebum inyi esese inu. Esese esese [[erumfaka]] òwa, kubọk [[Kiristien]], [[Isilam]] mè [[Erumfaka Orọmijọn̄ Afirika]].
'''Orọmijọn̄'''
Otutuuk ido mè otoko me Afirika mîkaan̄ [[orọmijọn]] kiban̄.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Afirika]]
[[Ọgbọn̄:Kọntinenti]]
fzesn74m4yetee1dmk3pwhlj5f321je
Afirika Osiki
0
59
3836
3777
2024-11-06T06:32:08Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isin̄ mè itap ugọbọ wiki
3836
wikitext
text/x-wiki
'''Afirika Osiki''' ìre ido ge òkup me [[Afirika agan̄ Osiki]]. Ọmọ okup me agan̄ osiki ichit me [[Afirika]]. Ọmọ ore òso ido gweregwen eyi ebi ene ewabe ichit me emen me Afirika. Ido cha òtatap ikana ọmọ ìre [[Namibia]], [[Botsuwana]] mè [[Zimbabuwe]] me agan̄ inyọn̄; [[Mozambik]] mè [[Esuwatini]] me agan̄ mbum-ura mè agan̄ inyọn̄ mbum-ura. Ido yi ìtatap ikana [[Lèsoto]] me ijọn̄; ọmọ yi si, ìkup me agan̄ osiki me lek [[ikwetọ]].
{{Country
|name = Afirika Osiki
|native_name = South Africa
|flag = Flag_of_South_Africa.svg
|coat = Coat_of_arms_of_South_Africa_(heraldic).svg
|map = South_Africa_(orthographic_projection).svg
}}
Me etete ebi kè ido ìkup me agan̄ osiki me lek ikwetọ, ọmọ ke ene ewa ichit me emen. Afirika Osiki ore òso 24 ene ewabe ichit me emen me linyọn̄. Efie ene akọp go mè onaan̄ge (59 efie) eluk me emen kan̄. Okike ijọn̄ kan̄ ìre 1,221,037 km². Ido yi ìkaan̄ ama-ibot ita: Pretoria, ama-ibot me agan̄ mkpulu; Bloemfontein, ama-ibot me agan̄ ikan; mè Cape Town, ama-ibot me agan̄ inanama ikan isibi. Ama òmimin ichit me ido ya ìre Johannesburg. Inu òso lek akọp jeeta me efit (80%) me lek ebi ìluk me Afirika Osiki ere ofifit; ife cha enan̄a me esese esese otoko mè ikaan̄ si esese esese otu-usem kiban̄. Akọp irek iba keyilọ ìsisik enan̄a me [[Yurop]], [[Esia]] mè me esese esese agan̄.
[[Failu:Uniegebou.jpg|alt=|left|thumb|Uwu "Union Building" me Afirika Osiki]]
[[Failu:Houses of Parliament (Cape Town).jpg|alt=|left|thumb|Uwu inama-ikan me Cape Town]]
Afirika Osiki ìre ido òkaan̄ owuwa otoko, orọmijọn̄, usem, mè [[erumfaka]]. Ikpa ikan ido kiban̄ ìjeen̄ ibe ke usem-mkpulu akọp mè ge okup me ido ya. Ike orirọ ifuk-ene eyi acha 2011 ojeen̄be, usem etumube ichit me ido ya ìre [[Usem Zulu|Zulu]] (22.7%) mè [[Usem Xhosa|Xhosa]] (16.0%). Iba ògọgọọk echi ìre [[Usem Afirikaans|Afirikaans]] (13.5%) ònan̄a me lek usem Dọchi, mè Ebeke (9.6%) òkup sa me mkpulu-usun̄ eyi [[Biriten]], mè ire si usem ekimalek isa irọ mbubek mè isa irọ si inu òfolek mkpulu ido. Ido yi ore ge me etete ido inen mè inen me Afirika echi kperak ikaan̄ [[Mkpulu Akọn̄|mkpulu-akọn̄]]. Orirọ [[ibene-ubọk]] isasa igobo ebi mkpulu ìkpọkpọ ikimọnọ irek me ido ya otuuk kè inu ògbet efit acha mgbọ keyi. Ubọk geelek îrebe ikeya, kpekichieek ebi ofifit ìnan̄a me ido ya ekegọọk erọ orirọ ibene-ubọk me ido ya, meege inire acha 1994 inan̄a me iche-lek eyi ebi okuket echebe lek kiban̄ isan̄a me lek ebi ofifit mè ikana ido ya ikikpulu.
[[Failu:ApartheidSignEnglishAfrikaans.jpg|alt=|thumb|Iman̄ apatheid me Afirika Osiki]]
Me emen senturi akọp iba, ebi ofifit, ìrere ebi ìwawa igak me ido ya, mîtet lek inye ikitim iweek ibọbọkọ owuwa unen kiban̄ me ubọk ebi okuket ìkikpulu ido ya. Ebi "National Party", me unye lek kiban̄ mîsa "apatheid" ichik ebi ìluk me ido, eya onenirọ iche-lek eyi ebi okuket mè ebi ofifit ikeke inye, me oruru ebi okuket. Ebi "African National Congress" (ANC), [[otu-ogbo ifit-mkpulu]] eyi ebi ofifit ewabe me emen, mîsa ujọn̄ọ mgbọ mè otutuuk efuuk kiban̄ ikeke ida orọmijọn̄ "apatheid" ya mè ikitim iweek unen kiban̄. Usini mgbọ, iweweek unen yi îkirọ inyi etim etim mè efiat inu si. Owuwa ebi ìchacha apatheid me emen ido ya, mè ebi ìkup me ofifi ido, mîgbaan̄ ubọk ibieen̄ ebi ANC inye. Echicha onenirọ inyi ebi ibot mkpulu ido ya ebene ekefaan̄ ikan iche-lek ya mè emen 1980 cha. Bene me acha 1994, otutuuk otoko mè otu-usem òkup me ido ya mîbene ikikaan̄ ebi ene me otuchieen̄ me mkpulu ido kiban̄.
[[Failu:Frederik de Klerk with Nelson Mandela - World Economic Forum Annual Meeting Davos 1992.jpg|alt=|thumb|FW de Klerk mè [[Nelson Mandela]] ekinyi lek kiban̄ ubọk me ntitiin̄ World Economic Forum me Davos me emen onyan̄ Jenuwari, 1992]]
Ekigwen Afirika Osiki ibe îre "Ido egop-ubọọn̄ ya" (òrere "the rainbow nation" me Uketchieen̄). Egwen ọmọ erieen̄ ya ibak me lek owuwa otoko, usem, mè ebi ene (okuket mè ofifit) ìluk me ido ya, ògak ge, eyi ema enwọnọbe apatheid.
[[Failu:Johannesburg Stock Exchange.jpg|alt=|thumb|"Stock Exchange" me Johannesburg; ọmọ omin ichit me Afirika]]
Afirika Osiki ìre
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
jqgdjh7xmd372uxo7d0k0qot29qxptq
Afirika agan̄ Etete
0
60
3848
310
2024-11-07T09:23:26Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
3848
wikitext
text/x-wiki
'''Afirika agan̄ Etete''' ìre agan̄ me agan̄ etete me lek ijọn̄ [[Afirika]]. Ido òkup me emen agan̄ yi ìre: [[Angola]], [[Kamerun]], [[Ido Afirika Etete]], [[Chad]], [[Kongo Burazavilu]], [[Kongo Kinshasa]], [[Gini Ikwetọ]], [[Gabọn̄]], mè [[Sawo Tome Pirinsipe]]. Uwu ikwaan̄ UN òkup inyi Afirika agan̄ Etete [The United Nations Office for Central Africa] mîtap si [[Burundi]] mè [[Ruwanda]] me agan̄ yi, me ere ekifuk ema ke ekup me [[Afirika agan̄ Mbum-ura]].
[[Failu:UN_Macroregion_Central_Africa.svg|thumb|Afirika agan̄ Etete, igọọk me Uwu ikwaan̄ ndọmọ-ifuk ebi UN]]
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄ me Afirika]]
frnoia18n2e044zj5j2mz7m7xve4ebx
Afirika agan̄ Ichep-ura
0
61
3833
3425
2024-11-06T05:41:31Z
Katelem
17
/* Ido Ìkup Me Afirika Agan̄ Ichep-ura */Nnen̄e ugọbọ isun̄ mè itap aya ugọbọ isọkọ mè inwene inu itap me Obolo
3833
wikitext
text/x-wiki
'''Afirika agan̄ Ichep-ura''' ìre agan̄ me [[Afirika]] òkup ifo agan̄ Ichep-ura ichit. Ebi UN etumu ibe ke îre ido akọp mè gweregwen kechi ekup me agan̄ yi: [[Bènè]], [[Bukina Faso]], [[Kabo Vede]], [[Gambia]], [[Ganà]], [[Gini Kọnakiri]], [[Gini Bisawu]], [[Kot Divuwa]], [[Laiberia]], [[Mali]], [[Mọritania]], [[Nijê]], [[Naijiria]], [[Senegal]], [[Siera Leyon]] mè [[Togo]] mèlek si St Elina-Ascension-Tiristan da Kuna.<ref8> Otu-ifuk ebi ìluluk me Afirika Agan̄ Ichep-ura îso ene 381 efie.<ref1,2> me acha 2018. Me otu-ifuk ya, 189,672,000 ìre ebibaan̄ sà 192,309,000 ire ebirieen̄. Me agan̄ otu-ifuk ene mè ugwem mbubek, agan̄ yi ore eyi òkigwat lek itibi imin ichit me [[Afirika|kọntinenti Afirika]].
[[Failu:Africa-countries-WAFU-UFOA.png|thumb|Egop Afirika Agan̄ Ichep-ura]]
===Ido Ìkup Me Afirika Agan̄ Ichep-ura===
{| class="wikitable"
|-
! Agan̄ !! Ido
|-
| rowspan="18" | Afirika Agan̄ Ichep-ura
|-
| {{Flag|Benin}} ([[Bènè]])
|-
| {{Flag|Burkina Faso}} ([[Bukina Faso]])
|-
| {{Flag|Cabo Verde}} ([[Kabo Vede]])
|-
| {{Flag|Côte d'Ivoire}} ([[Kot Divuwa]])
|-
| {{Flag|The Gambia}} ([[Gambia]])
|-
| {{Flag|Ghana}} ([[Ganà]])
|-
| {{Flag|Guinea}} ([[Gini]])
|-
| {{Flag|Guinea-Bissau}} ([[Gini Bisawu]])
|-
| {{Flag|Liberia}} ([[Laiberia]])
|-
| {{Flag|Mali}} ([[Mali]])
|-
| {{Flag|Mauritania}} ([[Mọritania]])
|-
| {{Flag|Niger}} ([[Nijê]])
|-
| {{Flag|Nigeria}} ([[Naijiria]])
|-
| [[Saint Helena, Ascension and Tristan da Cunha]] ([[Agan̄-mkpulu usaba okwaan̄]] eyi United Kingdom)
|-
| {{Flag|Senegal}} ([[Senegal]])
|-
| {{Flag|Sierra Leone}} ([[Siera Leyon]])
|-
| {{Flag|Togo}} ([[Togo]])
|-
|}
[[Ọgbọn̄:Agan̄ me Afirika]]
4yp1nqelq5uexbow6bkq1ncro2n6oqo
Afirika agan̄ Mbum-ura
0
62
324
323
2024-10-14T20:22:59Z
MF-Warburg
7
2 revisions imported: Importing from Incubator
322
wikitext
text/x-wiki
'''Afirika agan̄ Mbum-ura''' ìre agan̄ òkup me otu-utọn̄ lek ijọn̄ [[Afirika]] me agan̄ mbum-ura. Ire egọọk me lek inu ebi Agan̄ Ndọmọ-ifuk me [[Ogbo Mgba-mbọp Ido]] egebe, otu-ifuk ido 18 òkup me agan̄ yi.
[[Failu:Africa-countries-eastern.png|thumb|Afirika agan̄ Mbum-ura]]
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄ me Afirika]]
6je1jcxlvquj5jyfok8gj7xmhkut388
Afrika agan̄ Osiki Sayara
0
63
328
327
2024-10-14T20:23:00Z
MF-Warburg
7
3 revisions imported: Importing from Incubator
326
wikitext
text/x-wiki
'''Afirika agan̄ Òsiki Sayara''' (mè ìre '''Agan̄ Òsiki Sayara''') ìre agan̄ mè ido cha òkup me agan̄ òsiki me lek [[Èwê Sayara]] me [[Afirika]]. [[Afirika agan̄ Etete]], [[Afirika agan̄ Mbum-ura]], [[Afirika agan̄ Osiki]] mè [[Afirika agan̄ Ichep-ura]], otutuuk ekup me emen Afirika agan̄ Òsiki Sayara. Isikifuk ido òkup me agan̄ yi, mîkifuk ido eachi ototuuk ijọn̄ kiban̄ okupbe me emen agan̄ yi, mè ikifuk si ido echi gaalek okpọkọ ijọn̄ kiban̄ onin̄be me agan̄ yi, itap me ifuk.
[[Failu:Sahara_Sahel_sub-Saharan_Africa.svg|thumb|Ido cha òkup me Agan̄ Òsiki Sayara: unwan unwan ìre Sayara, nreren̄ ìre Sayel, geren̄geren̄ ìre Agan̄ Òsiki Sayara]]
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄]]
7ars5jkyds6nz9zr1lhhot65xh0ivrj
Agan̄ Ama-ibot Ido (Naijiria)
0
64
3858
3857
2024-11-08T08:02:24Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
3858
wikitext
text/x-wiki
'''Agan̄ Ama-ibot Ido''' (òrere '''Federal Capital Territory''' me usem Uket-chieen̄) ìre agan̄-mkpulu eyi òkup inyi mkpulu ido [Federal govt], òkup me agan̄ etete me [[Naijiria]]. [[Abuja]] òrere ama-ibot Naijiria, ìkup me agan̄ yi. Efieek ijọn̄ me lek oka ama-mkpulu [[Kwara]], [[Naija]], [[Kaduna (Agan̄-mkpulu)|Kaduna]] mè [[Pilatu (Agan̄-mkpulu)|Pilatu]] isa ichili ama-mkpulu yi me 3 Sepitemba, 1976;<ref4> agan̄ ilile me lek ijọn̄ esabe ichili agan̄ yi ìnan̄a me lek ama-mkpulu Naija. Agan̄ yi ìkup me agan̄ inyọn̄ etete me Naijiria. Ìkup me agan̄ inyọn̄ me lek usọk-okwaan̄ eyi [[Okwaan̄ Naija]] mè [[Okwaan̄ Benuwe]]. Agan̄-mkpulu echi òtatap ikana ọmọ ìre [[Naija]] me agan̄ ichep-ura mè agan̄ inyọn̄, [[Kaduna (Agan̄-mkpulu)|Kaduna]] me agan̄ inyọn̄ mbum-ura, [[Nasarawa]] me agan̄ mbum-ura mè agan̄ osiki, mè [[Kogi]] me agan̄ osiki mbum-ura. Esese òkup me etete agan̄ yi mèlek ebi kè ofifi agan̄-mkpulu me ido Naijiria ìre ke agan̄-mkpulu kechilọ mîkaan̄ ogwu ibot mkpulu egobobe sa me [[orirọ ibene-ubọk]], ire, ogwu òkikpulu agan̄ keyi ìre ogwu otuchieen̄ ogwu ogwu ibot mkpulu ido ogobobe.
==Mfufuk==
Ekechili Agan̄ Ama-ibot Ido Naijiria sa me ida ikan [promulgation of decree] òso 6 enyibe me acha 1976. Echili ọmọ mije îkupbe me uyọt ibe eweek ere òbobọbọkọ irek ama-ibot eyi [[Legọs|Ama-ile Legọs]] mije Legọs înwaan̄ enenen, ere òsisik eyi mêkọtbe inama iwele ìkayaka ìmin. Ere yi egobobe kire aya ama-ibot ìre ijọn̄ [[Gwari|ebi Gwari]] mgbọ ya; lek ijọn̄ ya si ìkakukup me irak otoko ita echa òmimiin̄ ichit (òrere [[Ebi Awusa|Awusa]], [[Ebi Igbo|Igbo]] mè [[Ebi Yoruba|Yoruba]]). Ọmọ ore amgan̄-mkpulu ene esebe ichit me emen me Naijiria.
Ida-ikan eyi òso 6 eyi 1976 ya înyi mkpulu ido [Federal govt] unye me lek ijọn̄ òkup me emen agan̄-mkpulu yi. Sabum mkpulu ido onibọkọ lek ijọn̄ agan̄-mkpulu yi, ebi ene mîse me agan̄ mkpulu ya mè iluk ida ibọkọ si [sparsely populated]; ene 120,000 eluk me emen asabọn ama 840; owuwa me lek kiban̄ cha ere ebi Gwari.<ref6> Mîsan̄a ebi ìkiluk me lek ijọn̄ yi me mgbọ ya ifo emen asabọn ama cha òkukup igbet agan̄ ya, kire Suleja me Agan̄-mkpulu Naija mè Niyu Kashi [New Kashi] me [[Nasarawa]].
==Agan̄==
Ebi FCTA (Federal Capital Territory Administration) ekikpulu agan̄ yi sà ebi FCDA (Federal Capital Development Authority) ekikpọ chieen̄ me lek inanama ere mè inu-nnama [infrastructure].<ref9> Okike ijọn̄ Agan̄ yi oben̄be ìre 7,315 km². Otu-ifuk ene ìluluk me emen ìre ene 2,238,800 me acha 2016. Ìkaan̄ Agan̄-mkpulu ija gweregwen gaalek, òrere:
* [[Abaji]]
* [[Abuja]]
* [[Bwari]]
* [[Gwagwalada]]
* [[Kuje]]
* [[Kwali]]
==Usem==
Usem echi ekitumu me Agan̄ Ama-ibot Ido igọọk me Agan̄-mkpulu ija:<ref name=e22>{{Cite news|url=https://www.ethnologue.com/country/NG|title=Nigeria|work=Ethnologue|edition=22|access-date=2020-01-10}}</ref>
{| class="wikitable"
! Agan̄-mkpulu Ija !! Usem echi ekitumu
|-
| Abaji || [[Usem Dibo|Dibo]]; [[Usem Gupa-Abawa|Gupa-Abawa]], [[Usem Ebira|Ebira]], Ganagana
|-
| Abuja || [[Usem Gade|Gade]]; [[Usem Gwari|Gbagyi]], Nupe, Awusa
|-
| Bwari || [[Usem Gwandara|Gwandara]]; Ashe; Gbagyi
|-
| Gwagwalada || [[Usem Gwari|Gbari]], Egibra, Awusa
|-
| Kuje || Gade; Gbagyi
|-
| Kwali || Gwandara; Gbagyi; Ebira, [[Usem Kami|Kami]], Ganagana, Nupe, Awusa
|}
Mîktumu [[usem Awusa]] iwa enenen me Agan̄ Ama-ibot Ido yi.<ref name=e22/>
<!--Kachọk agan̄ keyi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄-mkpulu me Naijiria]]
k3w2anehbotrnn027hm78ggiyys1hp8
Agan̄-mkpulu me Naijiria
0
65
3949
345
2024-11-10T12:07:56Z
Katelem
17
/* Ike Agan̄-mkpulu cha Ebenebe */ Nnwene usini inu egebe me Ebeke itap me usem Obolo
3949
wikitext
text/x-wiki
[[Naijiria]] ìre <federation> òkaan̄ agan̄-mkpulu 36 mè Agan̄ Ama-ibot ge. Geelek me lek agan̄-mkpulu chi ìkeke me lek kan̄ me usini inu [semi-autonomous] mè iche unye mèlek mkpulu ido [federal govt] ike [[Ikpa Ikan Ido Naijiria]] onyibe irek. [[Agan̄ Ama-ibot Ido (Naijiria)|Agan̄ Ama-ibot Ido]] ya ore ere ama-ibot ido, [[Abuja]], okupbe. Agan̄ Ama-ibot ido yi ìkare agan̄-mkpulu; ebi ìkikpulu ìre ebi egogobo ito (ìkare sa me orirọ igobo-ene), mkpulu ido ekekikaan̄ otuchieen̄ me lek ike ema ekikpulu agan̄ ya. Eche agan̄-mkpulu geelek me ido yi itap me agan̄-mkpulu ijija. Agan̄-mkpulu ijija 774 okup me Naijiria.<ref1> Ike ikpa ikan ido otumube, otutuuk agan̄-mkpulu cha ìkup me Naijiria ìre ìkike me unye, ire, ìkare ema ekaan̄ òta ikọ [supreme] mije unye òbebene ichit ìkup me ubọk mkpulu ido. Ebi [[Uwu-ikan Ido]] [National Assembly] mêkọt inen̄e ikpa ikan ido ige, ire, irek iba-me-ita me lek agan̄-mkpulu 36 cha ekaan̄ ichechieek me lek unwene ya sabum ibokana ikan ido.
[[Failu:Flag of Nigeria.svg|thumb|Egop Naijiria]]
{{Ogugo-ijọn̄ ebi kè Agan̄-mkpulu me Naijiria}}
==Ike Agan̄-mkpulu cha Ebenebe==
{| class="wikitable"
|-
! Usen-onyan̄ !! Inu Òmọmọnọ Irek !! Ogugo-ijọn̄
|-
| '''1960–1963'''|| Mgbọ îkaan̄be lek me acha 1960, Naijiria ìre ido òkaan̄ agan̄ ita: [[Agan̄ Inyọn̄, Naijiria|Agan̄ Inyọn̄]], [[Agan̄ Ichep-ura, Naijiria|Agan̄ Ichep-ura]], [[Agan̄ Mbum-ura, Naijiria|Agan̄ Mbum-ura]]. Ufi si ìre ke [[Agan̄ me Naijiria|ebi kè agan̄]] [provinces], òrere inu ònan̄a me [[mkpulu usun̄]], ifo isi ikikup mege ire mgbọ ejijakabe [abolish] me acha 1976.|| [[Failu:Nigeria 1960-1963.png|300px|right]]
|-
| '''1963–1967'''|| In 1963, a new region, the [[Mid-Western Region (Nigeria)|Mid-Western Region]], was created from the Western Region.
|| [[Failu:Nigeria 1963-1967.png|300px|right]]
|-
| '''1967–1976'''|| In 1967, the regions were replaced by 12 states by military decree. From 1967 to 1970 the Eastern Region attempted to secede, as a nation called [[Biafra]] during the [[Nigerian Civil War|Nigerian civil war]]. || [[Failu:Nigeria states-1967-1976.png|300px|right]]
|-
| '''1976–1987'''|| In 1976, seven new states were created, making 19 altogether.<ref name="Kraxberger">Kraxberger, Brennan (2005) "Strangers, Indigenes and Settlers: Contested Geographies of Citizenship in Nigeria" ''Space and Polity'' 9(1): pp. 9–27, pages 10, 11, & 15</ref>|| [[Failu:Nigeria states-1976-1987.png|300px|right]]
|-
| '''1987–1991'''|| During this period, there were 21 states and the [[Agan̄ Ama-ibot Ido (Naijiria)|Agan̄ Ama-ibot Ido]]. || [[Failu:Nigeria states 1987-1991.png|300px|right]]
|-
| '''1991–1996'''|| During this period, there were 30 states and the [[Agan̄ Ama-ibot Ido (Naijiria)|Agan̄ Ama-ibot Ido]]. The Federal Capital Territory was established in 1991. In 1987 two new states were established, followed by another nine in 1991, bringing the total to 30. The latest change, in 1996, resulted in the present number of 36 states. || [[Failu:Nigeria 1991-1996.png|300px|right]]
|-
|}
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄-mkpulu me Naijiria]]
31gi6urfdir8kz4kar99h97ogq0ow67
Agan̄-mkpulu usaba okwaan̄
0
66
347
346
2024-10-14T20:23:01Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
346
wikitext
text/x-wiki
'''Agan̄-mkpulu usaba okwaan̄''' ìre agan̄-mkpulu [region, territory] òkup me irak mkpulu ofifi ido, ire, ìkakup me lek ijọn̄ yaage mèlek ido òkikpulu ọmọ ya.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
h33colk9jctl6v2qr8hk77b633fz2m1
Agwut Ikpa
0
67
3859
3427
2024-11-08T08:19:04Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
3859
wikitext
text/x-wiki
'''Agwut ikpa''' ìre uwu enamabe isa itap ikpa mè ebi kè ofifi lek inu echi òbekọt inyi ene etip. Ene môkọt ibọkọ etip cha sa me imọmọnọ ikpa ifuk mè ìre me isasa [[akpatan̄ nden̄]] ifuk. Inu òkup me agwut ikpa ìre: esese esese lek ikpa, ogugo, ifit ogugo, ogugo-ijọn̄, alala etip, ikpa olik, ikpa efufuk isibi, mè ofifi. Agwut ikpa ìkup me esese esese oke. Usini mîsip kire agwut ge, usini mîmiin̄ kire otuuk kè uwu, sà usini ere ikpele uwu owuwa inyọn̄ etapbe ikpa mè akpatan̄ nden̄ mè ikasi ijot emen.
[[Failu:The Maughan Library - 2017-09-16-3.jpg|thumb|Agwut Ikpa Maughan me Uwu-ikpa Ile "King's College" me Lọndọn]]
Adasi agwut ikpa echi òkukup me ukot ikaan̄ ekere ere ekisun̄ akpọk ibat [clay tablets] echi egebe inu me [[abichi]] [[Kunifọm]] me ido [[Sumà]]. Ebi ìkikween̄ inu ifolek inu echi mgbọ ukot ikaan̄ mîweek imun̄ ibe ke akpọk ibat cha ekup akarake acha 2600 [[SK]]. Agwut ikpa ebi ene ekaan̄be inyi lek kiban̄ ìbene ikup me ido [[Giris]] me emen senturi go. Me emen senturi gweregwen, agwut ikpa òsisibi isi ichit ìre [[Agwut Ikpa Alikisendira|eyi Alikisendira]] mè [[Agwut Ikpa Kọnsitantinopulu|eyi Kọnsitantinopulu]]. Me emen mgbọ ya si ke echili [[Agwut Ikpa eyi Timbuktu]]. Ebi usọ ifuk-ibot ekinanan̄a me otutuuk ere me linyọn̄ isi agwut ikpa cha isikikween̄ inu.
[[Failu:Ancientlibraryalex.jpg|thumb|Agwut ikpa eyi [[Alikisendira]] me [[Ijipiti]] me Ukot Ikaan̄]]
Ebi ìnanama mè iyaka ikikpọ chieen̄ me lek agwut ikpa mêkọt ire ife ebi mkpulu ido egobobe, mè ìre uwu-ikpa ile, uwu mbubek mè ìre ebi ene ìkakaan̄ ulọk inanama mè iyaka ikipọ chieen̄ me lek kire mbubek. Agwut ikpa eyi ebi mkpulu-ido mè ìre uga uwu-ikpa enamabe, ekinama ufuna ebi kpebekọt ilep owuwa ikpa inyi lek kiban̄ (mè ìre ebi kpeweek ilelep owuwa ikpa ikecha) ekọt emun̄ ikpa mè etip òbotatap ubọk inyi ema isasa irọ m̀wèek kiban̄.
[[Failu:Bibliotheca Alexandrina interior - 2008-07-17.JPG|thumb|Agwut Ikpa Bibliotheca me [[Ijipiti]]]]
<br/>
[[Failu:Biblioteka Raczyńskich w Poznaniu 01.jpg|thumb|Agwut Ikpa Raczyński me ido [[Polan]]]]
<br/>
[[Failu:Vista de la Biblioteca Vasconcelos.jpg|thumb|Emen Agwut Ikpa "José Vasconcelos" me Ama-ile Meksiko me [[Rọṣia]]]]
Me agwut ikpa geelek, mîkikaan̄ "ogwu-ikpa" òrere usọ me iweweek etip imun̄ mè isusun̄ etip me onineen̄ me ere ya. Ene ya môkọt itap ubọk inyi ebi ìnunu ere ya iniweek etip, mè ire ife cha kperiọọn̄ agan̄ ema ebenin̄ isi iweek etip òkup ema me uyọt imun̄. Mîkikaan̄ si esese ere òkup dii inyi ebi ìbefuk ikpa mè ìre ebi ìbekween̄ inu. Mîkikaan̄ si ere ebi ene ebekọt ikup me ọgbọn̄ ikijeen̄ lek kiban̄ inu. [[Akpatan̄ nden̄]] ọmọwa si echi ebi ene mêkọtbe isa ibọkọ etip òkup me agwut ikpa ya, mè ìre isasa ibọkọ etip me njin-etip.
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Agwut Ikpa]]
3xbshuwdqczbas6026qr4sk1nw2nc6b
Agwut Ikpa Alikisendira
0
68
3428
360
2024-10-16T09:43:00Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q435]]
3428
wikitext
text/x-wiki
'''Ikpele Agwut Ikpa eyi Alikisendira''' ìre ikpele [[Agwut Ikpa]] òsisibi isi enenen me linyọn̄ mgbọ ukot ikaan̄. Echili me [[Alikisendira]] mè [[Ijipiti]]. Agwut ikpa yi îkaan̄ atalek njennyisi me ukot ọgbọn̄/uwu ubọọn̄ kè Tolemi [Ptolemy], mè ire ere òsisibi isi me lek ikween̄-inu. Enama agwut ikpa yi me emen òso senturi ita [[SK]]. Ọmọ okore agwut ikpa òmimin ichit mè isibi isi ichit me etiti otutuuk agwut ikpa òkup me linyọn̄ me ukot ikaan̄.
[[Failu:Ancientlibraryalex.jpg|thumb|Ogugo Agwut-ikpa Alikisendira eyi ogwu usọ ugwook ogwu [[Jameni]] O. Von Corven ogwookbe <based partially on the archaeological evidence> òkup me mgbọ ya]]
c7in86g14d6tfj3al74gyk2r7ch4h1a
Ailan
0
69
362
361
2024-10-14T20:23:01Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
361
wikitext
text/x-wiki
'''Ailan''' (òrere '''Ireland''' me Ebeke) ìre achọ me emen [[Atilantik agan̄ Inyọn̄]] me [[Yurop]]. Ido iba okup me lek achọ yi – Ripọbilik Ailan mè Ailan agan̄ Inyọn̄.
l25vgmehklxpimr8hvac8wh7sb6u3pu
Aisik Newtọn
0
70
3851
3429
2024-11-07T15:26:12Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄ mè isan̄a usini usem ikarege Obolo isan̄a
3851
wikitext
text/x-wiki
'''Aisik Newtọn''' (ngwen-nsibi: [Niyutọn]; òrere '''Isaac Newton''' me usem Uket-chieen̄; iman: 25 Disemba 1642 – 20 Mâchi 1726 me [[Òfuk-acha kè Juliọs|Ò.J.]] òrere 4 Jenuwari 1643 – 31 Mâchi 1727 me [[Òfuk-acha kè Giregọri|Ò.G.]]) ìre ogwu [[Ingilan]] òkore ogwu usọ fisikis, ogwu usọ ifuk mè ogwu usọ ǹkween̄ emen efet [astronomy]. Echubọk iriọọn̄ ọmọ mije ikwaan̄ îrọbe isa isan̄a ifuk-ibot isibi òfolek ikan echi òkikpulu ije [laws of motion], ǹkween̄ utoon̄ [optics], ǹtàba [gravity] mè [[kalikulus]] [calculus]. Me acha 1687, Newtọn îgon ikpa kan̄ eyi ekigwen '''''Philosophiæ Naturalis Principia Mathematica''''' isibi. Me emen ikpa yi ke îkpa nkeek òfolek unye ǹtaba eyi òkifit me ere geelek me inyọn̄ mè ijọn̄ [theory of universal gravitation] mè ikan ita òkikpulu ije.<ref5>
[[Failu:GodfreyKneller-IsaacNewton-1689.jpg|thumb|Ogugo kè Aisik Niyutọn (1642 – 1727) eyi Godfrey Kneller ogwookbe me acha 1689]]
Newtọn onama adasi telesikop [telescope] eyi ekọtbe isa irọ inu, me acha 1668. Ọmọ si înama ǹkeek usọ [developed theory] eyi utoon̄ sa me îmun̄be ibe ke pirisim ìkicheche okuket utoon̄ itap me [[unwen]] echi [[egop ubọọn̄]]. Newtọn mèlek kè [[Gọtifiridi Libiniz]] [Gottfried Leibniz] egbaan̄ ibọkọ itọn̄ me lek inanama kalikulus isibi.
Ǹkeek kè Newtọn òfolek utoon̄ mè ije mè ǹtaba mîkpulu fisikis otuuk kè efit acha ita ògọgọọk, mege [[Alibet Ayinsitain]] osan̄abe <theory of relativity> isibi.
Mgbọ erọbe ọmọ nait [knight] isan̄a me acha 1705, mije ọmọ orebe ogwu ibot ere irom-ikpoko ogwu ubọọn̄ [Master of the Royal Mint], enenikitap "Ogwu-nte" [Sir] me isi erieen̄ kan̄.
==Ibebene ugwem kan̄==
Eman Aisik Newtọn mgbọ òfuk-mgbọ osabe "mbubak ge iraka ejit eririeen̄",<ref5> me usen Kirisimas òrere 25 me Disemba 1642 me [[Òfuk-acha kè Juliọs]] (ònire 4 Jenuwari 1643 me [[Òfuk-acha kè Giregọri]] òkup mgbọ keyi). Eman ọmọ me Woolsthorpe Manor me Lincolnshire me [[Ingilan]]. Ogwu ute, òkichieek si Aisik Newtọn, ìkwu onyan̄ ita sabum eniman ọmọ. Mgbọ Newtọn osobe acha ita, ogwu uga, Hannah Ayscough, obabat ufi olom, Reverend Banabas Smith; Newtọn okukup mèlek nga ogwu uga, Margery Ascough.
Bene me 1655 re 1659, Newtọn ìsi ikpa me "The King's School", òkup me Grantham me Linconshire.<ref7> Mgbọ îsobe akọp mè acha jaaba, esasan̄a ọmọ inan̄a me uwu-ikpa ya. Ogwu uga îsalek irọrọ ọmọ ire ogwu uko, ire, ọmọ ìkama eya.<ref8> Henry Stokes, ogwu ibot uwu-ikpa "The King's School", obebe ogwu uga irọ igwu ikom inu uwu-ikpa ya.<ref9>
Me Jûun 1661, eraria ọmọ isi Uwu-ikpa ile Kambiriji [Cambridge University] mè isi ikween̄ inu.
<!--Kachọk agan̄ keyi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
kc2dx73qvc09houx0iq65tflkdfm836
Aisilan
0
71
3950
3430
2024-11-10T12:28:22Z
Katelem
17
Ntap inu isọkọ
3950
wikitext
text/x-wiki
'''Iṣilan''' ìre ido [[achọ]] òkup me etete [[Amerika Inyọn̄]] mè [[Yurop]]. Me agan̄ orọmijọn̄ mè ifit-mkpulu, efuk ọmọ itap me Yurop. Ọmọ okup me agan̄ ichep-ura ichit me Yutop; ọmọ si ke ebi ene eluk ida ibọkọ ichit me agan̄ ya. Ama-ibot kan̄ mè ama òmimin ichit ìre Rekijavik [Reykjavík].
[[Failu:Flag of Iceland.svg|thumb|Egop ido Aisilan]]
[[Failu:Coat of arms of Iceland.svg|thumb|Iman̄-ido Aisilan]]
[[Failu:Lofsöngur.ogg|thumb|Okwa-ido Aisilan]]
[[Failu:Iceland on the globe (Europe centered).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Aisilan]]
<!---Kachọk agan̄ yi ìsan̄a--->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Ido me Yurop]]
dbge7u00yefrmtb9p8d7kexs8273my0
Akpalek
0
72
3867
3431
2024-11-08T12:22:43Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄ mè itap ugọbọ wiki
3867
wikitext
text/x-wiki
'''Akpalek''' ìre inu ya òkichit lek anam <mammals> me agan̄ oyet. Îkaan̄ ikwaan̄ iwa. Adasi ikwaan̄ kan̄ ìre ke ọmọ okikput ibe asabọn nniniin̄ orukan̄ ekaraka ìnin̄ emen lek ene mè ìre anam. Òso iba ìre isusun̄ lek ene me okike uyok ònwọnwọn. Akpalek îkikput ibe uyok ikasibi mè ìre utọọk ikanin̄. Akpalek usini anam, îkinye enenen sà usini okire mmemem.
[[Failu:Elephant_skin_(3689577529).jpg|thumb|Akpalek [[eniin̄]]]]
[[Failu:Diversity_and_Unity.jpg|thumb|Akpalek – okuket mè ofifit]]
[[Failu:Larruazalaren_atalak.jpg|thumb|Akpalek – inu òkup me emen]]
bomshk57sqvo8nkudde8r6wusmob5b9
Akpatan̄ nden̄
0
73
3852
3432
2024-11-07T16:24:19Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄ mè isan̄a usem ikarege Obolo isan̄a
3852
wikitext
text/x-wiki
'''Akpatan̄ nden̄''' ìre [[okwukwut ikwaan̄]] òkisa <electronics> ibọkọ nkwukwuuk-etip [data] itap, mè ikisi ikwaan̄ me lek, mè isun̄ inwọn mè ìre isan̄a isibi ijeen̄. [[Nkwukwuuk-etip]] ìre asabọn inu òkigbaan̄ irọ etip, kubọk ifuk [numbers], ikọ, mè onineen̄ inu [list]. Akpatan̄ nden̄ ibọbọkọ nkwukwuuk-etip itap ìre ifufuk asabọn nkwukwuuk-etip inan̄a me lek akpọk-nge, mè ìre òbeme-etip [storage device] kubọk <hard drive> mè ìre [[ògban̄-ere]] [sensor]. Akpatan̄ nden̄ ìkirọ ikwaan̄ me lek nkwukwuuk-etip igọọk me lek nteme òkup me emen ekwu.
Nteme akpatan̄ nden̄ ìre onineen̄ ebi kè nteme [instructions] eyi akpatan̄ nden̄ okigọọk mgbọ ibonwene nkwukwuuk-etip. Nteme chi okitap ubọk inyi akpatan̄ nden̄ inyi irọ ifuk, mè ìre inwene nkwukwuuk-etip mè ìre iben ema inan̄a me ere ge isi isun̄ me ufi ere. Isirọ isan̄a, môsun̄ nkwukwuuk-etip ya inwọn me emen òbeme etip, mè ìre isan̄a ijeen̄ me isi akpatan̄ nden̄ mè ìre iria ijet ufi akpatan̄ nden̄. Mêkọt igugọbọ [connect] owuwa akpatan̄ nden̄ isun̄ ge isa irọ <network> kire <internet>. Eyi mônenirọ ibe ikup mfufet akpatan̄ nden̄ cha ikekikpa usem ge mèlek ge.
Òsi-ikwaan̄ [processor] òkup me akpatan̄ nden̄, ekisa <integrated circuit (chips)> òkaan̄ owuwa <transistors>, irom. Owuwa akpatan̄ nden̄ ìre <digital>, eyi òsibi ibe ke ema ekisa nkwukwuuk ifuk eyi ebon iba ijeen̄ etip. Akpatan̄ nden̄ ìkup me esese esese mbet mè oke, igọọk me lek ike erombe [model] mè inu erombe inyi. Mîkaan̄ echi asabọn kubọk [[ọkpọk etip òriọọn̄ inu]] mè [[akpatan̄ nden̄ inyọn̄ ukot]]; mè ikaan̄ si echi ilile kubọk [[akpatan̄ nden̄ òkaan̄ unye]] [supercomputers].
soe6tkug99melva099icprgbumgfckz
Akum
0
74
3433
403
2024-10-16T09:43:13Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q12156]]
3433
wikitext
text/x-wiki
'''Akum''' ìre orukan̄ òkijijaka nniniin̄ lek ebilene. Îre orie-ikanyi [parasite] okirọ orukan̄ yi, sa [[mkpuk]] eyi orie-ikanyi yi okupbe me emen okichon orukan̄ yi mgbọ îkifiik ene. Ebi ene ekikaan̄ orukan̄ yi mgbọ orie-ikanyi yi isinin̄ emen eje kiban̄. Orie-ìkanyi yi isinin̄ emen eje ene, îra ikirọ inyi ebi ene ekefiak ijo orukan̄ yi eyi okikpan̄ ogbogbo ene acha geelek.
Achubọk inu òkibene orukan̄ yi ìre <Protozoa parasite> ekigwen pilasimodiọm. Orukan̄ yi ìkukup ibia [endemic] me ido agan̄ tọrọpik cha. Ọmọ ore ge me lek orukan òkimalek isusaak ebi ene ichit. Îre mkpùk eyi anofiles [anopheles] mè eyi kulekisi [culex] ere vekitọ [achubọk inu òkibeme orukan̄ yi ikana mè ikichon, ire, orukan̄ yi ìkakisisaak ema]. Mkpuk chi isiyibi ene, pilasimodiọm òkiben orukan̄ yi îra inana me emen ataak mkpuk cha inin̄ ene lek. Ataak mkpuk isinin̄ ene lek, îra isook inu ge eyi ìkakichieek ibe eje ene igọọn̄ [clot] itap me emen eje ene. Pilasimodiọm yi îra inin̄ eje ene, mè irọ inyi ene ikaan̄ orukan̄ akum.
Îre mkpuk eyi uman gaalek okinyi orukan̄ akum, mije echi uman chi gaalek okinwọ eje. Mkpuk echi orie ekinwọ unin̄i inu [nectar] òkinan̄a me lek ebi kè ajakajak otu oron. Uman mkpuk chi ekisa eje irọ ere ema ekibọm purotin isa ikpukpo nkwa kiban̄.
Usini ene kpekifiak orukan̄ akum inan̄a me lek mkpuk.
Gwun̄ òkup me owot môkọt ifiak akum mgbọ îkupbe me emen owot ogwu uga. Ebi ene si mêkọt ifiak orukan̄ akum me mgbọ ekibọkọ eje [blood transfusion]. Mêkọt ikaan̄ si inan̄a me lek alaga.
[[Ọgbọn̄:Orukan̄]]
2awu0hcmr1roeld6kr7qlfizqpvkz7h
Akwa Ibom
0
75
3866
3865
2024-11-08T12:16:48Z
Katelem
17
Ntap inu isọkọ
3866
wikitext
text/x-wiki
'''Akwa Ibom''' ire agan̄-mkpulu me agan̄ osiki me ido [[Naijiria]]. Agan̄-mkpulu echi òtatap ikana ọmọ ìre [[Kurọs Riva]] me agan̄ mbum-ura, [[Rivas (Agan̄-mkpulu)|Rivas]] mè [[Abia]] me agan̄ ichep-ura, mè [[Emen-awaji Atilantik]] me agan̄ osiki. Agan̄-mkpulu yi ìbọkọ erieen̄ kan̄ inan̄a me lek [[Okwaan̄ Kwa Ibo]] òlilibi iraka me emen kan̄ mè iche ọmọ irek iba.<ref4> Efieek Akwa Ibom isan̄a me lek [[Kurọs Riva]] me acha 1987. Ama-ibot kan̄ ìre [[Uyo]]. Agan̄-mkpulu ija 31 okup me emen kan̄.
[[Failu:Flag_of_Akwa_Ibom_State.svg|thumb|Egop Akwa Ibom]]
[[Failu:The_Emblem_of_Akwa_Ibom_State.jpg|thumb|Iman̄ mkpulu Akwa Ibom]]
[[Failu:Nigeria_-_Akwa_Ibom.svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ ere îkupbe]]
Okike ijọn̄ kan̄ ìre 7,081 km². Me etete [[Agan̄-mkpulu me Naijiria|agan̄-mkpulu 36]] òkup me Naijiria, ọmọ ore òso 30 òmimin ichit me okike ijọn̄, mè ire òso 15 ene ewabe ichit me emen. Igọọk me orirọ ifuk-ene eyi acha 2016, otu-ifuk ebi ìluk me agan̄-mkpulu yi ìre efie 5.5<ref5>. [[Okwaan̄ Imo]] olibi iraka me okike ijọn̄ kan̄ agan̄ mbum-ura, sà [[Okwaan̄ Kurọs]] olibi iraka me okike ijọn̄ kan̄ agan̄ ichep-ura, [[Okwaan̄ Kwa Ibo]] ocheche agan̄-mkpulu yi irek iba sabum înilibi isi inin̄ [[Okwaan̄ Bọ̀ni]]. Me agan̄ osiki mbum-ura agan̄-mkpulu yi ke [[Awak Aka Okolo Stubb]] [Stubb Creek Reserve] okup. Me ere ya, ogbogbo anam-oron [wildlife] eyi ugwem kiban̄ ekupbe me unan [endangered] ekup. Otu-ifuk anam chi òkigele ike mgbọ okije. Anam echi òkup me ere ya ìre: asakwut, <putty-nosed> mkpinyọn̄, <red-capped managebey>, mè <sclater guenon> mèlek egbe ntọọk ntọọk, mè nriọk eyi Kamerun-Naijiria.<re6,7,8,9> Me emen okwaan̄, agan̄-mkpulu yi îkaan̄ esese esese ikpele irin̄ mè ebi kè utemun̄ mè odoogo kire odoogo ujọn̄ọ inwọm [bottle nose dolphin], odoogo ntọọk ntọọk [pantropical, spotted dolphine], odoogo ekpuk udun̄ [humpback dolphine], mè odoogo òkpan̄-inu [killer dolphine].
==Mkpulu Ija==
[[Mkpulu ija]] 31 okup me Agan̄-mkpulu Akwa Ibom. Ema ìre:<br>
* Abak
* [[Eastern Obolo]]
* Eket
* Essien Udim
* Esit Eket
* Etim Ekpo
* Etinan
* [[Ibunọ|Ibenọ]]
* Ibesikpo Asutan
* Ibiọnọ Ibom
* Ikọt Ekpene
* Ika
* Ikọnọ
* Ikọt Abasi
* Ini
* Itu
* Mbo
* Mkpat Eniin
* Nsit Atai
* Nsit Ibom
* Nsit Ubium
* Obot Akara
* Onna
* Oruk Anam
* Ọkọbọ
* [[Ọrọn (Mkpulu-ija)|Ọrọn]]
* Udung Ukọ
* Ukanafun
* Uruan
* Urue Ọfọn̄ Orukọ
* [[Uyo]]
==Usem==
"Ekitumu akọp usem iba kubọk usem iman me Agan̄-mkpulu Akwa Ibom."<ref>Edet, T. (n.d.). Akwa Ibom Ethnicity. https://www.aksgonline.com/about_people_ethnicity.html#:~:text=There%20are%2020%20languages%20spoken,are%20Anaang%2C%20Ibibio%20and%20Igbo.</ref> Ire, ire ekpọ me ebi kè ufi inu egebe me ufi ere, mêmun̄ ibe usem cha îwa sọnja igak akọp iba. Usem echi ekitumu ìre ikechi (igọọk me nkwukwuuk abichi) mè Agan̄-mkpulu ija ekitumube usem cha:<br/>
* Anaan̄ - Abak, Essien Udim, Ikọt Ekpene, Oruk-Anam, mè Ukanafun
* Ebugu - Mbo mè Ọrọn
* Efai - Mbo
* Efik - Itu, Ọrọn mè Uruan
* Ekit - Eket mè Esit Eket
* Enwan̄ - Mbo
* Etebi - Esit Eket
* Ibibio - Etinan, Ikọnọ, Ikọt Abasi, Itu, Mkpat Enin, Nsit Atai, Nsit-Ubium, Onna, Uruan mè Uyo
* [[Usem Ibunọ|Ibọnọ]] (Ibinọ) - Ibeno
* Ibuoro - Ikọnọ mè Itu
* Idere - Itu
* Igbo - Ika mè Ukanafun
* Ika - Ika
* Iko - Eastern Obolo
* Ilue - Ọrọn
* Itu Mbon Usọ - Ikọnọ mè Itu
* Iwerre - Ini
* Nkari - Ini mè Ikono
* [[Usem Obolo|Obolo]] (Andọni) - Eastern Obolo mè Ibenọ
* Ọkọbọ - Ọkọbọ
* [[Usem Ọrọn|Ọrọ]] - Ọrọn
* Uda - Mbo
Ikpa m̀wèek ge ìtumu ibe ke "inu òbelek akọp usem gaalek ke eweek imun̄" me Agan̄-mkpulu ya,<ref>Udoh, I. (2005). The languages of Akwa Ibom State. ResearchGate. https://www.researchgate.net/publication/365993728_The_Languages_of_Akwa_Ibom_State</ref> ke usini inu ekifuk kubọk ọkpọkpọ usem ìre gaalek otu-usem [dialects] echi usem usem ilile, ire, ikpa ya ìkatumu ìsibi ike owa esabe igwen ema otu-usem kpan̄asi ọkpọkpọ usem.
==Ukot Mbọm==
Ukot mbọm echi ebi ene ekimalek isi me agan̄-mkpulu yi ìre iwop-uko, mbọm irin̄ mè inyam-ewe.
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄-mkpulu me Naijiria]]
0xg4c5iuhoc3qpqomj3uxa9phlqyfh5
Akwọọk
0
76
3435
424
2024-10-16T09:43:17Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q7391]]
3435
wikitext
text/x-wiki
'''Akwọọk''' ìre [[mwuwu]] òkiwuwulu. Otu-ifuk lek akwọọk òkukup môso 20,000.<ref1> Ebi kè akwọọk ekirie [[ntọn̄ ajakajak]]. Mêkọt imun̄ akwọọk me otutuuk [[kọntinenti]] ilọ me lek [[Antatika]].
[[Failu:Untipografico_-_Jard%C3%ADn_Bot%C3%A1nico_de_Madrid_(Bombus)_(by).jpg|thumb|Akwọọk]]
Ike îkupbe me lek otutuuk mwuwu kechilo, mêkot iche lek akwook itap me irek ita: ibot, agan̄ ejit mè agan̄ owot. Ebi kè akwọọk ekaan̄ ukot iba iba irek ita mè uwop ini òje iba iba. Owuwa akwọọk mîkwaan̄ ijeek me lek mè ikaan̄ [[unwen ntaba-utọn̄]] òrere unwan unwan mè ofifit mè ìre nreren̄ mè ofifit.
Owuwa akwọọk mîkaan ujọnọ otu ema ekisa isook nsook. Ire ere iwuwọlọ ema mè ìre ejit onaan̄ mè ìre inu otap ema ukpook me lek, mêkot isook mè iria ibọk itap; eya ìkinanaan̄ ene mè ìre anam me lek. Ire akwọọk eyi ikwaan̄ isook ene, môkwu me mgbidim mgbọ isiraka.
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mwuwu]]
m74jgax96m6y2hr8aax6fzwk4bnqb4b
Akọn̄ Ofiik
0
77
3436
429
2024-10-16T09:43:19Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q8683]]
3436
wikitext
text/x-wiki
'''Akọn̄ ofiik''' (1947-1991) ìre emen mgbọ cha etim okupbe me etete [[Mgbanriaak Amerika]] mè ebi ìkirọ ọmọ inye me agan̄ ge; mè [[Mgbanriaak Sọviet]] mè ebi ìkiro ọmọ inye me agan̄ keyilọ. Inu yi ìmono irek me mgbọ [[Akọn̄ Linyọn̄ 2]] otabe, mè mgbọ Mgbanriaak Sọviet orọn̄be.< ref 1, 2> Egwen ibe îre ''Akọn̄ Ofiik'' mije mgbaan̄-nrọ eyi ebi Mgbanriaak Amerika mè ebi Mgbanriaak Sọviet îjijaka ire lek ema metimbe akọn̄, ire, ema kpechubọk itim akọn̄ isi-me-isi. Kpan̄asi ikeya, ema ekup me irak ikibeen̄ ebi ufi ife inye ibe etim akọn̄ ya, ire, ema kperia achubọk ebi akọn̄ kiban̄ isibi isi akọn̄. Me emen mgbọ Ofiik Akọn̄ yi, agan̄ iba chi mînama urum akọn̄ kiban̄ inye mè isan̄a owuwa ayaya nroon̄ akọn̄ mè usọ-ikwaan̄ òkukup inye igak eyi adasi mgbọ. Ema agan̄ iba mîje enun̄unun̄ ikikpọ lek kiban̄, mè ikitap ukpook me lek kiban̄.
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Akọn̄]]
ljk9lzgsel6b61fczq3hnfh0sg62h7g
Alata
0
78
3871
3437
2024-11-08T17:02:15Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
3871
wikitext
text/x-wiki
'''Alata''' ìre inu ònyenye mè ikaan̄ eru kechi:<br>
1. Ema mîkichieek ibe ukan̄ olik mè uyok ikije itibi ema.<br>
2. Mêkọt isulu mè ìre ikala ema itap me mbet ekiweek.<br>
3. Lek kiban ìkitotoon̄ mè ikikebe utoon̄ igwu ikom.<br>
4. Ema kpekigwat lek ikala me unye ukan̄.
Usini me lek alata ìre:
aluminiọm, kọpa [ekwe], ayọn [okwukwut], tin [tibotiri], goolu [alata araran̄], siliva [alata okuket], titanium, yuranium mè zinki.
9gcg56g1yblec4ngqcevgpv9grni30a
Alibania
0
79
3872
3438
2024-11-08T17:15:54Z
Katelem
17
Ntap inu isọkọ
3872
wikitext
text/x-wiki
'''Alibania''' ìre ido me [[Yurop]] agan̄ osiki mbum-ura. Ama-ibot kan̄ ìre Tirana. Okike ijọn̄ ido ya ìre 28,748 km². Otu-ifuk ebi ìluk me emen mîwa iraka efie ita.
[[Failu:Flag of Albania.svg|thumb|Egop Ido Alibania]]
[[Failu:Coat of arms of Albania.svg|150px|thumb|Iman̄-ido Alibania]]
[[Failu:Hymni i Flamurit instrumental.ogg|thumb|Okwa-ido Alibania]]
[[Failu:Albania on the globe (Europe centered).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Alibania]]
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Ido me Yurop]]
0uatoll58mbvupwu7ghjzeanao5q2ki
Aliferedi Ogwu Ilile
0
80
3873
3439
2024-11-08T17:23:31Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
3873
wikitext
text/x-wiki
'''Aliferedi Ogwu Ilile''' (òrere '''Alfred the Great''' me usem Ebeke) ìre ogwu mgbọ òre ubọọn̄ me Sakisọn agan̄ Ichep-ura bene me acha 871 re 886, mè ire ubọọn̄ Angilo Sakisọn bene me acha 886 mege îkwube me acha 889. Ọmọ ìre òta gwun̄ enerieen̄ ogwu ubọọn̄ Aethelwulf, me owot adasi ogwu nwa, Osburh, ogwu òkwukwu mgbọ Aliferedi orebe ijija. Ene ita me lek ebi ngwan̄ kè Aliferedi, Aethelbald, Aethelherht mè Aethelred, mîkpulu ge ogọọk ge sabum Aliferedi. Me ukot mkpulu kè Aliferedi, mîrọ owuwa nnen̄e-nsun̄ me agan̄ ubọk ikpulu-ido mè agan̄ otu-ogbo akọn̄; echa onenisa unwene òkukup ifiin̄ enenen inu me [[Ingilan]].<ref2>
[[Failu:Alfred_the_Great_silver_coin.jpg|thumb|Ikpoko alata okuket kè Aliferedi]]
[[Failu:Britain_886.jpg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Biriten me acha 886]]
Mgbọ înenebe ogboon̄ ubọọn̄, îfiat owuwa acha isa itim akọn̄ me lek ebi Vaikin̄ ìkinitim akọn̄ me lek ido ya. Ọmọ îkaan̄ atalek ntim-mkpan̄ me Akọn̄ eyi Edin̄tọn.
bda9vl79450ktgvxjkq5uaj4ywpcag5
Aligọ
0
81
3874
3440
2024-11-08T17:35:50Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
3874
wikitext
text/x-wiki
'''Aligọ''' ìre anam ekimalek isa isi ije me emen [[èwê]]. Ebi kè aligọ ekisa me esese esese oniin̄ igat ugwem. Ema mîkaan̄ akpa òlolobo akpọk eyi òkikput uyok me ikarek mè ikirọ inyi lek kiban̄ iyok me eririeen̄. Ike akajit ukot kiban̄ owelebe, ìkirọ inyi ema ekọt ebeme ulobo lek kiban̄ mgbọ ema ekije me emen okpoon̄. Mgbọ inorie mè mun̄ okupbe, aligọ môkọt irie ogbogbo mè isun̄ ema kire ọkpọn̄ me emen ekpuk ya òkup me udun̄ kan̄. Isinire mgbọ inorie ikakupge, monenikisan̄a inorie cha îsun̄be isa ikikaan̄ unye, ekpuk ya monenikisip mè imem. Ifin aligọ okine ìkikaan̄ atalek sọntitiik mun̄ gaalek me lek. Ufulek mun̄ òkije mèlek efuuk kan̄ isibi ìkigwugwu ikom ifo emen otu kan̄. Mgbugbo chieen̄ kan̄ ìwawa ìkup inyi ikachieek ibe ntitaak inin̄ ọmọ chieen̄ me mgbọ [[egwijo ntitaak]] okijibi. Ebek kan̄ ìsisip mè ijọn̄ọ inyi ikọt ire lek ujọn̄ọ uti kire [[kook]]. Akpa òkup ọmọ me irak owot mè akpatukot ìkup rọba rọba inyi ikikput ema lek mgbọ ema ekitọbọ ekpe mè ìre ekilaak me emen okpoon̄ òyoyok. Akpa yi ìkitibi isibi mgbọ aligọ isimin iso acha go.
[[Failu:Camelmomandbaby.jpg|thumb|Aligọ mè gwun̄ kan̄ îmanbe ayaya me èwê Dubai]]
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Anam]]
r7w93r92wmntzxl9www634dfrj9ck6h
Alikisenda Ogwu Ilile
0
82
3875
3441
2024-11-08T18:01:28Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
3875
wikitext
text/x-wiki
'''Alikisenda''' ìre ogwu mgbọ òrere ubọọn̄ me [[Mesidọn]], òrere ido ebi [[Giris]] me ukot mgbọ keyilọ. Eman ọmọ me acha 356 [[SK]] (Sabum Karais) me Pela, òrere ama ibot me ido Mesidọn. Ogwu ute ìre [[Filip II]] (ogwu òso iba) òkorere ogwu ubọọn̄ Mesidọn; sà ogwu uga ire [[Olimpiọs]] gwun̄ ogwu ubọọn̄ ido Epirọs.
[[Failu:AlexanderTheGreat Bust Transparent.png|thumb|Alikisenda Ogwu Ilile me mgbọ ijija. Esa ewuuk iròm ogugo yi.]]
Alikisenda ìkana ubọọn̄ me mgbọ îrebe akọp acha iba. Ìsa owuwa acha ubọọn̄ kan̄ itim akọn̄ me lek ido echi òkup me [[Esia]] mè [[Afirika]] agan̄ inyọn̄ mbum-ura. Me mgbọ ọmọ osobe akọp acha ita, mkpulu kan̄ onire eyi òwewele owot ichit me linyọn̄ me mgbọ ya. Îwele owot inan̄a me Giris isi ire [[India]] agan̄ inyọn̄ ichep-ura. Kpekikọt itim ikpan̄ ọmọ me akọn̄. Meege inire cherekeyi, ekimọnọ ọmọ me ido geelek kire ge me lek ebi usọ-akọn̄ ìrọriọọn̄ akọn̄ ichit.
[[Failu:Aristotle tutoring Alexander.jpg|thumb|Arisitọtulu òkijeen̄ Alikisenda inu]]
Me mgbọ nsabọn-irieen̄ kè Alikisenda, [[Aristọtulu]] ore ogwu òkijeen̄ ọmọ inu abayaage inire mgbọ ọmọ osobe akọp mè acha gweregwen. Me mgbọ ekpan̄be ogwu ute, ọmọ onenikana ubọọn̄. Ogwu ute îkwu itele ikpele mkpulu mè ebi usọ-akọn̄ ìrọriọọn̄ ukot akọn̄ ijaan̄ lek inyi ọmọ. Mgbọ erọbe ọmọ ubọọn̄ Mesidọn, mîrọ ọmọ si ogwu ibot òbokikpulu otutuuk ido Giris echi ogwu ute otimbe akọn̄ ikpan̄ mè igbaan̄ isun̄ ge. Alikisenda osasa me unye kan̄ kire ogwu ubọọn̄ otutuuk ido Giris igbaan̄ ebi akọn̄ Giris isun̄ ge, mè isak ema oniin̄ isa isi itim akọn̄ me lek ebi [[Pesia]]. Ìbene akọn̄ me lek ebiba me emen acha 344 SK mè itim akọn̄ ya meege akọp acha.
Alikisenda okiweek mgbọ ya ìre irere ere ijọn̄ linyọn̄ otabe mè isasaba Okwaan̄ Ile isire ere geelek ebi ene elukbe. Eya orọ inyi initim akọn̄ me lek ido [[India]] me acha 326 SK, mè itim ikpan̄ ema me Aidasipes. Me òta, înigwu ikom ika mije ebi akọn̄ kan̄ ekitumu ibe mè ema enefon ke îlọk ema isisi imun̄ ebi uwu kiban̄. Alikisenda ìnikwu me [[Babilọn]] me acha 323 SK. Ìben me ejit isâsa Babilọn irọ ama ibot mkpulu kan̄.
Sabum akọp acha ògọgọọk mgbọ ọmọ okwube ya obota, akọn̄ îwuulek ibene itim me emen ido kan̄. Ebi ene ekekinyinyan̄a ubọọn̄. Sa me ikeya, ama mkpulu kan̄ ofefele. Ebi ibot akọn̄ kan̄ mè ebi ìmabọbọkọ irek ubọọn̄ enikikpulu esese esese.
Inu Alikisenda orọbe isun̄ òsisibi isi ire ọmọ irọrọ mè otutuuk ido me ukot mgbọ ya enekerọ orọmijọn̄ ebi Giris. Îchili si akọp ama iba mè ge echi òkichieek erieen̄ kan̄ me esese esese ido. Ge òtataan̄ etip ichit me lek ama cha ire [[Alikisendira]] me [[Ijipiti]]. Ọmọ ìnire ene ogwu ebi ibot akọn̄ ekisa itọ lek kiban̄. Uwu-ikpa ebi akọn̄ me otutuuk ido me linyọn̄ cherekeyi ekpọkpọ ikijeen̄ ebi akọn̄ kiban̄ ukot akọn̄ kè Alikisenda. Efuk ọmọ kire ene ge me lek ebi ìsisibi isi ichit me linyọn̄ na re chereyi.
<!--Kachọk agan̄ keyi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
reuqrf00zdelimhrr3zjva13yaor93s
Alikisenda Pushkin
0
83
3876
3754
2024-11-08T18:05:58Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄ mè itap ugọbọ wiki
3876
wikitext
text/x-wiki
'''Alikisenda Pushkin''' (ogwu òman me 6 Onyan̄-gweregwen [òrere 26 Onyan̄-go me Oka ifuk] 1799 me Mosikowu, mè ikwu me 10 Onyan̄-iba 1837 [òrere 29 Onyan̄-ge me Aya ifuk] me St Petersburg) ìre ogwu [[Rọṣia]] òre ogwu usọ ukọt, mè òge nọvelu, mè òge ifit mè òge mgbidim urọk.
[[Failu:AleksandrPushkin.jpg|thumb|Ogugo kè Alikisenda Pushkin eyi Vasily Tropinin ogwookbe, me acha 1827]]
Owuwa ene emọnọ ọmọ kire ogwu òsisibi isi ichit me etete ebi ukọt Rọsia. Ọmọ obene ikpele orọmijọn̄ ge me emen ige-inu [literatue] ebi Rọsia. Pushkin ìkige inu me oniin̄ òsibi esese, eyi ufi ebi ìge inu kperarak irọ: ìkige inu me usem Rọsia igọọk me ike ebi ene ekitumu usem ya, kpan̄asi iboge igọọk me ike ekige me oka ikpa echi ntitiin̄ Awaji. <Influence> kan̄ me lek ofifi ebi ìge inu me Rọsia îmin enenen. Owuwa ebi ìkikọt okwa mîsa urọk mè ukọt kan̄ cha itap me okwa. Îyọt enenen ikọkọt ikana ukọt kan̄ cha ijaan̄ itap me ofifi usem mije ikọ cha ọmọ osabe ige inu mîsibi owuwa inu òsibi esese me orọmijọn̄ ebi Rọsia. Otutuuk ikpa kan̄ îgebe ìre ikpa owuwa ene ekima ifufuk, ògak ge eyi ekigwen ''Eugene Onegin.''
Nte nte nte kè Pushkin <was> ogwu usun̄ ònan̄a me [[Afirika]], ogwu ogwu ubọọn̄ [[Pita Ogwu Ilile]] osan̄abe me usun̄.
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
1f83gqz3u2p56yiu0e0bi073w0ek8zg
Alikisendira
0
84
3924
3877
2024-11-10T05:49:30Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3924
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Flag_of_Alexandria.svg|thumb|150px|Egop Alikisendira]]
[[Failu:Coat_of_Arms_-_Alexandria,_Egypt.svg|thumb|150px|Iman̄ oriọọn̄ Alikisendira]]
[[Failu:Corniche_of_Alexandria.jpg|thumb|Atasuk Alikisendira]]
'''Alikisendira''' ìre ama-ile me [[Ijipiti]]. Ọmọ ore òso ama-ile iba òmimin ichit me Ijipiti, mè ire si ama-ile òmimin ichit me etete ama-ile echi òkup me atasuk [[Okwaan̄ Ile Mediterenia]]. Îre [[Alikisenda Ogwu Ilile]] ochili ama-ile yi me [[Inu òbelek|i.o.]] 331 [[SK]].
Ama-ile yi îtibi imin igwat lek enenen ire lek îkanabe ebon ichili-chieen̄ eyi ebi [[Giris]]. Me cherekeyi, ọmọ obọkọ irek [[Memfis]] mè [[Kairo Ilile]] kire Ama-ibot Ijipiti. Me ukot mgbọ ebi Giris, [[Uwu-utoon̄ eyi Alikisendira]] eyi òkup me etete [[Inu ukechieen̄ jaaba eyi linyọn̄ ukot ikaan̄]] mè [[Agwut Ikpa Alikisendira eyi Oka]] ekup me ama-ile yi. [[Uwu Mgban-akọn̄ Kaitibee]] [Qaitbay Citadel] enamabe me agba okwaan̄ me ama-ile yi me emen òso senturi 15 ìre <museum> mgbọ keyi.
Alikisendira ìre ere ije-ikpọ-inu [tourist destination] mè ebon ere-nrom [industrial centre] òsisibi isi enenen sa me afo òrom [natural gas] mè okpot aran̄ [oil pipelines] echi ònan̄a me Okolo Suwezi [Suez].
Ama-ile yi ìwele 40 km me atasuk agan̄ inyọn̄ me Ijipiti. Ọmọ ore ama-ile òmimin ichit me etete ama-ile cha òkup me [[Agan̄ Mediterenia]], mè ire òso ama-ile iba òmimin ichit me Ijipiti (isifuk [[Kairo]] isan̄a), mè ire òso ama-ile ini òmimin ichit me Agan̄ ebi Arabu, mè ire òso onaan̄ge òmimin ichit me [[Afirika]], mè ire òso <urban area> onaan̄ge òmimin ichit me Afirika.
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Ama-ile]]
f0hga0vj5cwtunpp8s8fiexd7ss76fy
Aljeria
0
85
4024
3778
2024-11-16T20:52:48Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄ mè itap ọgbọn̄
4024
wikitext
text/x-wiki
'''Aljeria''' (òrere '''Algeria''' me Uket-chieen̄) ìre ido me [[Afirika agan̄ Inyọn̄]]. Ama-ibot kan̄ ìre [[Algiers]]. Okike ijọn̄ ido ya obenbe ìre 2,381,741 km². Ọmọ ore òso akọp ido òmimin ichit me linyọn̄. Me okike ijọn̄, ọmọ omin ichit me otutuuk [[Afirika]] mè me linyọn̄ agan̄ ebi Arabu. Ọmọ si ore òso ido gweregwen ene ewabe ichit me emen me Afirika.
[[Failu:Flag_of_Algeria.svg|thumb|Egop Aljeria]]
[[Failu:Kassaman instrumental.ogg|thumb|Okwa-ido: "Kassaman" (Eji mîchieek use)]]
[[Failu:Algeria_(centered_orthographic_projection).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄]]
Usem mkpulu me ido ya ìre [[usem Arabu]] mè [[usem Bebà]]. Mîkitumu si [[Usem Furans]] mè Daja (òrere usem Arabu eyi Aljeria). Erumfaka ido ya ìre Isilam (99%), sà 1% òsisik ya ere [[Kiristien]] mè [[Ebi Ju]].
Ido echi òkukup ikana Aljeria me ijọn̄ ìre: [[Tunisia]] me agan̄ inyọn̄ mbum-ura, [[Libia]] me agan̄ mbum-ura, [[Nijê]] me agan̄ osiki mbum-ura, [[Mali]], [[Mọritania]] mè [[Sayara Ichep-ura]] me agan̄ osiki ichep-ura, [[Moroko]] me agan̄ ichep-ura, sà [[Okwaan̄ Ile Mediterenia]] okup me agan̄ inyọn̄ kan̄.
Aljeria ore òso 16 òkakaan̄ aran̄-ijọn̄ iwa ichit me linyọn̄; mè ire òso iba me Afirika. Ọmọ ore òso onaan̄ge òkakaan̄ afo [gas] iwa ichit. Sonatrach, òrere uwu-mbubek aran̄ eyi ido ya [national oil company], omin ichit me Afirika; îkiria si owuwa efet ukan̄ isi [[Yurop]]. Ido yi ìre ge me lek echi ebi akọn̄ kiban̄ ewabe ichit; ọmọ si ore ge me lek ido ìkifiat ulobo otu ikpoko me lek ebi akọn̄ kiban̄. Aljeria îkup me [[Ntitiin̄ Afirika]], Arab League, OPEC, mè [[Ogbo Mgbambọp Ido]]. Ọmọ ore ge me lek ido ìchichili "Arab Maghreb Union."
Erieen̄ yi, Aljeria, ìnan̄a me lek "Algiers" [Aljìàs] òrere erieen̄ ama òmimin ichit me emen ido ya. Algiers ìnan̄a me usem Arabu "al-jazā'ir," òsisibi "ebi kè achọ ya." Me òjot òjot, erieen̄ ya ìre ''Jazā'ir Banī Mazghanna'' eyi òsisibi ''ebi kè achọ eyi ebi otoko Mazghana.'' Eya ore erieen̄ ebi ikikọp uji ile ekigwen ere ya me oka mgbọ. Adasi ebi ìluluk me ido ya me oka mgbọ ìre [[ebi Bebà]] [Berber].
Akarake [[Sudan]] ofelebe iba me acha 2011, Aljeria îkana ire ido òmimin ichit me Afirika me otutuuk ido òkup igba [[Okwaan̄ Ile Mediterenia]] ire ibe ekpọ me okike ijọn̄. Agan̄ ilile me lek [[Èwê Sayara]] ìkup me agan̄ osiki kan̄. Ere òbebene ichit me ido ya ìre [[Ogoon̄ Tayat]] òrere 3,003 m me ubene. Ikarek me ido yi îkiyok enenen; môkọt ikiyok si ikeya otuuk kè acha. Ire, me ikakwun̄, [[ura]] isinim, ere îra ifiik; eririeen̄ ikififiik mè okotọọk usini mgbọ. [[Ìbot]] îkirep me agan̄ cha ògbegbet lek okwaan̄ iso 400-600 mm me acha; oke ìbot òkirep îkiwa me agan̄ mbum-ura igak me agan̄ ichep-ura me ido ya. Ìbot ìnye otu ichit me agan̄ inyọn̄ me lek Aljeria agan̄ mbum-ura; me agan̄ kecha, ìbot îkirep ijot 1000 mm me acha, ire, ìkakimalek ìrep ìnye otu me agan̄ emen emen ido ya. Aljeria îkaan̄ si owuwa ogoon̄ ntitaak [sand dunes] me etete ebi kè ogoon̄. Me emen mgbọ ura, mgbọ efet okiwut unye unye, oke uyok îkinene ire 43.3 °C (110 °F). Ido ya si, îkaan̄ esese chieen̄ uti mè anam me emen.
==Ifit-mkpulu==
Ogwu ibot ido ìre ogwu ibot mkpulu Aljeria [The head of state is the president of Algeria]. Ekigobo ọmọ isun̄ ibe ikpulu ido ya acha go gaalek. Me adasi mgbọ, ogwu ibot mkpulu yi ìbokọt ikup me ibot mkpulu mgbọ iba gaalek, ire, ikan-ido eyi ebi uwu inama-ikan enen̄ebe ige mè isan̄a isibi me òso 11 Novemba, 2008 îninyi ogwu ibot mkpulu irek ikpukpulu owuwa mgbọ. Me Aljeria, akọp mè acha jeeta ire acha ene obosobe sabum onogọọk òkotap ubọk me ikpa orirọ igogobo ebi mkpulu me ido (orirọ ibene-ubọk). Ogwu ibot mkpulu eyi ido Aljeria, ọmọ ore ogwu ibot ebi akọn̄, mè ire ogwu ibot "Council of Ministers" mè ibot "High Security Council." Ọmọ okigobo ogwu "Prime Minister" òrere ogwu òkup me ibot mkpulu [who is the head of govt].
[[Failu:H%C3%A9micycle_de_l%27assembl%C3%A9e_populaire_nationale_(Alg%C3%A9rie).jpg|thumb|The People's National Assembly, uwu inama-ikan me Aljeria]]
Uwu inama-ikan eyi Aljeria ìre [[Uwu inama-ikan eyi agwut iba|eyi agwut iba]]: agwut eyi irak, ''People's National Assembly,'' ìkaan̄ ene 462 egobobe ibe ekup acha go; sà agwut eyi inyọn̄, ''Council of the Nation'' okaan̄ ene 144 ìbekup acha gweregwen. Me etete ebi agwut inyọn̄ yi, ebi ido egobo 96 sà ogwu ibot mkpulu ogobo 48. Igọọk me ikpa ikan-ido, kpebechieek ibe echili otu-ogbo geege ogbaan̄ me lek ifit-mkpulu ire ke otu-ogbo ya ìbogobo ebi ene igọọk me erumfaka, usem, otoko, <gender>, <profession> mè ìre agan̄ [region]. Ofifi si, ntitiin̄ ifit-mkpulu [political campaign] geelek ìkaan̄ isasan̄a lek kan̄ me lek inu cha ebakbe.
==Unen Ebilene==
''Freedom House'' etap Aljeria me lek ido echi ''kpenyi ebi ene utelelek''. Ikeya ke ekpọkpọ ikige ibak ido ya akarake 1972, îtata me 1989, 1990 mè 1991 etumube ibe ke înin̄ me otu ifuk ido ''inyinyi sọntiik utelelek'' [partly free]. Me Disemba, 2016, ''Euro-Mediterenian Human Right Monitor'' mînyi etip ofolek ike ido Aljeria ogbanbe ebi ene inyinyi etip ofolek inu òkimọnọ irek me emen ido.
==Mbubek==
Me acha 2011, ugwem-mbubek Aljeria îmin 2.6% isọkọ, inan̄a me ike mkpulu ido ya ofiatbe ikpoko me lek inanama ido. Me acha ya si, Aljeria mînyi ulook ibe ke ema mîfiat ikpoko isik $26.9 ego me lek ikpoko ema eketọtbe ifiafiat, eyi òsasa 62% iwa igak eyi òkosisik me acha 2010. Ido ya îria inu mbubek òjojot $73 ego isibi isi ebi kè ofifi ido, mè ibọkọ inu òjojot $46 ego inan̄a me ubọk ebi kè ofifi ido.
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
[[Ọgbọn̄:Ido me Afirika]]
fp9bp8bht7z6xm2bococpookw07d0rk
Ama-ubọọn̄ Mgba-mbọp
0
86
494
493
2024-10-14T20:23:06Z
MF-Warburg
7
2 revisions imported: Importing from Incubator
493
wikitext
text/x-wiki
'''Ama-ubọọn̄ Mgba-mbọp''' (òrere '''Ama-ubọọn̄ Mgba-mbọp eyi Biriten mè Ailan agan̄ Inyọn̄''' me igwegwen iso, mè ichieek si '''Biriten''') ìre ido me [[Yurop agan̄ Ichep-ura]]. Îre ido ini – [[Ingilan]], [[Skọtilan]], [[Weelis]] mè [[Ailan agan̄ Inyọn̄]].
Ama-ubọọn̄ Mgba-mbọp yi ìnikup sa me owuwa mgba-nchọk [annexations], mgba-mbọp [unions] mè icheche [separation] òmọmọnọ irek me etete ebi kè ido òkup me agan̄ ya me efit efit acha òraraka. Mgba-nchieek eyi Mgba-mbọp [Treaty of the Union] eyi Ama-ubọọn̄ Ngilan (eyi Weelis òkupbe si me emen) mè Ama-ubọọn̄ Skọtilan me acha 1707 ogbaan̄ agan̄ iba cha isun̄ kire ama-ubọọn̄ ge, ònire Ama-ubọọn̄ Biriten Ile. Mgba-mbọp eyi Biriten Ile ogbaan̄be iriaak mèlek Ama-ubọọn̄ Ailan agan̄ Inyọn̄ me acha 1801 oniman Ama-ubọọn̄ Biriten Ile mè Ailan. Owuwa me lek ido Ailan mîfieek isibi itele mgbaan̄-nrọ yi me acha 1922, inenisik eyi òkup mgbọ keyi, òrere Ama-ubọọn̄ Mgba-mbọp Biriten Ile mè Ailan agan̄ Inyọn̄. Agan̄ yi ìbọkọ aya erieen̄ yi itap mè ibene ikichieek me acha 1927. Achọ Ene, Guerinse mè Jersey kpekup me lek Ama-ubọọn̄ Mgba-mbọp, ubọk geelek ema ekupbe igbet; ema ekikpulu lek kiban̄.
<!-- Do not remove this section -->
{{Reflist}}
[[Ọgbọn̄:Ido]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
1hy5o52b8cf8ywaygm4xazy9fllwmyg
Amazaaba
0
87
3881
497
2024-11-09T10:52:56Z
Katelem
17
Ntap inu isọkọ
3881
wikitext
text/x-wiki
'''Amazaaba''' (mèlek si '''Ibot Ama Zaaba''' me igwegwen iso) ìre gwun̄ ama me [[Obolo agan̄ Mbum-ura]]. Egwen ikeya mije asabọn ama jaaba egbaan̄ irọ ama yi. Usini mgbọ ekigwen ibe îre '''Ibot Ama Zaaba'''. Ama cha ògbagbaan̄ irọ Amazaaba ìre:<br/>
* Ama Mgba-uji
* Ama Ngala
* Ọkọrọbilom
*
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Category:Ama me Obolo]]
5g4xjxvgd4yc197bir6nv46mr5ncvmn
Amerika Inyọn̄
0
88
3927
3909
2024-11-10T05:52:35Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3927
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Location North America.svg|thumb|Ere Amerika Inyọn̄ okupbe me linyọn̄]]
'''Amerika Inyọn̄''' ìre ge me lek [[kọntinenti]] (ikpele lek ijọn̄) jaaba echi òkup me linyọn̄. Ìkup me [[Ìkike-iba agan̄ Inyọn̄]] mè [[Ìkike-iba agan̄ Osiki]]. [[Emen-awaji Atik]] otap ikana ọmọ me agan̄ inyọn̄; [[Emen-awaji Atilantik]] otatap ikana ọmọ me agan̄ mbum-ura; [[Emen-awaji Pasifik]] okakana ọmọ me agan̄ osiki; sà [[Amerika Osiki]] mè [[Okwaan̄-ile Karibii]] ekup me agan̄ osiki mbum-ura kan̄.
Okike ijọn̄ îbenbe ìre 24,709,000 km² ikat ikana. Ọmọ ore òso ita òmimin ichit me etete kọntinenti jaaba cha. Ìmọnọ akọp mè irek gweregwen mè nchọi go me efit (16.5%) me lek otutuuk ijọn̄ linyọn̄. Me emen acha 2016, otu-ifuk ebi ene ìluluk me emen ìre: 579,024,000, eyi òrọrọ inyi ọmọ ire òso kọntinenti ini ene ewabe me emen ichit. Ìkaan̄ akọp ido iba mè ita me emen. Usem ekitumu me emen îwa, ire [[Usem Ebeke|usem Uket-chieen̄]], mè [[Usem Sipen]], mè [[Usem Furans]] esibi isi igak usem kechilọ. Ikpele ama îwa si me emen; echi emalek iriọọn̄ erieen̄ ìre: New York, Meksiko, Lọs Angelis, Chikago, Bọstọn, Toronto, Dalas, San Furansisko, Ọstọn, Mayami, mè Filadelfia.
Ire isiruk chieen̄ ikpọ orọmijọn̄ ebi iluluk me emen Amerika Inyọn̄ mè ikpọ si otoko kiban̄, ìkup kubọk ebi [[Yurop]] mè ebikaan̄ ere mè ebi [[Afirika]] egbaan̄ igwugwa. Môre bọn̄ owot iman ebi Yurop ebi ìkipulu ere ya mgbọ òraraka, mè ebi Afirika ema ekekpulube me usun̄, egwugwa mèlek ebikaan̄ ere cha. Mije îrebe ebi Yurop ekikpulu ere ya, owuwa ebi Amerika Inyọn̄ ekitumu usem kire usem Uket-chieen̄, usem Sipen, mè ìre Furenchi; orọmijọn̄ ido ìkukup me ere ya inikibet lek echi [[Agan̄ Ichep-ura|ebi Agan̄ Ichep-ura]] (òrere Yurop mè ido cha òkukup iriaak).
Erieen̄ ere yi, Amerika, egwen ibak Amerigo Vespusi [Amerigo Vespucci] òkorere ogwu usọ òweek-ere [explorer] òkikọp me [[uji ọfọ]]. Îkọp uji me okwaan̄ isi esese esese ere me linyọn̄. Ọmọ orọ inyi ebi agan̄ Ichep-ura eriọọn̄ ibe ke îkaan̄ ere òkup ikeyi. Ìweek ere yi imun̄ me emen acha 1497. Eya orọ ebi usọ ogugo-ijọn̄ [cartographers] enisa ere ya igwen ibak ọmọ mgbọ ekigwook ogugo-ijọn̄ ya me emen ikpa. Usini ene mîwut ifan̄a ibe ke erieen̄ ya ìnan̄a me usem ebikaan̄ ere ya; ke "America" sà ìre "Amerique" me usem Màyâ ìsibi "ijọn̄ (ido) efet okiwut unye unye mgbọ geelek."
<!---Kachọk agan̄ yi ìsan̄a--->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Kọntinenti]]
6jy52wmfdacrle0yijldmr0t9dva1io
Amerika Osiki
0
89
3929
3928
2024-11-10T05:53:48Z
O. Ogbalakon
81
Reflist
3929
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:South America (orthographic projection).svg|alt=|frame|Amerika Òsiki me linyọn̄]]
''Amerika Òsiki: Egwen ikeyi inyi ikatap wọlọwọlọ me mgbọ ekitumu ikọ ifolek [[Amerika agan̄ Osiki]].''
'''Amerika Òsiki''' ìre ge me lek [[kọntinenti]] jaaba ìkukup me linyọn̄. Ìkup me [[Ìkike-iba agan̄ Ichep-ira]] mè [[Ìkike-iba agan̄ Òsiki]].
[[Emen-awaji Pasifik]] okup me agan̄ ichep-ura kan̄; [[Emen-awaji Atilantik]] onenikana ọmọ me agan̄ inyọn̄ mè agan̄ mbum-ura; sà [[Amerika Inyọn̄]] mè [[Okwaan̄-ile Karibian]] ekup me agan̄ inyọn̄ ichep-ura kan̄. Akọp mè ido iba ekup me emen.
Okike ijọn̄ îbenbe ìre 17,850,000 km² ikat ikana. Ọmọ ore òso ini òmimin ichit me lek kọntinenti jaaba cha. Me emen acha 2016, otu-ifuk ebi ene ìluluk me emen ìre: 426,458,044 ene, eyi orọrọ inyi ọmọ ire òso go ebi ene ewabe me emen ichit. Usem ekimalek itumu me emen ìre: usem Sipen, Pọtugalu, Uket-chieen̄, Furenchi, Dọchi, Kechuwa [Quechua], Industan, Sanan [Sranan], Tọngo, Saramakan, mè ebi kè ofifi usem.
Owuwa ikpele ama òwa me emen. Echi òsisibi isi ire: Sawo Pọlo, Lima, Bogotá, Rio di Janero, Santiago, Karakas, Buenos Eris, Salivedọ, Burasilia, mè Fọtaleza.
Owuwa ene me lek ijọn̄ yi eluk igbet lek okwaan̄ me agan̄ mbum-ura mè agan̄ ichep-ura; kpeluk iwa me agan̄ emen emen mè agan̄ osiki kan̄. Agan̄ ichep-ura kan̄ ìkup ogoon̄ ogoon̄ inan̄a me lek ebi kè Ogoon̄ Andes; sà agan̄ mbum-ura kan̄ okaan̄ ebi kè okpurukpu me ikpele òla-ijọn̄ okup. Owuwa ere me lek ijọn̄ kan̄ ikup me agan̄ tọrọpik (agan̄ ura okibumu itoon̄).
Esese ikpele inu îkup me lek ijọn̄ yi. Ogbugbuk mun̄ [waterfall] òbebene ichit me linyọn̄, òrere Ogbugbuk Enjêlu [Angel Falls] me ido Venizuwela; ogbugbuk mun̄ òbebene ichit mè ikigwook mun̄ me otu ge gaaaek, òrere Ogbugbuk Kayetiọ [Kaieteur Falls] me Guyana; okwaan̄ òmimin ichit (ire etọ okike mun̄ okukup me emen), òrere [[Okwaan̄ Amazọn]]; Ogoon̄ òjọjọn̄ọ me ijọn̄ ichit, òrere [[Ogoon̄ Andes]] (6,962 m); ere òchachat ichit ire ìkakup igbet [[Ofọkọ Linyọn̄]], òrere [[Èwê Atakama]]; oron-ibot [rain forest] òmimin ichit, òrere [[Oron-ibot Amazọn]] [Amazọn Rainforest]; ama ibot okup ogoon̄-ogoon̄ ichit, òrere La Paz me Bolivia; okwaan̄ òbebene me inyọn̄ ichit mè iyaka inwọn isasa ikọp uji-mbit ikirọ mbubek (inyam-ewe), òrere [[Okolo Titikaka]]; san̄a me lek uwu-nweek cha, okputuru ama ebi ene elukbe me linyọn̄ me agan̄ òsiki, òrere Puweto Toro me [[Chile]]. Otutuuk chi ekup me emen Amerika Òsiki. Ijọn̄ yi îkaan̄ si owuwa inyinyi-òrom [mineral resource]. Îkaan̄ alata araran̄, alata okuket, igwe (okwukut), copper, tin, mè aran̄-ijọn̄. Echichi îkisa ikpoko enenen ijet ebi ido ekup me emen kan̄.
* [[Ajentina]]
* [[Burazilu]]
* [[Bolivia]]
* [[Chile]]
* [[Cholombia]]
* [[Guyana]]
* [[Guyana ido Furans]]
* [[Ikwatu]]
* [[Paraguay]]
* [[Pêru]]
* [[Uruguay]]
* [[Venezuela]]
* [[Zuriname]]
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Kọntinenti]]
1fflsgx9hxmxyygojb8llmutxrm1e72
Anam eririeen̄
0
90
3951
3447
2024-11-10T12:31:36Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
3951
wikitext
text/x-wiki
'''Anam eririeen̄''' ìre anam echi òkirọ inu kiban̄ me eririeen̄. Ema ekibọm urie mè ikirie inorie me eririeen̄, mè ilaak isiki efuuk me ikarek.
[[Failu:Big-eared-townsend-fledermaus.jpg|thumb|Afian̄]]
[[Failu:Northern_Spotted_Owl.USFWS.jpg|thumb|Ikwurikwu]]
[[Failu:European_hedgehog_(Erinaceus_europaeus).jpg|thumb|Okodi nchichiin̄ [hedgehog]]]
Owuwa anam eririeen̄ ekimọọn̄ inu ijaan̄ me eririeen̄. Mmiin̄ mmiin̄ [[chieen̄]] kiban̄ cha ìkikekebe ukan̄ mgbọ ukan̄ òtotoon̄ isikebe itoon̄ me lek chieen̄ cha me ere òdudun. [[Ikwurikwu]] mè [[afian̄]] ere anam eririeen̄ òkitaka ofifi anam.
7thpjrtn8g1rc3ewdeas1ugj9s0mb60
Anambira
0
91
3953
530
2024-11-10T13:16:58Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
3953
wikitext
text/x-wiki
'''Anambira''' (òrere '''Anambra''' me ubọk ige-inu eyi Uket-chieen̄) ìre agan̄-mkpulu ge òkup me agan̄ osiki mbum-ura me ido [[Naijiria]]. Echili agan̄-mkpulu yi me 27 Ọgọs 1991. <ref4> Agan̄-mkpulu echi òkukup ikana ọmọ ìre [[Delita]] me agan̄ ichep-ura, [[Imo]] me agan̄ osiki, [[Enugu (Agan̄-mkpulu)|Enugu]] me agan̄ mbum-ura, mè [[Kogi]] me agan̄ inyọn̄. <ref5>
[[Failu:Anambra.jpg|thumb|Uwu ibot mkpulu Anambira]]
[[Failu:Flag_of_Anambra_State.png|thumb|Egop Agan̄-mkpulu Anambira]]
[[Failu:Seal_of_Anambra_State.png|thumb|Iman̄ òriọọn̄ Anambira]]
[[Failu:Nigeria_-_Anambra.svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Anambira]]
Sa me etip ònan̄a me lek orirọ ifuk-ene eyi acha 2006, otu-ifuk ebi ìluluk me agan̄-mkpulu yi mîwa iraka efie 4.1. Erom agan̄-mkpulu yi isibi me oka [[Agan̄-mkpulu Etete agan̄ Mbum-ura]]. Egwen ọmọ ibak [[Okwaan̄ Omambala]], okwaan̄ òkilibi itibi me emen agan̄-mkpulu yi. ''Anambra'' ìre ike ekigwen erieen̄ okwaan̄ ya me otu usem ebi Uket-chieen̄.<ref 7,8> Ama-ibot kan̄ ìre [[Ọka]] [Awka], ama-ile òkigwat lek itibi imin eyi otu-ifuk ebi ìluk me emen otibibe imin inan̄a me inu môsobe 300,000 isi ire inu òwawa ìraka efie ene ita me etete acha 2006 mè 2020. Ama-ile [[Ọnicha]], òkore ama mgba-uji akarake emen mgbọ [[mkpulu usun̄]], ìkpọkpọ ikire ebon mbubek òsibi isi me agan̄-mkpulu yi. <ref 9>
<!---Kachọk agan̄ yi ìsan̄a--->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄-mkpulu me Naijiria]]
fnimnaxkw0t32i3cb25es6fyr3nq6t8
Anatolia
0
92
3954
533
2024-11-10T13:23:28Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
3954
wikitext
text/x-wiki
'''Anatolia''' (eyi eriọọn̄be me emen mfufuk kire '''Esia Ijija''', mè ire '''Asia Minor''' me Ebeke) ìre ikpele <peninsular> me [[Esia agan̄ Ichep-ura]], mè ire lek ijọn̄ òfofo agan̄ ichep-ura ichit me [[kọntinenti]] [[Esia]]. Lek ijọn̄ Anatolia ore agan̄ ilile me lek ijọn̄ ido [[Tọki]] òkup mgbọ keyi.
[[Failu:Map_of_the_geographic_region_of_Anatolia.png|thumb|Ogugo ijọn̄ Anatolia]]
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Ido me Esia]]
qh0yoznmwuep1qpcgrzipgsmk11qj39
Andoni
0
93
535
534
2024-10-14T20:23:08Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
534
wikitext
text/x-wiki
#REDIRECT [[Andọni]]
qnvcteux8fbfov733hi89qzsdqybyer
Andurọid
0
94
3955
3887
2024-11-10T16:46:11Z
Katelem
17
Ntap inu isọkọ
3955
wikitext
text/x-wiki
'''Andrọid''' ìre [[òkpulu-ikwaan̄]] eyi [[okpọk-etip]] ubọk [mobile operating system] eyi [[Gugulu]] enamabe. Enama ọmọ inyi okwukwut echi ekitoto ubọk me isi [touchscreen devices] kire okpọk-etip òriọọn̄-inu mè okpọk-etip uwele lek [tablets]. Okwukwut andrọid ìre okwukwut geelek òkisa òkpulu-ikwaan̄ ekigwen Andrọid irọ esese chieen̄ ikwaan̄ iborọ. Òkpulu-ikwaan̄ okijeen̄ okwukwut ike iborọ inu mè iyaka ikikpulu si ubọk ibosa irọ inu cha.
Gugulu mînama si òkpulu-ikwaan̄ eyi akpatan̄ ogugo andrọid (òrere Andrọid TV), eyi [[ujijọn̄]] (òrere Andrọid Auto) mè eyi okwukwut echi ebekọt itap me lek ene (egwenbe Wear OS). Otutuuk kiban̄ mîkaan̄ okwut-isi [interface] òkekem mèlek ikwaan̄ kiban̄ ge ge. Andrọid echi enwenebe m̀bọp [programming] kiban̄ sonja òwa me emen okwukwut ifit-nsa [gaming consoles], òmọnọ-ogugo eyi ikike-mè-ge [digital camera], ọkpọkpọ [[akpatan̄ nden̄]] [PC] mè ofifi okwukwut echi elekitirọn [electronics].
[[Failu:Android_new_logo_2019.svg|thumb|Iman̄-mbubek andurọid bene me acha 2019]]
Usem m̀bọp [programming language] esabe ibọp andrọid ìre [[Java]], C (sìi), C++ (sìi pulọs pulọs) mè ebi kè ofifi usem. Esa Java ibọp okwut-isi kan̄, mè isa C iteme ike ibokirọ inu. Iman̄ m̀bọp [source code] andrọid ìkup me eferife (ìchichili ibook); ene geelek môkọt ibọkọ itap me [[akpatan̄ nden̄]] kan̄ isa inama ekwu.
Adasi mgbọ esan̄abe Andrọid isibi ìre me akọp usen iba mè ita (23) me emen onyan̄ Sepitemba me acha 2008. Ebi ìkakaan̄ ekwu mè ìre òkpulu-ikwaan̄ andrọid me okwukwut kiban̄ isibebọkọ ayaya ekwu eyi mgburudun̄ [i.e. update software], ekinan̄a isi me olik-etip [go online].
Ebi Gugulu ebọkọ andrọid ilep me ubọk "Android Inc." me acha 2005, mè inichili ijeen̄ [unveil] me acha 2007, mè isan̄a adasi okwukwut andrọid isibi me emen onyaan̄ Sepitemba me acha 2008.
Me emen okwukwut geelek Òkpulu-ikwaan̄ Andrọid okupbe me emen, ìboje mèlek ekwu echi andrọid. Ekitatap echa ibia me emen okwukwut andrọid geelek. Ekwu cha ìre: "Gmail" (òkidia etip me imeen), "Google Play" (akpatan̄ òkibeme ekwu echi andrọid), "Google Chrome" (òwọlọ-olik ekisa iweek inu me olik-etip), mè "Google Search" (ekwu ekisa iweek inu me olik-etip).
Andrọid ore òkpulu-ikwaan̄ òjeje ewe ichit me otutuuk linyọn̄ me okpọk-etip òriọọn̄-inu akarake acha 2011; mè okpọk uwele-lek akarake 2013. Me emen onyan̄ Mêe me acha 2017, otu-ifuk ebi ene ìkisa andrọid irọ inu me onyan̄ me onyan̄ mîraka ego ene iba [2 billion], òsisibi ibe ke ọmọ ore òkpulu-ikwaan̄ eyi ebi ene ìbọbọkọ itap me okwukwut kiban̄ ewabe ichit. Me Disemba 2018, "Google Play" (akpatan̄ òkibeme ekwu echi andurọid) ìbeme ekwu òwawa iraka efie iba mè okpọkọ gweregwen [over 2.6 efie].
[[Failu:Android_logo_(2007-2014).svg|thumb|Iman̄-mbubek eyi andrọid me acha 2007-2014]]
[[Failu:Android logo (2015-2019).svg|thumb|Iman̄-mbubek andrọid me acha 2014–2019]]
"Android Inc.", uwu mbubek òdadasi ibene Andrọid, ìchili me [[Palo Alto]] me [[Kalifọnia]] me emen onyan̄ Ọkitoba me acha 2003. Ebi ìchichili mbubek ya ìre "Andy Rubin, Rick Miner, Nick Sears mè Chris White." Rubin ìtumu ibe ke Andrọid ìre "ikpele inu òbokọt itap ubọk inyi ibọbọp okwukwut ubọk echi ìrọriọọn̄ inu igak, mè ikifuk ibot isi me lek ere ogwukaan̄ okupbe mè inu îkiweek" [tremendous potential in developing smarter mobile devices that are more aware of its owner's location and preferences"]. Adasi otitọt ebi uwu mbubek ya ìre ibọbọp usọ òkpulu-ikwaan̄ eyi òmọnọ-ògugo ikike-me-ge [advanced OS for digital cameras]. Eya ore ibot ikọ ema etumube inyi ebi ìbetap ikpoko me lek mbubek kiban̄ me acha 2004. Ire, mije ebi ìkisa òmọnọ-ogugo irọ ikwaan̄ kpewa iso otitọt ile kiban̄ yi, ebi uwu mbubek ya enenitumu ifieek ibe ke ema mêninwene ikana inin̄ me isasa òkpulu-ikwaan̄ andrọid ikibọp okpọk-etip òbotitim me lek echi "Symbian" mè "Windows."
Îkayọt Rubin imumun̄ ebi ìbetap ikpoko me lek mbubek ya me adasi mgbọ, inenisik sọntiik ebikaan̄ ere irerieen̄ ebi "Android Inc" isasan̄a me ere ema ekisa irọ mbubek. "Steve Perlman," ata unene kè Rubin onenisa akọp obop dọla ($10 000) me emen ikpa òbọp-etip [envelope] ijet ọmọ mè iniria ofifi ikpoko kpebak otu-ifuk me olik ijet kire ikpoko ibene-ewe [seed funding]. Perlman îjit igọgọọk ire ge me lek ebikaan̄ mbubek ya, mè itumu ibe "emi ǹrọ inu ya mije nkaan̄be ichechieek me lek mbubek ya, ǹyaka iweek si itatap ubọk inyi Andy."
Me acha 2005, ebi Gugulu mînibọkọ uwu-mbubek "Android Inc." ilep me otu-ifuk ikpoko ikasipge ìraka akọp efie dọla go ($50 efie). Rubin, Miner mè White ebi ikwaan̄ uwu-mbubek ya mînikana ebi ikwaan̄ Gugulu igọọk me lek mgbaan̄-nchieek ema erọbe mgbọ enyambe mbubek ya. Me emen mgbọ ya, ebi ene kperiọọn̄ owuwa inu ofolek Andrọid mije kpetumu owuwa ikọ ofolek igak ibebe ke ema mêkibọp ekwu eyi okpọk-etip ubọk. Rubin onenisak ebi ikwaan̄ oniin̄ inyi ebọp òkpulu-ikwaan̄ eyi okpọk-etip ubọk eyi òrere Adrọid. Gugulu onenikinyam ekwu ya ikinyi ebi ìkibọp okpọk-etip ubọk mè ebi <Mobile Network Operators> mè ichieek ema use ibe ke môkup mfufet ebibi inwenwene ekwu òkukup me emen okpọk-etip ebibi ebọpbe mè ikana itap ayaya ekwu mgbọ geelek Gugulu osan̄abe ayaya ekwu isibi.
Adasi okpọk-etip òsasa Andrọid irọ ikwaan̄ ìre eyi ekigwen "HTC Dream". Îkaan̄ uwot-nge ekichachak ubọk me lek; kpòkokaan̄ isi ekichak ubọk. Ire, me mgbọ Apulu esan̄abe okpọk-etip òriọọn̄-inu kiban̄ egwenbe "iPhone", ebi Andrọid egwugwu ikom ifo agwut-ntọt kiban̄. Gugulu oneninwene ikpa <specification> kiban̄ ibe ke Andrọid môbeme si okpọk-etip echi ekichak ubọk me isi, ire, ke eya ìkaborọ inyi ema esan̄a ichip ekikeme esan̄a me lek. Me acha 2008, ebi "Nokia" mè "Blackberry" enyinyi ulook ibe ke ema mîsan̄a okpọk-etip òriọọn̄-inu òkaan̄ isi ekichak ubọk; ke ìbonitim me lek "iPhone 3G" ya eyi ebi Apulu esan̄abe isibi. Mgbọ ya ke Gugulu enirọ inyi òkpulu-ikwaan̄ Andrọid inigwuun̄ chieen̄ me lek isi ekichak ubọk gaalek. Adasi okpọk-etip òkisa ekwu andrọid ikpulu ikwaan̄ kan̄ ìre "HTC Dream" eriọọn̄be si kire "T-Mobile G1." Enyi ulook kan̄ me akọp usen iba (20) me emen Onyan̄ Sepitemba me acha 2008.
[[Failu:T-Mobile_G1_launch_event_2.jpg|thumb|Adasi okpọk-etip andrọid]]
Akarake acha 2008, òkpulu-ikwaan̄ Andrọid ìkpọkpọ ikinwene; mîkpọ ikitap ayaya inu isọkọ me lek mè ikinen̄e inu isun̄ inyi ikpọk inwọn igak eyi adasi mgbọ. Ayaya ekwu andrọid geelek òsisibi, ekigwen ema erieen̄ ibak utop utop inorie echi ekisa ikwala inorie igwook me owot [deserts]. Ekinyi ema erieen̄ cha si igọọk me [[abichi]] usem Uket-chieen̄. Erieen̄ cha ìre: ''"Alpha, Beta, Cupcake, Donut, Eclair, Froyo, Gingerbread, Honeycomb, Icecream Sandwich, Jelly Bean, Kitkat, Lollipop, Mashmallow, Noughat, Oreo, Pie."'' Ebi Andrọid etumu ibe ke ema ekinyi erieen̄ cha ikeya mije ke ekwu mè okpọk-etip cha ema ekisan̄a isibi ìkirọ inyi ugwem ebi ene ikaan̄ utop. Ire, me òso akọp usen iba mè iba (22) me emen onyan̄ Ọgọs me acha 2019, mînyi ulook ibe ke ayaya andrọid esan̄abe isibi òrere "Andrọid Q" ke ebegwen "Andrọid 10"; eyi òsibi ibe ke kpebeyaka ikigwen ema ibak inorie cha.
==Okwut-isi Andurọid==
[Android Interface]
Ebọp okwut-isi andrọid inyi ikọt irọ inu ogwukaan̄ oweekbe me mgbọ ọmọ ochakbe ubọk me isi okwukwut ya. Mêkọt itaba ubọk [swipe] me isi ya ifo ulom, ujit, inyọn̄ mè ìre ijọn̄; mêkọt ichak otubọk [tap]; mêkọt iyibi [pinch] mè iyaka inwe [reverse-pinch/zoom] isi ya inyi irọ esese esese inu. Okwut-isi andrọid îkaan̄ si [[uwot-nge]], eyi kpekimọnọ isibi, me emen. Ire ene ibosa uwot-nge eyi ekimọnọ, mè ìre ìbosa okwukut ifit-nsa irọ inu me lek okwukwut andrọid, môdasi isa USB [YUUESBI] mè ìre Bulutut [Bluetooth] itobo ema mè osa òrọ inu iborọ. Okwukwut andrọid ìkinyi ufọọk-otu kan̄ mgbọ yaage echakbe ubọk me isi. Ebi kè ofifi nriro mîkup me emen okwukwut andrọid: òtọ-ije [accelerometer], òtọ-ikeke [gyroscope], òweek-ere [GPS / location finder] mè ògban̄-ere eyi m̀gbet [proximity sensor]. Andrọid ìkisa nriro chi inyi ufọọk-otu eyi okwukwut gaalek ikpokọt inyi, kire iyayaka isi okwukwut isin̄ ikeke ikeke sà ìre imaan̄ imaan̄ igọọk me ike ogwukaan̄ okanabe isun̄. Me ifit ikọp-ujijọn̄ [racing game], òtọ-ikeke òkup me emen môrọ inyi ogwukaan̄ ikikọp uji me gaalek ikekiyaka òkwukwut ikana kubọk ikiyaka ekpirikpo ikọp-uji [steering wheel]. Inan̄a me lek òweek-ere òkup me emen andrọid, ene môkọt isa okwukwut andrọid kan̄ iweek ere mè oniin̄ imun̄ me mgbọ îkisi ije.
Adasi mgbọ, ekwu-mbọp [IDE] ekisa ibọp ekwu echi andrọid ìre "Eclipse." Ire, akarake Disemba 2014, ìnire eyi ebi Gugulu esan̄abe isibi eyi ekigwen [[Andrọid Studio]]. Ebi ìrere ayaya ife me ibọp-ekwu mêkọt isa "Google App Inventor" isa ibọp ekwu andrọid.
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Òkpulu-ikwaan̄]]
93citcv8v3vbdzwnwa9zgk19g7upwrb
Andọni
0
95
3956
552
2024-11-11T09:32:59Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄ mè itap ọgbọn̄
3956
wikitext
text/x-wiki
'''Andọni''' (òrere '''Andoni''' me ubọk ige-inu ebi Ebeke) ìre ama ebi Obolo òkup me agan̄ osiki me ido [[Naijiria]] mè ikup me agan̄ ichep-ura me ido Obolo (eya orọ ekigwen ọmọ si '''Obolo agan̄ Ichep-ura'''). Îre ge me lek mkpulu-ija 774 òkup me ido Naijiria. Ebi ìnanan̄a me ofifi agan̄ me Naijiria ekimalek ikisa erieen̄ yi (Andọni) igwen ebi Obolo ìnanan̄a agan̄ ichep-ura ya.
[[Failu:Nigeria_location_map.svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Andọni me Naijiria]]
'''Mfufuk Erieen̄'''
Erieen̄ yi, Andọni, ìnan̄a me otu ebi Uket-chieen̄ ebi ìkpukpulu ido Naijiria me mgbọ òraraka. Ebi Uket-chieen̄ cha ekibe ke ebi Obolo mîyọt ikpukpulu mè irọrọ inyi esiki ibot enyi ema; ke ekima ikekeke me lek kiban̄, mè ikirọ inu ike înemebe ema me lek. Eya orọ inyi egwen ema ebi "Andọni" eyi osisibi ebi "utelelek."<ref>History of Obolo (Andoni) in the Niger Delta. N.C. Ejituwu. University of Port Harcourt. p.21</ref>
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Ama me Obolo]]
qbqs79uzpgiohl0g0jdr300xftunni7
Angola
0
96
3957
3779
2024-11-11T09:52:34Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
3957
wikitext
text/x-wiki
'''Angola''' (òrere '''Republic of Angola''' me Uket-chieen̄; mè ire '''República de Angola''' me usem [[Pọtugalu]]) ìre ido òkup me agan̄ ichep-ura me lek [[Afirika agan̄ Osiki]]. Ọmọ ore òso ido jaaba òmimin ichit me [[Afirika]]. Ido echi òtatap ikana ọmọ ìre [[Namibia]] me agan̄ osiki, [[Kongo Kinshasa]] me agan̄ inyọn̄, [[Zambia]] me agan̄ mbum-ura, mè [[Emen-awaji Atilantik]] me agan̄ ichep-ura.
Angola îkaan̄ agan̄ me lek ido ya eyi okike ijọn̄ kan̄ okupbe me emen ofifi ido [exclave province], òrere ama [[Kabinda]] eyi [[Kongo Kinshasa]] mè [[Kongo Burazavilu]] ekupbe ikana ọmọ. Ama ibot Angola ìre [[Luanda]]; ọmọ si ore ama ile òmimin ichit me ido ya.
[[Failu:Flag of Angola.svg|thumb|Egop Angola]]
[[Failu:Emblem of Angola.svg|thumb|Iman̄-ido Angola]]
[[Failu:National_anthem_of_Angola,_performed_by_the_United_States_Navy_Band_(March_1996_arrangement).ogg|thumb|Okwa-ido Angola]]
[[Failu:Angola (orthographic projection).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄]]
Akarake ukot ikaan̄, ebi ene mîluk me lek ijọn̄ Angola okupbe; esese esese otoko mè ijọn̄ ubọọn̄ mîkup si me lek ijọn̄ ya. Ire, ido Angola ònikup mgbọ keyi ìbene me mgbọ [[mkpulu usun̄]] eyi Pọtugalu. Ebi Pọtugalu ebene inu ido ya me emen senturi akọp mè gweregwen mè ininama ere-nluk mè ere inyam-ewe [trading post] me agba okwaan̄ ido ya.
Me emen senturi akọp mè onaan̄ge, ebi [[Yurop]] ebebene ikikaan̄ unye me agan̄ emen emen ido ya. Ijọn̄-mkpulu eyi Pọtugalu [Portuguese colony] ònikana Angola kpokokaan̄ okike ijọn̄ îkaan̄be mgbọ keyi mege ire ibebene òso senturi akọp iba, sa me ike ebi ''Cuamato'', ''Kwanyama'' mè ''Mbunda'' ekekebe ida ebi ichen ìnunu ibenitim ibọkọ ido ya.
Ebi ido ya mîsa owuwa acha itim iweek isisibi me irak mkpulu-usun̄ ya. Me acha 1975, sa me ntap-ubọk eyi ebi [[Mgba-ntitiin̄ Sọviet]] mè [[Kuba]], ema enenibọkọ utelelek kire ''Maxist-Leninist People's Republic of Angola'', ido òkakaan̄ otu-ogbo ifit-mkpulu ge gaalek [one-party state]. Akọn̄ emen ido îbene itim me ido ya abayaage inire 2002. Akarake akọn̄ ya otabe, ido ya înikana ido ekikpulu igọọk me lek ikpa ikan-ido [constitutional republic].
Angola îkaan̄ <mineral> mè aran̄-ijọn̄ iwa enenen. Ugwem-mbubek [economy] kan̄ ìre ge me etete echi òkigwat lek itibi imiin̄ ichit me linyọn̄, ògak ge, akarake akọn̄ emen ido ya otabe. Ubọk geelek îrebe ikeya, <standard of living> îsiki enenen me lek owuwa ene me ido ya.
Angola îkup me [[Ogbo Mgbambọp Ido]], OPEC, [[Ntitiin̄ Afirika]], The Community of Portuguese Language Countries mè Southern African Development Community. Angola ìre ido òkakaan̄ esese esese owuwa otoko me emen. Otuuk kè efie ene akọp iba mè go nchọi mè jeeta (ego 25.8) ìluk me ido ya enan̄a me esese esese otoko mè ikaan̄ si esese esese ubọk irọ-inu. Sa me ike orọmijọn̄ Angola obetbe lek eyi Pọtugalu, ìnikijeen̄ ibe ke Pọtugalu mîkpulu ido ya me efit efit acha òraraka.
'''Mfufuk Erieen̄'''
Erieen̄ yi ''Angola'' ìnan̄a me erieen̄ ebi Pọtugalu ekisabe igwen ido ya me emen mgbọ mkpulu-usun̄. Ema ekigwen ere ya ''Reino de Angola'' òsisibi ''Ijọn̄ ubọọn̄ Angola.'' Erieen̄ yi îkup akarake 1571. Erieen̄ yi ìsibi me lek ''ngola'' òrere erieen̄-ibot [title] ekisa igwen ebi ubọọn̄ Ndongo. Ndongo yi ìkikup inyi Ijọn̄ ubọọn̄ Kongo, ire, ìnibene ikifieek inan̄a me irak mkpulu ya me emen senturi akọp mè onaan̄ge.
'''Mfufuk Iman Ido'''
Me oka mgbọ, îre ebi ''Kọi'' [Khoi] mè ebi ''San'' ekiluk me ido ya sabum ebi [[Bantu]] enikọp uran̄ inu ere ya. Ebi Kọi cha ekekire ebi ìkisook anam mè ikititen̄e mfut uti me oron [hunter-gatherers]. Ebi Bantu cha ìnunu ere me emen adasi mileniọm [[SK]] mînirieen̄ ema isan̄a me lek ijọn̄ ya. Owuwa ene mîchieek ibe ke ebi Bantu cha ekenan̄a me ere ònire agan̄ inyọn̄ mbum-ura [[Naijiria]] mè agan̄ osiki me ido [[Chad]]. Ebi Bantu cha enisa iwowop ofiọọn̄-ebeke mè ikpọ̀n̄ mèlek ikekikpukpo owuwa anam inu me agan̄ emen ido Angola mè òla ijọn̄ Luanda.
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
[[Ọgbọn̄:Ido me Afirika]]
tifyy2n0fxpwrq98kk2rq1dsfd4hasg
Antatika
0
97
3965
3962
2024-11-11T14:47:15Z
Katelem
17
Nnen̄e ugọbọ isun̄
3965
wikitext
text/x-wiki
'''Antatika''' (òrere '''Antartica''' mè '''Antarctica''' me usem Ebeke) ìre ge me lek [[kọntinenti]] (ikpele lek ijọn̄) jaaba òkup me [[linyọn̄]]. Ọmọ ore eyi òfofo agan̄ osiki ichit me etete kọntinenti jaaba cha. [[Ọfọkọ agan̄ Osiki|Ọfọkọ-linyọn̄ eyi agan̄ Osiki]] ìkup me emen kan̄. Kọntinenti yi ìkup me agan̄ Antatik me [[Ìkike-iba agan̄ Osiki|Ìkike-iba linyọn̄ agan̄ Osiki]]; mè ikup si me emen [[Okokop Antatik]] [Antarctic circle].
[[Failu:Antarctica (orthographic projection).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Antatika]]
[[Emen-awaji agan̄ Osiki]] otap ikana ọmọ okokop. Okike ijọn̄ îbenbe ìre 142 000 000 km² ikat ikana. Ọmọ ore òso go me lek ikpele lek ijọn̄ jaaba cha. Îmin igak [[Ọstirelia]] inu môsobe mgbọ iba, ire isa itọt me lek. Akọp irek onaan̄ge mè jeeta me efit irek (98%) me lek ijọn̄ Antaktika ìre mun̄-ewuuk [ice] ochit. Mun̄-ewiuk cha mîlobo ọkpọk ijot kilo ge mè okpọkọ onaan̄ge (1.9km) - me usini ere, îlobo ọkpọk igak eya; me usini ere, îsip igak eya. Ere ya îfiik enenen. Eya orọ ebi ene kpeluk. Me otutuuk lek ijọn̄ kọntinenti ya, obop ene ge mè efit ge mè gweregwen (1,106) gaalek eluk. Otutuuk kiban̄ eluk me esese uwu-mweek [Research Stations] ikikween̄ mè ikiweek si inu ifolek ijọn̄ ya.
Me etete otutuuk kọntinenti jaaba cha òkukup, Antaktika ofiik ichit; ọmọ ochat ichit; ọmọ ke efet onye me emen ichit; ijọn̄ kan̄ si obene ichit. Agan̄ ilile me lek otutuuk ijọn̄ kan̄ ìre [[èwê mun̄-ewuuk]].
[[Failu:AntarcticaDomeCSnow.jpg|thumb|Èwê mun̄-ewuuk]]
[[Ìbot]] òkirerep îkijot akọp sentimita iba (20cm) me otuuk kè acha me agan̄ otu mun̄, mè òsip ogak eya me agan̄ inyọn̄ ama. Ere îkifiik ire òsiki akọp jeeta mè onaan̄ge mè okpọkọ iba me otitọ Selsiọs (-89.2 ℃). Me ere mun̄-ewuuk ikachitge, inu òtitibi ìre asabọn uti mè mbubet. Ita me lek ebi kè anam kpekimun̄ me chieen̄ mè ebi kè asabọn irin̄ mè akọkọọk, anam echi òluluk me ere ya ìre penjuwin, mè siilù mè tadigeredi.
[[Failu:Adelie Penguins on iceberg.jpg|thumb|Penjuwin me Antaktika]]
[[Failu:Pinniped collage.jpg|thumb|siilù]]
[[Failu:SEM image of Milnesium tardigradum in active state - journal.pone.0045682.g001-2.png|thumb|tadigeredi]]
Kpekeriọọn̄ ibe ke ere òkup ikeya îkup me linyọn̄ meege ire acha 1820 mgbọ ebi Rọsia eweekbe ere ya imun̄.
Erieen̄ ya, Antatika, inan̄a me usem Giris inin̄ me use Rom. Ìsibi "eyi òkibene chieen̄ ikpọ Atik" mè iyaka isibi "eyi òkibene chieen̄ ikpọ agan̄ Inyọn̄." [[Aristọtulu]] îge inu ofolek Agan̄ Antatik me ikpa kan̄ ekigwen "Metiọrọlọji" [Meteorology] îgebe me emen [[Inu òbelek|i.ò.]] 350 [[SK]] (Sabum Karais) sabum ufi ene onige inu ibak. Ebi ufi ene kire Marinius ogwu ido Taya; Aijinus [Hyginius] mè Apuliọs [Apuleius] (ebi ìnan̄a me Rom); mè Jiọfiri Chọsa [Geofrey Chaucer], otutuuk mîgọọk itumu ikọ ofolek erieen̄ ya me emen ikpa kiban̄. Me oka mgbọ cha, erieen̄ ya ìkisibi esese inu, kpokore ijọn̄ ekitumu ikọ ofolek mgbọ keyi. Adasi ogwu òsasa erieen̄ yi igwen ibak kọntinenti yi ìre Jọn Jọọji Batolomi [John George Batholomew] me emen acha 1890 cha. Me mgbọ ya, ọmọ ìre ogwu usọ òkigwook ogugo-ijọn̄ [cartographer].
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Kọntinenti]]
07gmykysmxlsa02kzyh6wh2fzsat0vv
Antiọk
0
98
3979
3451
2024-11-12T08:01:18Z
Katelem
17
Ntap inu isọkọ
3979
wikitext
text/x-wiki
'''Antiọk''' (òrere '''Antioch''' me ubọk ige-inu eyi Ebeke) ìre ama-ile ebi [[Giris]] eyi Seleucus I Nicator ochilibe me acha 300 [[SK]].<ref3> Ama-ile yi <was> ama-ibot me Ijọn̄-ubọọn̄ Selusidi [Seleucid]; ike mgbọ okiraka, inenire ama-ibot me Ijọn̄-ubọọn̄ Rom mè [[Ijọn̄-ubọọn̄ Bizantain]]. Me emen mgbọ [[Kuruseedi]], Antiọk ore ama-ibot me Mkpulu Antiọk [Principality of Antioch], òrere ge me lek agan̄-mkpulu ini echilibe me [[Levant]], sa me akọn̄ Kuruseedi.
Ama yi ìre ge me lek ama ini eyi Seleucus I Nicator, ge me lek ebi ibot akọn̄ kè [[Alikisenda Ogwu Ilile]], ochilibe me [[Siria]]. Ere ama ya okekebe îkaan̄ oruru enenen inyi ebi ìluluk me ere ya me agan̄ akọn̄ mè mbubek. Antiọk ìre atalek ere ebon mbubek inyanyam <spices>, mè ikup igbet [[Oniin̄ Eri Akpọọn̄]] mè [[Oniin̄ Ogwu Ubọọn̄]]. Me emen ukot mgbọ ebi Giris, mè emen mgbọ Ijọn̄-ubọọn̄ Rom, otu-ifuk ebi ìluluk me Antiọk môkọt iwa iraka 500,000. Eya orọrọ ama-ile yi ire òso ita òmimin ichit me emen mkpulu ijọn̄-ubọọn̄ cha, me isifuk [[Rom]] mè [[Alikisendira]] isan̄a; mè irọ inyi ire si ge me etete ama-ile echi òsisibi isi ichit me otuuk lek ijọn̄ òkup me agan̄ mbum-ura me lek [[Okwaan̄ Ile Mediterenia]].
Ama-ile yi si ore achubọk ebon ere Erumfaka Juda eyi ebi Giris [Hellenistic Judaism] me ntut òta emen mgbọ [[Uwu Mbuban Òso Iba]]. Eriọọn̄ Antiọk kire ere [[Erumfaka Kiristien]] obenebe mije îkupbe ifiin̄ mè ike îtapbe ubọk enenen me mgbọ erumfaka Kiristien obenebe ayaya.<ref5> [[Ayaya Inyan̄a-ibot]] ìtumu ibe ke îre me Antiọk ke edasi ibene igwen erieen̄ ya ''Kiristien.''<ref>'''Ikwaan̄ Ebi Otuchieen̄ 11:26''' - ''Mgbọ îweekbe Sọọlu imun̄, isasa ọmọ ika inu Antiọk. Ema ene iba egọgọọk ebi ntitiin̄ Awaji òkup me Antiọk ikup iso acha ge, mè ikijeen̄ ogbogbo ene inu. Îre me Antiọk ke edasi ikigwen ebi udun̄ kè Jisọs ebi “Kirisiten.”''</ref>
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Ama-ile]]
kdn6sege6t9mh5f6nam5iey4a5s5c9j
Antoni Ntedeng
0
99
3981
577
2024-11-12T08:29:22Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
3981
wikitext
text/x-wiki
'''Antoni Ntedeng''' (òrere '''Anthony Emmanuel Ntedeng''' me igwegwen iso me ubọk ige-inu eyi Ebeke; ogwu eriọọn̄be si kire '''Tony Nted'''; iman: 1 Ọkitoba 1960) ìre ogwu [[Naijiria]] ge òrere ogwu usọ mbubek, ogwu ogbo ikwaan̄ [unionist] mè ogwu usọ uwu-nrom [industrialist]. Ọmọ okore ogwu ibot Maritime Workers Union of Nigeria (MWUN) me acha 2009. Sabum mgbọ ya, ọmọ okore upala ogwu ibot me Nigeria Labour Congress. Me ukot mgbọ ọmọ orebe ogwu ibot me MWUN, eriọọn̄ ọmọ me lek înen̄ebe ogbogbo inu òlọlọ isun̄ itat mè itap esuuk.<ref>https://shippingposition.com.ng/my-moher-was-abducted-32-days-god-will-punish-militantstony-nted-emmanuel-pg-mwun/</ref>
Ọmọ ìre ogwu [[Agwut Obolo]] me [[Andọni]].
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
t5v9r0ttb69wm9838p9wok2qy8xogkp
Anyiaan̄
0
100
3982
3452
2024-11-12T08:43:17Z
Katelem
17
3982
wikitext
text/x-wiki
'''Anyiaan̄''' ìre mfuuk òkitibi njijọn̄ njijọn̄ echi òkimalek itibi me agba mun̄ mè ijọn̄ ere òkup ndek ndek. Mîkisa mfuuk yi irọ owuwa inu kubọk [[utikpa]] ekisabe ige inu me oka mgbọ, mè [[oga]] ekisabe ichit inyọn̄ uwu.
[[Failu:Reed beds, Slapton Ley. - geograph.org.uk - 824248.jpg|thumb|250px|Anyiaan̄]]
[[Failu:Reeds DSC03406.JPG |thumb|200px|Ofufi lek anyiaan̄]]
[[Failu:Reetdach P7040055.JPG|thumb|200px|Mêkisa anyiaan̄ itoon̄ inyọn̄ uwu]]
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
2sjp0xrm1m5ree9o04yb5dq8y5dvawf
Arare
0
101
3989
3453
2024-11-12T12:09:25Z
Katelem
17
Ntap inu isọkọ
3989
wikitext
text/x-wiki
'''Arare''' (òrere '''Harare''' me ubọk ige-inu ebi ido ya) ìre ama-ibot mè ama-ile òmimin ichit me ido [[Zimbabuwe]].
[[Failu:Flag of Harare.svg|thumb|Egop ama-ile Arare]]
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Ama-ibot]]
m5kyqeqo311cre0mq74lis9qklwgvo7
Aristọtulu
0
102
3990
3454
2024-11-12T13:16:22Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
3990
wikitext
text/x-wiki
'''Aristọtulu''' ìre ogwu uga ifuk-ibot ge ònan̄a me ido [[Giris Ukot Ikaan̄]]. Ọmọ ochili Laisiọm [Lyceum] mè ire si ogwu ibot me otu-ogbo ebi uga ifuk-ibot "Peripatetik"; ọmọ si oyaka isa "orọmijọn̄ ke Aristọtulu" inu. Ọmọ mèlek kè [[Pileto]], ogwu òkijeen̄ ọmọ inu, ke egbaan̄ igwen "Nte uga ifuk-ibot eyi agan̄ Ichep-ura." Ikpa cha mè inu îgebe îre lek owuwa agọọk-nkween̄. Îgbaan̄ esese uga ifuk-ibot òkukup sabum eyi kan̄ iriaak me otu oniin̄ òkeke ebi ene chieen̄. Îre nan̄a me ubọk ijeen̄-inu kan̄ ke ebi agan̄ Ichep-ura ebọkọ usem ema ekisa ikpa ifuk-ibot kiban̄, mè ubọk ekisa iwọlọ inu iriọọn̄. Eya orọ ekibe ke uga ifuk-ibot kan̄ îjeen̄ ebi agan̄ Ichep-ura oniin̄; mè ikpọkpọk ikire ibot-ikọ me ukpatu ebi uga ifuk-ibot chereyi.
[[Failu:Aristotle Altemps Inv8575.jpg|thumb|Aristọtulu - Esa ewuuk irọ ogugo yi]]
Kperiọọn̄ owuwa inu ofolek ugwem kè Aristọtulu. Eman ọmọ me acha 384 [[SK]] me Sitagira [Stagira] me Giris agan̄ Inyọn̄. Ama ya ìsa akọp kilo go mè go (55 km) ida ibọkọ me lek ama Tesaloniki òrere ama-ile me Giris cherekeyi. Ogwu ute, Nikomakọs [Nichomacus], ìre ogwumgnọ òre ofia inyi Amintas ogwu ubọọn̄ ido Mesidọn. Ogwu ute mè ogwu uga mîkwu mgbọ ọmọ orebe akọp mè acha ita. Prozenọs [Proxenus] ogwu Ataniọs [Atarneus], òrere nlom ngwan̄ kè Aristọtulu ogwu ugane, onenikpukpo ọmọ isibi. Prozenọs îjeen̄ ọmọ inu acha inen mè inen sabum îniria ọmọ isi Uwu-ikpa ke Puleto me Atens mgbọ ọmọ osobe akọp acha ge mè jaaba (mè ìre akọp mè jeeta). Aristọtulu îkup me uwu-ikpa ya inire mgbọ îkanabe akọp acha ita mè jaaba. Mgbọ Puleto onikwu, ìkafiin̄, Filip ogwu òso iba, ogwu ubọọn̄ ido Mesidonia ogwegwen ọmọ ibe inijeen̄ gwun̄ kan̄ inu. Arisitọtulu oneninan̄a me Atens inisikijeen̄ [[Alikisenda Ogwu Ilile]] inu me ibebene acha 343 SK. Îgbaan̄ ofifi nsabọn ìkukup me uwu-ubọọn̄ ya mèlek kè Alikisenda ijeen̄ inu cha. Ene iba me etete kiban̄ cha - Tolemi mè Kasanda - enenikana ubọọn̄ si kire Alikisenda.
Aristọtulu îsa me ikeya ichili [[agwut ikpa]] me Laisiọm. Eya onenitap ubọk inyi ọmọ inyi ige efit efit ikpa kan̄ me lek akpa [[osùkut]]. Ubọk geelek îrebe ke îge owuwa inu ofolek esese agọọk-nkween̄ echi mêkọtbe igon kubọk ikpa, inu òsolek irek ge me ita (1/3) gaalek me lek otutuuk inu îgebe okup mgbọ keyi. Echichi ọmọ kpòkoben me ejit ibe egon.
Inu cha îgebe me emen ikpa kan̄ ofolek ifuk-ibot nrom (sayensi) echi chieen̄ okimun̄ îjeen̄ ebi ene oniin̄ me sayensi me akarake ukot ikaan̄ inire emen Oyò Ichili-chieen̄ [Age of Enlightenment] eyi òbebene me akọp mè senturi jeeta. Ikpa kan̄ si ire eyi òdadasi ijeen̄ inu ifolek lọjik (ikekeek inu inyi itat mè iwuwut ifan̄a me lek inu ikatatge).
Îluk inu òsolek akọp acha gweregwen mè iba (62) sabum înikwu me Yuboya [Euboea] me Mesidonia. Sabum înikwu, înyi ida ibe efuun̄ ọmọ eriaak lek nwa kan̄.
Erieen̄ yi, Aristọtulu, inan̄a me usem Giris ukot ikaan̄. Ìsibi "ǹkeek ònwọnwọn ichit."
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
ocs688n5n06o94i0mm0sncwlm0a5o4s
Ata Etip
0
103
3991
598
2024-11-12T14:05:39Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
3991
wikitext
text/x-wiki
'''Ata Etip''' ìre ikọ [[Awaji]]. Adasi ikpa ini echi òkukup me emen [[Ikpa Mbuban]] ke ekigwen si Ata Etip. Egwen ema erieen̄ yi mije ema ekikpa ikọ echi [[Jisọs Karais]] otumube ifolek mkpulu eyi Awaji mè ubọk ebilene ebesa isibi me usun̄ eyi ogwu ijo-ene otapbe ema. Ikọ kan̄ cha ìre echi òbokọt isan̄a ene me mkpa mè ama-yọk.
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
65nx4v1hu1dvncgbegxb4ohk1h4uuxu
Ataba
0
104
3992
602
2024-11-12T19:29:14Z
Katelem
17
Ntap inu isọkọ
3992
wikitext
text/x-wiki
'''Ataba''' ìre ge me lek ama Obolo. Ìkup me [[Andọni|Obolo agan̄ Ichep-ura]]. Ìkup me agan̄ ichep-ura me Mkpulu-ija Andọni. Ama òtatap ikana ọmọ ìre: Bọ̀ni me agan̄ osiki ichep-ura, Mkpulu-ija Ogu-Bolo me agan̄ inyọn̄ ichep-ura, Gokana mè Kanà me agan̄ inyọn̄, ebi kè ofufi ama ebi Obolo me agan̄ mbum-ura kan̄, sà [[Emen-awaji Atilantik]] okup me agan̄ osiki kan̄.
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Ama me Obolo]]
n0wnh2puevjduf0ltvp1x709w4s3bcv
Atat
0
105
3993
3455
2024-11-12T19:45:07Z
Katelem
17
Ntap ugọbọ
3993
wikitext
text/x-wiki
'''Atat''' ìre [[mwuwu]] òkigbaan̄ iluk me ogbọn̄ [colonies].
Me owuwa oniin̄, ebi kè atat ebelek ebi kè [[akwọọk]] mè àtaak [wasps]. Atat îwa lek enenen. Otu-ifuk esese esese lek atat ekọtbe iweek imun̄ ìre 12,500 me ibebieen̄ iriaak. Otutuuk atat ekaan̄ etete lek òkup olik olik (òrere agan̄ ejit) [thorax] mè ujọn̄ọ eseen̄ iba me inyọn̄ ibot kiban̄.
[[Failu:Fire_ants_01.jpg|thumb|Ebi kè atat]]
or263cdrc0ewlvdfqinpq4r4bb4js58
Atọ
0
106
3994
3456
2024-11-12T19:54:01Z
Katelem
17
Ntap inu isọkọ
3994
wikitext
text/x-wiki
'''Atọ''' (eyi erieen̄ ifuk-ibot nrom kan̄ orebe '''Giraffa Camelopardalis''') ìre anam ge òkiluk me [[Afirika]]. Ọmọ ojọn̄ọ ichit me etete otutuuk anam ijọn̄.
[[Failu:Giraffe_standing.jpg|thumb|Atọ me ìkeke]]
[[Failu:Giraffa_camelopardalis_subspecies_map.jpg|thumb|Ogugo-ijọn̄ òkijeen̄ ere esese esese lek atọ ekiluk me Afirika]]
[[Failu:Zooworld.jpg|thumb|Atọ me ere ikpọ-anam]]
Akpa kiban̄ ìkaan̄ [[unwen]] òkup sọn̄ unwan unwan mè ìre isa sọntitiik inu inan̄a me lek okuket [off white] mè inikaan̄ ntọọk ntọọk òkup ilika ilika. Atọ iba geege kpebekọt ikaan̄ ìkike ngwugwat yaage. Orie mè uman atọ mîkaan̄ sọntitiik inu òbelek ìkò me ibot kiban̄, ire me akpa ochit inu ya. Inu yi ìnan̄a me lek ukwuuk gen̄egen̄e [cartilage]. Înwene me lek ìkò okikup me ibot ebi kè ofufi anam.
== Ike îkupbe ==
Ebi kè atọ ekaan̄ atalek ujọn̄ọ ebek mè ujọn̄ọ ukot. Ema ejọn̄ọ ichit me etete anam me [[linyọn̄]]. Ebek kiban̄ môkọt ijọn̄ọ ire 2.4[[Mita|m]]. Atọ òmimin iso isinan̄a ikeke, môkọt ijọn̄ọ iso 4.3 re 5.7m. Echi orie mîkijọn̄ọ igak echi uman. Orie eyi òjọjọn̄ọ ichit me emen mfufuk ìre 5.88m me ujọn̄ọ sà eyi uman òjọjọn̄ọ ichit ore 5.17m. Ekem ekem [average] ulobo eyi orie ìre 1192kg sa eyi uman ore 828kg. Eyi orie òlolobo ichit me emen mfufuk ìre 1930 kg sà eyi uman ore 1180kg.<ref2> Mgbọ îmanbe, gwun̄ atọ ìkire 2m me ujọn̄ọ, bene me ijọn̄ re oguga. Sà ulobo kiban̄ okire 50kg re 55kg. Ebi kè atọ ekaan̄ ofifit alọm òjọjọn̄ọ iso 45cm. Ema ekisa alom yi ikat me lek inwan̄ mè itaba igebeme me lek uti itaka.
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Anam]]
229xbjxdcrjbeb0omlm4vqaqrj6y0md
Atọm
0
107
4008
621
2024-11-14T15:19:56Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
4008
wikitext
text/x-wiki
'''Atọm''' ìre atalek sọntitiik okpọkọ me lek [[matà]]. Otutuuk matà (inu geelek òkaan̄ okpukpuk), îre atọm ogbaan̄ iriaak irọ inu cha. Kpebekọt isa [[kemisitiri]] ikike isa ibum atọm inyi isip igak ike îkupbe. Eya orọ, me mgbọ òraraka, owuwa ene ekekikeek ibe ke atọm ore ọkpọkọ òsisip ichit ebekọt isan̄a me lek inu.
[[Failu:He-Atom-Bohr.svg|thumb|Atọm]]
Atọm ìkup me lek me lek. Ebi kè atọm mîsiin̄ enenen, ire, oke kiban̄ ìkigọọk me lek ojelek atọm ema erebe. Atọm ìkire 0.1 re 0.5 [[nanomità]] nan̄a me utọn̄ ge saba re utọn̄ keyilọ. Nanomità ge ìsip mgbọ 100,000 igak uwele ukut ijeek ge. Eya orọ, kpebekọt imun̄ atọm me ofọọk-chieen̄ îtata esa nroon̄ òsibi esese ikpọ.
Inu ita egbaan̄ irọ atom. Ema ìre [[porotọn]], [[nutọrọn]] mè [[elekitọrọn]]. Porotọn mè nutọrọn mîkaan̄ okputuk iwa igak elekitọrọn. Ema ekikup me agan̄ etete me lek atọm, sà elekitọrọn okikup me otu-utọn̄ atọm mè ikikọp ikana echichilọ okokop. Ebi kè elekitọrọn mîfet enenen. Îre unye <electomagnetic> okitet etete atọm mè ebi kè elekitọrọn isun̄ ge.
tv2v9l1uba1c0mxvt69m2qak12elonk
Awaji
0
108
4009
3457
2024-11-14T16:16:38Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
4009
wikitext
text/x-wiki
'''Awaji''' (mèlek si '''Okumugwem''') ìre, igọọk me nchieek ebi [[Kiristien]], ogwu ya òrorom inyọn̄ mè ijọn̄ mè ikaan̄ si unye me lek inu geelek. Ekigwen ọmọ si '''Okumugwem''' mije mîchieek ibe ke ìkakwu mege ire chereyi, ubọk geelek îrebe ke kpunu ogwu geege òrọriọọn̄ mgbọ iman kan̄.
Mîkigwen ọmọ owuwa erieen̄ igọọk me lek esese inu îkirọ mè ike ọmọ okupbe me irọrọ kan̄. Owuwa inu ofokek kan̄ ege me emen [[Ikpa Mbuban]].
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
hp20f0edatg82n4alsxb526qu7k1s38
Awala
0
109
4010
3458
2024-11-14T16:31:28Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄ mè isan̄a usem ikarege Obolo isan̄a
4010
wikitext
text/x-wiki
'''Awala''' (mèlek si '''vala''') ìre inu ekitataba ikam esabe ekwut mè ìre ofifi lek inu òkup mmeen̄ mmeen̄ [membrane material] irọ. Awala ìkisa unye eyi efet isa ikọp [[uji]]. Uji echi ekisa awala ikọp, kire [[uji ọfọ|uji egop]], uji ubọk, ujijọn̄ eyi awala, mè ofufi, ke ekigbaan̄ igwen ''uji awala''. Mêkọt isa esese esese inu elọlọk, kire ekwut eyi <canvas>, eyi <polyester>, echi egwookbe agba-aran̄ [laminated] mè ìre ebi kè <filament> egbaan̄be igọm [bonded], isa irọ awala. Ekirọ ema me mbet [shape] òkaan̄ agan̄ ita mè ìre agan̄ ini.
[[Failu:Chesapeake.jpg|thumb|Uji egop mè awala me lek]]
[[Failu:Sailing_Vessel_Odyssey.jpg|thumb|Vala me lek uji]]
Mêkọt itobo awala me lek ogbugboon̄ [mast] mè ìre olik okwukwut [wire] etobobe me lek ogbugboon̄. Olik iba ekitataba ikat ke ekisa inen̄e ema isun̄ itat. Olik ge okitaba ọmọ inene lek ogbugboon̄ ya, sà ge ke ekisa igwu m̀fọ̀tọ̀ [angle] kan̄ mèlek efet isun̄ me oke òtatat.
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Ikọp-uji]]
gpo0knirjng8j6y9rn7tsrkg37ak03x
Aya Ifuk Obolo
0
110
4011
667
2024-11-14T16:40:37Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
4011
wikitext
text/x-wiki
'''Aya Ifuk Obolo''' ìre aya otu-oniin̄ ekisa ifuk inu me usem Obolo. Esan̄a ubọk ifuk-inu yi isibi me acha 1985, ebi Obolo ebebene si ikisa ifuk inu me usem kiban̄.<ref>Aya Ifuk Obolo in ''Numeral Systems of Nigerian Languages'' (Linguistics Association of Nigeria Occasional Publication No. 2) Edited by Ozo-mekuri Ndimele & Eugene S.L. Chan. Published by M&J Grand Orbit</ref> Aya ubọk ifuk-inu yi eyi ebi [[Ogbo Ikwaan̄ Usem Obolo]] (OLBTO) esan̄abe isibi îrọ inyi ifufuk inu, mè ìyaka ire ikpoko òwawa, ikup mfufet.
Echichi ire ike ekifuk me aya ubọk-ifuk yi:
===Asabọn Ifuk===
0 - Ofok
1 - Ge
2 - Iba
3 - Ita
4 - Ini
5 - Go
6 - Gweregwen
7 - Jaaba
8 - Jeeta
9 - Onaan̄ge
===Akọp===
10 - Akọp
11 - Akọp mè ge
12 - Akọp mè iba
13 - Akọp mè ita
14 - Akọp mè ini
15 - Akọp mè go
16 - Akọp mè gweregwen
17 - Akọp mè jaaba
18 - Akọp me jeeta
19 - Akọp mè onaan̄ge
20 - Akọp iba (Mîkigen si "etip")
30 - Akọp ita
40 - Akọp ini
50 - Akọp go
60 - Akọp gweregwen
70 - Akọp jaaba
80 - Akọp jeeta
90 - Akọp onaan̄ge
===Efit===
100 - Efit ge
200 - Efit iba
300 - Efit ita
400 - Efit ini
500 - Efit go
600 - Efit gweregwen
700 - Efit jaaba
800 - Efit jeeta
900 - Efit onaan̄ge
===Obop===
1000 - Obop
2000 - Obop iba
3000 - Obop ita
4000 - Obop ini
5000 - Obop go
6000 - Obop gweregwen
7000 - Obop jaaba
8000 - Obop jeeta
9000 - Obop onaan̄ge
10 000 - Akọp obop
20 000 - Akọp obop iba
100 000 - Efit obop ge
200 000 - Efit obop iba
===Efie===
1 000 000 - Efie ge
40 000 000 - Akọp efie ini
600 000 000 - Efit efie gweregwen
...
===Ego===
1 000 000 000 - Ego ge
20 000 000 000 - Akọp ego iba
700 000 000 000 - Efit ego jaaba
...
===Ngwugwu===
1 000 000 000 000 - Ngwugwu ge
20 000 000 000 000 - Akọp ngwugwu iba
400 000 000 000 000 - Efit ngwugwu ini
...
===Nrọ-njeen̄===
Isasa ubọk ifuk-inu yi itap me irọrọ, mêmọnọ son̄ ifuk inen mè inen mè itumu erieen̄ kiban̄ isibi:
57:
348:
7 890:
13 783:
234 062:
3 785 239:
83 165 038:
432 765 282:
6 318 487 121:
52 189 205 412:
923 067 181 001:
1 637 142 264 790:
72 209 283 733 389:
532 287 463 994 230:
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
q5rypsx2n9ey108zs05mm9c8yr5k3y0
Bawobap
0
111
4015
3888
2024-11-14T18:27:49Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄ mè itap ugọbọ wiki
4015
wikitext
text/x-wiki
'''Bawobap''' (òrere '''''Adansonia digitata''''' me erieen̄ ifuk-ibot nrom, mè ire '''African baobab''' me Ebeke) ìre uti ge òkitibi me lek ijọn̄ [[Afirika]] mè <Peninsula> Arebia (me [[Yemen]] mè [[Omaan]]). Uti yi îkiluk ugwem ifiin̄ enenen. Ndọmọ ifuk-acha eyi rediokabọn [radiocarbon dating] ìkijeen̄ ibe ke usini kiban̄ mîkiluk ugwem iraka obop acha iba (2000). Ema ekimalek itibi iwa me agan̄ cha òkichachat mè iyok me [[Afrika agan̄ Osiki Sayara]]. Me ere geelek ema ekitibi, ema ekijeen̄ isibi ibe ke [[mun̄]] òwa okilibi inan̄a me ujọn̄ọ ere iniraka me irak irak ijọn̄ ere ya ema ekekebe. Uti yi ìkinyi ebilene inorie, mun̄ inwọnwọ, ugwun̄ isasa ikput orukan̄ mè ere okwukwek. Ebi kè anam si mîkikaan̄ inorie inan̄a me lek uti yi.
[[Failu:Baobab_and_elephant,_Tanzania.jpg|thumb|Uti bawobap mè [[eniin̄]]]]
Owuwa nchieek [legend & superstition] òwa ofolek uti chi. Me acha inen òraraka, usini me lek echi òmimiin̄ mè kan ichit mîkwaan̄ me ekariọọn̄ge inu òrọrọ. Usini ufi erieen̄ ekigwen uti yi ìre ''uti fituru mkpinyọn̄'' mè ''uti òkakana ibot ifo ijọn̄'' [upside down] mè ''uti eyi ugwem.''
Ike mgbọ okije, uti yi î<adapt> igọọk ere îkupbe. Mije akparalek uti yi okupbe ufuk ufuk [succulent], me emen mgbọ [[ìbot]] îra ikibọkọ mun̄ isun̄ me emen ikpele akparalek kan̄ ya; eya okekitap ubọk inyi ọmọ ikọt ikito mfut nririeen̄ ojotbe emen me emen mgbọ ura, mgbọ otutuuk ere ochiaakbe mè ikup kire [[èwê]] [arid]. Eya orọ ekigwen uti yi uti eyi ugwem.<ref>Team, A. (2018, April 19). The Baobab Tree: Africa’s iconic “Tree of Life.” Aduna. https://aduna.com/blogs/learn/the-baobab-tree#:~:text=Over%20time%2C%20the%20Baobab%20has,%22The%20Tree%20of%20Life%22.</ref>
==Okop Ogugo==
[[Failu:A HADZABE boy inside a Baobab tree.jpg|thumb|Gwun̄ enerieen̄ me emen uti bawobap]]
[[Failu:Baobá do Poeta (Adansonia digitata)-03.jpg|thumb|Uti bawobap2]]
[[Failu:Hadzabe children on a baobab tree shelter doorway.png|thumb|Nsabọn me emen uti bawobap]]
[[Failu:African baobab in Lake Manyara NP.jpg|thumb|Uti bawobap2a]]
[[Failu:Baobab (Adansonia digitata) (6041354180).jpg|thumb|Uti bawobap3]]
[[Failu:Baobab vibes 01.jpg|thumb|Uti bawobap4]]
[[Failu:The 'Rasta Baobab' on Niodior island.jpg|thumb|Uti bawobap eyi ugwun̄-ijọn̄ kan̄ okupbe kire ijeek elọlọk]]
[[Failu:Hanzabe Baobab house.jpg|thumb|Uti bawobap4]]
[[Failu:Baobab, Malawi.jpg|thumb|Uti bawobap me [[Malawi]]]]
[[Failu:African Baobab Tree (2896937432).jpg|thumb|Uti bawobap5]]
[[Failu:Baobab (Adansonia digitata), parque nacional Makgadikgadi Pans, Botsuana, 2018-07-30, DD 02.jpg|thumb|Uti bawobap me [[Botisuwana]]]]
[[Failu:Baobab (Adansonia digitata), parque nacional Makgadikgadi Pans, Botsuana, 2018-07-30, DD 11.jpg|thumb|Uti bawobap me [[Botisuwana]]]]
[[Failu:Adansonia digitata arbre MHNT.jpg|thumb|Uti bawobap6]]
[[Failu:Baobab (Adansonia digitata), parque nacional Makgadikgadi Pans, Botsuana, 2018-07-30, DD 10.jpg|thumb|Uti bawobap me [[Botisuwana]]]]
[[Failu:Baobob tree.jpg|thumb|Uti bawobap7]]
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Uti]]
m6ui1ybmy5b2u6or0xg6oiignvckpwv
Bawuchi (Agan̄-mkpulu)
0
112
4020
685
2024-11-16T19:08:16Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄ mè itap ugọbọ wiki
4020
wikitext
text/x-wiki
'''Bawuchi''' (òrere '''Bauchi State''' me usem Uket-chieen̄) ìre agan̄-mkpulu me agan̄ inyọn̄ mbum-ura me [[Naijiria]]. Agan̄-mkpulu echi òcheche okike ijọn̄ mèlek kan̄ ìre [[Kano (Agan̄-mkpulu)|Kano]] mè [[Jigawa]] me agan̄ inyọn̄, [[Taraba]] mè [[Pilatu (Agan̄-mkpulu)|Pilatu]] me agan̄ osiki, [[Gombe (Agan̄-mkpulu)|Gombe]] mè [[Yobe]] me agan̄ mbum-ura, mè [[Kaduna (Agan̄-mkpulu)|Kaduna]] me agan̄ ichep-ura. Egwen ibak [[Bauchi (Ama-ile)|Bauchi]] òkukup karake akat, mè ire si ama-ibot kan̄. Echili agan̄-mkpulu yi me acha 1976 mgbọ efelebe oka Agan̄-mkpulu agan̄ Inyọn̄ Mbum-ura [North Eastern State]. Me adasi mgbọ, lek ijọn̄ ònire [[Gombe (Agan̄-mkpulu)|Gombe]] chereyi ìkup me emen kan̄, ire, me acha 1996, Gombe înikana agan̄-mkpulu òkeke me lek kan̄.
[[Failu:Bauchi_State_Coat_of_arms.png|thumb|Iman̄ òriọọn̄ Bawuchi]]
[[Failu:Nigeria_Bauchi_State_map.png|thumb|Ogugo-ijọn̄ Bawuchi]]
Me etete [[Agan̄-mkpulu me Naijiria|agan̄-mkpulu 36]] òkup me Naijiria, Bawuchi ore òso go òmimin ichit me okike ijọn̄, mè ire òso jaaba ene ewabe ichit me emen. Otu-ifuk ebi ìluk me emen mîwa iraka 6,530,000 me acha 2016. [[Awak Ido eyi Yankari]] ìkup me agan̄-mkpulu yi. Owuwa ene me ama yi, inu òwawa iraka akọp irek jeeta mè go me efit (85%), ekigọọk erumfaka [[Isilam]], irek gweregwen me efit (6%) ekgiọọk erumfaka [[Kiristien]], sà irek onaan̄ge me efit (9%) ekigọọk [[Erumfaka Orọmijọn̄ Afirika|erumfaka orọmijọn̄]].<ref6>
Egwen agan̄-mkpulu yi ibak ogwu otâ ge, Baushe, òdadasi iluk me ere ya sabum Yakubu, adasi ogwu ibot mkpulu orọmijọn̄ oninu ere ya.
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄-mkpulu me Naijiria]]
k4iaazfp3e5xsw0xmlu9m3p0rilqqe4
Bayelisa
0
113
4021
691
2024-11-16T19:17:30Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
4021
wikitext
text/x-wiki
'''Bayelisa''' (òrere '''Bayelsa''' me Ebeke) ìre agan̄-mkpulu ge me lek echi òkup me agan̄ osiki me ido [[Naijiria]]. Ìkup me agan̄ [[Ebon Okwaan̄ Naija]]. Echili agan̄-mkpulu Bayelisa me acha 1996; esan̄a ọmọ isibi me lek [[Rivas (Agan̄-mkpulu)|Rivas]] isa irọ ayaya agan̄-mkpulu me ido Naijiria. Agan̄-mkpulu echi òkukup ikana ọmọ me ijọn̄ ìre Rivas me agan mbum-ura mè [[Delita]] me agan̄ ichep-ura, sà mun̄ [[Emen-awaji Atilantik]] okana ọmọ me agan osiki. Okike ijọn̄ îbenbe môso 10,773 km². Bayelisa ìkaan̄ amgan̄-mkpulu ija jeeta. Ema ìre Ekeremọ, Kolokuma/Opokuma, Yenagowa, Nembe, Ogbia, Sagbama, Brass mè Ijaw agan̄ Osiki. Bayelisa ìche okike ijọn̄ mèlek agan̄-mkpulu Rivas mè Delita.
[[Failu:Smoke_from_oil_flare,_Nembe_Creek.jpg|thumb|Oduku ònan̄a me lek ukan̄ <gas> me Nembe]]
[[Failu:Flag_of_Bayelsa_State.svg|thumb|Egop Agan̄-mkpulu Bayelisa]]
[[Failu:Seal_of_Bayelsa_State.png|thumb|Iman̄ òriọọn̄ Bayelisa]]
Ijọ [Ijaw] ore usem eikimalek itumu me Bayelisa. Mîkitumu si usem Isoko mè Urobo [Urhobo] me ama kiban ukot ikaan̄. Bayelisa si ìre ama iman ebi Urobo ìkiluk me agan̄-mkpulu ija Sagbama. Me otu-ifuk ene ìluluk me emen, Bayelisa ore agan̄-mkpulu òsisip ichit me ido Naijiria, ike etip orirọ ifuk-ene eyi acha 2006 otumube. Ọmọ si ìre ge me etete echi òsisip ichit me okike ijọn̄. Ijọn̄ Bayelisa ìkup mum mun̄ mije okwaan̄ òtatap ikana ọmọ me ijọn̄; eya onenikput inanama uga oniin̄.
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄-mkpulu me Naijiria]]
9ys5p9quetqlgb9cnymbesk34a19sdf
Belarọs
0
114
3459
698
2024-10-16T09:44:18Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q184]]
3459
wikitext
text/x-wiki
'''Belarọs''' (òrere '''Belarus''' me usem Uket-chieen̄) ìre ido me [[Yurop]].
[[Failu:Flag of Belarus.svg|thumb|Egop Ido Belarọs]]
[[Failu:Coat of arms of Belarus (2020–present).svg|thumb|Iman̄-ido Belarọs]]
[[Failu:Narional Anthem Of Belarus Instrumental.ogg|thumb|Okwa-ido Belarọs]]
[[Failu:Belarus on the globe (Europe centered).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Belarọs]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
tqhf1nqjz6mtjws4e1dvmdq9spygqjv
Benuwe
0
115
4022
707
2024-11-16T19:29:15Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
4022
wikitext
text/x-wiki
'''Benuwe''' (òrere '''Benue''' usem uket-chieen̄) ìre agan̄-mkpulu ge òkup me agan̄ Inyọn̄-Etete me ido [[Naijiria]]. Me orirọ ifuk-ene eyi acha 2006, otu-ifuk ene ìluluk me agan̄-mkpulu ya ìre 4,253,641. Echili agan̄-mkpulu ya me acha 1976;<ref>{{Cite web |date=2022-02-04 |title=Benue at 46: Like Winston Churchill, like Samuel Ortom |url=https://www.thecable.ng/benue-at-46-like-winston-churchill-like-samuel-ortom |access-date=2022-03-18 |website=TheCable |language=en-US}}</ref> ọmọ mèlek ofifi agan̄-mkpulu jaaba ke echili mgbọ ya. Egwen erieen̄ agan̄-mkpulu yi ibak [[Okwaan̄ Benuwe]] òrere òso okwaan̄ iba òmimin ichit me ido Naijiria.<ref>{{Cite web|title=Historical Background – I am Benue|url=http://www.iambenue.com/benue-state/benue-state/benue/|access-date=2022-02-07|language=en-GB}}</ref> Erieen̄ yi ''Benuwe'' ìnan̄a me lek ikọ chi ''Beer Nor'' me ogbọn̄ usem Bantu, òsisibi ''mun̄ eyi ndidie''. Ama-mkpulu echi òtatap ikana ọmọ ìre [[Nasarawa]] me agan̄ inyọn̄, [[Taraba]] me agan̄ mbum-ura, [[Kogi]] me agan̄ ichep-ura, [[Enugu (Agan̄-mkpulu)|Enugu]] me agan̄ osiki ichep-ura, [[Ebọnyi]] mè [[Kurọs Riva]] me agan̄ osiki, mè iche okike ijọn̄ ido mè ido [international border] mèlek [[Kamerun]] me agan̄ osiki ichep-ura.<ref>{{Cite web|date=2019-01-07|title=Benue State|url=https://www.nipc.gov.ng/nigeria-states/benue-state/|access-date=2021-06-14|website=Nigerian Investment Promotion Commission|language=en-US}}</ref> Ebi ìluluk me agan̄-mkpulu yi ìre ebi otoko [[Tivi]], [[Idoma]], [[Igede]], mè [[Etulo]]. Ama ibot kan̄ ìre [[Makọdi]].<ref>{{Cite web|url=https://www.britannica.com/place/Makurdi|title=Makurdi {{!}} Nigeria|website=Encyclopedia Britannica|language=en|access-date=2019-04-19}}</ref>
Lek ijọn̄ ya îkinin̄ lek inu ewopbe me uko enenen. Ekigwen agan̄-mkpulu yi ibe îre ''Okwun inorie ido.'' Mfut uko [crops] ema ekiwop òsisibi isi ìre: ulaja, mango, mpitimpi, ofuwa, ngọdi soya, àkpa gini, fàlâs, ukwa, <sesame>, [[ọrọsi]], ichip ijọn̄ mè kôok.
[[Failu:Sunset at River Benue.jpg|thumb|Ichep-ura me Okwaan̄ Benuwe]]
[[Failu:Seal of Benue State.png|thumb|Iman̄ òriọọn̄ Benuwe]]
[[Failu:Nigeria - Benue.svg|thumb|Ogugo-ijọn̄: ere Benuwe okupbe]]
Agan̄-mkpulu Benuwe òkup chereyi ìnan̄a me lek ijọn̄ efieekbe isan̄a me lek <protectorate> [[Naijiria agan̄ Inyọn̄]] me ibebene òso senturi akọp iba. Me adasi mgbọ, ekigwen lek ijọn̄ ya ''Agan̄ [Province] Munshi'' mege inire acha 1918 mgbọ enwenebe erieen̄ kan̄ inikigwen ibak [[Okwaan̄ Benuwe]], òrere <geographical feature> òsisibi isi me lek ijọn̄ ya.<ref>{{Cite web|title=Benue {{!}} Nigeria|url=https://www.britannica.com/place/Benue|access-date=2021-06-15|website=Encyclopedia Britannica|language=en}}</ref> Efieek ijọn̄ isan̄a me lek oka Agan̄-mkpulu Benuwe-Pilatu mèlek [[Kwara]] igbaalek ijọn̄ agan̄ [[Igala|Ebi Igala]] isa ichili Agan̄-mkpulu Benuwe me acha 1976.<ref name=":0">{{Cite web|url=https://benuestate.gov.ng/historical-background/|title=Historical Background|date=2017-11-01|website=Government of Benue State|language=en-US|access-date=2020-03-09}}</ref> Me acha 1991, mîfele usini agan̄ me lek Benuwe (<mainly> agan̄ ebi ìkitumu usem Igala isa igbaalek usini agan̄ efieekbe isan̄a me lek Kwara isa ichili [[Kogi|Agan̄-mkpulu Kogi]]. Eriọọn̄ Benuwe kire ''<Heartbeat> eyi Agan̄ Etete'' [Middle Belt] mè ''Ama ibot <entertainment> me [[Agan̄ Etete]].'' Otukpo, òkup me agan̄-mkpulu yi, òrere ama ibot inyi [[Idoma|Ebi Idoma]] me agan̄ orọmijọn̄ mè mkpulu [administrative], ke eriọọn̄ kire ''Ejit Egbe àtat'' mè ''Ijọn̄ ebi kpekitet ukpook.''<ref>{{Cite web|date=2018-01-28|title=Idoma International Carnival gradually revving into cultural hub|url=https://t.guardian.ng/art/idoma-international-carnival-gradually-revving-into-cultural-hub/|access-date=2021-08-02|website=The Guardian Nigeria News - Nigeria and World News|language=en-US}}</ref>
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄-mkpulu me Naijiria]]
m6dqas3kn5klgff3706hjiztmackzoo
Bitovin
0
116
3460
711
2024-10-16T09:44:21Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q255]]
3460
wikitext
text/x-wiki
'''Bitovin''' (òrere '''Ludwig van Beethoven''' me igwegwen iso; egwookbe mun̄ me 17 December 1770 me Bonn – 26 March 1827 me Vienna) ìre ogwu usọ òtitiin̄ okwà ònan̄a me [[Jameni]]. Îge esese esese <classical music> inyi <pianos, ochestras> mè esese esese ọgbọn̄ nkwukwak. Ubọk ikwaan̄ kan̄ echi ìsisibi isi ichit ìre simfoni [symphony] kan̄ eyi òso ita ''(Eroica)'', òso go, òso gweregwen ''(Pastorale)'' mè òso onaan̄ge ''(Choral)'', sonata eyi piano eyi òso jeeta ''(Pathetique)'', òso akọp mè ini ''(Moonlight)'', <concertos> iba kan̄ îgebe me mgburudun̄, opera kan̄ ''Fidelo'', mè <piano piece> ''Für Elise''.
[[Failu:Beethoven.jpg|thumb|Ogugo eyi Joseph Karl Steiler ogwookbe me acha 1820]]
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
3iqz2vxi0gak2bjgo10p9bhasxnwepc
Bosinia Ezegovina
0
117
3781
3780
2024-10-29T15:46:49Z
O. Ogbalakon
81
thumb
3781
wikitext
text/x-wiki
'''Bosinia Ezegovina''' ìre ido me [[Yurop]] agan̄ osiki mbum-ura.
[[Failu:Flag of Bosnia and Herzegovina.svg|thumb|Egop Bosinia Ezegovina]]
[[Failu:Coat of arms of Bosnia and Herzegovina.svg|thumb|Iman̄-ido Bosinia Ezegovina]]
[[Failu:Europe-Bosnia and Herzegovina.svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Bosinia Ezegovina]]
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
69x64iv52wevyo54nfae65c6e40x2m2
Botsuwana
0
118
723
722
2024-10-14T20:23:16Z
MF-Warburg
7
5 revisions imported: Importing from Incubator
722
wikitext
text/x-wiki
'''Botsuwana''' (òrere '''Republic of Botswana''' me Uket-chieen̄) ìre ido eyi kpunu [[Emen-awaji]] mè ìre okwaan̄ ile, òkup me [[Afirika agan̄ Osiki]]. Ijọn̄ ido Botsuwana ìre ola ijọn̄; inu môsobe akọp irek jaaba me efit (70%) me lek ijọn̄ kiban̄ ìkup me [[Èwê Kalayari]]. Ido ìtatap ikana ọmọ ìre [[Afirika Osiki]] me agan osiki mè agan̄ osiki-mbumura, [[Namibia]] me agan̄ ichep-ura mè agan̄ inyọn̄, me [[Zimbabuwe]] me agan̄ inyọn̄ mbum-ura. Ogogo Kazungula eyi òsaba mgbidim [[Okwaan̄ Zambezi|Okwaan Zambezi]], ogbaan̄ ọmọ iriak mèlek ido [[Zambia]].
Ido yi ìkup ekem ekem, otu-ifuk ebi ìluk me emen mêso efie 2.3. Botsuwana ìre ge me lek ebi kè ido ebi ene elukbe ida ibọkọ me emen ichit me linyọn̄ (okike ijọn̄ òkukup îwa igak ebi ìluluk me emen). Inu môsobe akọp mè iba nchọi mè gweregwen me efit (11.6%) me lek ebi ìluk me ido ya eluk me [[Gaborone]] òrere ama ibot mè ama ile òmimin ichit me ido ya. Me mgbọ òraraka Botsuwana ìre ge me lek ebi kè ido ìgbọgbọọn̄ ichit me linyọn̄ – GDP kiban̄ îgele iraka akọp dọlà jaaba (US$70) me acha me acha me emen 1960 cha. Akarake mgbọ ya, Botsuwana inwene lek kan ikana itap me etete ido ìkakaan ekem ekem ikpoko, mè inire ge me etete ebi kè ido eyi ugwem mbubek kiban̄ okitibi imin ugwat ugwat ichit me linyọn̄ mgbọ keyi.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
fc7wcsyyii0yfqnl5rx1rh2cun9sivw
Bukina Faso
0
119
3787
3462
2024-10-29T15:50:32Z
O. Ogbalakon
81
3787
wikitext
text/x-wiki
'''Bukina Faso''' (òrere ''Burkina Faso'' me ubọk-ige-inu ebi Furench) ìre ìdo ìkakaan̄ [[emen-awaji]] òkup me [[Afirika agan̄ Ichep-ura]]. Okìke ìjọn̄ kan̄ ìre 274, 200 km² ikat ikana. Ido ìkukup ikana ọmọ ìre [[Mali]], [[Nijê|Nìjê]], [[Bènè]], [[Togo]], [[Ganà]], mè [[Kot Divuwa]]. Otu-ifuk ene ìluluk me ìdo ya ìre 20,321,378, igọọk me etip ebi UN enyibe me Onyan-jaaba, 2019.<ref 10>. Me adasi mgbo ekìgwen ere ya ''Republic of Upper Volta'' (1958-1984). Ogwu ibot mkpulu ido, Thomas Sankara oninwene erieen̄ ya ikigwen ''Bukina Faso'' me 4 Onyan̄-jeeta 1984. Ekigwen ebi ido ya Bukinabe [bùkínàbè] (òrere ''Burkinabè'' me ubọk-ige-inu eyi Furench); ama-ibot kan̄ ìre ''Ouagadougou'' [ùwàgàdúgù]. Sa me mkpulu-usun̄ eyi Furansi, usem mkpulu me ido ya ìre Furench, ire, îre akọp irek me efit si re akọp mè irek go me efit (10-15%) gaalek me lek ebi ido yi ekitumu usem ya. Akọp usem go mè onaan̄ge (59) ke ekitumu me ido ya; usem ebi ene ekimalek itumu ichit ìre Moore [mọ́ọ̀], eyi akọp irek go me efit (50%) ekitumu. Ido ya ìbọkọ utelelek me 5 Onyan̄-jeeta 1960, mè isibi me irak mkpulu Furansi.
[[Failu:Flag of Burkina Faso.svg|thumb|Egop Bukina Faso]]
[[Failu:Coat of arms of Burkina Faso.svg|thumb|Iman-orioon ]]
[[Failu:Burkina Faso (orthographic projection)-2.jpg|thumb|Ogugo-ijon]]
=== Mfufuk Erieen̄ ===
Me adasi mgbọ, ekigwen ido yi "Republic of Upper Volta", egwen ikeya igọọk me lek ido ya okupbe me agan̄ inyọn̄ me lek [[Okwaan̄ Vọlta]] (Vọlta eyi Ofifit, eyi Nziik mè eyi Okuket) <ref24>. Eninwene erieen̄ ido ya ikigwen ''Burkina Faso'' me òso 4 Onyan̄-jeeta 1984 sa me ida ogwu ibot mkpulu ido, Thomas Sankara [Tọmọs Sàn̄kárà]. Ikọ chi: ''Burkina'' mè ''Faso'' enan̄a me esese usem ekitumube me emen ido ya. ''Burkina'' ònan̄a me usem Mossi, ìsibi ''ikekirọ atikọ'' <upright>; ìkijeen̄ ike ebi ife cha emabe ugwem irọrọ atikọ kiban̄. ''Faso'', ònan̄a me usem Dioula, ìsibi ''uwu ute'', ''ijọn̄ kè nte'' sà ''bè'' ekitapbe me lek ''Burkinabè'', erieen̄ ekisabe igwen ibak ebi ido ya, onan̄a me usem Fula, ìsibi ''ebirieen̄'' mè ìre ''ebibaan̄''.<ref22> Mekọt ibe ke ''Burkina Faso'' ìsibi ''Ido (ijọn̄) eyi ebi ìkirọ atikọ.''<ref23>
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
jyiam8zodvwl90fnzt7njup09s6daqj
Buligaria
0
120
3786
3463
2024-10-29T15:50:16Z
O. Ogbalakon
81
3786
wikitext
text/x-wiki
'''Buligaria''' ìre ido me [[Yurop]].
[[Failu:Flag of Bulgaria.svg|thumb|Egop Ido Buligaria]]
[[Failu:Coat of arms of Bulgaria.svg|thumb|Iman̄-ido Buligaria]]
[[Failu:Mila Rodino instrumental.ogg|thumb|Okwa-ido Buligaria]]
[[Failu:Bulgaria on the globe (Europe centered).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Buligaria]]
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
2o1e4maopsuda5wcpju601k809shr97
Burazilu
0
121
3464
741
2024-10-16T09:44:34Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q155]]
3464
wikitext
text/x-wiki
'''Barazilu''' ìre ido me [[Amerika Osiki]].
[[Failu:Flag of Brazil.svg|thumb|Egop Ido Barazilu]]
[[Failu:Coat of arms of Brazil.svg|thumb|Iman̄-ido Barazilu]]
[[Failu:Hino Nacional Brasileiro em Guarani (abreviado) - Acústico e Orquestra Philharmonia.ogg|thumb|Okwa-ido Barazilu]]
[[Failu:Brazil on the globe (South America centered).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Barazilu]]
gev82y8q7ze2zjgs0y8fk9aojo88c6f
Burundi
0
122
3785
3465
2024-10-29T15:49:04Z
O. Ogbalakon
81
3785
wikitext
text/x-wiki
'''Burundi''' (òrere '''Republic of Burundi''' me Uket-chieen̄, mè ire '''Repubulika y'u Burundi''' me usem Kirundi, mè ire '''Jamuhuri ya Burundi''' me [[Suwayili]], mè ire '''République du Burundi''' me Furenchi) ìre ido kpunube [[emen-awaji]], òkup me Ikpele Iteke Rifti [Great Rift Valley] me ere [[Ikpele Oyô Afirika]] mè [[Afirika agan̄ Mbum-ura]] echichinibe. Ido ìtatap ikana ọmọ ìre [[Ruwanda]] me agan̄ inyọn̄, [[Tanzania]] me agan̄ mbum-ura mè osiki-mbumura, [[Kongo Kinshasa]] me agan̄ ichep-ura; sà [[Oyô Tanganyika]] okup me okike ijọn̄ kan̄ me agan̄ osiki-ichepura. Ama-ibot kan̄ ìre [[Gitega]] mè [[Bujumbura]].
[[Failu:Flag of Burundi.svg|thumb|Egop Ido Burundi]]
[[Failu:Coat of arms of Burundi.svg|thumb|Iman̄-ido Burundi]]
[[Failu:Burundi (orthographic projection).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Burundi]]
Okwa-ido: Burundi Bwacu (òsisibi "Burundi Kiji")
Gitega ore ama-ibot me agan̄ ifit-mkpulu, sà Bujumbura ore ama-ibot me agan̄ mbubek. Usem mkpulu me ido ya ìre Kirundi, Furenchi mè Uket-chieen̄. Otoko ìkup me ido ya ìre ebi Hutu (85%), Tutsi (14%), mè Twa (1%). Eru-mfaka me ido ya ìre eyi [[Kiristien]] (91.5%), me etete keya, 65.3% ìre ebi [[Roman Katọlik]]; ebi ìkigọọk eru-mfaka ntente (5.5%), [[Isilam]] (2.1%), echilọ mè ebi kpekigọọk eru-mfaka geege (0.2%). Okike ijọn̄ ido ya ìre 27, 834 km²; ọmọ ore òso ido 142 òmimin ichit me linyọn̄. Otu-ifuk ebi ìluluk me emen ìre 11,865,821.<ref6> Ido ya ìsibi me irak mkpulu-usun̄ [[Belijiọm]] me adasi usen me onyan̄ jaaba, 1962. Ikpoko ema ekinyambe ìre "franc" eyi Burundi, eyi mgbidim erieen̄ kan̄ orebe BIF.
Ebi Twa, Hutu mè Tutsi mîluk me lek ijọn̄ ya me inu ikasipge ìraka efit acha go. Me inu òwawa iraka efit acha iba, Burundi ìre ama ubọọn̄ òkikpulu lek kan̄, mege inire òso senturi akọp iba, mgbọ [[Jemeni]] enube iniluk me lek ijọn̄ ya, mè ibọkọ ikikpulu<ref12>. Mgbọ etimbe ikpan̄ Jemeni me [[Akọn̄ Linyọn̄ Òso Iba]], ema mîkana ido ya inyi Belijiọm; ebi Jemeni mè ebi Belijiọm egagbaan̄ ikikpulu kire Ruwanda-Urundi eyi ido-mkpulu [colony] ebi [[Yurop]].
Burundi ìnikaan̄ lek me acha 1962. Ema edasi ikaan̄ mkpulu ebi ubọọn̄ [monarchy], ire, mije owuwa mkpan̄-ene ògbaan̄ me lek mkpulu, ikpakpa mbin [coup] mè owuwa gọlọgọlọ, ema mînwene inikana <republic> mè ido òkaan̄ otu-ogbo ifit-mkpulu ge gaalek me 1966. Owuwa <ethnic cleansing> me mgbọ me mgbọ, mè akọn̄ emen ido iba, mè ikpakpan̄ ogbogbo ene [genocide] me 1970 cha mè ofifi me 1990 cha mîrọ mè efit efit obop ene ekwaan̄ mè irọ inyi ugwem-mbubek ido ya ikup chieen̄ ge, mè irọ si inyi ebi ido ya enire ge me lek ebi ìgbọgbọọn̄ ichit me linyọn̄.<ref13>
Ọmọ ore ge me lek ebi kè ido ìsisip ichit me Afirika. Isan̄a me lek ugbọọri, ofifi inu òkisisaak ido ya ìre ugwem mfiat [corruption], <weak infrastructure>, ina ere ikpọ-lek mè isi-ikpa, mèlek si urafiọọn̄.<ref23> Igọọk me etip eyi World Happiness Report enyibe me 2018, ọmọ ore ido ubelejit osipbe ichit me emen [least happy]<ref24>. Burundi îkup me [[Ntitiin̄ Afirika]], Commonwealth of Eastern and Southern Africa, Ntitiin̄ Mgba-nriaak Ido, mè <Non-Aligned Movement>.
'''Mfufuk Erieen̄'''
Ido Burundi òkukup mgbọ keyi, egwen ibak Ama-ubọọn̄ Burundi, eyi mgbọ òkikpulu agan̄ ya bene me òso senturi akọp mè gweregwen. Etumu ibe erieen̄ ya môkọt inan̄a me lek erieen̄ ebi Ha ebi mgbọ ìkiluk me agan̄ ya, ebi ìnan̄a me ere ekigwen Buha.<ref25>
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
l41t87x15a0iuy5jpambjfq89aoa2x3
Bènè
0
123
3784
754
2024-10-29T15:48:26Z
O. Ogbalakon
81
3784
wikitext
text/x-wiki
'''Bènè''' (òrere '''Bénin''' me Furenchi; igwegwen iso kan̄ orere '''Republic of Benin''' me Uket-chieen̄, mè ire '''Républic du Bénin''' me Furenchi) ìre ido me [[Afirika]] [[Afirika agan̄ Ichep-ura|agan̄ Ichep-ura]]. Me adasi mgbọ, ekigwen ido ya '''Dahomey'''. Ido ìkukup ikana ọmọ ìre [[Togo]] me agan̄ ichep-ura, [[Naijiria]] me agan̄ mbum-ura, [[Bukina Faso]] me agan̄ inyọn mbum-ura, [[Nijê]] me agan̄ inyọn̄ osiki. Owuwa ene me lek ebi ìluk me ido ya eluk me agba okpoon̄ agan̄ osiki [southern coastline] eyi <Bight of Benin>, òrere okpọkọ me lek [[Ọfọ-okwaan̄ Ginì]] òkup me agan̄ inyọn̄ me lek [[Emen-awaji]] [[Emen-awaji Atilantik|Atilantik]].<ref10>. Ama ibot Bènè ìre [[Pọto-Novo]], ire, uwu-ibot mkpulu ìkup me [[Kotonu]] [Cotonou] òrere ama-ile òmimin ichit me ido ya, mè ire si ama-ibot me agan̄ mbubek. Okike ijọn̄ ido ya obenbe ìre 114,763 km². Ọmọ ore òso efit ido òmimin ichit me linyọn̄.<ref4> Otu-ifuk ebi ìluluk me emen ìre 12.44 efie. Bènè ìkup me linyọn̄ agan̄ unyd ura okisibi itoon̄ [tropical nation]. Ugwem ido ya ìchubọk ibieen̄ me lek iwop-uko. Ọmọ si îkiria owuwa kọtin [cotton] mè aran̄ kôok me mbubek isi ebi kè ofifi ido. Owuwa ikwaan̄ ebi ene ekirọbe mè ikpoko ema ekikaan̄ ìkinan̄a me lek ikwaan̄ uko.
[[Failu:Flag of Benin.svg|thumb|Egop Ido Bènè]]
[[Failu:Coat of arms of Benin.svg|thumb|Iman̄-ido Bènè]]
[[Failu:L%27Aube_Nouvelle.ogg|thumb|Okwa-ido Bènè]]
[[Failu:Benin (orthographic projection with inset).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Bènè]]
Usem mkpulu me ido ya ìre Furenchi. Ofifi usem ekimalek itumu me emen ido ya ìre Fon, Bariba, [[Usem Yoruba|Yoruba]] mè Dendi. Ebi kè ofifif usem ekitumube ìre usem Arabu, Uket-chieen̄, Aguna, Aja, Fon, Gbe, Gen, Gun, Pherá, Phla, Tofin, Tɔli, Waci, [[Bebà]], Kabye, Lama, Lukpa, Mbelime, Mossi, Nateni, Ngangam, Tammari, Tem, Waama, Yom, Kwa, Chakosi, Foodo, Ede, Ifè, Mokole, [[Yoruba]], Bariba, Dendi, Fula, [[Usem Awusa|Awusa]].
Otoko ìkup me ido ya ìre Fon (38.4%), Adja mè Mina (15.1%), Yoruba (12.0%), Bariba (9.6%), Fula (8.6%), Ottamari (6.1%), Yoa-Lokpa (4.3%), Dendi (2.9%), echilọ (2.8%). Erumfaka ìkup me ido ya ìre [[Kiristien|eyi Kiristien]] (52.2%), [[Isilam|eyi Isilam]] (24.6%), eyi Orọmijọn̄ (17.9%), ebi kpegọọk erumfaka (5.2%), echilọ (0.1%). Otu-ogbo òmimin ichit ìre eyi [[Katọlik]], Isilam onenigọọk sabum Vodun (òrere vudu [Voodoo]), sabum <Protestanism>.
Ido ya ìkaan̄ lek mè isibi me irak mkpulu Furans me adasi usen me onyan̄ Ọgọs, 1960. Ikpoko ema ekinyam ìre franc eyi Afirika agan̄ Ichepura, eyi mgbidim erieen̄ kan̄ orebe "XOF." Iman̄-ibot igwegwen kiban̄ ìre +229, sà iman̄ akpatan̄ etip kiban̄ ore ".bj". Ido Bènè îkup me Ogbo Mgbambọp Ido, [[Ntitiin̄ Afirika]], Ntitiin̄ Ugwem Mbubek ebi kè Ido me Afirika Agan̄ Ichep-ura [ECOWAS], Ogbo Mgbaan̄-nrọ Isilam, South Atlantic Peace and Cooperation Zone, Ogbo Ido Ìkitumu Furenchi, Community of Sahel-Saharan States, African Petroleum Producers Association, Niger Basin Authority.
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
snyexdu8bo3qm31fgrwqs7qizss5iob
Bọrọnu
0
124
3466
765
2024-10-16T09:44:39Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q130626]]
3466
wikitext
text/x-wiki
'''Bọrọnu''' (òrere '''Borno State''' me usem Uket-chieen̄ ) ìre agan̄-mkpulu òkup me agan̄ inyọn̄ mbum-ura me [[Naijiria]]. Agan̄-mkpulu ìtatap ikana ọmọ ìre [[Gombe (Agan̄-mkpulu)|Gombe]] me osiki ichep-ura, [[Adamawa]] me osiki, sà ido [[Kamerun]] okup me agan̄ mbum-ura, ido [[Nijê]] okukup me agan̄ inyọn̄ kan̄, [[Chad]] okukup me agan̄ inyọn̄ mbum-ura kan̄. Ọmọ gaalek ore ido me Naijiria òcheche okike ijọn̄ mèlek ofifi ido ita. Egwen ọmọ ibak <emirate> Bọrọnu; Oka agan̄-ibot <emirate> ya, [[Maiduguri]], onenire si agan̄-ibot kan̄. Echili agan̄-mkpulu yi me acha 1976 mgbọ efelebe oka Agan̄-mkpulu agan̄ Inyọn̄ Mbum-ura [North Eastern state]. Me adasi mgbọ [[Yobe|Agan̄-mkpulu Yobe]] ìkup me emen kan̄ sabum inire agan̄-mkpulu òkeke me lek kan̄ me acha 1991.<ref4>
[[Failu:Borno_State_Flag.gif|thumb|Egop Ama mkpulu Bọrọnu]]
[[Failu:Seal_of_Borno_State.png|thumb|Îman Òriọọn̄ Bọrọnu]]
[[Failu:Nigeria_-_Borno.svg|thumb|Ogugo ijọn̄ Borọnọ]]
Me etete [[Agan̄-mkpulu me Naijiria|agan̄-mkpulu 36]]
Bọrọnu ore òso iba òmimin ichit me okike ijọn̄, ikigọọk [[Naija|Agan̄-Mkpulu Naija]]. Ubọk geelek îminbe ikeya, ọmọ ore òso 11 ene ewabe ichit me emen. Otu-ifuk ebi iluluk me emen mîso efie 5.86 me acha 2016. <ref5>
Inu ìsisibi isi me emen agan̄-mkpulu yi ìre: [[Òla Okpurukpu Mandara]] me agan̄ osiki ichep-ura, [[Oyô Chadi]] me agan̄ inyọn̄ mbum-ura, [[OKwaan̄ Yobe]], eyi òtatap okike inyi agan̄-mkpulu yi mè [[Nijê]] mege ire lek ijọn̄ mun̄ [lake bed] oyô Chadi. [[Awak ido eyi Chad besin]], ìre ikpele/ilile [[awak ido]] òkaan̄ owuwa <black crowned crane, spotted hyena>, mkpinyọn̄ patas [patas monkey] mè eloop rowan [roan antilope] mèlek echi ìsisik me lek eniin̄ oron eyi Afirika ìkup me Naijiria
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄-mkpulu me Naijiria]]
kmwz6q7vwzl4f12fg1xo79uxvemynoc
Chad
0
125
3467
774
2024-10-16T09:44:42Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q657]]
3467
wikitext
text/x-wiki
'''Chad''' mè ìre '''Chadi''' (òrere '''Republic of Chad''' me usem Uket-chieen̄; mè ire '''République du Tchad''' me usem Furenchi, mè ire '''Jumhūriyyat Tšād''' me usem Arabu) ìre ido ijọn̄-ijọn̄ (kpunu [[emen-awaji]]) òkup me [[Afirika agan̄ Inyọn̄-etete]] [North-central]. Ido ìtatap ikana ọmọ ìre by [[Libia]] me agan̄ inyọn̄, [[Sudan]] me agan̄ mbum-ura, [[Ido Afirika Etete]] me agan̄ osiki, [[Kamerun]] me agan̄ osiki ichep-ura, [[Naijiria]] me agan̄ osiki ichep-ura (me [[Oyô Chad]]), mè [[Nijê]] me agan̄ ichep-ura.
[[Failu:Flag of Chad.svg|left|thumb|Egop Chad]]
[[Failu:Coat of arms of Chad.svg|thumb|Iman̄-ido Chad]]
[[Failu:La Tchadienne (instrumental).ogg|thumb|Okwa-ido Chad]]
[[Failu:Chad (orthographic projection).svg|center|thumb|Ogugo-ijọn̄]]
Ama-ibot kan̄, mè ama òmimin ichit, ìre [[Njamena]] [N'Djamena]. Usem mkpulu me ido ya ìre usem Arabu eyi Chad mè Furenchi. Otoko ìkup me Chad mîwa iraka efit iba. Sa me orirọ ifuk-ene eyi acha 2009, otoko cha bene me ilile si re sọntiik, ìre: Sara (26.6%), Arabu (12.9%), Kanembu (8.5%), Masalit (7.2%), Toubou (6.9%), Masa (4.8%), Bidio (3.7%), Marba (3%), Dadjo (2.6%), Moundang (2.5%)Gabri (2.4%), Zaghawa (2.4%), Fula (2.1%), Tupuri (2%), Tama (1.6%), Karo (1.4%), Banguirmi (1.3%), Mesmedjé (1%), echichilọ (2.6%), ebi ofifi ido (0.7%). [[Isilam]] (51.8%) mè [[Kiristien]] (44.1%) ore erumfaka ìsisibi isi me emen ido ya. Ido ya ìbọkọ utelelek mè isibi me irak mkpulu ebi [[Furans]] me 11 Ọgọs 1960. Okike ijọn̄ ido yi ìre 1,284,000 km²; mun̄ ire 1.9% me lek.<ref2> Otu-ifuk ebi ìluluk me emen ìre ego 16.2<ref3> Ọmọ ore òso akọp jaaba me etete ido ebi ene ewabe ichit me emen. Ikpoko ema ekisa inyam ewe ìre furank eyi Afirika Etete [Central African CFA franc] eyi mgbidim erieen̄ kan̄ orebe XAF. Me emen ido yi, ekikọp ujijọn̄ me agan̄ ulom. Iman̄ ibot-ǹgwen [dialling code] ìre +235, sà iman̄ olik-etip [internet TDL] kiban̄ ore .td.
Chad îkaan̄ owuwa agan̄: agan̄ èwê èwê me agan̄ inyọn̄, agan̄ sayeli (nchat ijọn̄ òkup kire èwê, ire, sọntiik ibot îkirep) me agan̄ etete, mè agan̄ òkitibi inu ijaan̄ lek me agan̄ osiki. [[Oyô Chadi]], eyi egwenbe ido ya ibak, ore ndek-ijọn̄ (wetland) òmimin ichit me Chad, mè ire òso iba òmimin ichit me Afirika.
Bene me òso mileniọm jaaba [[SK]], ogbogbo ene mîkọp uran̄ inin̄ agan̄ mun̄ mun̄ me lek ijọn̄ ya. Me okputut adasi mileniọm [[AO]], esese ido mè ijọn̄ ubọọn̄ mîbene mè irọn̄ si me agan̄ sayeli me Chad; geelek kiban̄ egwuun̄ chieen̄ me ikpukpulu oniin̄ [[mbubek òkije itibi Sayara]] òjeje itibi me agan̄ ya.
Furans mîtim ikpan̄ lek ijọn̄ ya me acha 1920 mè ikana ikikpulu ọmọ kire ge me lek Afirika agan̄ Ikwetọ eyi Furans [French Equatorial Africa]. Me acha 1960, Chad îkaan̄ lek mè isibi me irak mkpulu Furans sa me isasak oniin̄ kè François Tombalbaya. Ire, sa me ike ebi ìluk me agan̄ inyọn̄ me ido ya echabe ukot mkpulu [policy] kan̄, [[Akọn̄ emen Ido|akọn̄ emen ido]] îbene me acha 1965 mè itim owuwa acha. Me acha 1979, ebi ìkitim ikeme mkpulu ido [the rebels] mîbọkọ ama-ibot ido ya, mè ibọkọ si mkpulu isan̄a me ubọk ebi agan̄ osiki. Ire, ebi ibot akọn̄ agan̄ inyọn̄ ya ìtitim ibọkọ mkpulu ya ebebene ikitim akọn̄ ema ema mege Hissène Habré, ene ge me etete kiban̄ ya, otimbe ikpan̄ ebilọ. Akọn̄ Chad mè [[Libia]] îbene me acha 1978 mgbọ ebi akọn̄ Libia enin̄be Chad. Akọn̄ keya ìnita me acha 1987 mgbọ ebi akọn̄ Furans esabe mbin akọn̄ [military operation], eyi ema egwenbe ''Epervier'', ijibi inin̄ lek ikọ ya. Me 1990, ogwu ibot akọn̄ Idriss Habré îkpa mbin ikeme ogwu ibot mkpulu, Hissène Habré. Me 1990, sa me ntap-ubọk ebi Furans, mîbene inwene urum akọn̄ Chad itap me eyi aya ukot akọn̄ [modernisation of the Chadian army]. Akarake acha 2003, [[Ufialek eyi Dafur|ufialek eyi Darfur]] me Sudan îgbuku igwook me lek ebi kè ama me Chad ìkup igbet okike ijọn̄ cha mè isa me ikeya irọ inyi mkpulu ido Chad ikakọt ìkaan̄ njennyisi. Ido yi îwuwuuk lek igbọọn̄, ire, òkisa lek ibọbọkọ efit efit obop ebi ìlibi mkpat akọn̄ inan̄a me Sudan inu iniluk me agan̄ mbum-ura Chad.
Owuwa otu-ogbo ifit-mkpulu òwa me ido ya, ire, unye mkpulu ìkup me ubọk kè Déby ogwu ibot mkpulu mè otu-ogbo ifit-mkpulu kan̄, òrere ''Patriotic Salvation Movement''. Inu-ikpak òje me lek ifit-mkpulu mè otitọt ikpakpan̄ ogwu ibot mkpulu ìkpọkpọ ikimọnọ irek me emen ido ya kire ijo orukan̄ [plagued by political violence and attempted coup d'état]. Chad ore ge me lek ido ìgbọgbọọn̄ ichit mè ikaan̄ eru-ataak ichit [poorest and most corrupt] me linyọn̄. Owuwa ebi ido ya eluk me ugbọọri; ukot ọkọ kiban̄ ìre ikekiwop asabọn uko mè ikikpukpo anam inen mè inen gaalek. Akarake acha 2003, aran̄-ijọn̄ îkana achubọk inu òkisa ikpoko inan̄a me ebi kè ofifi ido inu; mè inikana imin igak mbubek kọtin òwuwuuk lek ikup akarake ujọn̄ọ mgbọ. Chad ìkakeke ìjaan̄ me agan̄ [[Unen Ebilene|unen ebilene]]. Me mgbọ me mgbọ, ekpọkpọ ikinọ etip òfolek ike ekichakabe unen ebilene sa me ebi ikan-ido mè ebi akọn̄ ikekitet ebi ene itap me mkpọn; mè ikekikpan̄ ene mè ikekigban ebi ene ibe ekatitiin̄ mè ekanwọọn̄ esese utelelek ema mekinwọọn̄be. Mkpulu ido ekirọ otutuuk inu cha me mgbọ uwu-oyerebet kpenyi ida ibe erọ ikeya.
Ido yi îkaan̄ esese chieen̄ anam mè uti.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
eqgwddap6m1sntv2ojdaerqi4f587kb
Chesika
0
126
3783
3468
2024-10-29T15:47:39Z
O. Ogbalakon
81
3783
wikitext
text/x-wiki
'''Chesika''' (òrere '''Czech''' mè '''Czech Republic''' mèlek '''Czechia''' me usem Uket-chieen̄, mè ire '''Česká''' me usem ebi ido ya) ìre ido kpunube [[emen-awaji]], òkup me [[Yurop]] agan̄ Etete. Me oka mgbọ, ekigwen ido yi '''Boyemia''' ('''Bohemia''' me usem Uket-chieen̄). Ido ìtatap ikana ọmọ ìre [[Ọstiria]] me agan̄ osiki, [[Jameni]] me agan̄ mbum-ura, [[Polan]] me agan̄ inyọn̄ mbum-ura, mè [[Silovakia]] me agan̄ osiki mbum-ura kan̄.
[[Failu:Flag of the Czech Republic.svg|thumb|Egop Ido Chesika]]
[[Failu:Lesser coat of arms of Czechia (Sodacannic).svg|thumb|Iman̄-ido Chesika]]
[[Failu:Kde domov můj.ogg|thumb|Okwa-ido Chesika]]
[[Failu:Czech Republic in Europe (-rivers -mini map).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Chesika]]
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
2p1fck1due241y7zpbvcnkevq4ogwuf
Chieen̄
0
127
3886
788
2024-11-09T17:22:35Z
O. Ogbalakon
81
3886
wikitext
text/x-wiki
'''Chieen̄''' ìre <organ> òkup ofot ofot me lek ene, eyi ekisa inọ utoon̄ mè anam ikọt imun̄ inu. Me etete otutuuk anam òkup me linyọn̄, akọp irek onaan̄ge mè jaaba me efit (97%) mîkaan̄ chieen̄.
[[Failu:Human_eye_iris_3.jpg|thumb|Chieen̄ ene]]
[[Failu:Focus_in_an_eye.svg|thumb|Ike chieen̄ okisa imọọn̄ inu]]
[[Failu:Hawk_eye.jpg|thumb|Chieen̄ mkpukpo]]
Me <mammals>, nniniin̄ òkup esese ekigwen rọdis mè koons [rods & cones], ekiria ulook itibi <optic nerves> ijet nden̄, mè isa me ikeya irọ ibe ekọt emọọn̄ inu.
Usini <mammals> mîkikọt imọọn̄ utoon̄ eyi ebilene kpekimọọn̄. Ema mîkimọọn̄ utoon̄ eyi <ultraviolet> mè ìre <infrared>.
<Lens> ya òkup me isi chieen̄ ìkirọ ikwaan̄ kire <lens> eyi òmọnọ-ogugo. Ufuk-unye cha òkup ikana ọmọ me emen chieen̄ mêkọt itaba ọmọ ilen̄ inyi ikup akpakpa; mêkọt iyaka igele ntaba kiban̄ mè isa me ikeya irọ mè <lens> ya ikup ofot ofot. Ike usini ene ekikan, <lens> chieen̄ kiban̄ ìkpokọt ikirọ echi ijaan̄. Usini ene eman mèlek asabọn ufialek chieen̄, sà usini ene ekikaan̄ ufialek chieen̄ mgbọ ema ekimin. Mêkọt isa [[umọọn̄ chieen̄]] inen̄e ufialek chieen̄ isun̄, mè ene ikọt imọọn̄ inu ijaan̄.
Chieen̄ usini ene môkọt imọọn̄ asabọn inu òkup kpirikpiri. Ebi kè [[anam eririeen̄]] mîkimọọn̄ inu ijaan̄ me eririeen̄ igak ikarek.
==Nriro Emen Chieen̄==
[[Failu:Schematic_diagram_of_the_human_eye_en.svg|thumb|Nriro emen chieen̄]]
[[Ọgbọn̄:Nriro lek ebilene]]
t2a2db7g86v5k6ku4cvx65xc2qzcgzw
Daimọn
0
128
3469
797
2024-10-16T09:44:48Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q5283]]
3469
wikitext
text/x-wiki
'''Daimọn''' ìre ewuuk unye-isi. Ọmọ onye ichit me etete otutuuk inu. Mije keya, owuwa uwu-nrom ekisa daimọn irom okwukwut ekisa ijọọk inu ifieek mè echi ekisa ikwuk lek inu inyi irọt lek. Owuwa daimọn kpekaan̄ unwen; mêkọt imọọn̄ itibi, ire, usini mîkaan̄ unwen, kubọk unwan unwan, njiik njiik, oluku oluku, geren̄ geren̄ mè pinki.
Îyọt enenen imumun̄ daimọn òmimin; ire, isimun̄, îkinye otu ewe enenen. Me otutuuk daimọn òkukup, îre 20% gaalek onwọn iso isasa irọ inu mbala-lek [jewelry]. 80% kechilọ, ekisa irọ ikwaan̄ me uwu-nrom. Ekisa ema irọ inu kubọk otu utibi [drill bit] mè ojijọọk echi daimọn.
Ikerere daimọn ge ìkanwọn isasa irọ inu mbala lek, îkaan̄ ikwaan̄ mije înye enenen.
Daimọn echi ònanan̄a ikup (echi ikarege ebilene erom) ìkinan̄a me irak ijọn̄. Daimọn ore inu ònyenye ichit eyi ebilene eriọọn̄be. Îre me irak irak ijọn ere atalek ikpele unye-nkeme mè uyok okupbe ke daimọn okinan̄a
[[Failu:Rough_diamond.jpg|thumb|Daimọn eyi kpefieek]]
jebzupccuzwemplr1qlkb1p32diiet3
Damasikọs
0
129
3470
803
2024-10-16T09:44:50Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q3766]]
3470
wikitext
text/x-wiki
'''Damasikọs''' ìre ama-ibot eyi ido Siria. Ọmọ ore ama-ibot òkakan ichit me linyọn̄. Ìkup me agan̄ osiki mbum-ura me Siria. Otu-ifuk ebi ìlluluk me emen môso efie 4.8. Ekimọnọ Damasikọs kire ge me etete ebi kè ama-ile eyi ebi ene ekpọbe ikiluk me emen akarake akat inire mgbọ keyi. Echieek ibe ke ebi ene ebene ikiluk me emen Damasikọs me acha 8000 SK mè ìre 10,000 SK.
[Ogugo Damasikọs me mgbọ inim-ura] [Egop] [Ogugo-ijọn̄] [Ogugo ama Damasikọs]
7bjfb08w8b23nvwc8ds4qyj3dx92znp
Delita
0
130
3806
3805
2024-10-29T16:12:27Z
O. Ogbalakon
81
-
3806
wikitext
text/x-wiki
'''Delita''' (òrere '''Delta''' me usem Ebeke) ìre agan̄-mkpulu me [[Osiki agan̄ Osiki]] me [[Naijiria]]. Egwen ibak [[Otu Okwaan̄ Naija]],<ref4> eyi agan̄ ilile kan̄ okupbe me emen agan̄-mkpulu yi. Efieek agan̄-mkpulu yi isan̄a me lek oka Agan̄-mkpulu Bendelu me òso 27 Ọgọs, 1991. Agan̄-mkpulu ìtatap ikana ọmọ ìre [[Edo]] me agan̄ inyọn̄, [[Anambira]] mè [[Rivas (Agan̄-mkpulu)|Rivas]] me agan̄ mbum-ura, [[Bayelisa]] me agan̄ osiki, sà agan̄ ichep-ura kan̄ ke <Bight of Benin>, òwewele ijot 160 km me lek ijọn̄ atasuk [coastline] agan̄-mkpulu ya, okup. Mgbọ echilibe agan̄-mkpulu yi, ìkaan̄ agan̄-mkpulu ija 12<ref5> sabum înire 19 mè inire 25 mgbọ keyi. Ama-ibot kan̄ ìre [[Asaba]], òkup igbet [[Okwaan̄ Naija]] me agan̄ inyọn̄ mbum-ura me emen agan̄-mkpulu ya, sà [[Wọ̀ri]] [Warri], òkup me agan̄ osiki ichep-ura me emen kan̄, ore ebon mbubek me agan̄-mkpulu ya.
[[Failu:Nigeria_-_Delta.svg|thumb|ogugo ijọn̄ Agan̄-mkpulu Delita]]
[[Failu:Delta_State_Flag.gif|thumb|egop me Agan̄-mkpulu Delita]]
Me etete [[Agan̄-mkpulu ìkup me Naijiria|agan̄-mkpulu 36]] ìkup me Naijiria, ọmọ ore òso 23 òmimin ichit me okike ijọn̄, mè ire òso 12 ene ewabe ichit me emen. Otu-ifuk ebi ìluk me emen mîwa iraka efie 5.6 me acha 2016.<ref6> Inu ìsisibi isi me agan̄-mkpulu yi ìre [[Okwaan̄ Naijà]] mè ebi kè <distributaries> kan̄, [[Okwaan̄ Fọkados]] òkilibi itibi Wọ̀ri mè agan̄ agba okwaan̄ cha.
Inu ònire Agan̄-mkpulu Delita chereyi ìre ere owuwa otoko ewuulek iluk, mèlek si ebi [[Isok]] mè ebi [[Eruwa]] me agan̄ etete agan̄-mkpulu yi; ebi [[Ukwani]] me agan̄ mbum-ura, ebi [[Aniọma]] me agan̄ inyọn̄ mbum-ura, ebi [[Ijọ]], [[Isekiri]], [[Urobo]] mè [[Uvuwe]] [Uvwe] me agan̄ osiki ichep-ura. Sabum emen mgbọ mkpulu usun̄, ere ònire Agan̄-mkpulu Delita chereyi ìkup esese esese ama ubọọn̄ ekikpulube kire Ama-ubọọn̄ Wọ̀ri mè Ama-ubọọn̄ Agbọ̀ [Agbor] sabum ere ya onikup me <Oil River Protectorate> me acha 1884.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄-mkpulu me Naijiria]]
ksiokuvlced6188qllx6pq5g0lfc0dj
Denimàk
0
131
3782
3471
2024-10-29T15:47:13Z
O. Ogbalakon
81
3782
wikitext
text/x-wiki
'''Denimàk''' ìre ido me [[Yurop]] agan̄ Inyọn̄.
[[Failu:Flag of Denmark.svg|thumb|Egop Ido Denimàk]]
[[Failu:Royal coat of arms of Denmark.svg|thumb|Iman̄-ido Denimàk]]
[[Failu:Der er et yndigt land.ogg|thumb|Okwa-ido Denimàk]]
[[Failu:Denmark in Europe (-rivers -mini map).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Denimàk]]
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
runsjt4gttlurpvp1p4w51st60rvvr3
Dijibuti
0
132
3472
823
2024-10-16T09:44:56Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q977]]
3472
wikitext
text/x-wiki
'''Dijibuti''' (òrere '''Republic of Djibouti''' me usem uket-chieen̄) ìre ido òkup me [[Otu-utọn̄ Afirika]]. Ido ìkukup ikana ọmọ ìre [[Somalia]] me agan̄ osiki, [[Etiopia]] me agan̄ osiki mbum-ura, [[Eritireya]] me agan̄ inyọn̄, [[Okwaan̄ Anyiaan̄]] mè [[Ọfọ Okwaan̄ Aden]] me agan̄ mbum-ura. Me usaba Ọfọ Okwaan̄ Aden ke ido [[Yemen]] okup. Okike ijọn̄ ido ya ìre 23,200 km².<ref1>
[egop, iman̄ ido, okwa ido, ogugo-ijọn̄]
Ama ibot kan̄ mè ama ile òmimin ichit ìre Dijibuti. Usem mkpulu [official] ìre usem Furenchi mè usem Arabu, sà usem ido [national language] ore usem Sọmali mè usem Afarì [Afar]. Otoko iba ìmimiin̄ ichit me ido ya ìre Sọmali (70%) mè Afarì (30%). Erumfaka me ido ya ìre [[Isilam]] (94%) mè [[Kiristien]] (6%). Ido ya ìkaan̄ lek me 27 Jûun, 1977 isibi mw irak mkpulu [[Furans]], ebọbọkọ ema itap me [[Ntitiin̄ Mgban-nriak Ido]] me 4 Sepitemba, 1977. Ikpa ikan ido eyi ema ekisabe ikpulu lek kiban̄ mgbọ keyi ìre eyi esan̄abe isibi me 4 Sepitemba, 1992. Otu-ifuk ebi ìluk me ido ya ìre 921,804 ene. Ikpoko ema ekinyam ìre Furanki eyi Dijibuti, eyi iman̄ kan̄ orebe DJF. Agan̄ òfuk-mgbọ [time zone] kiban̄ ìre UTC +3 (EAT). Ema ekikọp ujijọn̄ me agan̄ ulom. Iman̄ ibot igwegwen [calling code] kiban̄ ìre +253, sà iman̄ ibot akpatan̄ etip [internet TLD] ore ''.dj''.
Me usem ebi ido ya, ekigwen ido yi Yibuuti me usem Afarì mè igwen Jabuuti me usem Somali. Egwen ido ya ibak ama ibot kan̄, ama ile Dijibuti [Djibouti]. Owuwa igbini-ikọ, urọk [legend] mè <theories> òwa òfolek ike erieen̄ yi osabe inan̄a; geelek ìnwene igọọk me otoko [based on ethnicity]. <Theory> ge ìbe ke erieen̄ ya ìnan̄a me lek ''gabouti'' me usem Afarì òsisibi "alala", eyi môkọtbe ire egwen ibak ike lek ijọn̄ ere ya okupbe.<ref13> Ofifi <theory> ìbr erieen̄ ya ìgbaan̄ me lek ''gabood'' òsisisbi "ubene ijọn̄/ola ogoon̄" [upland/plateau].<ref14> Dijibuti si, môkọt isibi "Ijọn̄ kè Tehuti" mè ìre "Ijọn̄ kè Thoth" eyi egwenbe ibak awaji onyan̄ ebi Ijipiti (òrere Djehuti/Djehuty me usem Ijipiti).<ref15,16>
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
czx99qivrhfcpmzynm6j667vr20i7no
Dimitiri Mendelievì
0
133
3904
3473
2024-11-10T05:33:44Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3904
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:DIMendeleevCab.jpg|thumb|Dimitiri Mendelievi me acha 1897]]
[[Failu:Mendeleev law.jpg|thumb|Ikwaan̄ òkifo isi: Ge me lek òkpa-otu [early] <periodic table> kè Mendelievì eyi egebe ubọk ubọk igọọk me okputuk atọm [atomic mass] mè <chemical resemblance>. D. Mendelievì 17.02.1869]]
'''Dimitiri Mendelievì''' (òrere '''Dmitri Mendeleev''' me igwegwen iso me usem Rọṣia mè Ebeke; iman: 8 Febuwari 1834 igbet Tobolsk – 2 Febuwari 1907 me Saint Petersburg) ìre ogwu usọ kemistiri ònan̄a me [[Rọṣia]], ogwu òrorom <periodic table of the elements>. Mîweek imun̄, sa me <experiments>, ibe ke owuwa inu îtumube me <periodic table> kan̄ (kire inu òfolek àgwa eyi ebi kè <elements> kpeweweek-nu imun̄ me mgbọ ya) ìre ikecha. Sa me ikwaan̄ îsibi isa itap inu isọkọ me lek ifuk-ibot ebilene, ke enigwen mendelevium, <element> òso 101, ibak ọmọ.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
g89qkl8fa8fffipbann1jpn9xhaurb7
Dinasọ
0
134
3474
832
2024-10-16T09:45:01Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q430]]
3474
wikitext
text/x-wiki
'''Dinasọ''' ìre ebi kè anam ile eyi usini okibet lek ofut sà usini okibet lek [[asakwun]]. Ọmọ ore anam ònyenye lek ichit me etete ebi kè anam ìkije me ijọn̄ echi ìkup me emen mgbọ ukot ukot.
[[Failu:Dinosauria montage 2.jpg|thumb|Esese esese dinasọ]]
Kpechubọk iriọọn̄ ike anam yi okpube. Inu geelek egebe ibak ema ìre echi etitiin̄be sa me lek ukwuuk inen mè inen emun̄be me irak ijọn̄. Geege me lek anam chi ìkakup me ukot keyi.
[[Failu:Dromaeosaurs.png|thumb|Ogugo dinasọ]]
Anam chi ekije me ukot iba; usini mîkaan̄ ubok iba eyi òkididen̄ me irak owut kiban̄ mgbọ ema ekije.
sv4o2meao1n9kultnih0v9tc625wl4e
Eastern Obolo
0
135
834
833
2024-10-14T20:23:20Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
833
wikitext
text/x-wiki
#REDIRECT [[Obolo agan̄ Mbum-ura]]
kjf1zgphx3tmljbk0joq4t3ytqazu7d
Ebi Ju
0
136
3475
840
2024-10-16T09:45:03Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q7325]]
3475
wikitext
text/x-wiki
'''Ju''' ìre erieen̄ ekisa ìgwen ebi inan̄a me ido [[Ijeren]]. Erieen̄ keyi ìnan̄a me ike ema ekigwen lek kiban̄ me otu usem kiban̄.
'''Ju''' ìnan̄a me lek erieen̄ otoko mè ijọn̄ ubọọn̄ "Juda" me ido Ijeren. Juda ìre òso gwun̄ enerieen̄ ini kè [[Jekọp]]. <ref>"Jew", Oxford English Dictionary</ref> Jekọp yi ke ekimọnọ kire ogwu òchichili ido Ijeren mije akọp mè otoko iba ekup me Ijeren egwen ibak akọp mè bọn ebirieen̄ iba kan̄.<ref>Ikpa Mbuban: Ibebene 35:23-25; 49:28. © 2012, The Nigeria Bible Translation Trust and Wycliffe Bible Translators, Inc., Orlando, FL 35862-8200</ref>
{{Reflist}}
<!--Categories-->
7wp3ddzbz4ym56inhgljutyej4mt9o9
Ebi Obolo
0
137
3476
843
2024-10-16T09:45:05Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q7075271]]
3476
wikitext
text/x-wiki
'''Ebi Obolo''' ìre ebi ife ge ìkiluk me agan̄ osiki me ido [[Naijiria]] igbet lek [[Emen-awaji Atilantik]]. Ema ere ife ge ìsisibi esese me etete otutuuk ebi ìluluk ikana ema. Isibetumu ikọ ifolek ebi ife chi, mîra ibe ''Ebi Obolo.''
==Mfufuk Erieen̄==
Ikọ yi ''Obolo'' ìnan̄a me lek ''bolo''. Îre òtumu (ikọ-orirọ) òsisibi ''inu imimin isibi mè ikaan̄ uwele, mè ikakaan̄ unye-lek'' mè isibi si ''igwugwuku chieen̄ mè ibobolo chieen̄.'' Bene me ukot ikaan̄, Obolo ìre erieen̄ òsisibi ikeke. Erieen̄ ya ìnan̄a me lek erieen̄ ogwu ubọọn̄ ge òluk me [[Ebon Okwaan̄ Naija]] bene me emen senturi akọp mè go. Ọmọ ore nte nte ebi ubọọn̄ akọn̄ eriọọn̄be kire ebi Obolo.
<ref>https://obololanguage.org/en/obolo-people/who-are-obolo-people</ref>
Obolo ìre ife ge erieen̄ ebi kiban̄ orebe si erieen̄ usem kiban̄ mè iyaka ire si erieen̄ ama kiban̄.<ref>https://www.obololanguage.org/ann/ebi-obolo/obolo-%C3%ACre-ebi-owa</ref>
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Otoko me Naijiria]]
2jb1ytchhcgawahzjnmnlynvmsv6jlw
Ebi Obolo me Ujọn̄ọ Ere
0
138
849
848
2024-10-14T20:23:21Z
MF-Warburg
7
5 revisions imported: Importing from Incubator
847
wikitext
text/x-wiki
'''Ebi Obolo Me Ujọn̄ọ Ere''' mè ìre '''Obolo ìkup me ujọn̄ọ ere''' ìre ebi Obolo kpeluk me lek ijọn̄ Obolo. Usini kiban̄ mîrak iluk me mgbọ òraraka, ire, mgbọ keyi kpeyaka iluk. Inu òrọrọ ema ekayaka ìluk môkọt ire akọn̄, mbubek mè ìre gọlọgọlọ. Usini ebi Obolo ìkup me ujọn̄ọ ere ìre [[Ibunọ]], [[Oyafia]], [[Kala-Ido]], [[Ọrọn]], [[Ogoloma]], [[Abua]], [[Agbalama]] mè [[Tombia]].<ref>Ejituwu M.C. ''An Outline of Obolo (Andoni) History in Modern Times.'' p. 7-20. University of Port Harcourt, Nigeria</ref>
{{Reflist}}
<!--Categories-->
ba9wkhpjgeceqvwsj1ya6bd73m9wnsq
Ebi Suwayili
0
139
854
853
2024-10-14T20:23:21Z
MF-Warburg
7
4 revisions imported: Importing from Incubator
853
wikitext
text/x-wiki
'''Ebi suwayili''' ìre ife ge ebi me oka mgbọ ìkiluk me atasuk [[Afirika agan̄ Mbum-ura]] me achọ cha ìkup igbet atasuk ya, mè [[Zanziba]], orere okpọkọ me lek [[Tanzania]] mgbọ keyi. Ebi Suwayili ekup me Tanzania, Kenya mè [[Mozambik]] agan̄ inyọn̄. [[Usem Suwayili]] ìre usem mkpulu me Tanzania mè [[Kenya]].
j4bk2qgq73nx7rjlxszipxjdpjbp1x6
Ebi Ọrọn
0
140
3477
858
2024-10-16T09:45:07Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q7103776]]
3477
wikitext
text/x-wiki
'''Ido Ọrọn''' ìre otoko ge òkup me Agan̄-mkpulu [[Akwa Ibom]] me ido [[Naijiria]]. Ema enan̄a me esese asabọn ama mè ikitumu usem yaage. Ama cha òkup me Ido Ọrọn ìre ebi [[Mbo]], [[Ọkọbọ]], [[Ọrọn (Mkpulu-ija)|Ọrọn]], [[Udun̄ Uko]] mè [[Urue Ọfọn̄ Oruko]]. Ema ekigwen lek kiban̄ ''Ọrọ'' sà mkpulu ido ekigwen ema ''Ọrọn.'' Ebi Ọrọn ìre ge me etiti [[Ebi Obolo me Ujọn̄ọ Ere|Ebi Obolo ìkup me ujọn̄ọ ere]].
<!--Categories-->
{{Reflist}}
arv3eugpfaawrirhmj10krbwckibv0u
Ebon Okwaan̄ Naija
0
141
3478
866
2024-10-16T09:45:09Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q29412]]
3478
wikitext
text/x-wiki
'''Ebon Okwaan̄ Naija''' (òrere '''Niger Delta''' me usem Ebeke) ìre [[Ebon okwaan̄]] eyi [[Okwaan̄ Naijà]] òkup me [[Ọfọ-okwaan̄ Ginì]] me [[Emen-awaji Atilantik]] me [[Naijiria]].<ref1,2> Ekifuk ibe ke ìwele ire lek ama-mkpulu onaan̄ge me agan̄ osiki Naijiria: ama-mkpulu gweregwen me [[Osiki agan̄ Osiki]], ge ([[Ondo]]) me [[Osiki agan̄ Ichep-ura]], mè [[Abia]] mè [[Imo]] me [[Osiki agan̄ Mbum-ura]].
[[Failu:NigerDeltaStates.png|thumb|375px|Ogugo-ijọn̄ Naijiria òkijeen̄ ama-mkpulu cha ekifukbe ibe ke ekup me agan̄ Ebon Okwaan̄ Naija: 1. [[Abia]], 2. [[Akwa Ibom]], 3. [[Bayelisa]], 4. [[Kurọs Riva]], 5. [[Delita]], 6. [[Edo]], 7.[[Imo]], 8. [[Ondo]], 9. [[Rivas (Ama-mkpulu)|Rivas]]]]
[[Failu:Nigerdelta NASA.jpg|thumb|375px|Ogugo '''Ebon Okwaan̄ Naija''' ònan̄a me emen ofok (agan̄ inyọn̄/lek ijọn̄ me inyọn̄, mun̄ me ijọn̄).]]
Ebi ene mîluk iwa enenen me agan̄ Ebon Okwaan̄ Naijà. Usini mgbọ, ekigwen ọmọ "Okwaan̄ Aran̄" mije me mgbọ òraraka, agan̄ yi ìre ere òsibi isi me mbubek aran̄ kôok. Agan̄ yi okore [was] <Oil Rivers Protectorate> eyi Biriten bene me 1885 mege ire 1893, mgbọ echakbe agan̄ ya iwele, inenikana <Niger Coast Protectorate>. Agan̄ Ebon Okwaan̄ Naijà yi ìre ere òkaan̄ aran̄-ijọn̄ iwa enenen, mè ire ere owuwa ido ekidido ikọ ifolek mije ifiat-ere ònan̄a me lek igbuku-aran̄ [oil spills] echi uwu mbubek owuwa ido [multinational corporations] ìkirọ mbubek me uwu-ǹrom aran̄ ijọn̄ [petroleum industry] ekigbuku.<ref4,5>
Ebon Okwaan̄ Naijà eyi mkpuku ido Naijiria etumube isibi mgbọ keyi îwele iraka 70,000 km² mè iben irek jaaba nchọi mè go me efit (7.5%) me lek okike ijọn̄ ido Naijiria. Me adasi mgbọ mè ike ebi usọ ogugo-ijọn̄ esun̄be, agan̄ Ebon Okwaan̄ Naija ìben ama-mkpulu [[Bayelisa]], [[Delita]] mè [[Rivas (Ama-mkpulu)|Rivas]] echi ìkup cherekeyi. Me acha 2000, mkpulu kè Obasanjọ onentao ama-mkpulu [[Abia]], [[Akwa Ibom]], [[Kurọs Riva]], [[Edo]], [[Imo]] mè [[Ondo]] igbaalek agan̄ yi.<ref3>
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄ me Naijiria]]
ohcomha1c1t9x9wiuk8f9bpntvkbm29
Ebọnyi
0
142
4043
872
2024-11-21T21:25:53Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
4043
wikitext
text/x-wiki
'''Ebọnyi''' (òrere '''Ebonyi State''' me usem Ebeke) ìre agan̄-mkpulu me agan̄ Osiki mbum-ura me [[Naijiria]]. Agan̄-mkpulu echi òkukup ikana ọmọ ìre [[Benuwe]] me agan̄ inyọn̄ me inyọn̄ mbum-ura, [[Enugu (Agan̄-mkpulu)|Enugu]] me agan̄ ichep-ura, [[Kurọs Riva]] me agan̄ mbum-ura mè osiki mbum-ura, [[Abia]] me agan̄ osiki ichep-ura. Egwen agan̄-mkpulu yi ibak [[Okwaan̄ Abọnyi]] òkup me agan̄ Osiki me emen kan̄. Efieek ijọn̄ me lek [[Abia]] mè [[Enugu (Agan̄-mkpulu)|Enugu]] isa ichili Ebọnyi me acha 1996. Ama-ibot kan̄ ìre [[Abakaliki]].
[[Failu:Nigeria_-_Ebonyi.svg|thumb|Ogugo ijọn̄ Agan̄-mkpulu Ebọnyi]]
[[Failu:Seal_of_Ebonyi_State.png|thumb|Iman òriọọn̄ Ebọnyi]]
[[Failu:Seal_of_Ebonyi_State.png|thumb|Egop me Agan̄-mkpulu Ebọnyi]]
[[Failu:Unwana_Beach,_Ebonyi_State.jpg|thumb|Agba okwaan̄ Unwana]]
Ọmọ ore ge me lek echi òsisip ichit me etete [[Agan̄-mkpulu me Naijiria|agan̄-mkpulu 36]] cha òkup me Naijiria. Îre òso 33 òmimin ichit me okike ijọn̄, mè ire òso 29 ene ewabe ichit me emen. Otu-ifuk ebi ìluk me emen kan̄ îgbet efie 2.9 me acha 2016. <ref3> Inu echi òsisibi isi me emen kan̄ ire∶ [[Okwaan̄ Kurọs]] okilibi me okike ijọn̄ kan̄ me agan̄ osiki kan̄, [[Okwaan̄ Aloma]] òkilibi me okike ijọn̄ kan̄ me agan̄ mbum-ura. <Tributaries> Okwaan̄ Kurọs mè echi Okwaan̄ Abọnyi, Asu mè Eze Aku ekititiin̄ iraka me agan̄ ete agan̄-mkpulu ya.
Ugwem mbubek kan̄ ìchubọk ibieen̄ me lek agirik ([[iwop-uko]] mè [[ikpukpo-anam]]). Achubọk mfut uko ema ekiwop ìre ukwa, [[ọrọsi]], kôok, mè ofuwa. <A key minor> uwu-nrom òkup me ere ya ìre eyi ǹrọkọ [mining] mije oporolo, alala [zinc] mè akanwe [limestone] òwa me Abakaliki. Mîkilọk esese esese lek okwun me Ntezi. <ref 5> Ọmọ ore òso akọp iba òbebene igwuun̄ ichit [HDI] me ido Naijiria, îkaan̄ si owuwa uwu-ikpa ile. <ref6>
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄-mkpulu me Naijiria]]
e5dhs6bpyienq0lck39v2xsm5lrne9u
Edo
0
143
4054
4038
2024-12-06T17:51:25Z
MohammedBama123
214
4054
wikitext
text/x-wiki
{{Databox}}
'''Edo''' ìre agan̄-mkpulu òkup me agan̄ osiki me [[Naijiria]]. Agan̄-mkpulu echi òtatap ikana ọmọ ìre [[Kogi]] me agan̄ inyọn̄ mbum-ura, [[Anambira]] me agan̄ mbum-ura, [[Delita]] me agan̄ osiki mbum-ura mè osiki, [[Ondo]] me agan̄ ichep-ura.
[[Failu:Nigeria - Edo.svg|thumb|Ogugo ijọn̄ Agan̄-mkpulu Edo]]
[[Failu:Seal of Edo State.png|thumb|Iman̄ òriọọn̄ Edo]]
Ọmọ ore òso 22 òmimin ichit me okike ijọn̄ mè ire òso 24 ene ewabe ichit me emen me etete [[Agan̄-mkpulu me Naijiria|agan̄-mkpulu 36]] òkup me Naijiria. Ama ibot kan̄ ìre [[Ama-ile Benin]], òrere òso ama-ile ini òmimin ichit me Naijiria mè ire si ebon ere mbubek rọba me ido ya. Efele oka Agan̄-mkpulu Bendelu isa ichili agan̄-mkpulu yi me 27 Ọgọs 1991; mè ikigwen ọmọ ibe îre ''<Heartbeat of the nation>.''
Usem ekitumube ichit me emen agan̄-mkpulu yi ìre [[usem Edo]] eyi ekitumu me Ama-ile Benin. Erumfaka òmimin ichit me emen kan̄ ìre eyi [[kiristien]]. Îre ebi Etip ìnan̄a me Pọtugalu esa erumfaka ya inu ere ya me emen òso senturi 15. Mîkifaka mfaka [[Isilam]] mè [[Erumfaka Orọmijọn̄ Afirika|Erumfaka orọmijọn̄]].
Me agan̄ ugwem mbubek, agan̄-mkpulu yi îkisan̄a [produce] aran̄ ijọn̄, mè ebi kè ofifi mineralù kire akanwen̄ mè ewuuk [quarry]. Ema mîkaan̄ uwu usọ eyi sèmenti me Okpila mè ikaan̄ si ere ikọk-akpa fituru [flour mill] me Ewu, eyi ìkayaka ìkirọ ikwaan̄.
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄-mkpulu me Naijiria]]
78xihoivddtfuty7dbwzszeub2t1ozb
Eferen̄
0
144
3479
882
2024-10-16T09:45:11Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q19125]]
3479
wikitext
text/x-wiki
'''Eferen̄''' ìre arakinid [arachnid] ge òkaan̄ ukot jeeta mè ikaan̄ ìwot me lek. Ema ekaan̄ ujọn̄ọ lek mè ujọn̄ọ edim òkaan̄ inu îkisa isook ene. Esese esese lek eferen̄ òkukup mîso 1,750.
Ebi kè eferen̄ ekikaan̄ ukot jeeta mè ikaan̄ otukot ile iba òbelek otukot uka. Edim kiban̄ ìsisip mè ikaan̄ <segments>. Edim ya ìkinwunwun ifo agan̄ isi me inyọn̄ udun̄ kiban̄ mè inikaan̄ ǹsisook [stinger] me otu edim ya.
[[Failu:Scorpion_Photograph_By_Shantanu_Kuveskar.jpg|thumb|Eferen̄]]
[[Failu:Black_scorpion.jpg|thumb|Ofufi lek eferen̄]]
Lek kiban̄ ìche irek ita – agan̄ isi mè etete lek mè edim. Nkek ukwuuk eyi inyọn̄ lek ochit otutuuk lek kiban̄.
kobjm6or12t1erz284m1v1tgvtbna1p
Egbe ngwuwat-lek
0
145
3480
890
2024-10-16T09:45:14Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q19939]]
3480
wikitext
text/x-wiki
'''Egbe ngwuwat-lek''' (eyi erieen̄ ifuk-ibot nrom kan̄ orebe ''panthera tigris'') ìre anam ge òkup me ọgbọn̄ ebi kè onyinya. Ọmọ omimin ichit me etiti otutuuk anam òkup me ọgbọn̄ ebi kè onyinya. Ìkibọbọm sabum òrie. Ìkiluk me lek ijọn̄ [[Esia]] me [[India]], Bangladesh, Tailan, Malesia, Indonesia, Chaina, Koria, mè Saiberia eyi [[Rọṣia|Rọsia]]. Egbe ngwugwat-lek ìkiluk ọmọ gaalek.
[[Failu:Royal_Bengal_Tiger_at_Kanha_National_Park.jpg|thumb|Egbe ngwuwat-lek]]
Egbe ngwugwat-lek ikaan̄ esese unwen. Ogbogbo kiban̄ ekaan̄ inwọọn̄ òkup nreren̄ nreren̄ mè ikaan̄ ngwugwat ofifit mè irak owot okuket. Ngwugwat ofifit cha ekijeje isi ire irak owot okuket kan̄ ya. Ngwugwat cha ìkitap ubọk inyi ema ekọt elet lek kiban̄ mgbọ ema ekibọm urie.
kvb8ps4990g0apu6og88qos14cwn9n6
Egop
0
146
3481
895
2024-10-16T09:45:16Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q14660]]
3481
wikitext
text/x-wiki
'''Egop''' ìre okpọkọ ekwut efieekbe <rectangular> mè irọ me esese ngwugwat mè [[unwen]]. Ekisa irọ kire iman̄ òriọọn̄, ikisa <identify> inu, ikisa inyi ulook [signalling] me ere inyinyi etip ìkakup mfufet, mè ikisa ibala [decorate] ere.
[[Failu:United_Nations_Flags_-_cropped.jpg|thumb|Egop ebi kè ido ìkup me [[Mgbambop Ido]]]]
{{Reflist}}
<!--Categories-->
91kh9nxfw3ygd4rikzs67vi21f8earb
Egop Ido Naijiria
0
147
901
900
2024-10-14T20:23:23Z
MF-Warburg
7
5 revisions imported: Importing from Incubator
900
wikitext
text/x-wiki
'''[[Egop]] ido [[Naijiria]]''', eyi etobobe mè ibene ifo inyọn̄ me adasi usen me Akọp-onyan̄ me acha 1960, ekerom me acha 1959. Egop yi ìkaan̄ ekwut irek ita egbaan̄be iriak me onineen̄: geren̄geren̄, okuket mè geren̄geren̄. Ekwut geren̄geren̄ ya ìkeke inyi inu ubọọn̄ òkup me ijọn̄ ido Naijiria, sa eyi okuket okeke inyi esuuk mè mgba-nriaak.
[[Failu:Flag of Nigeria.svg|center|thumb|Egop Ido Naijiria]]
Ogwu òkekeek mè isasan̄a isibi ike egop ya obokup ìre [[Michael Akinkunmi]] me acha 1959.
[[Failu:Flag of Nigeria (original proposal).svg|center|thumb|Adasi Egop Ido Naijiria eyi Taiwo Akinkunmi ogwookbe]]
<!--Categories-->
{{Reflist}}
n1dmwenv2l4t4f37qho37pf5mqhdbq4
Egop Ubọọn̄
0
148
907
906
2024-10-14T20:23:23Z
MF-Warburg
7
5 revisions imported: Importing from Incubator
906
wikitext
text/x-wiki
'''Egop ubọọn̄''' ìre inu ge òkimọnọ irek me emen efet sa me ukut utoon̄ ikekebe igwu ikom, inwunwunu iwene oniin̄ mè ìre ikpọkpọk ichon mgbọ îchichinibe nchọi mun̄ me emen efet. Egop-ubọọn̄ ìkisibi me isinyọn̄ mgbọ ibot isiborep, mgbọ ibot orepbe ifieek mè ìre mgbọ oduku inyọn̄ isigbaan̄ ititiin̄.
[[Failu:Rainbow_30737_20130815160755.JPG|alt=|center|thumb|Egop ubọọn̄]]
Mîkimun̄ si egop ubọọn̄ me mgbọ utoon̄ ojebe itibi emen umọọn̄ ulobo akpọk kubọk ogugo ògọgọọk yi ojeen̄be:
[[Failu:Dispersive Prism Illustration by Spigget.jpg|alt=|thumb|Utoon̄ isije inin̄ emen umọọn̄, ira inwunu, ikpọk ichon mè itibi isibi me agan̄ keyilọ kire egop ubọọn̄.]]
Egop ubọọn̄ ìkaan̄ unwen [colour] jaaba: ''nziik, ulaza, yilo, geren̄geren̄, oluku, ndigò mè vayolet.'' Unwen jaaba chi egbaan̄ iriaak inyi okuket utoon̄ eji ekimun̄ me ere. Me mgbọ ukut utoon̄ [ray] isije itibi emen umọọn̄ ulobo akpọk [prism], umọọn̄ ya îra iyiyala ukut utọọn̄ ya me ichon ema isan̄a isun̄ esese esese, egop ubọọn̄ îra isibi iman.
[[Failu:Rainbow Icon.png|alt=|thumb|Ogugo yi îkaan̄ otutuuk unwen jaaba cha ìkup me lek egop-ubọọn̄]]
{{Reflist}}
<!--Categories-->
hfni7uzvvp3n2opehg1h87wacj9uacv
Egwijo ntitaak
0
149
912
911
2024-10-14T20:23:24Z
MF-Warburg
7
4 revisions imported: Importing from Incubator
911
wikitext
text/x-wiki
'''Egwijo ntitaak''' (mè ire si '''Egwijo ntọn̄''') ìre inu ge òkimalek imọnọ irek me lek ijọn̄ agan̄ emen [[èwê]] cha, mè me lek ijọn̄ ìkup èwê èwê. Egwijo ntọn̄ ìkimọnọ irek mgbọ unye efet isiwut mè ikpulu ntitaak mè ntọn̄ isan̄a me lek nchat ijọn̄. Me ikeya, îra ikpulu ntọn̄, asabọn ibot ntitaak mè okpoon̄ isa ikije mè isa me ikeya ikpulu ijọn̄ me ere ge isi igwook me ofifi ere.
[[Failu:Sandstorm in Al Asad, Iraq.jpg|thumb|Egwijo ntọn̄ òkilap orieen̄ akọn̄ me Al Asad me [[Irâk]]]]
{{Reflist}}
<!--Categories-->
dgmhc54ku9vgwbz1zymyhzjtjlhmcry
Egwijo ntọn̄
0
150
914
913
2024-10-14T20:23:24Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
913
wikitext
text/x-wiki
#REDIRECT [[Egwijo ntitaak]]
2iqirxo5gib93we34s07m2b6lbssl7g
Eje
0
151
3482
931
2024-10-16T09:45:19Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q7873]]
3482
wikitext
text/x-wiki
'''Eje''' ìre inu mun̄ mun̄ òkikup me emen lek ebilene mè ìkup si me emen lek owuwa anam. Îre [[ejit]] okisook eje ìkana otutuuk lek anam. Eje si okisa [[nririeen̄]] mè [[ọsijin]] ije ikana ikitap me lek <tissue> me akpalek. Eje si okiben òkpa mè kabọn diọsaidi isa isibi me emen <tissue>.
[Ogugo]
===Inu ògbabaan̄ irọ eje===
Inu ògbabaan̄ irọ eje ìre, pilasima, nniniin̄ eje eyi okuket, nniniin̄ eje eyi njiik mè òtọbọ [platelet]. Emogulobin ìkikup me emen nniniin̄ eyi njiik; eya okisa ọsijin ijijene ikana otutuuk nriro me akpalek. Òtọbọ okirọ ibe eje itọbọ me chieen̄ unan mè eje ikayaka isibi. Nniniin̄ eje eyi okuket okitap ubọk me ititim ikpan̄ nniniin̄ orukan̄ mè ikirọ ibe unan ita.
===Pilasima===
Pilasima eyi eje ìre inu mun̄ mun̄ òkikup unwan unwan, eyi nniniin̄ eje okite me emen. Inu ògbagbaan̄ irọ pilasima ìre nririeen̄, <electrolytes> (uchi), <gas>, <non protein hormones>, òkpa [waste], <lipids> mè purotin. Purotin chi ìre <albumin, antibodies, clotting factors mè protein hormorne>. Pilasima eyi ìkakaan̄ge purotin ekigwen fibirinogen, ekigwen pilasima keya serum; ìkakitọbọ. Oke pilasima òkup me lek ebi ugane îso lita ita. Pilasima ìkire mun̄ mun̄; agan̄ ilile me lek (90%) ìre mun̄. Pilasima ìmọnọ akọp irek go mè go (55%) me lek eje.
===Nniniin̄ eje eyi njiik===
Nniniin̄ eje eyi njiik okiben [[ọsijin]] isa ikana akpalek. Otutuuk nniniin̄ me akpalek mîweek ọsijin inyi ema egat ugwem. Nniniin̄ chi si ekisan̄a kabọn diọsaidi isibi kubọk òkpa.
Îre [[emogulobin]] ojot emen nniniin̄ eje eyi njiik cha. Emogulobin ìre purotin. Îkikọt itaba ọsijin òwawa enenen itap me emen kan̄ isa ikije. Emogulobin yi si îkaan̄ ayọn me emen. Îre ayọn yi mèlek ọsijin egbaan̄ irọ ibe [[unwen]] nniniin̄ eje eyi njiik ìre njiik njiik.
===Nniniin̄ eje eyi okuket===
Nniniin̄ eje eyi okuket ore agan̄ ilile me lek ogbọn̄ ikput-lek. Ema ekitim akọn̄ me lek inu geelek òre ichen me emen lek ene. Ema ikikpan̄ <germ> kubọk <bacteria> mè vairọs, mè ikikpan̄ nniniin̄ <cancer>. Nniniin̄ eje eyi okuket mîkitap ubọk si itim ikpan̄ ebi kè ofifi inu òrere ibọk òniniin̄ emen lek ene. Ema ekiweweek ere <germs> okupbe mè ikisan̄a isibi ikipan̄.
===Òtọbọ===
Ebi kè òtọbọ ekirọ ibe eje itọbọ. Eje itọtọbọ ìsibi ibe ke eje eyi okup mun̄ mun̄ îbot. Mgbọ eje isitọbọ me chieen̄ unan, ìkigban ibe eje ikayaka ìsibi ìwa me chieen̄ unan ya. Îre òtọbọ mè purotin eyi ntọbọ [clotting purotin] ekigbaan̄ irọ mè eje itọbọ.
===Ere eje okinan̄a===
Nniniin̄ eje ekinan̄a me ufuuk emen ukwuuk iman isibi. Esese nniniin̄ okup me emen ukwuuk ya okiman ema. <Splin> (sọntiik <vital organ> òkup me agan̄ nkan̄ [rib cage]) okipulu otu-ifuk nniniin̄ eje eyi okuket òbojijen̄e me emen eje mè akpalek. Îkikpulu si owuwa inu <liver> okirọ.
Ufuk emen ukwuuk ìre inu mmemem ya òkikup me emen ukwuuk. Usini esese nniniin̄ òkikup me ufuk emen ukwuuk yi ekimumana agan̄ ilile me lek nniniin̄ eje me emen akpalek ene mè ìre anam.
Îre liva okimumana purotin eyi pilasima [plasma protein]. Mun̄ mè <electrolyte> òkikup me emen eje ìkinan̄a me lek inorie ene okirie mè mun̄ ene ekinwọ.
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Nriro lek ebilene]]
oda3tmqe4b9mjzob8i6zux794spd4w8
Ejit
0
152
3895
3483
2024-11-10T05:27:59Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3895
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Heart_anterior_exterior_view.jpg|thumb|Ejit]]
[[Failu:Diagram_of_the_human_heart_(cropped).svg|thumb|Emen ejit ebilene]]
'''Ejit''' ìre nriro ge òkup me lek ene mè otutuuk anam òkaan̄ ukwuuk udun̄. Îre ufuk unye ufuk unye ogbaan̄ irọ ejit. Ejit ìre nriro òkisook [[eje]] ikana otutuuk nriro me lek ebilene mè anam. Ìmin gaalek kubọk akpọ enwunwun. Ìkup me agan̄ ujit me emen lek ebilene.
Ejit ebilene ìkaan̄ agwut ini, ire, ejit usini anam ìkaan̄ agwut ita, sà eyi usini okaan̄ agwut iba gaalek.
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
emoin2o7ddisr5vhn9sdvzv9u0rx0i6
Ejòòk
0
153
3484
941
2024-10-16T09:45:23Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q131408]]
3484
wikitext
text/x-wiki
'''Ejòòk''' ìre mfufet okwukwut ikwaan̄ ekisa itap me etete inu inyi ikup mfufet ibebieen̄ ema ida ibọkọ ge me lek ge. Nsa-njeen̄ ìre otuban, otu oge mè isi ubuja.
[[Failu:Keil.jpg|thumb|ejòòk]]
[[Failu:Wood splitting wedge.PNG|thumb|Mekisa ejòòk ikpọkọ iye]]
[[Failu:Wedge-diagram.svg|100px|thumb|Unye òkifit mgbọ ekisa ejòòk irọ ikwaan̄]]
8zccwx5wzej7fugdzpofjj9yj5pxd3u
Ekiti
0
154
4042
948
2024-11-21T21:19:18Z
NnoidaAwaji
19
Fixed terms
4042
wikitext
text/x-wiki
'''Ekiti''' ìre agan̄-mkpulu me [[Naijiria]] agan̄ osiki ichep-ura. Agan̄-mkpulu ìtatap ikana ọmọ ìre [[Kwara]- me agan̄ inyọn̄, [[Kogi]] me agan̄ inyọn̄ mbum-ura, [[Ondo]] me agan̄ osiki mè osiki mbum-ura, sà [[Oṣun]] okup me agan̄ ichep-ura kan̄. Egwen agan̄-mkpulu yi ibak ebi [[Ekiti (Ama-ile)|Ekiti]] – òrere otoko ebi Yoruba ìwawa ichit me lek ebi ìluk me agan̄-mkpulu yi. Efele ijọn̄ me lek Ondo isa ichili agan̄-mkpulu yi me 1si Ọkitoba 1996. Ama-ibot kan̄ ìre Ado-Ekiti.<ref3>
[[Failu:Nigeria_-_Ekiti.sv|thumb|ogugo ijọn̄ Agan̄-mkpulu Ekiti]]
[[Failu:Seal_of_Ekiti_State.png|thumb|iman òriọọn̄ Ekiti]]
[[Failu:Ekiti_State_Flag.gif|thumb|egop me Am-agan̄-mkpulu Ekiti]]
Okike ijọn̄ îbenbe ìre 6,353 km². Otu-ifuk ebi ìluk me emen ìre 3.3 efie, igọọk me lek ndọmọ ifuk-ene eyi acha 2016. Me etete [[Agan̄-mkpulu me Naijiria|agan̄-mkpulu 36]], ọmọ ore òso 31 òmimin ichit me okike ijọn̄, mè ire òso 29 ene ewabe ichit me emen. Awak Aka eyi Ise [Ise Forest Reserve] ìkup me agan̄-mkpulu yi. Otu-ifuk nriọọk òkup me emen awak yi môso akọp iba.
Owuwa ebi ìkiluk me agan̄-mkpulu yi ìre ebi Ekiti, ìrere ebi Yoruba. Ema mîluk me lek ijọn̄ ya efit efit acha ìraraka. Akọp irek jeeta mè go me efit (85%) me lek ebi ìluk me agan̄-mkpulu yi ekigọọk erumfaka Kiristien, akọp irek me efit (10%) ekigọọk erumfaka [[Isilam]], sà irek go me efit (5%) ekgọọk [[Erumfaka Orọmijọn̄ Afirika|erumfaka orọmijọn̄]].
Me emen mgbọ sabum mkpulu-usun̄, lek ijọn̄ ya ìkup me irak mkpulu Ijọn̄-ubọọn̄ Ọyọ mè Ijọn̄-ubọọn̄ Bini mè me irak ebi kè agan̄-mkpulu Ekiti [Ekiti Confederacy] me utut òta 1800 cha.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄-mkpulu me Naijiria]]
in8dhyw9s85yzb283cts8v8nerwacp3
Elisinki
0
155
3731
3485
2024-10-16T11:26:09Z
2001:99A:80E:3A00:8438:ABCD:7612:43E
3731
wikitext
text/x-wiki
'''Ḥesinki''' ìre ama-ibot mè ama-ile òmimin ichit me ido [[Finlan]].
[[Failu:Flag of Helsinki (long).svg|thumb|Egop Ido Ḥesinki]]
[[Ọgbọn̄:Finilan]]
0yef5e3n7fi0dcjtnm0x1w7dfm6ihtb
Emen Inyọn̄
0
156
3486
957
2024-10-16T09:45:28Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q4489450]]
3486
wikitext
text/x-wiki
Mîyaka ìkigwen si '''''Ama Ubọọn̄ Awaji'''''. Mîkibe si '''''Mkpulu eyi Awaji''''' isibetumu ikọ ifolek.
'''Emen Inyọn̄''' ìre uja ama ile me agan̄ ebilene kpemun̄ me chieen̄ akpalek. Îre ere Awaji okiluk mè ikup ikikpulu. Îre ere Awaji olukbe. Ebi geelek ìrere bọn Awaji me atikọ mêsi iluk me ere ya, me isi Awaji, ire mgbọ ikakaan̄ge itata. Emen inyọn̄ ìre ere ubelejit mè unwọọn̄. <ref>"Ibot Ikọ Okup Me Uyọt" in Ikpa Mbuban: The Bible in Obolo, Nigeria. Nigeria Bible Translation Trust in cooperation with Obolo Language and Bible Translation Project © 2012 Wycliffe, Inc. ISBN # 978-978-927-193-1</ref>
Owuwa inu ofolek Emen Inyọn̄ ege ema me emen Ikpa Mbuban.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
4ch4ho10zptiy9enpr68udzos9uuhd1
Emen-awaji
0
157
3487
965
2024-10-16T09:45:31Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q9430]]
3487
wikitext
text/x-wiki
'''Emen-awaji''' (òrere '''Ocean''' me usem Uket-chieen̄) ìre ikpele okwaan̄ òmimin enenen. Ọmọ ore lek mun̄ òmimin ichit me etete ebi kè okwaan̄ ìkup me linyọn̄.
Emen-awaji go okup me linyọn̄. Ema ere: [[Emen-awaji Pàsifik]], [[Emen-awaji Atilantik]], [[Emen-awaji eyi India]], [[Emen-awaji agan̄ Osiki]], mè [[Emen-awaji Atìk]].
=Pàsifik=
Pàsifik ore emen-awaji òmimin Ichip me etete otutuuk emen-awaji kechilọ.
=Àtilantik=
Àtilantik ire òso iba òmîmin ichit me etete ebi kè emen-awaji cha.
[[Failu:Clouds over the Atlantic Ocean.jpg|alt=|left|Inyọn̄ isi mun̄ mè isinyọn̄ me Emen-awaji Àtilantik|thumbnail]]
=India=
Eyi ìtap ikana agan̄ lek ijọn̄ ido [[India]].
=Osiki=
Eyi ìkup me agan̄ osiki.
=Atìk=
Emen-awaji Atìk ore eyi òsisip ichit me otutuuk emen-awaji. Eya orọ usini ebi ikwekween̄ inu ifolek ebi kè okwaan̄ kpechieek ibe kire emen-awaji. Ema ekibe ke îre okwaan̄-ile, ire ebi ikitọ ikọ me inu geelek ofolek mun̄ mè okwaan̄ mè emen-awaji (òrere International Hydrological Organisation - IHO) mîtumu ifieek ibe ke îre emen-awaji.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Okwaan̄]]
dk2xzxsvf4mbe72768x6m8zmcecy244
Eniin̄
0
158
3488
970
2024-10-16T09:45:33Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q7378]]
3488
wikitext
text/x-wiki
'''Eniin̄''' ìre anam ile òkakaan̄ akpa òkup ntọn̄ ntọn̄ [grey] mè ikpele utọn̄, ujọn̄ọ inwọm mè okuket oduuk. Eniin̄ ire anam òmimin ichit me etete anam òkije me ijọn̄ me linyọn̄ mgbọ keyi. Eniin̄ òmimin ichit me emen mfufuk ìre eyi esookbe me [[Angola]] mè acha 1974. Ulobo kan̄ ìre 12.27t sà ubene kan̄ ore 4.17m
[[Failu:Loxodonta africana South Luangwa National Park (1).jpg|thumb|Ebi kè eniin̄ mêkisaba Okwaan̄ Luangua me Awak-ido Luangwa me [[Zambia]]]]
Mgbọ gwun̄ eniin̄ omanbe ayaya, môkọt imin iso 100 kg. Gwun̄ eniin̄ ìkikup me owot ogwu uga akọp onyan̄ iba (20) re akọp onyan̄ iba mè iba (22) sabum ònoman. Kpunu ufi anam òluk me inyọn̄ ijọn̄ eyi òkikup ifiin̄ ikeyi me emen owot ogwu uga.
i7rmakfipt5m6gn74gozxnj934jeuqc
Enugu (Agan̄-mkpulu)
0
159
3489
977
2024-10-16T09:45:35Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q3817714]]
3489
wikitext
text/x-wiki
'''Enugu''' (òrere '''Énugwú''' me usem Igbo) ìre ama-mkpulu me agan̄ osiki mbum-ura me [[Naijiria]]. Ama-mkpulu ìtatap ikana ọmọ ìre [[Benuwe]] mè [[Kogi]] me agan̄ inyọn̄, [[Ebọnyi]] me agan̄ mbum-ura mè agan̄ osiki mbum-ura, [[Abia]] me agan̄ osiki, sà [[Anambira]] okup me agan̄ uchep-ura kan̄. Ama-ibot kan̄ mè ama òmimin ichit ìre [[Enugu (Ama-ile)|Enugu]].
[Ogugo, Egop, Iman̄,ogugo-ijọn̄]
Me etete ama-mkpulu 36 ìkup me Naijiria, Enugu ore òso 29 òmimin ichit me okike ijọn̄, mè ire òso 22 ene ewabe me emen ichit. Me acha 2016, etumu ibe otu-ifuk ebi ìluk me emen môso efie 4.4.<ref 4,5>
Ugwem-mbubek, Enugu ìchubọk ibieen̄ me lek inyam-ewe mè <services> mèlek iwop-uko. Achubọk mfut-uko ema ekiwop ìre ukwa, ọrọsi, ikpọ̀n̄, kôok mè ofuwa. Uwu-ǹrom eyi ìkachubọk ìsibi isi ìre <mining>, <especially> ewuuk mbirikan̄ [coal] me [[Ogoon̄ Udi]] me [[Enugu (Ama-ile)|Enugu]].
Ama-mkpulu Enugu ìre ge me lek ebi kè ama-mkpulu ìkup me Naijiria agan̄ mbum-ura. Ìkup me ebon [[Òla Okpurukpu Udi]]. Ama-ibot kan̄ ìre [[Enugu (Ama-ile)|Enugu]]. Okike ijọn̄ îbenbe ìre 7,161 km². Ìkaan̄ ama-mkpulu îja akọp mè jaaba.
'''Mfufuk Erieen̄'''
Erieen̄ ama-mkpulu yi ìnan̄a me lek erieen̄ ama-ibot kan̄, [[Enugu (Ama-ile)|Enugu]]. Ikọ yi ''Enugu'' (ònan̄a me lek ''Enu ugwu'') ìsibi ''inyọn̄ okpurukpu.'' Adasi ebi [[Yurop]] ìniluk me ere ya enu me acha 1909; ogwu òsasak ema oniin̄ ìre Alibet Kitson. Ogwu ene yi ìniweek ewuuk mbirikan̄ [coal] imun̄ me Ogoon̄ Udi mgbọ îkiweek siliva (alata okuket); eya orọ ekgwen ama-mkpulu yi ''Ama-mkpulu ama-ile eyi ewuuk mbirikan̄'' [Coal city state].
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ama-mkpulu me Naijiria]]
rfskpkijun0nzxs3ukayydpd4q3wbid
Epele ubọọn̄
0
160
3911
3490
2024-11-10T05:37:20Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3911
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Rollup chessboard.jpg|alt=|right|thumb|Mkputo ekisabe ifit epele-ubọọn̄]]
[[Failu:Chessboard.png|alt=|right|thumb|Uwot ekisabe ifit epele-ubọọn̄]]
'''Epele ubọọn̄''' ìre ifit idọmọ-inu eyi ekifit me inyọn̄ uwot. Ifit yi ìkup karake akat. Me emen mgbọ ifit yi obenebe, ebi ubọọn̄ mè ubọọn̄ ebibaan̄ ekikpulu ebi kè ido. Ema ekiluk me uwu-ubọọn̄ enamabe inye kire mgban akọn̄; mè ikaan̄ ebi usọ akọn̄ ìkililibi me inyọn̄ inyinya èkibebem ema; mè ebi etip ìkinyinyi ema nteme; otutuuk ebi ìluluk me ido cha ekekigbaan̄ ikpọ chieen̄ me lek ido mè ikup si me mbem-lek isisi akọn̄ mè ire akọn̄ itaan̄.<ref>How to play Chess By Michael Crowe, p. 2. Distributed free to schools by Scholastic Chess Ireland.</ref> Epele-ubọọn̄ ìre ifit òkijeen̄ ama ebi ubọọn̄ iba ìkitim akọn̄. Ekifit ifit yi me inyọn̄ uwot, ire mîyaka ìkifit si me inyọn̄ mkputo mêkọtbe iwut.
Efele iyọn̄ uwot (mè ìre mkputo) ekisa ifit ifit yi itap me akọp asabọn okop gweregwen mè ini (64) echi agan̄ kiban̄ orebe ìkike me isi agan̄ ini. Esun̄ asabọn okop cha me onineen̄ jeeta jeeta me agan̄ (8×8).
Egwen ifit yi "epele ubọọn̄" mije ìkijeen̄ ebi ubọọn̄ iba mè ama kiban̄ ekitimbe akọn̄. Eyaka igwen ìkeya si mije ebi ene me esese ido ekitumu ibe ke ifit yi ìre ifit ebi ubọọn̄ [''game of kings'' me usem uket-chieen̄].
Otu-ifuk ene ìsoso owuwa efie mîkifit ifit yi me esese ere me linyọn̄. Owuwa ene echieek ibe ke epele ubọọn̄ ìnan̄a me ifit ekigwen chaturanga eyi ebi [[India]] ekifitbe sabum emen òso senturi jaaba. Esese ifit kire zian̄kwi (xiangqi: òrere epele ubọọn̄ ebi [[Chaina]]), jan̄gi (janggi: òrere epele ubọọn̄ ebi [[Kòria]]) mè shogi (epele ubọọn̄ ebi [[Japan]]) enan̄a me lek chaturanga isibi. Epele ubọọn̄ ìnire [[Yurop]] me emen òso senturi onaan̄ge.
Ichip-ifit ekisa ìfit ifit yi enibọkọ unye ema ekaan̄be mgbọ keyi me ido [[Sipen]] me utut òta òso akọp mè senturi go; sà me emen akọp mè senturi onaan̄ge ke etumu ifieek ikan echi òkikpulu epele ubọọn̄.
[[Failu:ChessStartingPosition.jpg|alt=|right|thumb|Epele ubọọn̄]]
Me ifit epele ubọọn̄, kpunu nlelet inu geege. Ene iba ìbefit ifit yi ekaan̄ ichip ifit akọp mè gweregwen: ogwu ubọọn̄ ge, ubọọn̄-enenwaan̄ ge, uwu-mkpulu iba, ebi akọn̄ inyọn̄ inyinya iba, ebi etip iba mè ebi mbem jeeta.
Ichip-ifit chi ekije ije kiban̄ esese esese me inyọn̄ uwot ifit ya. Eyi òkakaan̄ unye ichit ìre ubọọn̄ enenwaan̄ sà eyi unye kan̄ osipbe ichit ìre ebi mbem. Otutuuk inu ogwu òkifit ifit yi okiweekbe ìre itatap ogwu ubọọn̄ keyilọ me ere ìkpokọt ilibi inwọnọ. Sabum ene obokọt irọ ikeya, môdasi ikisa ebi ama ubọọn̄ kan̄ ikitim ikpan̄ ebi ama ubọọn̄ kè ogwugwulọ. Me mgbọ ema ekitim me lek ebibilọ, ema mêkitap ubọk inyi lek kiban̄ inyi ebibilọ ekajijaka ema.
Me mgbọ ekifit ifit yi, ene môkọt isa ichip ifit kan̄ inwene mèlek eyi kè ogwugwulọ mè òyaka òkotet ebi ama keyilọ me agam òsa ofo kubọk ekitetbe ebi ene me usun̄-akọn̄.
[[Failu:ChessSet.jpg|alt=|right|thumb|Ichip-ifit epele ubọọn̄ ìke 'Staunton' obotbe. Nan̄a me ulom fo ujit: Ogwu ubọọn̄ eyi okuket, uwu-mkpulu eyi ofifit, ubọọn̄ enenwan̄ eyi ofifit, ogwu mbem eyi okuket, ogwu akọn̄ inyọn̄ inyinya eyi ofifit, ogwu etip eyi okuket. Mbet lek uwot mè ichip-ifit epele-ubọọn̄ eyi eriọọn̄be me otutuuk linyọn̄ ìre Sitọntin (Staunton, me Uket-chieen̄). Egwen ibak ogwu usọ epele-ubọọn̄, Howard Staunton, ònan̄a me [[Ingilan]]. Etap erieen̄ mbet yi me ikpa mbubek me emen acha 1849. Mbet yi onenikana isibi isi mè itaan̄ etip ire lek emọnọbe ọmọ gaalek kire mbet ebekisa ifit epele-ubọọn̄ me ifit ifan̄a geelek ebefit. Ire owu obofit mèlek ebi ichen, mè inisa mbet eyi ìkare Sitọntin isa inu ibonifit, ebiba menenikikeek ibe ke owu ònu ibonifiaan̄ ema itap ebot ke eya orọ osabe mbet uwot mè ichip-ifit ema kperiọọn̄, kpeyaka irarak isa ìfit ifit inu ibonifit epelubọọn̄ mèlek kiban̄.<ref>Chess For Dummies®, 2nd Edition by James Eade, p. 33. Published by Wiley Publishing, Inc.</ref>]]
Ogwu òfit ifit yi isikọt ifit mè itap ogwu ubọọn̄ keyilọ me irek ìkpokọt ilibi inwọnọ, îra igak me ifit ya. Môgak si ire ogwugwulọ ibe ke ọmọ ìkpoyaka ifit. Ire me ifit eyi ekifit igọọk mgbọ, môgak ire mgbọ igak ogwugwulọ ita inyi ìkayaka ìkaan̄ mgbọ ibosa ifit inyan̄a ama kan̄ isibi. Ifit môkọt ita si me ene geege ìkagak.
Ebi ìkikpulu ifit yi mè ikitọ ikọ ifolek, mè iyaka ikinyi ikan òkikpulu ifit yi me otutuuk linyọn̄ ìre [[FIDE]] me ido [[Furans]]. Me usem ido ya, FIDE ìkeke inyi "Fédération Internationale des Echecs" òsisibi "Uwu-ikwaan̄ òkipkọ chieen̄ me lek epele ubọọn̄ me owuwa ido." Ema ire ebi ìkititiin̄ ifit-ifan̄a eyi epele ubọọn̄ inyi otutuuk ido me linyọn̄. Ema mîkititiin̄ si ifit-ifan̄a eyi ebibaan̄, eyi nsabọn mè eyi ebi usọ epele ubọọn̄. Ema si ekinyi ebi ene erieen̄-itọn̄ isasa ijeen̄ ibe ke ene ìre ogwu usọ me ifit epele ubọọn̄.
'''Ikan Òkikpulu Ifit'''
FIDE ire ebi ìkitọ ikọ ifolek inu geelek ògbagbaan̄ me lek ifit epele-ubọọn̄. Ema si ekinyi ikan òkikpulu ifit yi. Ege ikan cha me emen gwun̄-ikpa kiban̄. Okputut mgbọ enwenebe usini me lek ikan cha ìkare me emen acha 2018.
'''Ichili-ifit'''
[[Failu:Chess board blank.svg|link=link=Special:FilePath/Setup|alt=|center|thumb|Sabum enebene èfit ifit yi, ekigwook ichip-ifit cha me inyọn̄ uwot ike ejeen̄be me ogugo yi. Adasi onineen̄: uwu-ubọọn̄, ogwu akọn̄ inyọn̄ inyinya, ogwu-etip, ubọọn̄-enenwaan̄, ogwu ubọọn̄, ogwu etip, ogwu akọn̄ inyọn̄ inyinya, uwu-ubọọn̄; òso onineen̄ iba: ebi mbem.]]
Ike îrebe me otutuuk linyọn̄, ekiche ichip-ifit epele-ubọọn̄ itap me irek iba: okuket mè ofifit. Me agan̄ iba ìbefit ifit yi, ogwu ikup môkaan̄ ichip-ifit akọp mè gweregwen: ogwu ubọọn̄ ge, ubọọn̄-enenwaan̄ ge, ebi etip iba, ebi-akọn̄ inyọn̄ inyinya iba, uwu-ubọọn̄ iba mè ebi mbem jeeta.
Ekifit ifit yi me inyọn̄ akpọk uwot agan̄ ini kan̄ orebe ikike me ujọn̄ọ. Efele uwot ya itap me irek jeeta nan̄a me ijọn̄ fo inyọn̄ mè inige 1–8, mè iyaka ifele si itap me irek jeeta nan̄a me ulom fo ujit mè inige a–h (me abiche ebi uket-chieen̄). Ekeke me agan̄ ogwu okuket ige iman̄ cha. Ike efelebe inyọn̄ uwot ya ìnirọ inyi asabọn okop ònijot inyọn̄ uwot ya. Otutuuk okop me inyọn̄ uwot ya ònire akọp gweregwen mè ini (64). Enenigwook agba me lek okop cha inyi eyi ofifit igọọk eyi okuket mè eyi okuket igọọk si eyi ofifit, ikeya ijot inyọn̄ akpọk uwot ya.
Ire ene ikup me lek uwot ya ibofit ifit yi, okop okuket obokup ọmọ me agan̄ ulom kan̄ me lek uwot ya. Me ikeyi, ogwu ubọọn̄-enenwaan̄ ìbokup me emen okop eyi òkaan̄ ìkike unwen kan̄ (ubọọn̄-enenwaan̄ ofifit ìbokup me emen okop ofifit; ubọọn̄-enenwaan̄ okuket òyaka ikup me emen okop okuket).
'''Ukot-ije ichip-ifit epele-ubọọn̄ ekije'''
Me ifit ifan̄a, ebi ìtititiin̄ ifan̄a ekinyi ebi ene unwen ema ebefit; me ifit unene-mè-unene, mêtọp ikpoko igwe, ikarege ikeya, mêmọnọ ogwu mbem okuket ge mè ofifit ge ichit me ubọk mè ibe ogwugwulọ imọnọ ge. Eyi geelek îmọnọbe, ìbofit unwen keya. Ogwu okuket okidasi ibene ifit. Ichip ifit ge gaalek okije ije me mgbọ ge, (îtata mè ire '''ije uwu-ubọọn̄''' eriọọn̄be kire "castling" me usem uket-chieen, ke ichip iba ekije ije mgbọ ge). Ichip-ifit isije, ìkisinin̄ okop eyi ofifi ichip-ifit ìkakup me emen. Môkọt inin̄ okop eyi ogwu ama keyilọ okupbe me emen. Isirọ ikeya, îra itet ichip-ifit òkup me emen okop ya me usun̄ akọn̄ mè òsan̄a ọmọ ònan̄a me emen ifit (me inyọn̄ uwot) ya. Isan̄a me lek '''ǹje-ǹraka''' (eriọọn̄be kire "en passant" me usem uket-chieen̄), otutuuk ichip-ifit ekije isinin̄ emen okop ebi ochicha kiban̄ ekupbe me emen mè isa me ikeya itet ema me usun̄ akọn̄.
'''Ije Uwu-ubọọn̄'''
Mgbọ ge me ifit epele-ubọọn̄ geelek, ogwu ubọọn̄ môkọt ije esese ije eriọọn̄be kire ''ije uwu-ubọọn̄.'' (Kubọk ogwu ibot akọn̄ okije isikup me ere kpebemun̄ ọmọ itet.) Me emen ije yi, ogwu ubọọn̄ môje okop iba ifo lek uwu-ubọọn̄ kan̄, inyi eneniben uwu-ubọọn̄ isun̄ me emen okop ogwu ubọọn̄ osababe iraka ya. Ije uwu-ubọọn̄ môkọt imọnọ irek ire inu kechi ire ikecha:
* Ogwu ubọọn̄ ìkaje ije geege akarake ifit obenebe, uwu-ubọọn̄ ìkayaka ìje ije geege si.
* Baba ichip ifit geege me etete ogwu ubọọn̄ mè uwu-ubọọn̄ kan̄.
* Ogwu ubọọn̄ ìkakup me uyọrọlek; ìkasaba okop ichip-ifit eyi ebi ama keyilọ esabe akọn̄ isi lek (okop òkup me irak mkpulu ebi ama keyilọ); ìkaje si isi inin̄ me emen okop òbotap ọmọ me uyọrọlek. (Riọọn̄ ibe ke ije uwu-ubọọn̄ môkọt imọnọ irek ire ke uwu-ubọọn̄ ikup me uyọrọlek. Uwu-ubọọn̄ môkọt ije si isaba okop ebi ama keyilọ esabe akọn̄ isi lek.)
[[Failu:ChessCastlingMovie.gif|link=link=Special:FilePath/Ifit|alt=|center|thumb|Ije uwu-ubọọn̄]]
'''Ǹje-ǹraka'''
Ire ogwu mbem ije okop iba me adasi ije kan̄ inyi ogwu mbem ama keyilọ òkup igbet okop ọmọ onin̄be ya, ogwu mbem ama keyilọ ya môkọt itet eyi keyi me usun̄ akọn̄ (sa me ''ijeje iraka''). Môsaba inin̄ emen okop eyi keyi osababe iraka ya. Itetet ogwu mbem me otu oniin̄ òkup ikeyi ke egwen ''ǹje-ǹraka''. Ene môkọt itet ogwu mbem me ǹje-ǹraka mè ire itet mgbọ yaage. Isifit ofifi ifit ikpoyaka itet me ǹje-ǹraka. Kpọ ubọk ǹje-ǹraka okupbe me ogugo yi:
[[Failu:ChessPawnSpecialMoves.gif|link=link=Special:FilePath/Ifit|alt=|center|thumb|Esese ije ebi mbem me ifit Epele-ubọọn̄: Ǹje-ǹraka (ulom) mè ǹjibi-m̀bene (ujit)]]
<br />
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ifit]]
<br />
1rj66t80ignd6nmq1t9tzw76uco4x9o
Eritireya
0
161
4059
3862
2024-12-12T05:27:38Z
MohammedBama123
214
4059
wikitext
text/x-wiki
{{Databox}}
'''Eritireya''' (òrere '''Eritrea''' me uket-chieen̄) ìre ido me agan̄ [[Otu-utọn̄ Afirika]] me [[Afirika agan̄ Mbum-ura]]. Ama-ibot kan̄, mè ama ile òmimin ichit, ìre [[Asimara]] [Asmara]. Ido ìtatap ikana ọmọ ìre [[Etiopia]] me agan̄ osiki, [[Sudan]] me agan̄ ichep-ura, [[Dijibuti]] me agan̄ osiki mbum-ura. Agan̄ inyọn̄ mbum-ura mè agan̄ osiki Eritireya mîkaan̄ atasuk òjọjọn̄ọ enenen igọọk me lek [[Okwaan̄ Anyiaan̄]]. Okike ijọn̄ ido ya môso 117,600 km². Ọgbọn̄ achọ Dalak [Dahlak Archipelago] mè owuwa me lek Achọ Anishi [Hanish Islands] ekup me lek atasuk yaage si.
[[Failu:Flag_of_Eritrea.svg|thumb|Egop]]
[[Failu:Emblem_of_Eritrea_(or_argent_azur).svg|thumb|Iman̄-ido]]
[[Failu:National_Anthem_of_Eritrea_by_US_Navy_Band.ogg|thumb|Okwa ido]]
[[Failu:Eritrea_(Africa_orthographic_projection).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄]]
Eritireya ìre ido òkaan̄ owuwa otoko me emen. Otoko onaan̄ge okup me emen. Usem onaan̄ge ìkup esess esese si ke ekitumu me emen otoko onaan̄ge cha. Usem ekimalek itumu ìre Tigirinya. Echilọ ìre Tigre, Saho, Kunama, Nara, Afar, Beja, Bilen mè Arabu.<ref>"EASO Country of Origin Information Report: Eritrea Country Focus" (PDF). European Asylum Support Office. May 2015. Retrieved 19 August 2021.</ref> Tigirinya, Arabu mè Uket-chieen̄ ire usem ita ekisabe irọ inu me emen ido ya. Ebi ìkitumu Tigirinya ìre irek akọp go mè go me efit (50%) me lek ebi ìluk me ido ya; ebi ìkitumu Tigre ìre akọp irek ita me efit (30%). Owuwa ebi ìluk me ìdo ya ekigọọk erumfaka Kiristien mè Isilam, sà ene inen mè inen ekigọọk enumfaka orọmijọn̄.<ref>"Eritrea". The World Factbook. Central Intelligence Agency. 22 September 2021.</ref>
Ijọn̄ Ubọọn̄ Akisum [Aksum], eyi òwele ichit agan̄ ilele me lek Eritireya eyi chereyi mè Etiopia agan̄ inyọn̄, ekechili me adasi senturi mè ìre òso senturi iba [[AO]].<ref>Munro-Hay, Stuart (1991). Aksum: An African Civilization of Late Antiquity (PDF). Edinburgh: University Press. p. 57. ISBN 0-7486-0106-6.</ref><ref>Henze, Paul B. (2005) Layers of Time: A History of Ethiopia, ISBN 1-85065-522-7.</ref> Ijon̄ ubọọn̄ ya ìbọkọ [[Kiristien|Erumfaka Kiristien]] itap me etete òso senturi ini. Me emen <medieval times>, Ijon̄ Ubọọn̄ Mediri Bari mîtim ikpan̄ agan̄ ilile me lek ijọn̄ Eritireya; agan̄ sọntiik onenikup me irak mkpulu Ijọn̄ Ubọọn̄ Amasien [Hamasien]. Eritireya eyi òkup chereyi inan̄a me igbagbaan̄ esese ijọn̄ ubọọn̄ ìkakaan̄ lek kiban̄ iriaak (kire Mediri Bari mè Sọlitanet eyi Ọọsa [Aussa]) isa irọ [[Eritireya eyi Itali]]. Mgbọ etimbe ikpan̄ ebi akọn̄ mkpulu usun̄ Itali me 1942, ebi akọn̄ mkpulu [[Biriten]] enenibene ikikpulu ido ya inire 1952. Igọọk me lek ida [decision] ebi Ntitiin̄ Ile eyi [[Ogbo Mgbambọp Ido]] [UN General Assembly] me 1952, ebi Eritireya mîbene ikikpulu lek kiban̄ mè ikaan̄ uwu inama-ikan kiban̄, ire, me agan̄ irọrọ inu mèlek ebi ofifi ido [Foreign Affairs] mè me agan̄ ikput-lek/akọn̄ [defense], ema mêgbaan̄ inu irọ mèlek ido Etiopia akọp acha. Ire, me 1962, mkpulu ido Etiopia etutumu isibi ibe ke uwu inama-ikan Eritireya ìkpoyaka ikup [annulled the parliament], mè igbaan̄ Eritireya iriaak me lek ido Etiopia [annexed]. Ebi ìweweek ikekeke me lek kiban̄ etititiin̄ <Eritrean Liberation Front> me 1961 mè itim [[Akọn̄ Ikaan̄-lek eyi Eritireya]] mege ema ekaan̄be ikaan̄-lek eyi àta me 1991. Ido Eritireya ìkaan̄ achubọk ikaan̄-lek òje itat mèlek ikan me 1993 mgbọ erọbe orirọ isasa iriọọn̄ nkeek ebi ido ya òfolek ikaan̄-lek ya [independence referendum] isan̄a.
Eritireya ìre ge me lek ebi kè ido ìkup me [[Ntitiin̄ Afirika]], [[Ogbo Mgbambọp Ido]] [UN] mè <Intergovernmental Authority on Development>, mè ire si <observer state> me [[Ntitiin̄ Arabu]], ọmọ mèlek Burazilu mè Venizuwela.
===Mfufuk Erieen̄===
Erieen̄ yi, Eritireya, ìnan̄a me lek erieen̄ ekisabe igwen [[Okwaan̄ Anyiaan̄]] me usem Giris ukot ikaan̄ (òrere Ἐρυθρὰ Θάλασσα, Erythra Thalassa, ''Okwaan̄ Eritireya'', ònan̄a me lek ἐρυθρός, erythros, òsisibi ''njiik njiik''). Echubọk ibọkọ erieen̄ ya itap me 1890, mgbọ echilibe Eritireya eyi Itali.<ref>Dan Connell; Tom Killion (14 October 2010). Historical Dictionary of Eritrea. Scarecrow Press. pp. 7–. ISBN 978-0-8108-7505-0.</ref> Erieen̄ ya îkup si ibia me emen mgbọ ebi Biriten mè ebi Etiopia ekikpulu lek ijọn̄ ya; <independence referendum> eyi 1993 mè ikpa ikan ido eyi 1997 ekpọkpọk irọ erieen̄ ya inye si.
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
mipqxg296hqk49sm15tyxhkfl87sfqc
Erumfaka Orọmijọn̄ Afirika
0
162
1025
1024
2024-10-14T20:23:28Z
MF-Warburg
7
3 revisions imported: Importing from Incubator
1024
wikitext
text/x-wiki
'''Erumfaka Orọmijọn̄ Afirika''' (òrere '''African Traditional Religion''' me usem Ebeke) ìre esese esese òjelek nchieek [beliefs] mè ubọk irọ-inu ebi [[Afirika]], echi ògbaan̄ me lek ike ema ekisa ifaka mfaka mè iriaak awaji kiban̄. Ubọk irọ-inu me emen erumfaka chi îwene me otoko re otoko; owuwa kiban̄ si ìre erumfaka otoko [ethnic religions]. Me owuwa ere, erumfaka chi kpekaan̄ ikpa mbuban [scripture], kpan̄asi ikeya, ekisa otu otu – me urọk, okwà mè ijọk – ijeen̄ orọmijọn̄ ìkup me emen erumfaka chi inan̄a me ukot ire ukot. Ema echieek me lek owuwa awaji echi asabọn mè ilile, usini erumfaka mîchieek me lek òrom òkakaan̄ unye ichit, mè ìre unye òbebene ichit, ichieek me lek ekwukwu, ikinyi ebi ìkwakwaan̄ umin, ikisa <magic> irọ inu, mè ikisa <traditional African medicine> igwa orukan̄.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Erumfaka]]
r082ys51q5knak96ibet9sdh6gqu3lb
Erumfaka eyi Ebireyam
0
163
1030
1029
2024-10-14T20:23:28Z
MF-Warburg
7
4 revisions imported: Importing from Incubator
1029
wikitext
text/x-wiki
'''Erumfaka eyi Ebireyam''' ìre erumfaka cha ìkitọbọ ebum Awaji kè Ebireyam (ogwu ema etumube ibe ìchili lek kan̄ ijeen̄ Ebireyam). Erumfaka chi ìre <Judaism>, Erumfaka Kiristien mè Isilam.
[[Failu:Three_main_Abrahamic_Religions.png|thumb|Ebi kè iman̄ Erumfaka eyi Ebireyam ita ìmimiin̄ ichit. Bene me inyọn̄ fo ijọn̄: Ntaronyan̄ kè Devit, uti nkwurieen̄ ebi Kiristien, mè ntaronyan̄ mè okpọkọ onyan̄.]]
Ebireyam yi ìre ogwu Iburu ge òrere ute ukot ikaan̄ mè ire si ogwu nriran.{{sfn|Bremer|2015|p=19-20}}<ref name="BritishLibrary">{{cite web |last=Abulafia |first=Anna Sapir |author-link=Anna Abulafia |date=23 September 2019 |url=https://www.bl.uk/sacred-texts/articles/the-abrahamic-religions |title=The Abrahamic religions |website=www.bl.uk |publisher=[[British Library]] |location=[[London]] |access-date=9 March 2021 |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20200712150432/https://www.bl.uk/sacred-texts/articles/the-abrahamic-religions |archive-date=12 July 2020}}</ref> Mîbak erieen̄ kan̄ iwa enenen me emen ikpa-ijejeen̄ erumfaka kire Ikpa Mbuban mè Kuran.<ref name="BritishLibrary"/><ref>{{cite encyclopedia |year=2010 |title=Philosophy of Religion |url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/497132/philosophy-of-religion |encyclopedia=[[Britannica.com]] |access-date=24 June 2010 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100721151923/http://www.britannica.com/EBchecked/topic/497132/philosophy-of-religion |archive-date=21 July 2010 |url-status=live}}</ref>
Orọmijọn̄ ebi Ju ìtumu ibe ke Akọp mè Otoko Iba eyi Ijeren ìre bọn owot iman kè Ebireyam ìnan̄a me lek gwun̄ kan̄ Aisik mè gwun̄ ogwu gwun̄ Jekọp ogwu gwun̄ kan̄ ochilibe ido Ijeren me Kenan. Orọmijọn̄ erumfaka Isilam ìkitumu ibe ke Akọp mè Otoko Iba eyi ebi Arabu eriọọn̄be kire Ebi Isimen ìre bọn owot imn kè Ebireyam ìnan̄a me lek gwun̄ kan̄ Isimen me Arebia.{{sfn|Hatcher|Martin|1998|pp=130–31}}
{{sfn|Bremer|2015|p=19-20}}<ref name=":1">{{cite book |author=Able, John|url=https://books.google.com/books?id=WnhSbFFEq0cC&q=keturah|title=Apocalypse Secrets: Baha'i Interpretation of the Book of Revelation|publisher=John Able Books Ltd.|year=2011|isbn=978-0-9702847-5-4|location=McLean, Virginia|page=219|url-status=dead|access-date=9 September 2021|archive-date=23 July 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20150723030142/https://books.google.com/books?id=WnhSbFFEq0cC&q=keturah}}</ref><ref>{{cite web |date=2016-07-16|title=Prophets Who Descended from Abraham|url=https://bahaiteachings.org/prophets-who-descended-from-abraham/|access-date=2021-10-02|website=bahaiteachings.org/|language=en-US}}</ref><ref name="Dever 2001">{{cite book |last=Dever |first=William G. |author-link=William G. Dever |year=2001 |chapter=Getting at the "History behind the History" |chapter-url=https://books.google.com/books?id=6-VxwC5rQtwC&pg=PA97 |title=[[What Did the Biblical Writers Know and When Did They Know It?|What Did the Biblical Writers Know and When Did They Know It?: What Archeology Can Tell Us About the Reality of Ancient Israel]] |location=[[Grand Rapids, Michigan]] and [[Cambridge|Cambridge, U.K.]] |publisher=[[Wm. B. Eerdmans]] |pages=97–102 |isbn=978-0-8028-2126-3 |oclc=46394298}}</ref>
Ekitumu ibe ke erumfaka <Judaism> ukot ikaan̄ ìnan̄a me lek erumfaka ebi Kenan ukot ikaan̄ me Oyo Ekwe [Bronze Age], mè inikeke inye me itọtọbọ ebum inyi Awaji ge gaalek me emen òso senturi 6 SK]]..<ref>{{cite journal |last1=Atzmon |first1=G. |last2=Hao |first2=L. |last3=Pe'er |first3=I. |display-authors=Etal |date=June 2010 |title=Abraham's children in the genome era: major Jewish diaspora populations comprise distinct genetic clusters with shared Middle Eastern Ancestry |journal=[[American Journal of Human Genetics]] |publisher=[[Cell Press]] on behalf of the [[American Society of Human Genetics]] |volume=86 |issue=6 |pages=850–859 |doi=10.1016/j.ajhg.2010.04.015 |pmc=3032072 |pmid=20560205}} [https://books.google.com/books?id=fuczEUuOt6UC&pg=PA274] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160530165751/https://books.google.com/books?id=fuczEUuOt6UC&pg=PA274|date=30 May 2016 }} Israelite religion has its origins in [[Canaanite religion]]s of the [[Bronze Age]], it became distinct from other Canaanite religions in [[Iron Age I]] due to a focus on the [[Yahwism|monolatristic worship]] of [[Yahweh]]. Judaism likely became fully monotheistic in the 6th century BCE ([[Iron Age II]]).[https://books.google.com/books?id=s8kA6eaz7hsC&pg=PA224] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160530222524/https://books.google.com/books?id=s8kA6eaz7hsC&pg=PA224 |date=30 May 2016 }}</ref> Erumfaka Kiristien]] ìfieek inan̄a me lek <Judaism> me adasi senturi AO]]{{sfn|Bremer|2015|p=19-20}} mè ikpọk ichon mgbọ Ijọn̄-ubọọn̄ Rom]] emọnọbe ọmọ kire erumfaka ido [state religion] me emen òso senturi 4 SK. Muyamedi]] ore ogwu òbebene erumfaka Isilam me emen òso senturi 7 AO; erumfaka ya îkpọk ichon sa me okpa otu [early] ntim-mkpan̄ ebi Musilim.{{sfn|Bremer|2015|p=19-20}}
Ebi kè Erumfaka eyi Ebireyam egbaan̄ ire eyi òimin ichit ire esa itọ mèlek ebi kè ofifi erumfaka kire echi India, Iran mè echi Esia agan̄ Mbum-ura.{{sfn|Adams|2007}} Me otu-ifuk ebi ìkgọọk, erumfaka Kiristien mè Isilam emiin̄ ichit me linyọn̄.{{sfn|Wormald|2015}} Ebi kè erumfaka eyi Ebireyam eyi ebi ìkigọọk kpewa ìre Ichechieek Ba-ai,<ref name="BritishLibrary"/>{{sfn|Lubar Institute|2016}}<ref>
*{{cite journal |last=Lawson |first=Todd |editor-last=Cusack |editor-first=Carole M. |editor2-last=Hartney |editor2-first=Christopher |title=Baha'i (sic) Religious History |journal=Journal of Religious History |volume=36 |issue=4 |pages=463–470 |date=13 December 2012 |url=http://bahai-library.com/lawson_bahai_religious_history |issn=1467-9809 |doi=10.1111/j.1467-9809.2012.01224.x |access-date=5 September 2013 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130927190116/http://bahai-library.com/lawson_bahai_religious_history |archive-date=27 September 2013 |url-status=live |via=Baháʼí Library Online}}
*{{cite journal |last=Collins |first=William P. |title=Review of: The Children of Abraham : Judaism, Christianity, Islam / F. E. Peters. – New ed. – Princeton, NJ : Princeton University Press, 2004 |journal=Library Journal |volume=129 |issue=14 |pages=157, 160 |date=1 September 2004 |url=http://www.hclib.org/pub/bookspace/discuss/?bib=1061320&theTab=Reviews |archive-url=https://web.archive.org/web/20130927174736/http://www.hclib.org/pub/bookspace/discuss/?bib=1061320&theTab=Reviews |archive-date=27 September 2013 |access-date=13 September 2013 }}</ref> Duruze,<ref name="BritishLibrary"/><ref name="Druze">{{cite book |last=Obeid|first=Anis|title=The Druze & Their Faith in Tawhid|url=https://books.google.com/books?id=FejqBQAAQBAJ&pg=PT1|year=2006|publisher=Syracuse University Press|isbn=978-0-8156-5257-1|page=1}}</ref> Erumfaka <Samaritanism>,<ref name="BritishLibrary"/> mè erumfaka Rastafarian.<ref name="BritishLibrary"/><ref name="christianity-guide">{{cite web |title=Abrahamic Religion |work=Christianity: Details about... |publisher=Christianity Guide |access-date=19 September 2009 |url=http://www.christianity-guide.com/christianity/abrahamic_religion.htm |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20080930163834/http://www.christianity-guide.com/christianity/abrahamic_religion.htm |archive-date=30 September 2008 }}</ref>
Usini ebi usọ ikpa mîgbini ibe ke erieen̄ yi ìkagbe, mije ke erumfaka chi geelek ekpa esese ukpatu òfolek kè Ebireyam.<ref>{{cite book |last=Hughes |first=Aaron W. |author-link=Aaron W. Hughes |year=2012 |title=Abrahamic Religions: On the Uses and Abuses of History |url=https://books.google.com/books?id=0K3Ia1rQCZEC |location=[[New York City|New York]] |publisher=[[Oxford University Press]] |pages=3–4, 7–8, 17, 32 |doi=10.1093/acprof:oso/9780199934645.001.0001 |isbn=978-0-19-993464-5 |s2cid=157815976}}</ref>{{Third-party inline|date=November 2020}}
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
n8kla84ecvkx54ra1ejm1huextmakqo
Erwin Schrọdinger
0
164
3491
1038
2024-10-16T09:45:41Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q9130]]
3491
wikitext
text/x-wiki
'''Erwin Schrọdinger''' (12 Ọgọs 1887 – 4 Jenuwari 1961) ìre ogwu [[Ọstiria]] ogwu usọ fisiksi mè <theoretical biologist>. Ọmọ ore ge me lek ebi ìbebene <quantum theory>. Ìbọkọ [[Mkpukpe Nọbelu]] eyi Fisiksi me acha 1933.
[Erwin Schrödinger (1934)]
Schrọdinger îsi Uwu-ikpa Jiminasiom bene me 1898 ire 1906. Irọrọ eya isan̄a inenikween̄ ifuk mè fisiksi me Viena mè ige ikpa òjeen̄ ikween̄-inu kan̄ isibi me acha 1910. Ọmọ ìre ogwu akọn̄ me [[Akọn̄ Linyọn̄ òso Iba]]. Mgbọ eya orakabe inenikaan̄ irek ijeen̄-inu eyi usọ ikpa [Professorship] me Zurik, Jena Biresilawu mè Stutigat. Me 1920 idodo nwa. Me acha 1927 ifofo Belin isi ikween̄ inu me ubọk ke [[Maksi Planck]].
Mgbọ ebi [[Nazi]] [[Jameni]] ekikpulu, Schrọdinger otetele Jameni mè isi ikaan̄ aya irek ijeen̄-inu me Ọksifọdi. Me acha 1933 ibọbọkọ [[Mkpukpe Nọbelu]]. Acha ita iraraka, igwugwu ikom ifo Ọstiria mè ikana ogwu usọ ikpa [professor] me Girazi. Me acha 1938 itetele Ọstiria mije ebi Nazi ebọkọbe mkpulu ido ya. Inenifo Dọbilin mè isi ikana ogwu ibot me Uwu-ikpa eyi fisiksi <theorietical>
Me acha 1956 igwugwu ikom ifo Viena mè isi ikaan̄ irek ijeen̄-inu eyi uso ikpa me fisiksi <theoretical>. Ìkwu me acha 1960 mije <tuberculosis>
Inu Schrọdinger orọbe òsisibi isi ichit ìre <wave mechanics> – îsasana <quantum mechanics> isibi, mè ògak ge, <Schrọdinger equation>. Îrosi inu me agan̄ fisiksi ugwem [biophysics]. Ọmọ osan̄a <negentropy> isibi mè itap ubọk ichili <Mocecular biology> ibook [develop].
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
cl33btvvu0dt9ay9xfv6hk17ovxr6xl
Esia
0
165
3901
3492
2024-11-10T05:31:46Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3901
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Asia (orthographic projection).svg|link=link=Special:FilePath/Esia|alt=|thumb|Ikpele lek ijọn̄ Esia]]
'''Esia''' ìre ge me lek ebi kè ikpele lek ijọn̄ jaaba ìkukup me linyọn̄. Ọmọ omin ichit me etete ijọn̄ cha, ọmọ si ke ebi ene ewa me emen ichit. Ìkup me ìkike-iba linyọn̄ eyi agan̄ inyọn̄. Ìkup igbet lek [[Yurop]] mè [[Afirika]]. Okike ijọn̄ Esia obenbe ìre 44,479,000 km² ikat ikana; èyi òrere akọp irek ita me efit irek (30%) me ijọn̄ linyọn̄. Ego ene ini nchọi mè go (4.5 ego) eluk me emen; èyi òsisibi ke ire efele otutuuk ebi ene me linyọn̄ itap me efit irek, akọp irek gweregwen me lek efit irek ya (60%) eluk me Esia.
Esese inu eche Esia isan̄a me lek ikpele lek ijọn̄ kechilọ. Me agan̄ mbum-ura, îre [[Emen-awaji Pasifik]]; me agan̄ osiki, îre [[Emen-awaji India]]; me agan̄ inyọn̄, îre [[Emen-awaji Atik]]; okolo-ile eyi ido [[Tọkì]] ofele Esia isan̄a me lek Yurop; sà [[Okolo Sùwes]] mè [[Okwaan̄ Anyiaan̄]] efele ọmọ isan̄a me lek Afirika.
[[Failu:Istanbul and Bosporus big.jpg|link=link=Special:FilePath/Esia|alt=|thumb|Okolo-ile me ido Tọkì òcheche Esia isan̄a me lek Yurop. Okwaan̄ Ofifit ire eyi okup me inyọn̄ sà Okwaan̄ Marimara okup me irak. Okolo-ile ya olibi itibi mè ifele Yurop ito me agan̄ ujit sà Esia onikup me agan̄ ulom me lek ogugo ijọn̄ yi.]]
Akọp ido ini mè jeeta ekup me emen Esia
* [[Bàreen]]
* [[Ido Emiret Arabu]]
*[[Ijeren]]
* [[Jodan]]
* [[Kàtaa]]
* [[Kùwêt]]
* [[Omaan]]
* [[Sawudi Arebia]]
* [[Siri Lanka]]
* [[Yemen]]
* [[Anọi]]
*[[Ọn̄ Kọn̄]]
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Kọntinenti]]
sizyduywkqkn9ivowfuqjwetknl6z1x
Esitọnia
0
166
3493
1070
2024-10-16T09:45:46Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q191]]
3493
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Flag of Estonia.svg|thumb|Egop Ido Eṣtọna]]
[[Failu:Coat of arms of Estonia.svg|thumb|Iman̄-ido Eṣtọna]]
[[Failu:Mu isamaa, mu õnn ja rõõm (first vocal recording).ogg|thumb|Okwa-ido Eṣtọna]]
[[Failu:Estonia in European Union.svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Eṣtọna]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
55hm1a9x7m3xvwotp18k0a0bl7mnpx1
Esuwatini
0
167
1074
1073
2024-10-14T20:23:29Z
MF-Warburg
7
3 revisions imported: Importing from Incubator
1073
wikitext
text/x-wiki
'''Esuwatini''' (òrere '''Kingdom of Eswatini''' me usem uket-chieen̄) ìre ido kpunu emen-awaji, òkup me [[Afirika agan̄ Osiki]]. Me adasi mgbọ, ekigwen ido yi '''Suwazilan''' sabum eninwene erieen̄ ya me acha 2018.<ref>"Swaziland king changes the country's name". BBC News. 19 April 2018.</ref><ref>"Kingdom of Swaziland Change Now Official". Times Of Swaziland. 18 May 2018.</ref> Ido [[Mozambik]] okup ọmọ me agan̄ inyọn̄ mbum-ura, sà [[Afirika Osiki]] otap ikana ọmọ me agan̄ inyọn̄, agan̄ ichep-ura, agan̄ osiki mè agan̄ osiki ichep-ura. Ido yi ìre ge me lek ebi kè ido ìsisip ichit me [[Afirika]]. Nan̄a me agan̄ inyọn̄ kan̄ re agan̄ osiki ìkamin ìraka 200 km; nan̄a me agan̄ mbum-ura re agan̄ ichep-ura kan̄ ìkmin ìre 130 km. Ubọk geelek îrebe ikeya, <topography> kan̄ înwene me ere ire ere, bene me agan̄ ogoon̄ ogoon̄ ìfifiik re agan̄ iteke ijọn̄ ìyoyok.
[[Failu:Flag_of_Eswatini.svg|thumb|Egop Esuwatini]]
[[Failu:Coat_of_arms_of_Eswatini.svg|thumb|Iman̄ ido]]
[[Failu:National_anthem_of_the_Kingdom_of_Eswatini.ogg|thumb|Okwa ido]]
[[Failu:Location_Eswatini_AU_Africa.svg|thumb|Ogugo-ijọn̄]]
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
n8cyytaociqu50cuqg7tnoupx98e865
Esòp
0
168
3494
1080
2024-10-16T09:45:49Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q43423]]
3494
wikitext
text/x-wiki
'''Esòp''' (òrere '''Αϊσωπος''', '''Aísopos''' me Girik, mè ire '''Aesopeæ''' me Latin, mè ire '''Esope''' me Furenchi, mè ire '''Aesop''' me uketchieen̄) ìkakire ogwu usọ òkpa urọk (fabulist) mè òtumu mfufuk (story teller) òkonan̄a me ido [[Giris]]. Ọmọ ke egwen owuwa urọk eriọọn̄be kire [[Urọk kè Esòp]] ibak. Ubọk geelek îrebe ke kpemalek iriọọn̄ inu ofolek ugwem kan̄, kperọriọọn̄ si mè ìre lek ene òkup ikeya îluluk me linyọn̄ yi sà ìre ìkaluk, ikpa geege îgebe me erieen̄ kan̄ ìkakup si, owuwa mfufuk (stories) egwenbe ibak ọmọ òwa akarake owuwa senturi òraraka egebe me esese usem si; ekpọkpọk ikitumu echa si meege inire chereyi.
Me emen owuwa mfufuk cha, erọ ebi kè anam mè inu ekakaan̄ge ugwem eketumu ikọ mè ekerọ ufialek ita [solve problems].
[[Failu:Aesop pushkin01.jpg|right|thumb|Ogugo kè Esòp]]
Mfufuk ofolek kan̄ ìre inen mè inen; mêkọt imun̄ ema me emen ikpa egebe me ukot ikaan̄ kire echi kè [[Aristọtulu]], [[Erọdotus]] mè [[Pulutachi]]. Ikpa ge, ''Aesop's Romance'' egebe me ukot ikaan̄, îtumu ikọ idọk ifolek ugwem kè Esòp; ire, owuwa inu cha môkọt ire inu ikamọnọge irek, ogak ge, ikpa ya ìkpa ibe ke ọmọ ìre ogwu usun̄ òsasak nsak enenen (ìkajaan̄ uja).
Ikpa ya ìtumu si ibe ke Esòp ìkakire ogwu usun̄, ire, ke sa me iriọọn̄-inu îkaan̄be, mè ata nteme îkinyibe ogwu ute-uwu, înibọkọ utelelek, mè inikana ogwu òkinyi ebi ubọọn̄ mè mkpulu ido nteme.
Me oka mgbọ, mîkige erieen̄ kan̄ kire ''Esop'', ''Esope'' mè ''Isope.''
Ikpa egebe me Giris ukot ikaan̄, kire echi kè Aristọtulu, etumu ibe ke eman Esòp me acha 620 [[SK]] me Thrace, me ere ge òkup me agba [[Okwaan̄ Ofifit]]; ere ya înikana ikichieek Mesembria. Owuwa ebi ìge ikpa me ukot mgbọ ebi ubọọn̄ Rom [Roman Imperial Period] etumu ibe ke eman ọmọ me Firijia [Phyrigia]. Callimachus, ogwu òge okwà [poet] òluluk me òso senturi ita, ìgwen ọmọ ''Esòp ogwu Sadis'' sà Maximus ogwu Taya ogwen ọmọ ''Ogwu òriọọn̄-inu ònan̄a me Lidia.'' Sa me inu Aristọtulu mè Erọdotus egebe ke esa ìriọọn̄ ibe ke Esòp ìkakire usun̄ me Samos; ke adasi ogwu nte-uwu kan̄ ìre Xanthus sabum Iadmon, ke mîsan̄a ọmọ me usun̄ mije îtumube ikọ iwut ifan̄a me ibot kè Samian, ene ge òbọbọọn̄ ubọọn̄ enenen; ke ìkwu me ama Delifi [Delphi].
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
pq0xx97fdyxyd1l0bpwidyukh620ozq
Etete Mbum-ura
0
169
3495
1084
2024-10-16T09:45:51Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q7204]]
3495
wikitext
text/x-wiki
'''Etete mbum-ura''' ìre ikpele lek ijon̄ òkup me [[Ìkike iba agan̄ Mbum-ura]]. Erieen̄ ere yi ìnan̄a me lek ere îkupbe, òrere me agan̄ mbum-ura me lek [[Yurop]] mè agan̄ ichep-ura me lek ujọn̄ọ agan̄ mbum-ura [Far East].
[[Failu:middle east.jpg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Etete Mbum-ura]]
[[Failu:Middle East (orthographic projection).svg|thumb|Agan̄ Etete mbum-ura me lek linyọn̄]]
0svx11it713aygzq51yadmkin88jhzc
Etiopia
0
170
3496
1102
2024-10-16T09:45:54Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q115]]
3496
wikitext
text/x-wiki
'''Etiopia''' (òrere '''Ethiopia''' me Ebeke, mè ire '''የኢትዮጵያ ፌዴራላዊ ዴሞክራሲያዊ ሪፐብሊክ — Ye-Ītyōṗṗyā Fēdēralawī Dēmokirasīyawī Rīpebilīk''' me usem [[Amarik|usem Amarik]]) ìre ido kpunu [[emen-awaji]] mè ìre [[okwaan̄-ile]], òkup me [[Otu-utọn̄ Afirika]]. Ido ìtatap ikana ọmọ ìre [[Eritireya]] me agan̄ inyọn̄, [[Dijibuti]] me agan̄ inyọn̄ mbum-ura, [[Somalia]] me agan̄ mbum-ura, [[Kenya]] me agan̄ osiki, [[Sudan Osiki]] me agan̄ ichep-ura, mè [[Sudan]] me agan̄ inyọn̄ ichep-ura. Otu-ifuk ebi ene ìluluk me emen ido ya mîwa iraka ego efit mè onaan̄ge (109 ego).
[[Failu:Flag of Ethiopia.svg|alt=|left|thumb|Egop eyi Ido Etiopia]]
[[Failu:Emblem of Ethiopia.svg|alt=|thumb|Iman̄ òriọọn̄ ido Etiopia]]
[[Failu:Wedefit_Gesgeshi_Widd_Innat_Ittyoppya.ogg|thumb|Okwa-ido Etiopia]]
[[Failu:Ethiopia (Africa orthographic projection).svg|alt=|center|thumb|Ogugo-ijọn̄ ido Etiopia]]
Etiopia ore ido eyi ìkakaan̄ emen-awaji eyi ene ewabe me emen ichit me linyọn̄. Ọmọ si ore òso ido iba ebi ene ewabe ichit me emen me [[Afirika]]. Okike ijọn̄ ido yi ìre ego kilomita ge mè efit obop ikat ikana (1,100,000 km²). [[Adis Ababa]] ore ama-ibot mè iyaka ire si ama ile òmimin ichit me ido ya.
Ido Etiopia ìkup akarake ukot ikaan̄. Me emen 980 [[SK]], eriọọn̄ ọmọ kire D'mt.
Ukpatu ibe ke îre gwun̄ kè Solomọn ogwu [[Ogwu Ubọọn̄ Enenwaan̄ Sheba]] omanbe ore ogwu òchichili ido ya. Me emen adasi senturi, Ijọn̄-ubọọn̄ Akisum [Axum] okup me agan̄ ya mè isa ichili-chieen̄ itap me ere ya, mè iyaka ikikpọ chieen̄ me lek. Me mgbọ ukot keya orakabe, Ijọn̄-ubọọn̄ Etiopia onenikup bene me emen acha [[Inu òbelek|i.ò.]] 1137.
Me emen akọp mè senturi onaan̄ge, mgbọ ebi uket-chieen̄ ekinyinyan̄a Afirika, Etiopia mè [[Laiberia]] gaalek ere ido ìkekeke inye ikikpulu lek kiban̄ mè ikeke ida [[Mkpulu usun̄|mkpulu-usun̄]] eyi ebi [[Yurop]]. Owuwa ido inenisibi me irak mkpulu-usun̄ cha enimọnọ ngwugwat egop ido Etiopia isa irọ eyi kiban̄ si. Ubọk geelek ido Etiopia kperarak ikup me mkpulu-usun̄, ebi [[Itali]] mînikpulu ido ya me acha 1936 mege inire emen mgbọ [[Akọn̄ Linyọn̄ II|Akọn̄ Linyọn̄ eyi òso iba]]. Mgbọ ebi Itali ekikpulu ido ya, mîgban inyam-ene mè ibene ikinama ido ya ibene igwuun̄ igak adasi mgbọ. Etiopia si ore adasi ido me Afirika òninin̄ [[Ogbo Mgbambọp Ido]]. Me acha 1974, mgbọ Haile Selassie orebe ubọọn̄ me ido ya, Derg (òrere mkpulu akọn̄ [[Kọmunisim]]) mîsa me ntap-ubọk ebi [[Mgba-ntitiin̄ Sọviet]] itim mè ijijaka mkpulu ebi ubọọn̄ irieen̄ mè ibaan̄ mè isa me ikeya ichili "People's Democratic Republic of Ethiopia." Me acha 1991, mîjijaka eyiya mè inichili "Ethiopian People's Revolutionary Democratic Front," eyi ore ebi oru ìkikpulu ido ya akarake eya.
Etiopia mè [[Eritireya]] ekisa ubọk-ige-inu [[Ge'ez]] ige inu. Ge'ez yi ore ge me lek ebi kè [[abichi]] òkakan ichit me etete otutuuk abichi ekisa ige inu mgbọ keyi me linyọn̄. Ema ekisa [[Òfuk-acha eyi Etiopia]] ifuk acha kiban̄. Eya ìsa inu môsobe acha jaaba mè onyan̄ ita ikigọọk [[Òfuk-acha kè Giregọri]] me udun̄. Owuwa ene me ido ya ere ebi [[Kiristien]]. (Ijọn̄ ubọọn̄ Akisum, eyi ido Etiopia onan̄abe me lek isibi, okore adasi ijọn̄ ubọọn̄ òbọbọkọ erumfaka Kiristien itap me otutuuk emen ido kiban̄. Irek ge-me-ita me lek ebi ìkiluk me ido ya ekigọọk erumfaka [[Isilam]]. Owuwa ebi [[ebi Ju]] mîluk si me lek ijọn̄ ya inire emen 1980 cha. Etiopia ìre ido òkitumu owuwa usem. Inu òwawa ire lek usem 80 okup me ido ya. Usem ini ìmimiin̄ ichit ìre Oromo, Amara, Somali mè Tigirinya. Ebi usem iman kiban̄ orebe Oromo ewa ichit me otu-ifuk, sà ebi irọriọọn̄ itumu Amarik ewa ichit. Amarik yi si ke ekisa irọ mbubek eyi mkpulu me ido ya.
Lek ijọn̄ ido ya ìre ere esese esese chieen̄ inu okupbe. Ijọn̄ agan̄ ichep-ura kan̄ îwele enenen mè ikinin̄ lek inu ewopbe si. Îkaan̄ aka oron iwa mè ikaan̄ si owuwa okwaan̄. Dallol, ama ge òkup me agan̄ inyọn̄ me ido ya ore ere ebi ene elukbe òyoyok ichit me linyọn̄. Ijọn̄ agan̄ ogoon̄ ogoon̄ me Etiopia, omin mè ijọn̄ọ si me ijọn̄ ichit me Afirika. [[Ǹkororok Sof Omar]] me Etiopia ore ǹkororok òmimin ichit me lek ijọn̄ Afirika. Me otutuuk ido òkup me Afirika, Etiopia okaan̄ UNESCO World Heritage Site iwa ichit. Ofifi kan̄, ido ya ìre ge me lek ebi kè ido igbagban̄ ichili [[Ogbo Mgbambọp Ido]], G-24, Non-Aligned Movement, G77, mè [[Ntitiin̄ Afirika]].
Ama-ibot kan̄, òrere Addis Ababa, ke enama uwu-ibot Ntitiin̄ Afirika, "Pan African Chamber of Commerce and Industry", "United Nations Economic Commission for Africa", "African Standby Force" mè owuwa ebi kè "NGO" ìkirọ inu òfolek Afirika.
Me emen acha 1970 cha mè 1980 cha, Etiopia mîtim [[akọn̄ emen ido]] mè itim si me lek ebi ìkirọ kọmunisim inye. Akọn̄ cha îtap mkpebe-m̀fo-udun̄ me ido ya, ire, ema mîyaka ìjibi iwolo. Me emen acha 2010, ugwem-mbubek [economy] ido ya omin ichit (ire ibe efuk otutuuk inu erombe me emen ido ya).
Ubọk geelek îrebe ikeya, Etiopia ìre ge me lek ebi kè ido ìgbọgbọọn̄ ichit me linyọn̄. Igbaalek ugbọọri, uraafiọọn̄, ugwem mfiat [corruption] ichachaka [[Unen Ebilene|unen ebilene]], una uwu-ugwun̄ mè una uwu-ikpa îsusaak ido ya. Me otutuuk ebi ìluluk me ido ya, akọp irek go mè ge me lek efit (51%) kperiọọn̄ ubọk ekifuk mè ige inu.
'''Ike Erieen̄ Ido Ya Onan̄abe'''
Erieen̄ ya ''Etiopia'' ìnan̄a me usem Giris ''Aithiopia'' òsisibi ''isi òtataka me ukan̄'' mè isibi si ''ilika''. [[Erọdotus]], ogwu usọ mfufuk ònan̄a me ido [[Giris]] osa erieen̄ ya igwen ibak ebi ìkiluk me Afirika agan̄ osiki me lek [[Èwê Sayara]].
Me emen inu igege eyi ebi Giris mè [[Rom]], Etiopia ìre erieen̄ ema ekisa igwen [[Nubia]], ido òkup me ukot ikaan̄. Me [[Inu òbelek|iò.]] 850, erieen̄ ya, Etiopia, îsibi me emen [[Ikpa Mbuban]] agan̄ [[Oka Inyan̄a-ibot]] echi enwenebe itap me esese esese ofifi usem. Me emen ikpa cha, otutuuk usem cha esa erieen̄ ya igwen ibak ido Nubia. Inu-nge [text] me emen Oka Inyan̄a-ibot eyi usem [[Iburu]] ukot ikaan̄ ekigwen ido Nubia ibe ìre [[Kush]]. Me emen [[Ayaya Inyan̄a-ibot]] eyi usem Giris, Etiopia îkup si, ire, ìtumu ikọ ifolek ogwu ibot ikwaan̄ kè [[Kandes]] ogwu ubọọn̄ enenwaan̄ Kush.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
9ix0ofmv532oqczv40iz1wrqxccm9iq
FIDE
0
171
3497
1117
2024-10-16T09:45:57Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q102178]]
3497
wikitext
text/x-wiki
'''FIDE''' (òrere '''Fédération Internationale des Echecs''' me usem Furenchi, mè ire '''International Chess Federation''' mèlek si '''World Chess Federation''' me usem Ebeke) ìre ntitiin̄ owuwa ido òkup me [[Siwizalan]], òkipkọ chieen̄ me lek [[Epele ubọọn̄|epelubọọn̄]] me otutuuk ido me linyọn̄. Echili FIDE me Paris, [[Furans]], me 20 Julai, 1924.<ref>World Chess Federation. FIDE (April 8, 2009). Retrieved on 2013-07-28.</ref> Ikọ itap-efuuk [motto] kan̄ ìre ''Gens una sumus'', me Latin, òsisibi ''Eji ìre ototun̄ ukan̄ ge.'' Ebi International Olympic Committee (IOC) ebọkọ FIDE itap [recognise] me acha 1999. Me emen Onyan̄-go 2022, ido 200 ekup me FIDE, kubọk ebi ìtatap erieen̄ ibe ke ema mêkigọọk ifit ifit yi mè ifit igọọk me ikan ebi FIDE edọmọbe.<ref>"Member Federations". Retrieved June 4, 2022.</ref>
[[Failu:Fidelogo.svg|thumb|Iman̄ òriọọn̄ FIDE]]
FIDE ore otu-ogbo ikwaan̄ ìkititiin̄ ifit-ifan̄a eyi epele ubọọn̄ inyi otutuuk ido me linyọn̄. Ema mîkititiin̄ ifit-ifan̄a eyi ebibaan̄, eyi nsabọn mè eyi ebi usọ epele ubọọn̄. Ema si ekinyi ebi ene erieen̄-itọn̄ isasa ijeen̄ ibe ke ene ìre ogwu usọ me ifit epele ubọọn̄.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ntitiin̄ Owuwa Ido]]
6nrxyjowgfgyswjoh8mliafxacggr3v
Ferdinand Magellan
0
172
3498
1125
2024-10-16T09:45:59Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q1496]]
3498
wikitext
text/x-wiki
'''Fredinand Magellan''' (1480-27 Epuren 1521) ìre usọ òweek-ere, ogwu [[Pọtugalu]]. Ọmọ ore adasi ogwu [[Yurop]] òkọkọp uji ọfọ isaba [[Emen-awaji Pasifik]] mè ire si adasi ogwu òkọkọp me uji ikana linyọn̄. Uran̄ Magellan okọpbe ìkijeen ibe ke linyọn̄ ìkup okokop.<ref>Nowell, Charles E. (ed) 1962. ''Magellan's voyage around the world: three contemporary accounts''. Evanston: NU Press.</ref><ref>Bergreen, Laurence 2003. ''Over the edge of the world: Magellan's terrifying circumnavigation of the globe''. William Morrow. {{ISBN|0-06-093638-X}}</ref>
[[Failu:Ferdinand_Magellan.jpg|thumb|Ogugo kè Fedinand Magellan]]
Eman ọmọ me acha 1480 me Pọto me Pọtugalu.<ref>Daniel Rogers, Magellan and da gama</ref> Ọmọ ìkisi ikwaan̄ me oyet-egep ogwu ubọọn̄ ido ya. Mije nte mè nga kan̄ enan̄abe me uwu ubọọn̄ me Pọtugalu, mgbọ ema ekwube iraka, Magellan onenikana ogwu osat inyi ogwu ubọọn̄ enenwaan̄ ido ya me mgbọ ọmọ, Magellan, orebe akọp acha. Me owu ubọọn̄ ya, îkween̄ owuwa inu <ref>{{Cite web|url=https://www.biography.com/people/ferdinand-magellan-9395202|title=Ferdinand Magellan|website=Biography|date=14 May 2023}}</ref> kire igwogwook ogugo-ijọn̄, ikọkọp uji ọfọ mè <astronomy>. Me acha 1505, igọgọọk inin̄ ogbo ebi akọn̄ okwaan̄. Mgbo îkisi ikwaan̄ inyi ido Pọtugalu, îsi owuwa ere kire [[India]] [[Achọ Inu Ibala-inorie]], [[Afirika agan̄ mbum-ura]], mè [[Moroko]]. Me Moroko ke îsak unan me emen acha 1513, mè inikije kpensọk me otutuuk osik [remainder] ugwem kan̄. Mgbo esan̄abe ọmọ me okwaan̄ ogwu ubọọn̄ Pọtugalu, onenikana ikisi ikwaan̄ inyi ogwu ubọọn̄ [[Sipen]].
Ọmọ ore adasi ogwu okọkọp me uji iraka me emen Utibi kè Magellan. Ìkwu me [[Filipins]] me 27 Epuren 1521 me Machitan me etim îtimbe mèlek ebi ama ya mgbọ ebiba etoon̄be ọmọ ikọ ibe ke îchiin̄ inu. [[Charles òso go ogwu Sipen]] ìnyi ọmọ uji ọfọ go ibe isa ikọp uran ikana linyọn̄. Ge gaalek me lek uji chaa eyi ekigwen ''Vikitoria'' okọp uran̄ ya ire òta.
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
hosx9v05a52rp13nc9phfkgmoo3l20l
Fero
0
173
3918
3499
2024-11-10T05:42:46Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3918
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Pharaoh.svg|thumb|Fero]]
'''Fero''' ìre ogwu ubọọn̄ òkikpulu [[Ijipiti Ukot Ikaan̄]]. Fero ìre erieen̄ ebi Ijipiti eyi oka mgbọ ekisa igwen ogwu ubọọn̄ kiban̄.
i1a340qzzjo0scwj5ovzdgiciosphpo
Finlan
0
174
3958
3815
2024-11-11T11:48:49Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
3958
wikitext
text/x-wiki
'''Finlan''' ìre ido me [[Yurop]]. Ama-ibot kan̄ ìre [[Elisinki]].<ref>[https://www.britannica.com/place/Finland Finland] – Encyclopædia Britannica</ref>
[[Failu:Flag of Finland.svg|thumb|Egop Ido Finilan]]
[[Failu:Coat of arms of Finland.svg|thumb|Iman̄-ido Finilan]]
[[Failu:Maamme (second recording).oga|thumb|Okwa-ido Finilan]]
[[Failu:Finland on the globe (Europe centered).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Finilan]]
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Ido me Yurop]]
ddrav4hwi9qegpzqkaoqrubtqca1ufd
Frederick Douglass
0
175
3756
3748
2024-10-28T10:55:27Z
O. Ogbalakon
81
Reflist
3756
wikitext
text/x-wiki
'''Frederick Douglass''' (1818-1895) ìre ogwu Ofifit Amerika òluk me emen senturi akọp mè onaan̄ge. Eman ọmọ kire usùn̄ me Merilan. Îkween̄ iriọọn̄ ike ekifuk ikpa. Ìnwọnọ ilibi ifo agan̄ Inyọn̄ me emen 1830 cha.
[[Failu:Frederick Douglass (circa 1879).jpg|thumb|Ogugo kè Frederick Douglass, me acha 1879]]
Mgbọ îfobe agan̄ Inyọn̄ me Amerika, me ikafiin̄ge mgbọ, inenikana ogwu òkije ikeme itatap ene me usùn̄ mè ikirọ inye ibe egwak ubok irọ-inu ya. Îgbaan̄ irọ ikwaan̄ mèlek kè William Lọid Garisin. Ọmọ ore ge me lek ebi ikaan̄ ukwuuk otu ichit me itutumu ikeme usùn̄ [slavery] mè irọ inye ibe egwak. Ọmọ îbene ikigon ikpa inyi-ulook [newspaper] kan̄ ''North Star.'' Îge owuwa ikpa si.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
3f0mjljvjnnlq6tv42n163ksuiqdk9o
Furans
0
176
3902
3502
2024-11-10T05:32:19Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3902
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Flag of France (1794–1815, 1830–1974, 2020–present).svg|thumb|Egop Ido Furans]]
[[Failu:France-Coat of arms.svg|thumb|Iman̄-ido Furans]]
[[Failu:La Marseillaise Georges THILL Musique de la Garde Républicaine.ogg|thumb|Okwa-ido Furans]]
[[Failu:France in the European Union on the globe (Europe centered).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Furans (Ere îkupbe me [[Ntitiin̄ Yurop]]]]
'''Furans''' ìre ido me [[Yurop]]. Akparalek ijọn̄ kan̄ ìkup me Yurop agan̄ Ichep-ura mè ikaan̄ ebi kè [[agan̄-mkpulu usaba okwaan̄]] me [[Amerika]] mè me emen-awaji [[Emen-awaji Atilantik|Atilantik]], [[Emen-awaji Pàsifik|Pàsifik]] mè [[Emen-awaji India|eyi India]].
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
9xaq7hmgtw84ye3k4qfa3okd9nwva08
Gabọn̄
0
177
3995
3822
2024-11-12T20:59:31Z
A09
62
Reverted edit by [[Special:Contributions/88.238.40.235|88.238.40.235]] ([[User talk:88.238.40.235|talk]]) to last revision by [[User:JhsBot|JhsBot]]
3503
wikitext
text/x-wiki
'''Gabọn̄''' (òrere '''Gabon''' me Ebeke mè Furenchi) ìre ido me agba okwaan̄ agan̄ ichep-ura me [[Afirika agan̄ Etete]]. Ìkup me lek [[ikwetọ]]. Ido ìtatap ikana ọmọ ìre [[Ginì Ikwetọ]] me agan̄ inyọn̄ ichep-ura, [[Kamerun]] me agan̄ inyọn̄, [[Kongo Burazavilu]] me agan̄ mbum-ura mè osiki, mè [[Ọfọ-okwaan̄ Ginì]] me agan̄ ichep-ura. Okike ijọn̄ kan̄ ìre 270,000 km², otu-ifuk ene ìluluk me emen kan̄ ìre efie iba nchọi mè efie ge (2.1 efie). Ama ibot kan̄, mè ama ile òmimin ichit ìre [[Libirevilu]] [Libreville]. Usem mkpulu me ido ya ìre Furenchi.
[[Failu:Flag of Gabon.svg|thumb|Egop Gabọn̄]]
[[Failu:Coat_of_arms_of_Gabon.svg|thumb|Iman̄-ido]]
[[Failu:La_Concorde.ogg|thumb|Okwa-ido]]
[[Failu:Gabon_(orthographic_projection).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄]]
Ebi kè ofifi usem ekitumube me emen ido ya ìre Teke, Fang, Punu mè Nzebi. Akọp irek jeeta mè iba me efit (82%) me lek ebi ido ya ekigọọk erumfaka [[Kiristien]], irek onaan̄ge nchọi mè jeeta me efit (9.8%) ekigọọk [[Isilam]], irek nchọi mè gweregwen me efit (0.6%) ekigọọk erumfaka nte kiban̄ ukot ikaan̄, irek nchọi mè go me efit (0.5%) ekigọọk esese esese erumfaka, sà irek jaaba mè nchọi ge me efit (7.1%) kpegọọk erumfaka geege. Uwu inama-ikan ido kiban̄ ìre [[Uwu inama-ikan agwut iba|eyi agwut iba]]. Ido ya ìkaan̄ lek me acha 1960. Ikpoko ema ekinyam ìre franc eyi Afirika agan̄ Etete, eyi iman̄ ikpoko kan̄ orebe XAF. Ido gweregwen me Afirika agan̄ Etete ekigbaan̄ inyam ikpoko yi: [[Kamerun]], [[Ido Afirika Etete]], [[Chad]], [[Kongo Burazavilu]], [[Ginì Ikwetọ]] mè Gabọn̄.
Adasi ebi ìluluk me lek ijọn̄ ya ìre [[Pigimi|ebi Pigimi]] [Pygmy] sabum [[Bantu|ebi Bantu]] enibọkọ lek ijọn̄ ya, ebi Pigimi cha enenikana ikirọ ubọk inu ge mèlek ebi Bantu. Me emen òso senturi akọp mè jeeta, Ama-ubọọn̄ Orungu ìkitumu usem Myeni, îchili me Gabọn̄. Ama-ubọọn̄ ya îkana ire ebon ewe [trading centre] òkakaan̄ unye enenen sa me îkinyam mè iyaka ikilep ebi usun̄. Ama-ubọọn̄ ya înirọn̄ mije efiatbe mbubek inyam-ene isan̄a me emen 1870 cha. Akarake ido ya okaan̄be lek mè isibi me irak mkpulu Furans me acha 1960, ido ya ìkaan̄ ebi ibot mkpulu ita. Me emen 1990 cha, Gabọn̄ îbene ikaan̄ owuwa otu-ogbo ifit mkpulu, ibene ikirọ orirọ igobo-ene kiban̄ me oniin̄ mêkọtbe imọọn̄ itibi [transparent electoral processes] mè inen̄e owuwa uwu ikwaan̄ eyi mkpulu ido isun̄ [reformed many governmental institutions].
Owuwa mbubek aran̄-ijọn̄ mè mbubek echi ebi ene ekaan̄be inyi lek kiban̄ îtap ubọk irọ inyi ido ya ire ge me lek echi ìkakaan̄ njennyisi ichit me [[Afirika agan̄ Osiki Èwê Sayara]].<ref7>
'''Mfufuk Erieen̄'''
Erieen̄ yi ''Gabọn̄'' ìnan̄a me lek ''gabão'' òrere ikọ me usem Pọtugalu òsisibi ''àwurukù inyọn̄'' [cloak]. Egwen ikeya igọọk me ike <estuary> eyi Okwaan̄ Komo òkup igbet Libirevilu okupbe.
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
lmsdzke4wa4ur49uhe4mgk7ly9149sn
Gambia
0
178
3910
3736
2024-11-10T05:36:40Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3910
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Flag_of_The_Gambia.svg|thumb|Egop Ido Gambia]]
[[Failu:Coat_of_arms_of_The_Gambia.svg|thumb|Iman̄-ido Gambia]]
[[Failu:For_The_Gambia_Our_Homeland_(instrumental).ogg|thumb|Okwa-ido Gambia]]
[[Failu:Gambia_(orthographic_projection_with_inset).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Gambia]]
'''Gambia''' (òrere '''Republic of the Gambia''' me Uket-chieen̄) ìre ido me [[Afirika agan̄ Ichep-ura.|Afirika agan̄ Ichep-ura]]. Ọmọ osip ichit me etete ebi kè ido ìkup me akparalek ijọn̄ [[Afirika]]. Ido [[Senegalu]] otap ikana ọmọ, îtata me agan̄ ichep-ura kan̄ òkup me agba [[Emen-awaji Atilantik]]. [[Gambia]] ìkup me agan̄ iba me lek agan̄ usiki me lek [[Okwaan̄ Gambia]], eyi egwenbe ido ya ibak. Okwaan̄ yi ìkilibi iraka me etete ido ya isi inin̄ Emen-awaji Atilantik. Okike ijọn̄ ido ya obenbe ìre 10,689 km². Otu-ifuk ene ìluluk me ido ya ìre 1,857,181 sa me orirọ ifuk-ene eyi onyan̄ Epuren 2013. Ama-ibot kan̄ mè ama ene ewabe ichit me emen ìre Banjul, sà ama-ile ìmimiin̄ ichit ìre Serekunda mè Brikama.
Usem mkpulu me ido ya ìre usem Ngulan. Ofifi usem ekitumu me ido ya ìre Madinka, Pulaar, Wolof, Serer, Jola, Arabik, Balanta, Arabik Hassaniya, Jola-Fonyi, Mandjak, Mankaya, Noon, Canyin, Dyula, Karon, Kassonke, Soninke mè Furenchi.
Ido ya ìkaan̄ lek me 18 Febuwari 1965, mè isibi me irak mkpulu UK. Ikpoko ema ekinyam ìre Dalasi (GMD). Ema ekikọp ujijọn̄ kiban̄ me agan̄ ulom. Iman̄-ibot ǹgwen me ido ya ìre +220, sà iman̄ akpatan̄ etip ore ''.gm''.
Gambia ìkaan̄ ìkike mfufuk mèlek owuwa ofifi ido me Afirika agan̄ Ichep-ura, òrere mfufuk ògbaan̄ me lek inyam-ene. Mbubek ya ore achubọk inu òrọrọ ibe ebi uket-chieen̄ echili ijọn̄-mkpulu [colony] me agan̄ Okwaan̄ Gambia ya. Adasi ebi ìkakaan̄ ijọn̄-mkpulu me agan̄ ya ìre ebi [[Pọtugalu]]. Me emen mgbọ ya, ekigwen agan̄ ya ibe ìre ''A Gâmbia''. Ike mgbọ okije, me 25 Mêe 1765, Gambia onenikana ikup me irak mkpulu [[Ijọn̄-ubọọn̄ Biriten]]. Mgbọ ya si ke ebi mkpulu [[Biriten]] echubọk ibọkọ ere ya ikikpulu mè ichili <Gambia Colony and Protectorate>. Me 1965, Gambia îkaan̄ lek me mgbọ Dawda Jawara orebe ogwu ibot mkpulu; îkpulu ido ya mege inire 1994 mgbọ Yahya Jammeh obọkọbe ido ya ikikpulu sa me mbin akọn̄ kpegwook eje geege. Me Jenuwari 2017, Adama Barrow înikana ogwu ibot mkpulu ido òso ita, me mgbọ îtimbe ikpan̄ Jammeh me orirọ igobo ebi ibot mkpulu eyi Disemba 2016. Me adasi mgbọ, Jammeh îbọkọ ifọọk orirọ ya itap, mè iyaka inigwu ejit ikana ibe ọmọ ìkachieek; eya onenisa ufialek ògnaan̄ me lek ikpa ikan mkpulu ido itap me ido ya, mege ebi akọn̄ ECOWAS ejibibe inin̄ lek ikọ ya, mè isa me ikeya ilap ọmọ isan̄a me ido ya.
Ugwem mbubek ido ya ìchubọk ibieen̄ me lek iwop-uko, ọkọ mun̄ mè <tourism>. Me acha 2015, irek akọp ini mè jeeta mè okpọkọ gweregwen me efit (48.6%) me lek ebi ìluk me ido ya eluk me ugbọọri.<ref15> Me agan̄ <rural area>, ugbọọri îmin ire lek akọp irek jaaba me efit (70%).
'''Mfufuk Erieen̄'''
Erieen̄ yi, ''Gambia'' ìnan̄a me lek ikọ yi ''Kambra/Kambaa'' me usem Mandinka, òsisibi ''Okwaan̄ Gambia'' (môkọt inan̄a si me lek ''Gamba''<ref16> esese ugọn̄ ebi otoko Serer, ugọn̄ eyi ekikwak mgbọ ogwu ugane me otoko isikwu).<ref17> Mgbọ ido ya okaan̄be lek me 1965, erieen̄ ema emọnọbe inyi lek kiban̄ ìre ''The Gambia''. Mgbọ ema enyibe ulook eyi <republic> me 1970, òjot òjot erieen̄ ido ya onenire ''Republic of the Gambia''.<18> Mkpulu kè Yahya Jammeh, mînwene erieen̄ ido ya igwen ''Islamic Republic of the Gambia'' me Disemba 2015, ire, me 29 Jenuwari 2017, ogwu ibot mkpulu Adama Barrow ogwugwu erieen̄ ya isi isun̄ me ''Republic of the Gambia'' ike îrebe me adasi mgbọ.<20,21>
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
4v3httg66h4mcee2aw5nylylfaoncgq
Ganà
0
179
3505
1186
2024-10-16T09:46:25Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q117]]
3505
wikitext
text/x-wiki
'''Ganà''' (òrere '''Ghana''' me usem Uket-chieen̄) ìre ido ge òkup me [[Afirika agan̄ Ichep-ura]]. Ganà ìkup igbet [[Ọfọ Okwaan̄ Gini]], mè [[emen-awaji]] [[Atilantik]], me [[Afirika]] agan̄ ichep-ura. Ido ìtatap ikana Ganà ire [[Kot Divuwa]] me agan̄ ichep-ura, [[Bukina Faso]] me agan̄ inyọn̄, mè [[Togo]] me agan̄ mbum-ura. Ganà isibi ''ogwu ubọọn̄ akọn̄'' me usem Soninka.
[[Failu:Flag of Ghana.svg|alt=|right|thumb|Egop Ido Ganà]]
[[Failu:Coat of arms of Ghana.svg|alt=|right|thumb|Iman̄-ido Ganà]]
[[Failu:National_Anthem_of_Ghana.ogg|alt=|right|thumb|Okwa-ido: Awaji gbana Ganà ijọn̄ kiji]]
[[Failu:Ghana (orthographic projection).svg|alt=|right|thumb|Ogugo-ijọn̄ Ganà]]
Adasi mgbọ ebi ene elukbe me ere egwenbe Ganà chereyi ìre me emen senturi akọp mè ge; owuwa ijọn̄-ubọọn̄ mîkup karake mgbọ ya. Echi ìsisibi isi ichit me lek kiban̄ ìre Ijọn̄-ubọọn̄ Dagbọn mè Ijọn̄-ubọọn̄ Ashanti. Bene me akọp mè senturi go, ebi [[Pọtugalu]] mè owuwa ofifi ido me [[Yurop]] mînyinyan̄a lek ijọn̄ ya ikiweek irere ebi gaalek ìkakaan̄ unen irọrọ mbubek me ere ya, abayaage inire emen akọp me sentury onaan̄ge mgbọ ebi [[Biriten]] enibọkọbe lek ijọn̄ ya.
Otu-ifuk ene ìluluk me Ganà ire efie akọp ita, igọọk me lek orirọ ifuk-ene erọbe me acha 2010. Akọp jaaba mè ge nchọi mè iba me efit irek (71.2%) ere [[Kiristien|Kristien]]; akọp mè jaaba nchọi mè gweregwen me irek efit (17.6%) ere [[Musilim]]; irek go nchọi mè iba me efit (5.2%) ekifaka mfaka igọọk me lek orọmijọn̄ kiban̄.
Ganà îkaan̄ esese lek ijon̄: bene me ijọn̄ mbubet mbubet si re lek aka oron, echi unye otu ibot okirep ìgwook, me agan̄ tọrọpik (agan̄ ura okisibi itoon̄). Esese chieen̄ anam mîluk me ido ya si.
Ganà ìkaan̄ ogwu ibot mkpulu ido ge gaalek; ekikpulu si ido ya igọọk me lek ikpa ikan ido [constitution]. Njennyisi Ganà okpọkpọ ikikaan̄ me agan̄ ugwem mbubek [economy] mè ubọk-mkpulu kiban̄, eyi òjeje igọọk me lek eru [[demokarasi]], îrọ inyi ido ya ikana ge me lek echi ìkitọ ikọ me Afirika agan̄ Ichep-ura.
Ido Ganà ire ge me lek ido ìkup me Non-Aligned Movement, [[Ntitiin̄ Afirika]], ECOWAS, G-24, me Common Wealth.
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
smd504x6kg90vvq73bb0oz3lp2rosxc
Gaza
0
180
3506
1191
2024-10-16T09:46:28Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q47492]]
3506
wikitext
text/x-wiki
'''Gaza''' (eyi ekigwen si '''Ama-ile Gaza''') ìre ama-ile me Palesia òkup me [[Okpọkọ-ijọn̄ Gaza]]. Otu-ifuk ebi ìluluk me ama yi ìre 590,481 (me acha 2017); eya onenirọ ọmọ ire ama-ile òmimin ichit me [[Ido Palesia]]. Mîbene ikiluk me ama-ile yi akarake sabum emen òso senturi 15 [[SK]].<ref5> Esese esese ife mè ijọn̄-ubọọn̄ mîkpulu ama-ile yi me esese esese mgbọ me mfufuk ugwem ama yi.
[Ogugo] [iman̄] [ogugo-ijọn̄]
Ebi [[Filisia]] etap ama yi me irak ama-ile go kiban̄ me udun̄ mgbọ ebi [[Ijipiti Ukot Ikaan̄]] ekpulube ama ya me otu-ifuk mgbọ môsobe acha 350. Me irak mkpulu [[Ijọn̄-ubọọn̄ Rom]], ama-ile yi îkaan̄ esuuk, amamgba-uji kan̄ okekije si inyi isi. Me acha 635 [[AO]], ama yi onenire adasi ama-ile eyi ebi Musilim etimbe ikpan̄ me Palesia. Mgbọ ebi Kuruseedi enube akọn̄ me lek ama-ile ya bene me acha 1099, Gaza îkana nrioon̄.
4qrubh3xwrwyyohvhv7cxz1p6htg7m8
Gini
0
181
3507
1198
2024-10-16T09:46:30Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q190146]]
3507
wikitext
text/x-wiki
'''Gini''' (òrere '''Guinea''' me usem Uket-chieen̄) ìre ikọ ebi Afirika ekisabe igwen lek ijọn̄ cha ìkup igbet [[Ọfọ Okwaan̄ Gini]]. Ire erieen̄ ido, Ginì môkọt ikeke inyi:
* [[Gini Kọnakiri]]
* [[Gini Bisawu]]
* [[Gini Ikwetọ]]
{{Disambiguation}}
70hsh4eracjluy2gh5h6xi4fhzlcv90
Gini Bisawu
0
182
3508
1210
2024-10-16T09:46:33Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q1007]]
3508
wikitext
text/x-wiki
'''Gini Bisawu''' (òrere '''Guinea-Bissau''' me usem Uket-chieen̄) ìre ido me [[Afirika agan̄ Ichep-ura]]. Okike ijọn̄ îbenbe ìre 36,125 km². Otu-ifuk ebi ìluluk me emen mîso efie ge, efit obop jaaba mè akọp obop iba mè obop gweregwen (1,726,000). Ido ìtatap ikana ọmọ ìre [[Senegalu]] me agan̄ inyọn̄ mè [[Gini Kọnakiri]] me agan̄ osiki mbum-ura.<ref>{{Cite web|title=Overview|url=https://www.worldbank.org/en/country/guineabissau/overview|website=World Bank|access-date=26 January 2021|language=en}}</ref>
[[Failu:Flag_of_Guinea-Bissau.svg|thumb|Egop]]
[[Failu:Emblem_of_Guinea-Bissau.svg|thumb|Iman̄ Ido]]
[[Failu:Esta_%C3%A9_a_Nossa_P%C3%A1tria_Bem_Amada_(instrumental).ogg|thumb|Okwa Ido]]
[[Failu:Location_Guinea_Bissau_AU_Africa.svg|thumb|Ogugo-ijọn̄]]
Me mgbọ òraraka, Gini Bisawu ìkup me ama-ubọọn̄ Kaabu, mè ikup si me [[Ijọn̄-ubọọn̄ Mali]].<ref8> Me emen òso senturi akọp mè onaan̄ge, ebi Pọtugalu mîbọkọ ere ya ikikpulu kire ''Gini eyi Pọtugalu''. Mgbọ ebi ido ya etumube isibi me acha 1973 ibe ke ema mîkaan̄ lek, ema esasa erieen̄ ama-ibot ido ya, [[Bisawu]], igbaalek erieen̄ ido ya igwen Gini Bisawu ufuna wọlọwọlọ ikakup me etete erieen̄ ido keyi mèlek Gini (eyi òkore ''Gini eyi Furans'').
{{Infobox Ido
| conventional_long_name = Republic of Guinea-Bissau
| native_name = {{Native name|pt|República da Guiné-Bissau}}
| common_name = Guinea-Bissau
| image_flag = Flag of Guinea-Bissau.svg
| image_coat = Coat of arms of Guinea-Bissau.svg
| symbol_type = Emblem
| image_map = Location Guinea Bissau AU Africa.svg
| map_caption = {{Map caption |countryprefix= |location_color=dark blue |region=Africa |region_color=dark grey |subregion=the [[African Union]] |subregion_color=light blue}}
| image_map2 =
| national_motto = <br />{{Native phrase|pt|Unidade, Luta, Progresso|paren=off}}<br />"Unity, Struggle, Progress"
| national_anthem = <br />{{Native phrase|pt|[[Esta É a Nossa Pátria Bem Amada]]|paren=off}}<br />"This is Our Beloved Homeland"<div style="padding-top:0.5em;" class="center"> </div>
| official_languages = [[Portuguese language|Portuguese]]
| languages = {{Collapsible list|bullets=y|title={{Nobold|List:}}|[[Guinea-Bissau Creole]]|[[English language|English]] |[[French language|French]]|[[Arabic]]|
|[[Balanta language|Balanta]]|[[Hassaniya Arabic]]|[[Jola-Fonyi language|Jola-Fonyi]]|[[Mandinka language|Mandinka]]|[[Manjak language|Mandjak]]|[[Mankanya language|Mankanya]]|[[Noon language|Noon]]|[[Pulaar language|Pulaar]]|[[Serer language|Serer]]|[[Soninke language|Soninke]]}}
| languages_type = Spoken languages
| demonym = Bissau-Guinean<ref>[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2110.html#pu "Guinea-Bissau" – Field Listing: Nationality.] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20150626165447/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2110.html#pu#pu |date=26 June 2015 }} ''The World Factbook 2013–14.'' Washington, DC: Central Intelligence Agency, 2013. Retrieved 15 July 2015.</ref>
| capital = [[Bissau]]
| ethnic_groups_ref = <ref name="CIATONGA">{{Cite web|url= https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/guinea-bissau/|title= Africa :: GUINEA-BISSAU|publisher= CIA The World Factbook}}</ref>
| ethnic_groups_year = 2015
| ethnic_groups = {{Unbulleted list
| 30% [[Balanta people|Balanta]]
| 30% [[Fula people|Fula]]
| 14% [[Manjak people|Manjak]]
| 13% [[Mandinka people|Mandinka]]
| 7% [[Papel people|Papel]]
| 6% Unspecified
}}
| religion = {{Unbulleted list|46.1% [[Islam]]|30.6% [[Traditional African religions|Folk religions]]|18.9% [[Christianity]]|4.4% Other}}
| religion_year = 2020
| religion_ref = <ref name="CIA">{{Cite web|url=https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/guinea-bissau/#people-and-society|title= Guinea Bissau| website=[[The World Factbook]]|publisher = [[Central Intelligence Agency]]|access-date= 14 June 2021}}</ref>
| coordinates = {{Coord|11|52|N|15|36|W|type:city}}
| largest_city = capital
| government_type = [[Unitary state|Unitary]] [[Semi-presidential system|semi-presidential]] [[republic]]
| leader_title1 = [[List of presidents of Guinea-Bissau|President]]
| leader_name1 = [[Umaro Sissoco Embaló]]
| leader_title2 = {{Nowrap|[[List of prime ministers of Guinea-Bissau|Prime Minister]]}}
| leader_name2 = [[Nuno Gomes Nabiam]]
| legislature = {{Nowrap|[[National People's Assembly (Guinea-Bissau)|National People's Assembly]]}}
| area_rank = 134th <!-- Area rank should match [[List of countries and dependencies by area]] -->
| area_km2 = 36,125
| area_sq_mi = 13,948
| percent_water = 22.4
| population_estimate = 1,726,000
| population_estimate_rank = 148th
| population_estimate_year = {{UN_Population|Year}}
| population_density_km2 = 46.9
| population_density_sq_mi = 121.4
| population_density_rank = 154th
| GDP_PPP = $3.8 billion<ref name=imf2>{{Cite web |url=http://www.imf.org/external/pubs/ft/weo/2018/02/weodata/weorept.aspx?pr.x=96&pr.y=9&sy=2015&ey=2022&scsm=1&ssd=1&sort=country&ds=.&br=1&c=654&s=NGDPD%2CPPPGDP%2CNGDPDPC%2CPPPPC&grp=0&a= |title=Guinea-Bissau |publisher=International Monetary Fund |access-date=18 October 2018 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181111151257/https://www.imf.org/external/pubs/ft/weo/2018/02/weodata/weorept.aspx?pr.x=96&pr.y=9&sy=2015&ey=2022&scsm=1&ssd=1&sort=country&ds=.&br=1&c=654&s=NGDPD%2CPPPGDP%2CNGDPDPC%2CPPPPC&grp=0&a= |archive-date=11 November 2018 |url-status=live}}</ref>
| GDP_PPP_year = 2018
| GDP_PPP_per_capita = $1,951<ref name=imf2/>
| GDP_nominal = $1.480 billion<ref name=imf2/>
| GDP_nominal_year = 2018
| GDP_nominal_per_capita = $851<ref name=imf2/>
| sovereignty_type = [[Guinea-Bissau War of Independence|Independence]] {{Nobold|from [[Portugal]]}}
| established_event1 = Declared
| established_date1 = 24 September 1973
| established_event2 = Recognized
| established_date2 = 10 September 1974
| Gini = 50.7 <!--number only-->
| Gini_year = 2010
| Gini_change = increase <!--increase/decrease/steady-->
| Gini_ref = <ref name="wb-gini">{{Cite web |url=https://www.cia.gov/the-world-factbook/field/gini-index-coefficient-distribution-of-family-income/country-comparison/ |title=Gini Index coefficient |publisher=CIA World Factbook |access-date=20 August 2021}}</ref>
| HDI_year = 2019<!-- Please use the year to which the data refers, not the publication year-->
| HDI_change = increase <!--increase/decrease/steady-->
| HDI = 0.480 <!--number only-->
| HDI_rank = 175th
| HDI_ref = <ref name="UNHDR">{{Cite book|title=Human Development Report 2020 The Next Frontier: Human Development and the Anthropocene|date=15 December 2020|publisher=United Nations Development Programme|isbn=978-92-1-126442-5|pages=343–346|url=http://hdr.undp.org/sites/default/files/hdr2020.pdf|access-date=16 December 2020}}</ref>
| currency = [[West African CFA franc]]
| currency_code = XOF
| utc_offset = {{Sp}}
| time_zone = [[Greenwich Mean Time|GMT]]
| time_zone_DST =
| utc_offset_DST =
| drives_on = right
| calling_code = [[Telephone numbers in Guinea-Bissau|+245]]
| cctld = [[.gw|.gw]]
| iso3166code = GW
| today =
}}
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
4t2stvn1gg2d9r0u4wky8jeyjtyqbrl
Gini Ikwetọ
0
183
3913
3509
2024-11-10T05:38:40Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3913
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Flag of Equatorial Guinea.svg|thumb|Egop Gini Ikwetọ]]
[[Failu:Coat of arms of Equatorial Guinea.svg|thumb|Iman̄-ido Gini Ikwetọ]]
[[Failu:Equatorial_Guinea%27s_national_anthem,_performed_by_the_United_States_Navy_Band.oga|thumb|Okwa-ido Gini Ikwetọ]]
[[Failu:GNQ orthographic.svg|thumb|Ogugo-ijọn̄]]
'''Gini Ikwetọ''' (òrere '''Guinea Ecuatorial''' me usem Sipen; '''Guinée équatoriale''' me usem Furans; '''Guiné Equatorial''' me usem Pọtugalu; '''Equatorial Guinea''' me usem uket-chieen̄) ìre ido me agan̄ ichep-ura me [[Afirika agan̄ Etete]]. Erieen̄ kan̄ ìkijeen̄ isibi ike ido yi okupbe igbet [[Ikwetọ]] mè [[Ọfọ Okwaan̄ Gini]]. Me acha 2021, otu-ifuk ebi ìluk me ido ya ìre 1,468,777.<ref>[https://www.worldometers.info/world-population/equatorial-guinea-population/ Equatorial Guinea population]</ref> Okike ijọn̄ kan̄ ìre 28,050 km².
Ama-ibot kan̄ ìre Malabọ; ama ile òmimin ichit me emen kan̄ ìre Bata. Usem mkpulu ìre usemSipen, eyi Furans mè eyi Pọtugalu.<ref>[https://www.worldtravelguide.net/guides/africa/equatorial-guinea/history-language-culture/ History, Language and Culture in Equatorial Guinea]</ref><ref>[http://www.guineaecuatorialpress.com/noticia.php?id=5434/ "Equatorial Guinea, member of the Community of Portuguese Language Countries".]</ref><ref>[http://www.guineaecuatorialpress.com/noticia.php?id=7775/ "Acts continue to mark Portuguese Language and Portuguese Culture Day".]</ref>
Otoko ìkup me ido ya ìre Fan̄ [Fang] (85.7%), Bubi (6.5%), Ndowe (3.6%), Annobon (1.6%), Bujeba (1.1%), ofifi kechilọ (1.1%). Erumfaka me ido ya ìre: ebi Kiristien (88.7%), ebi kpegọọk erumfaka geege (5.0%), ebi Isilam (4.0%), ebi erumfaka orọmijọn̄ (1.7%), echilọ (0.6%). Uwu inama-ikan me ido yi ìre eyi agwut iba (Senèt mè Chamba ọf Deputis). Ido yi ìkaan̄ lek me òso 12 Ọkitoba, 1968.
Gini Ikwetọ ìkaan̄ agan̄ iba: agan̄ òkup me lek achọ mè agan̄ òkup me akparalek ijọn̄ Afirika. Ama ìkup me agan̄ lek achọ ya ìre Bioko (eyi mgbọ ekigwen Fernando Pó) òkup me [[Ọfọ Okwaan̄ Gini]] mè Annobón, sọntiik achọ vọlukano ge, eyi ọmọ gaalek orebe ama òkup me agan̄ osiki me lek [[Ikwetọ]] me ido ya. Achọ Bioko ore ama òfofo agan̄ inyọn̄ ichit me ido ya; emen kan̄ si ke ama-ibot ido ya, Malabọ, okup. [[Sawo Tome Pirinsipe]], ido òkup me lek achọ mè ikitumu usem Pọtugalu, ìkup me etete Bioko mè Annobón. Rio Muni ore agan̄ ido ya òkup me akparalek ijọn̄ Afirika. Ido ìtatap ikana Rio Muni ìre [[Kamerun]] me agan̄ inyọn̄, mè [[Gabọn̄]] me osiki mbum-ura. Îre me agan̄ yi ke Bata, ama ile òmimin ichit me ido yi okup. Ciudad de la Paz, aya ama-ibot ekinamabe me ubọk mgbọ keyi, ìkup me agan̄ yi si. Rio Muni îkaan̄ si asabọn achọ kire Corisco, Elobey Grande, mè Elobey Chico. Ido yi ìre ge me [[Ntitiin̄ Afirika]], Francophonie, OPEC mè CPLP.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
ipk5yvau4pemqvav78nagg9hifop48b
Gini Kọnakiri
0
184
4060
3510
2024-12-14T21:34:26Z
Aboubacarkhoraa
236
4060
wikitext
text/x-wiki
'''Gini Kọnakiri''' (òrere '''Republic of Guinea''' mè '''Guninea-Conakry''' me usem Uket-cheen̄, mè ire '''Rèpublique de Guinée''' me usem Furenchi) ìre ido òkup me agba okwaan̄ me [[Afirika agan̄ Ichep-ura]]. Me adasi mgbọ, erìọon̄ ọmọ kire Gini eyi Furans [French Guìnéa, Guinée francaise]. Ido ya eyi ukot mgbọ keyi, usini mgbọ ekigwen '''Gini Kọnakiri''' isasa ijeen̄ esese òkup me lek kan̄ mèlek ebi kè ofifi ido mè agan̄ me Afirika ìkakaan̄ ''Gini'' me lek erieen̄ kiban̄, kire [[Gini Bisawu]] mè [[Gini Ikwetọ]].<ref 8,9,10,11> Otu ifuk ebi ìluk me Gini ìre efie 12.4. Okike ijọn̄ kan̄ ìre 245,857 km2;<ref 12> ọmọ ore òso 77 òmimin ichit me linyọn̄.<ref 2,3>
[[Failu:Flag of Guinea.svg|left|thumb|Egop Ido Gini]]
[[Failu:Coat of Arms of Guinea.svg|left|thumb|Iman̄-ido Gini]]
[[Failu:National Anthem of Guinea by US Navy Band.ogg|center|thumb|Okwa-ido Gini]]
[[Failu:Location Guinea AU Africa.svg|left|thumb|Ere Gini okekebe me lek ogugo-ijọn̄ Afirika]]
Ama-ibot kan̄, òrere si ama òmimin ichit, ìre [[Kọnakiri]]. Usem-mkpulu me ido ya ìre Furenchi; ọmọ si ke ekisa irọ inu me uwu-ikpa, akpatan̄-mbia, mè akpatan̄-ogugo. Usem ekitumube me ido ya îwa iraka akọp iba mè ini; ema ìre: Furenchi, Arabik, Ingulish, Fulani, Fula, Malinké, N'ko, Susu, Kissi, Koro, Kpelle, Temne, Toma, Badyara, Baga, Bambara, Bassari, Dan, Dyula, Landoma, Limba, Maninka, Mano, Pular, Sua, Wamey, Yalunka mè Zialo. Esese otoko òwa me emen ido ya;<ref 1> echi ìsisibi isi sa me otu ifuk ene ìre: Fula (40%), Madinka (23%), Susu (21.2%), Kpelle (7.8%), Kissi (6.2%), ebilọ (5.6%).
Ido ya ìkaan̄ lek me 2 Akọp Onyan̄, 1958, mè isibi me irak mkpulu Furans. Ikpoko ema ekisa inyam ewe ìre franc eyi Gini, eyi mgbidim erieen̄ kan̄ orebe ''GNF''. Iman̄-ibot igwegwen ido ya ìre +224, sà iman̄ olik-etip kiban̄ ore ''.gn''. Ido yi ìre <republic>; îre ebi ene ikike ekigbaan̄ igobo ogwu ibot mkpulu. Ogwu ibot mkpulu ore ogwu ibot ido si. Uwu ibọp-ikan [legislature] kan̄ ìre eyi agwut ge [unicamaral]; îre ebi ene ikike si ekigbaan̄ igobo ebi ìkup me uwu ibọp-ikan ya. Îre Uwu Oyerebet eyi Ilile [Supreme Court] okeke me ibot inyi agọọk eyi oyerebet [judicial branch] me mkpulu ido ya. Uwu-oyerebet Ile yi ore uwu-oyerebet eyi òbebene ichit me ido ya; ọmọ okaan̄ si okputut ikọ me lek inu geelek me ido ya.
Erumfaka [[Isilam]] ore eyi òmimin ichit me ido ya; ebi ìkigọọk erumfaka keya ìre akọp irek jeeta me efit (85%) me lek otuuk ebi ìluk me ido ya.<ref8,14,15> Ebi [[Kiristien]] ìre irek jeeta (8%) sà ebi ìkigọọk [[Erumfaka Orọmijọn̄ Afirika]] eyi ebi nte nte kiban̄ ire irek jaaba (7%).<ref 115>
Ugwem mbubek [economy] ido ya ìchubọk ibieen̄ me lek uko mè irọrọkọ <mineral> me ijọn̄.<ref 16> Ido yi ore òso iba me etete ido ìkirọkọ <bauxite> iwa ichit me ijọn̄ kiban̄. Îkaan̄ si daimọn mè <gold> iwa enenen me ijọn̄.<ref 17>
[[Unen Ebilene|Unen ebilene]] me Gini ìre inu òkisa igbini-ikọ inu enenen. Me acha 2011, mkpulu ido US etumu ibe ke ebi mbem [security forces] me ido ya mîkisise [torture] ebi ene; ke mîkikaan̄ ebibaan̄ mè nsabọn me ijo ubọk [abuse] (me ikekifieek ebibaan̄ afi) me ido ya.<ref 18>
'''Mfufuk Erieen̄'''
Egwen ido Gini ibak [[Agan̄ Gini]]. Gini ìre erieen̄ ebi Afirika ekisabe igwen ibak agan̄ Afirika òkup igbet [[Ọfọ Okwaan̄ Gini]]. Agan̄ yi ìwele ifo inyọn̄ inan̄a me agan̄ aka oron ura okinyebe [forested tropical region] isi ita me lek agan̄ [[Sayeli]]. Ikọ ya, ''Guinea'', eyi ekinọ me usem Uket-chieen̄, ìnan̄a me ikọ yi, ''Guiné'' me usem Pọtugalu. Ikọ ya ìnan̄a isibi me emen akọp mè senturi go; esa ikọ ya ikigwen ibak ijọn̄ ebi ''Guineus'' ekilukbe. ''Guineus'' yi ìre erieen̄ ekisabe igwen ibak ofifit ebi Afirika ìluk me agan̄ osiki me lek [[Okwaan̄ Senegalu]] ufuna ijeen̄ esese me lek ebi Zenager Berber akpalek kiban̄ orebe ulaja ulaja ìkiluk me agan̄ me lek okwaan̄ ya, ebi ema ebi Pọtugalu ekigwenbe ''Azenegues'' mè ìyaka ire [[ebi Mộọ]] [Moors].
== Galerie ==
<gallery>
File:Guinea sat.png|atlas Guinea
File:Dame de Mali Guinée.jpg|[[w:fr:Mont Loura|Dame de Mali]]
File:Chute de Tabouna à Kindia 01.jpg|[[w:fr:Chute de Tabouna|Chute de Tabouna]] à [[w:fr:Kindia|Kindia]]
File:Chute de Saala vue à 360° Labé.jpg|[[w:fr:Chute de Saala|Chute de Saala]] [[w:fr:Labé|Labé]]
File:Chimpanzé de Bossou 33.jpg|Chimpanzé de Bossou
File:Plage de Roume.jpg|Plage sur les [[w:fr:Îles de Loos|Ile de Loos]]
</gallery>
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
7huqhy5y01gkr0jr5ju6jgocsutz20g
Giris
0
185
3511
1236
2024-10-16T09:46:42Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q41]]
3511
wikitext
text/x-wiki
'''Giris''' (Me usem Giris: '''Ελλάδα''', Elláda, mè ìre '''Ελλάς''', Ellas, mè ire '''Ελληνική Δημοκρατία''', Elliniki Dimokratia. Me usem Uket-chieen̄: '''Greece''', '''Hellenic Republic''') ìre ido me [[Yurop]] agan̄ Osiki mbum-ura. Ìkeke me usọk-oniin̄ [[Afirika]], [[Esia]] mè [[Yurop]].
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
gi3gxbshvkcjf0yhg0h4ssroxtix0x7
Giza
0
186
3512
1240
2024-10-16T09:46:44Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q81788]]
3512
wikitext
text/x-wiki
'''Giza''' ìre ama-ile me [[Ijipiti]]. Me okike ijọn̄, ọmọ ore òso ama-ile ita òmimin ichit me Ijipiti me mgbọ isifuk [[Kairo]] mè [[Alikisendira]] isan̄a, mè ire òso ama-ile ini òmimin ichit me [[Afirika]] me otu-ifuk ene, me esifuk [[Kinshasa]], [[Legọs]] mè Kairo isan̄a. Ọmọ ore ama-ibot Agan̄-mkpulu [governorate] Giza Efie ene 9.2 eluk me emen Agan̄-mkpulu yi me acha 2021. Ìkup me agan̄ ichep-ura me lek [[Okwaan̄ Nali]], me agan̄ osiki ichep-ura me Kairo agan̄ etete [Southwest of Central Cairo].
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ijipiti]]
bzw339yvdh2ly9dqzeop8d8jmo4u9zf
Gombe (Agan̄-mkpulu)
0
187
4039
1249
2024-11-20T17:10:04Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
4039
wikitext
text/x-wiki
'''Gombe''' ìre agan̄-mkpulu me [[Naijiria]] agan̄ inyọn̄ mbum-ura. Agan̄-mkpulu echi òtatap ikana ọmọ ìre [[Bọrọnu]] mè [[Yobe]] me agan̄ inyọn̄ mè inyọn̄ mbum-ura, [[Taraba]] me agan̄ osiki, [[Adamawa]] me agan̄ osiki mbum-ura, mè [[Bawuchi (Agan̄-mkpulu)|Bawuchi]] me agan̄ ichep-ura. Egwen agan̄-mkpulu yi ibak ama ibot kan̄, [[Gombe (Ama-ile)|Gombe]] òrere ama-ile kan̄ òmimin ichit. Efieek ijon̄ me lek Bawuchi isa ichili agan̄-mkpulu yi me 1si Ọkitoba 1996.<ref4> Me etete [[Agan̄-mkpulu me Naijiria|ama mkpulu 36]] echi òkup me Naijiria, Gombe ore òso 21 òmimin ichit me okike ijọn̄, mè ire òso 32 ene ewabe ichit me emen. Okike ijọn̄ îbenbe ìre 18,768 km². Otu-ifuk ebi ìluk me emen mîso efie 3.25 me acha 2016.<ref5>.
[ogugo: Egop, iman̄ òriọọn̄, ogugo-ijon̄]
Inu echi òsisibi isi me agan̄-mkpulu yi ire: [[Okwaan̄ Gongola]] eyi òkilibi inan̄a me agan̄ inyọn̄ mè agan̄ mbum-ura inin̄ Oyô Dadin Kowa mè okpọkọ me lek Ogoon̄ Muri òrere sọntitiik ukpa [range] ebi kè ogoon̄ me agan̄ osiki me agan̄-mkpulu yi. Usini anam echi òkup me agan̄-mkpulu yi ìre: <carpet viper, puff adder,mè Egyptian cobra> mèlek si ndidie eyi Senegalu, <Barrot>, mè òben-okpomgbo eyi isọọn̄-ibot [grey-headed kingfisher].<ref6,7>
Owuwa otoko òwa me agan̄-mkpulu yi: Ebi [[Fulani]] ìkiluk me agan̄ inyon̄ mè agan̄ etete mèlek ebi Bolewa, Kanuri mè ebi [[Awusa]]. Otoko echi ìkiluk me agan̄ osiki me agan̄ mbum-ura kan̄ ìre ebi Cham, Dadiya, Jara, Kamo, Pero, Tangale, Tera mè Waja. Owuwa ene me agan̄-mkpulu yi (inu môsobe 75%) ekigọọk erumfaka [[Isilam]]; ebi [[Kiristien]] ìre 20%, sà ebi kechilọ ìsisik ekigọọk [[Erumfaka Orọmijọn̄ Afirika|erumfaka orọmijọn̄]].<ref8>.
Ugwem mbubek agan̄-mkpulu yi ìbieen̄ me lek [[iwop-uko]]. Mfut-uko ema ekimalek iwop ìre sọgọm, ichip-ijọn̄, milèt mè tomato. Mîkikpukpo si anam kire [[aligọ]], [[eriembuuk]], [[ebot]], mè [[arọọn̄]]. Ọmọ ore òso agan̄-mkpulu ini eyi <HDI> kan̄ osipbe ichit,mè ire òso iba eyi <GDP> òsipbe ichit me ido Naijiria.<ref 10>
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄-mkpulu me Naijiria]]
llzcystd34omig8jebb4z2cf5gcdhhu
Goodluck Jonatan
0
188
3750
3741
2024-10-28T10:44:55Z
O. Ogbalakon
81
Reflist
3750
wikitext
text/x-wiki
'''Goodluck Jonatan''' (iman: 20 Novemba 1957) ire ogwu ogbo ifit-mkpulu, òkore ogwu ibot mkpulu [[Naijiria]] bene me 2010 re 2015.<ref 2> Îtọbọ ilọ me orirọ [[ibene-ubọk]] erọbe me 2015. Sa me ikeya, oka ogwu ibot mkpulu Muwamadu Buwari ònenibọkọ irek mkpulu. Jonatan yi ore odasi ogwu ibot mkpulu me Naijiria òkup me irek mkpulu mè ichieek ibe ofifi ene inibọkọ irek mkpulu ya.<ref3>.
[[Failu:Goodluck Jonathan World Economic Forum 2013.jpg|thumb|Goodluck Jonatan me acha 2013]]
Sabum mgbọ keyi, Jonatan ìre ogwu uriaak ogwu ibot mkpulu bene me 2007 re 2010 me mgbọ Umaru Musa Yaradua orebe ogwu ibot.<ref4> Bene me 2005 re 2007, ọmọ ore ogwu ibot mkpulu [[Bayelisa|Agan̄-mkpulu Bayelisa]], mè ire uriaak ogwu ibot mkpulu me agan̄-mkpulu yaage bene me 1999 re 2005. <ref5,2>
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
lza5unngpvgp19elx1u4u3xvqisheg7
Gugulu
0
189
3514
1259
2024-10-16T09:46:50Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q95]]
3514
wikitext
text/x-wiki
Gugulu (òrere "Google" me usem Uket-chieen̄) ìre <technology company> òkukup me owuwa ido. Ema ekirọ mbubek ifolek inyinyi ebiene <service> intanet kire <online advertising technology, search engine, cloud computing, software, hardware and artificial intelligence>. Emọnọ ọmọ kire ge me lek <company> ini ìmimiin̄ ichit, ọmọ mè Amazọn, Apulu mè Fesbuk.
[[Failu:Google 2015 logo.svg|alt=|thumb|Iman̄ mbubek Gugulu akarake Adasi usen me emen Onyan̄ Onaan̄ge me acha 2015]]
Ebirieen̄ iba, "Larry Page" mè "Sergey Brin" egbaan̄ ichili Gugulu. Ema echili mbubek yi mgbọ ema ekikween̄ inu ibekana ofia-ikpa [Ph.D students] me Uga Uwuikpa "Stanford" me Kalifọnia. Ema ene iba cha egbaan̄ ikaan̄ akọp mè irek ini me efit (14%) me lek ikpa-okaan̄ [shares] me mbubek ya; mè iyaka ikaan̄ si akọp irek go mè gweregwen me efit (56%) me lek unye itọ-ikọ [voting power] inan̄a me lek ema ekaan̄be <super voting stock>. Ema eketap erieen̄ Gugulu me ikpa mbubek ido [business registration] kire mbubek lek ene [privately owned] me Kalifọnia me òso usen ini me emen Onyan̄ ge me acha 1998. Me òso usen akọp iba mè iba me emen Akọp Onyan̄ me acha 2002, ema mîyaka isitap erieen̄ ya ofifi [reincorporate] me ama mkpulu ile "Delaware." Adasi mgbọ Gugulu osibe ijọn̄ ewe mbubek [Stock Market; IPO] ìre òso usen akọp mè onaan̄ge me emen Onyan̄ Jeeta, me acha 2004. Emen mgbọ ya si ke ema esibi ifo uwu-ibot [HQ] kiban̄ ekigwenbe "Googleplex" òkup me "Mountain View" me Kalifọna. Me emen Onyan̄ Jeeta me acha 2015, ema mînyi ulook ifolek otitọt kiban̄ ibeben otutuuk atagọọk mbubek kiban̄ itap me emen ìgba-mbubek [conglomerate] ekigwen "Alphabet Inc." Me ikeya, Gugulu ìnire ge me lek mbubek òkup me irak "Alphabet Inc" mè iyaka ire eyi òsisibi isi ichit me emen ìgba ya. Mgbọ keyi "Sundar Pichai" onire ogwu ibot mbubek [CEO] Gugulu me irek kè "Larry Page" ònikana ire ogwu ibot mbubek "Alphabet Inc."
[[Failu:Googleplex HQ.jpg|alt=|thumb|Uwu-ibot Gugulu ("Googleplex")]]
Igọọk me lek ike <company> ya osa igwat lek imin, ema mîsan̄a esese ayaya <products>, mè ibọkọ esese mbubek ilep mè igbaan̄ irọ si mbubek melek ebi ife, echa onenirọ inyi mbubek kiban̄ iwele owot igak adasi eyi ema ekekirọ (òrere 'Google Search' — isasa Gugulu iweek inu me olik). Mgbọ keyi, ema mîki <offer services> kire: echi òkekitap ubọk inyi ebiene erọ ikwaan̄ kiban̄ egwat lek mè eyaka erọ ekaan̄ ibot (Google Docs, Google Sheets mè Google Slides erọ eya), imen (Gmail orọ eya), isesin̄ mgbọ mè idọdọmọ mgbọ (Google Calendar), isesun̄ inu me ntọn̄ inyọn̄ inyi ene (Google Drive), idadia etip ugwat ugwat [instant messaging] mè itutumu ikọ isi-mè-isi me okpọk-etip [video chat] (Google Allo, Duo mè Hangout), ikakana usem ge itap me ofifi usem (Google Translate), ijejeen̄ ene ogugo-ijọn̄ mè oniin̄ ije (Google Maps, Waze, Google Earth, Street View), icheche <video> (YouTube), igege inu me irek yaage [note-taking] (Google Keep), me isusun̄ ogugo me onineen̄ mè iyayaka irọ ema ejaan̄ [photo organising and editing] (Google Photos).
<Company> yi okeke me isi ibọbọp òkpulu-ikwaan̄ [operating system] eyi Anduroidi mè eyi Kurom [Chrome] mè òwọlọ-olik [web-browser] kurom. Gugulu îjibi si inin̄ lek ibọbọp <hardware> bene me acha 2010 na re 2015 ema migbaan̄ me lek ebi kè ofifi ebi ìkirom <electronics> inyi ebọp ebi kè okwukwut "Nexus" kibaan̄. Ema mîyaka isan̄a owuwa <hardware products> me emen Akọp Onyan̄ me acha 2016, igbaalek okpọk-etip òriọọn̄ inu [smartphone] "Google Pixel", òyat-etip òriọọn̄ inu [smart speaker], òkpulu-etip eyi kpetobo olik-etip [wireless router] "Google Wifi" mè <virtual reality headset> "Google Daydream." Gugulu si mîsa mbubek "Google fibre", "Google Fi" mè "Google Station" kiban̄ itọ-lek irere <internet carrier>.
Akpatan̄ etip "google.com" ore akpatan̄ ebiene esibe lek ichit me linyọn̄. Owuwa atagọọk mbubek gugulu kechilọ mîgọọk ikup me lek efit (100) akpatan̄ ebiene esibe lek ichit me linyọn̄, igbaalek "YouTube" mè "Blogger." Gugulu okore mbubek òkakaan̄ ewe ichit me emen acha 2017, ire, owuwa ene mîfiek ema ikọ ifolek inu kire ichichili etip ebiene ibook [privacy concerns], ikekifiala otitip ido [tax avoidance], ikekikwek ebi ufiene isan̄a me mbubek [antitrust], ikekichọk etip òmotap ubọk inyi ebi ikitim melek kiban̄ me mbubek [censorship], mè ikekidasi isan̄a etip ofolek mbubek kiban̄ sabum eyi ebi ufi mbubek me mgbọ ebiene ekisa akpatan̄-ǹweek gugulu [google search engine] isa iweek etip me intanet. [search neutrality]
Etip isî-ikwaan̄ [misson statement] Gugulu ìre "ineneen̄ otutuuk etip me linyọn̄ mè irọ inyi ire otutuuk ene ubọk me ere geelek mè ikaan̄ òruru si." ["to organise the world's information and make it universally assessible and useful"]
{{Reflist}}
<!--Categories-->
iagbuidnfm3zthvxmijvy8qto450rqy
Ibo
0
190
3515
1263
2024-10-16T09:46:53Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q144]]
3515
wikitext
text/x-wiki
'''Ibo''' ìre <mammals> eyi ekisun̄ kire anam ifit mè ìre ikirọ ikwaan̄ me uko mè ìre ikibem ere. Usini ibo, ekpukpo ema inyi ekọt ekenyan̄a ebi ìchechep mè ìre ije ilọ oniin̄ me inyọn̄ ogoon̄ mè ìre emen oron. Me ike eji eriọọn̄be, ema ire adasi anam ìluluk mèlek ebilene.
c73jh0vodr0bdn7y7nltponjr93ec12
Ibot Obolo
0
191
1270
1269
2024-10-14T20:23:37Z
MF-Warburg
7
6 revisions imported: Importing from Incubator
1269
wikitext
text/x-wiki
'''Ibot Obolo''' (òrere si '''Opolom''' me usem [[Ibunọ]]) ìre ge me lek ama Obolo me agan̄ mbum-ura. Ema ekup ifo agan̄ mbum-ura ichit me etete ama cha ìkitumu usem Obolo. Ema ekup me emen mkpulu-ija Ibunọ (Ibeno LGA) me Agan̄-mkpulu [[Akwa Ibom]] me [[Naijiria]]. Ema ekitumu usem Obolo.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
mmgbnki0tx75t3iifwiyon81wda9o66
Ibunọ
0
192
3892
3516
2024-11-09T17:45:34Z
O. Ogbalakon
81
3892
wikitext
text/x-wiki
'''Ibunọ''' (òrere si '''Ibenọ''' mè '''Ibọnọ''') ìre ge me lek ebi kè mkpulu-ija ìkukup me emen ama-mkpulu ile [[Akwa Ibom]]. Mîkige erieen̄ kiban̄ me esese oniin̄: mkpulu ido [[Naijiria]] eriọọn̄ ema kire '''Ibenọ'''; ebi ìkirọ ǹwèek òfolek esese usem eriọọn̄ ema kire '''Ibinọ''' (ubọk geelek îrebe ke ema kpebọkọ eya itap); [[Obolo|ebi Obolo]] ekigwen ema '''Ifộn''' mè '''Ibunọ'''; sà ema ekigwen lek kiban̄ '''Ibọnọ'''. Ema ere ge me lek [[Ebi Obolo me Ujọn̄ọ Ere|ebi Obolo ìkup me ujọn̄ọ ere]].<ref>Ejituwu M.C. ''An Outline of Obolo (Andoni) History in Modern Times.'' p. 7-20. University of Port Harcourt, Nigeria</ref>
'''Ere Îkupbe'''
Ibunọ ìkup me agan̄ osiki me ido [[Naijiria]] mè iyaka ikup me agan̄ mbum-ura me lek [[Okwaan̄ Kwa Ibo]] mè ikup si me utut agan̄ [[oron ngala]] me [[Ebon Okwaan̄ Naija]]. Mkpulu-ija go okup ikana ọmọ: Me agan̄ ichep-ura, [[Obolo agan̄ Mbum-ura]]; me agan̄ inyọn̄, Eket mè Onna; me agan̄ inyọn̄ mbum-ura, Esit Eket; me agan̄ mbum-ura, [[Ọrọn]] mè [[Mbo]]; sà [[Emen-awaji Atilantik]] okana ọmọ me agan̄ osiki.
'''Ukot Mbọm'''
Achubọk ukot mbọm kiban̄ ìre ọkọ mun̄. Lek-okpoon̄ kiban̄ ojọn̄ọ ijọn̄ ichit me otutuuk ebi kè lek-okpoon̄ me [[Afirika agan̄ Ichep-ura|Afirika agan̄ ichep-ura]]. Ema ekisi irin̄, ire, mîyaka ikiwop uko mè ikinyam ewe si. Ibunọ ìre ge me lek ama mbọm-mun̄ òmimin ichit me ido Naijiria. Achubọk inyinyi-òrom òkukup me Ibunọ ìre aran̄-ijọn̄ mè afo [gas]. Eya orọ uwu-ikwaan̄ Mobil eyi Kwa Ibo okupbe me ama ya.
'''Asabọn Ama'''
Asabọn ama ìkukup me Ibunọ ìre:
* [[Upenekan̄]] (òrere ama ibot kiban̄)
* Iwuoachan̄ (ama ewe ile kiban̄ okupbe)
* Mkpanak (eriọọn̄be si kire ''Ama ilile''; uwu-ikwaan̄ irọkọ-aran̄ Mobil ìkup me ere keya)
* Ọkọrọ-utip (eriọọn̄be si kire ''Oka Ama'' – îkup karake akat)
* Inua Eyiet Ikọt (òkorere ama ibot mgbọ ema ekupbe me irak mkpulu Ibenọ-Edọ)
* Iwuokpom
* Iwuokpom Opolom
* Opolom (òrere [[Ibot Obolo]])
* Ntafit (mè iyaka ire Ntafre)
* Ikọt Inwan̄
* Atabrikan̄
* Akata
* Atia
* Itio Esek
* Idun̄ Abasi Okure
* Itak Abasi
* Itak Idim Nne Ekpe
* Itak Idim Ukpa
* Itak Ifa
* Ndito Eka Ipa
* Ọkọmita
* Okposo I
* Okposo II
* Esuk Idim Ekeme
* Esuk Idim Akwaga (Nta Ikan̄)
* mè ofifi.
'''Mkpulu'''
Mkpulu ido Naijria erọ inyi Ibunọ inikana ire mkpulu-ija me lek kan̄ me òso usen ini me Disemba 1996. Ikeya ke ebi Ibunọ enikikpulu lek kiban̄. Sabum mgbọ ya, ema egbaan̄ ikup me mkpulu-ija Eket, mè inikana inin̄ me irak Ibenọ-Edọ (eyi Inua Eyiet Ikọt orebe ama ibot), mè inikana inin̄ me Ukwọ-Ibọnọ (eyi ama ibot okorebe Ukwọ). Mgbọ keyi ema ekekebe me lek kiban̄, [[Upenekan̄]] ore ama ibot kiban̄.
'''Usem'''
Ebi Ibunọ ekitumu usem Ibunọ eyi òsasa sọntiik inu ibet lek usem [[Efik]]-[[Ibibio]]. Ebi ichen ìnan̄a me esese esese ama-mkpulu ile me Naijiria mè ebi ìnan̄a me esese esese ama mkpulu-ija me Akwa Ibom eba me Ibunọ. Mije keya, isan̄a me lek usem Ibunọ, mêkọt inọ ebi ene ektumu [[usem Obolo]], Ọrọn mè Ibibio; mè inọ ene inen mè inen ekitumu usem Yoruba mè usem Igbo.
Ibunọ ore adasi ere ebi ikọ Awaji ìnanan̄a me ido Sikọtilan edabisi itoon̄ uji me ido Naijiria (me emen akọp mè senturi onaan̄ge). [[Samien Alikisenda Bill]] osa [[Ntitiin̄ Qua Iboe]] inu inichili me Ibunọ me emen acha 1881, mè isa me ikeya ibene me Ibunọ isa ikọ Awaji inene inyọn̄ ijọn̄ me Naijiria.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
9712w1ik8h9y1kcfsxxp93hr89144j9
Iburu
0
193
3996
3517
2024-11-12T22:02:03Z
Chenspec
162
3996
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Synagogues in Petah Tikva, May 2024 31.jpg|thumb|Iburu]]
'''Iburu''' (òrere '''עִבְרִית, ʿĪvrīt''' me usem Iburu, mè ire '''[ivˈʁit]''' me IPA) ìre usem ge òkup me ọgbọn̄ usem Semit eyi agan̄ inyọn̄ ichep-ura, ukpa usem Afiro-Esia [Afroasiatic]. Me mfufuk, ọmọ ore ge me lek usem ebi Ijeren ukot ikaan̄ mè ebi owot iman kiban̄ ìkukup inire chereyi ìrere [[ebi Ju]] mè [[ebi Sameria]]. Îre mije îrebe usem mfaka [lithurgical language] (ekisabe usem yi irọ inu geelek òfolek mfaka) eyi <Judaism> (akarake emen mgbọ [[Uwu Mbuban eyi Òso Iba]]) mè eyi <Samaritanism> orọ usem yi ikachep. Iburu gaalek ore usem Kenan ekitumube ire egwe chereyi, ọmọ gaalek si ore nsanjeen̄ usem òkwukwu ichep ekpọkpọk ijomo me atikọ. Ọmọ si ore ge me etete usem iba ìkup me ọgbọn̄ usem Semit agan̄ inyọn̄ ichep-ura eyi ekpọkbe ikisa irọ inu chereyi, eyilọ ìre usem Aram [Aramaic].<ref10,11>
Ọmọ ore usem mkpulu me [[Ijeren]].
i9hozopvrfjw1un67kyakcckc3369yk
Ida Obolo
0
194
1299
1298
2024-10-14T20:23:37Z
MF-Warburg
7
2 revisions imported: Importing from Incubator
1298
wikitext
text/x-wiki
'''Ida Obolo''' ìre ikpa etip eyi ebi [[Otu-ogbo Ikwaan̄ Usem Obolo]] ekisan̄a isibi me emen 1980 cha. Mîge ida Obolo ire lek òso go sabum enitet ubọk ikaan̄.
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ikpa]]
ncv69mbierxvx6ibbvspi9mdwtptgkz
Ido Afirika Etete
0
195
1314
1313
2024-10-14T20:23:38Z
MF-Warburg
7
14 revisions imported: Importing from Incubator
1313
wikitext
text/x-wiki
'''Ido Afirika Etete''' (òrere '''Central African Republic''' me usem Uket-chieen̄, mè ire '''Ködörösêse tî Bêafrîka''' me usem Sango, mè ire '''Republique Centrafricaine''' me usem Furenchi) ìre ido kpunube [[Emen-awaji]] geege, òkup me [[Afirika Etete]]. Ido ìkukup ikana ọmọ ire [[Chad]] me agan̄ inyọn̄, [[Sudan]] me agan̄ inyọn̄ mbum-ura, [[Sudan Osiki]] me agan̄ osiki ichep-ura, [[Kongo Kinshasa]] me agan̄ osiki, [[Kongo Burazavilu]] me agan̄ osiki ichep-ura, mè [[Kamerun]] me agan̄ ichep-ura.
Okike ijọn̄ Ido Afirika Etete obenbe ìre ebi 620,000 km². Me acha 2018, otu-ifuk ebi ìluk me ido ya ìre efie 4.7. [[Akọn̄ emen ido]] îtim me ido ya bene me 2012 na re chereyi, 2022 <ref10>.
Okpọkọ iba-me-ita me lek ijọn̄ ido ya ìkup me <basin> [[Okwaan̄ Ugbangi]] eyi òkilibi inin̄ [[Okwaan̄ Kongo]]; agan̄ ge-me-ita òsisik ya, okup me <basin> [[Okwaan̄ Chari]] òkilibi inin̄ [[Oyô Chadi]]
[[Failu:Flag_of_the_Central_African_Republic.svg|thumb|Egop]]
[[Failu:Coat_of_arms_of_the_Central_African_Republic.svg|thumb|Iman̄ Ido]]
[[Failu:Central_African_Republic_(centered_orthographic_projection).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄]]
Lek ijọn̄ ere ekigwen Ido Afirika Etete cherekeyi ìre ere ebi ene ewuulek iluk me ata ujọn̄ọ mgbọ òraraka; ire, îre ebi Furans etap okike eyi lek ijọn̄ ido ya okaan̄be mgbọ keyi, sa me [[mkpulu-usun̄]] eyi Furans òbebene me ido ya me utut òta senturi akọp me onaan̄ge (19). Bene me mgbọ ido yi ochubọk ikaan̄be lek isibi ikeke me acha 1960 fo si, owuwa ijo ebi ibot mkpulu mîkpulu ido ya, mè ikisalek isasa irek mkpulu ebi ubọọn̄ eyi ototun̄ ukan̄ inikikpulu, ire, ìkakaan̄ ibot.
Ubọk geelek ijọn̄ ido yi okaan̄be <minerals> mè esese esese inyinyi-òrom iwa enenen, kire uranium, aran̄ ijọn̄, alata araran̄, daimọn, kobalti, timba mè <hydropower>, <ref12>, mè ikaan̄ ijọn̄ òkinin̄ lek inu enenen, Ido Afirika Etete ore ge me lek akọp ido igbọgbọọn̄ ichit me linyọn̄. Me acha 2017, <GDP> kiban̄ osip ichit. <ref15>
Ido Afirika Etete îkup me [[Ogbo Mgba-mbọp Ido]], [[Ntitiin̄ Afirika]], Ama Ugwem-bubeek Ido Afirika agan̄ Ichep-ura [ECOWAS], Ogbo Ido Ìkitumu Furenchi mè <Non-Aligned Movement>.
Ido yi ìkana ido [republic] me adasi usen (1si) me Disemba 1958 mè ikaan̄ lek isibi me irak ubọk mkpulu Furans me òso 13 Ọgọs 1960 mè isibi itele [[Ijọn̄ Ubọọn̄ Afirika Etete]] me òso usen ini (4òs) me Disemba 1976. Mîrọ Bokasa I ogwu ubọọn̄ me Disemba òso 4 1977, ire, mîjijaka mkpulu ubọọn̄ ya mè ilap ọmọ isan̄a me irek mkpulu me òso 21 sepitemba 1979.
Okike ijọn̄ ido ya ìre 622,984 km², kpunu okwaan̄ ile me ido yi. Me acha 2020 otu-ifuk ebi ìluluk me emen ido yi ìre 4,829,764 <ref2>. Ikpoko ema ekinyam ìre franc Afirika Etete, eyi iman̄-ikpoko kan̄ orebe XAF. Ema si mîkinyam Bit-kọin (BTC) <ref7>. Agan̄ mgbọ kiban̄ ìre UTC +1. Ema isibege usen onyan̄ ekige uu/oo/aaaa [dd/mm/yyyy] òrere usen sabum onyan̄ sabum acha. Ema ekikop [[ujijọn̄]] me agan̄ ulom me okporo.<ref8> Iman̄-ibot ǹgwen kiban̄ ìre +236 sà [[iman̄ akpatan̄ etip]] kiban̄ ore ''.cf''.
==Mfufuk Erieen̄==
Erieen̄ ido yi ìnan̄a me lek ere ido yi okupbe, òrere agan̄ etete me lek ijọn̄ [[Afirika]] mèlek si inan̄a me lek òjelek ubọk mkpulu [system of government] ema ekisabe ikpulu lek kiban̄. Bene me 1976 re 1979 erieen̄ ido ya ire Ijọn̄ Ubọọn̄ Afirika Etete [Central Africa Empire].
Me emen mgbọ mkpulu usun̄ cha, ekigwen ido ya Ugbani-Shari ibaalek Okwaan̄ Ugbani me Okwaan̄ Chari. Adasi ogwu <Prime minister> ido ya Barthélemy Boganda onenima erieen̄ yi ''Ido Afirika Etete'' igak ''Ubani-Shari'' mije mumun̄ îkaan̄be òfolek owuwa ido me Afirika agan̄ etete igbagbaan̄ iraak. <ref17>.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
jhtmw0sz8pbz2vkcnq1324axqhrevhs
Ido Emiret Arabu
0
196
3518
1320
2024-10-16T09:47:00Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q878]]
3518
wikitext
text/x-wiki
'''Ido Emiret Arabu''' (òrere '''United Arab Emirates''' me usem Ebeke) ìre ido me [[Esia]] agan̄ Ichep-ura.
[[Failu:Flag of the United Arab Emirates.svg|thumb|Egop eyi Ido Emiret Arabu]]
[[Failu:Emblem of the United Arab Emirates.svg|150px|thumb|Iman̄-ido Emiret Arabu]]
[[Failu:UAE national anthem.ogg|thumb|Okwà-ido eyi Ido Emiret Arabu]]
[[Failu:United Arab Emirates (orthographic projection).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Ido Emiret Arabu]]
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
qdstr8aikyjjbwz0p4ymonxmlu931s2
Ido Obolo
0
197
1322
1321
2024-10-14T20:23:38Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
1321
wikitext
text/x-wiki
'''Ido Obolo''' ìre erieen̄ ama ere ebi Obolo elukbe. Isiberọ inye ibe ke îre ama ke ekitumu ikọ ifolek, mîra ibe ''Ama Obolo'' mè ìyaka ire ''Ido Obolo.'' Ama Obolo îwa; ge ìre [[Obolo agan̄ Ichep-ura]] eriọọn̄be kire [[Andọni]]. Eyilọ ore [[Obolo agan̄ Mbum-ura]] òkichieek ''Eastern Obolo'' me usem Uket-chieen̄. Ama kechichilọ ìre echi ekibe ìre [[Ebi Obolo me Ujọn̄ọ Ere|ebi Obolo ìkup me ujọn̄ọ ere]]. Ema ere [[Ibunọ]], [[Oyafia]], [[Kala-Ido]], [[Ọrọn]], [[Ogoloma]], [[Abua]], [[Agbalama]] mè [[Tombia]].<ref>Ejituwu M.C. ''An Outline of Obolo (Andọni) History in Modern Times.'' p. 7-20. University of Port Harcourt, Nigeria</ref>
{{Reflist}}
<!--Categories-->
46equod3gg9o7xf3w37kr6mwarjflxn
Ijeren
0
198
3519
1333
2024-10-16T09:47:04Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q801]]
3519
wikitext
text/x-wiki
'''Izirel''' (òrere si '''Ijeren''' me otu-usem Obolo, mè ire '''Israel''' me usem Ebeke) ìre ido me [[Esia]] agan̄ ichep-ura. Ìkup me agan̄ òsiki mbum-ura agba [[Okwaan̄ Ile Mediterenia]], mè iyaka ikup igbet [[Okwaan̄ Anyiaan̄]] agan̄ inyọn̄. Ido [[Lebanọn]] okup ọmọ me agan̄ inyọn̄, [[Siria]] me agan̄ inyọn̄ mbum-ura, Ido [[Jodan]] mè "West Bank" me agan̄ mbum-ira, [[Gaza]] me ichep-ura, sà [[Ijipiti]] okup me agan̄ òsiki ichep-ura kan̄.
[[Failu:ISR orthographic.svg|alt=|center|thumb|Izirel: ere îkupbe me linyọn̄]]
[[Failu:Israel - Location Map (2012) - ISR - UNOCHA.svg|alt=|thumb|Ogugo ijọn̄ Izirel]]
Ema ebọkọ utelelek me òso usen ini me emen onyan̄ Mêe me acha 1948. Egọọk inin̄ [[Ogbo Mgbambọp Ido]] me òso akọp mè usen ge me emen onyan̄ Mêe me acha 1949. Izirel ìre sọntiik ido. Okike ijọn̄ îbenbe ìre 20 770 km² ikat ikana. Ọmọ ore òso 150 me lek ido ìmimiin̄ me linyọn̄. Ido ya ìre nchat ijọn̄; mun̄ ìmọnọ ìrek iba mè okpọkọ ge me efit (2.1%) me lek ijọn̄ ido ya. Otu-ifuk ene ìluluk me emen ìre 9,085,610, òrere òso 99 ene ewabe me emen ichit. Ikpoko ema ekisa inyam ewe ìre Shekel eyi ayaya (iman̄ kan̄ ìre ₪, mè iyaka ire ILS me igege isibi). Isibegwen ene me akpọk etip, iman̄-ibot ǹgwen [dialing code] ìre +972.
[[Failu:Flag of Israel.svg|alt=|left|thumb|Egop ido Izirel. Mîkigwen si ''Ntarọnyan̄ kè Devid'']]
[[Failu:Hatikvah_instrumental.ogg|thumb|Okwà-ido kiban̄ ìre "Hatikva" òsisibi "Ikpọchieen̄ ya."]]
[[Failu:Emblem of Israel.svg|link=link=Special:FilePath/Iman̄_ido|alt=|left|thumb|Iman̄ ido Izirel]]
Ikan ido kiban̄ ìtumu ibe ke ido Izirel ìre ido [[ebi Ju]] mè ire ido demokirasi (ido ìkikpulu lek kiban̄ igọọk me ike owuwa ene me emen eweekbe). Îre ido kpechichik ene ibe etọbọ ebum me otu-oniin̄ ge, mè ìre ibe ekasan̄a amọn ifolek ike mkpulu ido okupbe [liberal democracy]. Ubọk mkpulu [system of government] kiban̄ ìre eyi <paliamentary>; otutuuk ama ìkukup me ido ya mîkisan̄a si ebi ene ìbesi uwu-ikan [proportional representation]. Ebi ene si mîkikeme ubọk me mgbọ ebesan̄a ebi ibot mkpulu mè ebi uwu ikan. Uwu ikan kiban̄ ekigwen [[Kineset]] [Knesset]. Ido kiban̄ ìre òso akọp ita mè ge me lek ido ibọbọọn̄ ichit me linyọn̄. Ire ibekpọ ere ebi ene elukbe ugwem ichat, Izirel ochit me agan̄ [[Etete Mbum-ura]] [Middle East]. Ọmọ si ire ge me lek ebi kè ido ìkup me inyọn̄, ire ekikpọ me otu-ifuk ebi ìkwekween̄ mè iriọọn̄ ukot akọn̄ mè ebi ìrarak isi akọn̄ si; me ebi ìkakaan̄ ikpa-itọn̄ [certificate] eyi uwu-ikpa ile [tertiary institution]; me ifiafiat ikpoko isa iweek ifuk-ibot [research]; me irọrọ mè ichili mè ibene igwuun̄ [development]; me ebibaan̄ ikukup me utelelek; me nsabọn igagat ugwem mè iyaka imiin̄ inin̄ ugane (kpekwu nsek) [life expectancy]; me ikekisa ayaya ifuk-ibot inu [innovation] mè me ikakaan̄ ubelejit. Izirel ìkeke me inyọn̄ me otutuuk inu chi.
Erieen yi, Izirel, ìsibi "Awaji okikpulu" mè iyaka isibi "itatap àlo melek Awaji." Owuwa inu òfolek ido yi me mgbọ òraraka mêmun̄ me emen [[Ikpa Mbuban]] agan̄ [[Oka Inyan̄a-ibot]].
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
aychqk3hf77kilx2wydw7ov2q4qu5ie
Ijipiti
0
199
3923
3520
2024-11-10T05:45:41Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3923
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:EGY orthographic.svg|alt=|thumb|Ogugo-ijọn̄ Ijipiti]]
[[Failu:Flag of Egypt.svg|alt=|thumb|Egop Ijipiti]]
[[Failu:Coat of arms of Egypt (Official).svg|alt=|thumb|Iman̄-ido Ijipiti]]
[[Failu:Bilady,_Bilady,_Bilady.ogg|thumb|Okwa-ido: Bilady, Bilady, Bilady (Ido n̄a, Ido n̄a, Ido n̄a)]]
'''Ijipiti''' ìre ido me [[Afirika agan̄ Inyọn̄]]. Îre ido òkup me kọntinenti iba. Ìwele inan̄a me [[Afirika]] agan̄ inyọn̄ mbum-ura isi ire agan̄ osiki ichep-ura me [[Esia]]. Ogogo-ijọn̄ [a land bridge] eyi <Peninsula> Saina ogbaan̄ Afirika itobo mèlek Esia. Ido yi ìre ge me [[Ido agan̄ Mediterenia]]. [[Okpọkọ-ijọn̄ Gaza]] mè [[Ijeren]] ekup me agan̄ inyọn̄ mbum-ura kan̄. Inu òkukup ikana ọmọ ìre: [[Ọfọ Okwaan̄ Akaba]] [Gulf of Aquaba] mè [[Okwaan̄ Anyiaan̄]] me agan̄ mbum-ura; [[Sudan]] me agan̄ osiki; sà [[Libia]] okup me agan̄ ichep-ura kan̄. Me usaba Ọfọ Okwaan̄ Akaba ke ido [[Jodan]] okup; me usaba Okwaan̄ Anyiaan̄, ido [[Saudi Arebia]]; sà me usaba [[Okwaan̄ Ile Mediterenia]] ke [[Giris]], [[Tọki]] mè [[Saipọrọs]] ekup, ubọk geelek îrebe ke ido cha geege kpeche okike ijọn̄ mèlek Ijipiti.
Ijipiti ìre ge me lek ido echi mfufuk iman kiban̄ ojọn̄ọbe ichit. Mfufuk iman Ijipiti îjọn̄ọ isire emen mileniọm gweregwen re ini [[SK]] [6th-4th millenia BC]. Emọnọ ọmọ kire ere ichili-chieen̄ obenebe me linyọn̄. Ebi [[Ijipiti Ukot Ikaan̄]] ere adasi ebi ìrorom [[abichi]] mè ikisa ige inu, ikiwop uko, ikichili ayaya ama me ere ebi ene kpeluk, ikifaka mfaka, mè ikikaan̄ mkpulu-ido òkitọ ikọ inyi otutuuk ene me ido [i.e. central government].
Esese ikpele inu enamabe igwook kire [[Ijọn̄-ufuun̄ eyi Giza]] mè [[Ikpele Sifinsi]] [Great Sphinx] kan̄, mè nriọọn̄ ama [[Memfis]], [[Kanak]], mè [[Iteke ebi Ubọọn̄]], otutuuk ekijeen̄ òjelek ife ebi Ijipiti Ukot Ikaan̄ erebe mè inu ema ekọtbe irọ isan̄a isibi. Inu chi ìnikana ire inu echi owuwa ene me [[ifuk-ibot nrom]] ekidido ikọ ifolek. Inu ebi Ijipiti Ukot Ikaan̄ erọbe cha ìnikana inu gogolek inyi ebi Ijipiti ukot mgbọ keyi mè iyaka ikisa mgbaan̄-nriak itap me ido ya. Ijipiti mgbọ ya ìre ere-ibot inyi ebi [[Kiristien]], ire, [[Isilam]] înitim ibọkọ ido ya me emen senturi jaaba. Mgbọ keyi ebi Musilim ewa ichit; ebi Kiristien kpeyaka iwa.
Bene me akọp mè senturi gweregwen si re akọp senturi iba, Ijipiti ìkup me irak mkpulu eyi [[Ijọn̄ Ubọọn̄ Otoman]] mè [[Ijọn̄ Ubọọn̄ Biriten|eyi Biriten]]. Ido Ijipiti eyi òkup mgbọ keyi ìbene me acha 1922, mgbọ ema ekaan̄be lek me erieen̄ gaalek inan̄a me ubọk ido [[Biriten]] mè inikana [[mkpulu ubọọn̄]] [monarchy]. Ubọk geelek îrebe ke ema mîkaan̄ lek, ebi akọn̄ Biriten efofo isi ikikup me ido ya; owuwa ebi Ijipiti enenikichieek ibe ke mkpulu-ubọọn̄ ya ìre gwun̄ ikwaan̄ inyi [[mkpulu-usun̄]] eyi Bìritèn. Inan̄a me lek [[Akọn̄ utelek|akọn̄ utelelek]] [revolution] eyi 1952, ebi Ijipiti mînilap ebi akọn̄ mè ebi ibot ikwaan̄ eyi Biriten isan̄a me ido ya, mè ibọkọ [[Okolo Suwezi]] [Suez Canal]] isan̄a me ubọk ebi Biriten ikana inyi lek kiban, ilap Ogwu Ubọọn̄ Farouk mè ototun̄ ukan̄ kan̄ isan̄a me ido ya, mè itumu isibi ibe ke ido kiban̄ ìre mkpulu ebi ene [republic]. Me emen acha 1958, ido ya ogbagban̄ iriaak mèlek [[Siria]] ichili "United Arab Republic" eyi ògbugbugbọ igwook me acha 1961. Me otutuuk emen akọp acha go òsisik me emen òso senturi akọp iba, Ijipiti îmun̄ esese chieen̄ akọn̄ ògbaan̄ me lek ugwem ido, [[erumfaka]], mè ifit-mkpulu [social and religious strife and political instability]. Ema mîtim owuwa akọn̄ me lek ido Ijeren me acha 1948, 1956, 1967 mè 1973, mè ibọkọ [[Okpọkọ-ijọn̄ Gaza]] ikaan̄ inire 1963. Me acha 1978, Ijipiti îtap ubọk me ikpa [[Mgbaan̄-nchieek eyi Camp David]] mè isan̄a ebi akọn̄ kiban̄ me Okpọkọ-ijọn̄ Gaza mè ichieek si ibe ke Ijeren ìre ido me lek kan̄.
Erumfaka eyi ido Ijipiti mgbọ keyi ìre eyi Isilam, sà [[Usem Arabu]] ore usem ido [official language]. Efit efie ene ge [100 million] eluk me ido ya, eya ore ido ebi ene ewabe me emen ichit me [[Afirika agan̄ Inyọn̄]], me [[Etete Mbum-ura]] mè me [[Linyọn̄ Agan̄ Ebi Arabu]]. Ọmọ ore òso ita me lek ido ìmimiin̄ ichit me Afirika (isifuk [[Naijiria]] mè [[Etiopia]] isan̄a), mè ire òso akọp me ita ene ewabe ichit me emen me otuuk linyọn̄. Owuwa ene me ido ya eluk igba [[Okwaan̄ Nali]] ere òkakaan̄ ijọn̄ mêkọtbe iwop uko. Ebi ene kpeluk iwa me ntut agan̄ [[Èwê Sayara]] òrere agan̄ ilile me lek ijọn̄ ido Ijipiti. Inu òbelek ìkike-iba me lek ebi ìluk me Ijipiti eluk me ama-ile. Owuwa me lek ebi ife cha eluk me [[Kairo]], [[Alikisendira]] mè esese ama-ile me agan̄ [[Otu-okwaan̄ Nali]].
Ijipiti ìre ido ge me lek ebi kè ido ìkitọ ikọ me [[Afirika agan̄ Inyọn̄]], agan̄ [[Etete Mbum-ura]] mè [[Linyọn̄ agan̄ ebi Musilim]]. Ugwem mbubek [economy] eyi Ijipiti ore òso ita òmimin ichit me Afirika mè ire òso akọp ini òmimin ichit me linyọn̄.
Ijipiti ìre ge me lek ebi kè ido ìchichili [[Ogbo Mgbambọp Ido]], Non-aligned Movement, [[Ntitiin̄ Arabu]], [[Ntitiin̄ Afirika]], mè [[Ogbo Mgbaan̄-nrọ Isilam]].
Erieen̄ ido yi okichieek me ukot ikaan̄ ìre "'''Km.t'''" (Kemet) òsisibi "ofifit ijọn̄."
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
[[Ọgbọn̄:Ijipiti]]
1j2pcrno1q5eickc6m8xmt1uzg1apfl
Ijipiti Ukot Ikaan̄
0
200
3920
3919
2024-11-10T05:43:41Z
O. Ogbalakon
81
Reflist
3920
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Egypt.Giza.Sphinx.02_(cropped).jpg|thumb|Piramidi mè Sifinsi enamabe isun̄ me [[Giza]] mgbọ Ijipiti Ukot Ikaan̄ orebe ijọn̄ òjot]]
Ijipiti Ukot Ikaan̄ ìre [[ichili-chieen̄]] eyi Afirika ntut Inyọn̄ mbum-ura me oka mgbọ. [It was] me agan̄ osiki [[Okwaan̄ Nali]], me ere òrere ido [[Ijipiti]] mgbọ keyi. Ijipiti Ukot ikaan̄ yi ìnikup me mgbọ Ijipiti eyi òkup sabum enibene ikige mfufuk orakabe. Iba cha egbaan̄ ichichini me inu òbelek 3100 [[SK]] (igọọk me onineen̄ ifuk-mgbọ eyi ebi Ijipiti).
{{Reflist}}
<!--Categories-->
84fld192q910c7e4519b0lzw2q4qqfg
Ijọk Irin̄ Agungu
0
201
3959
3522
2024-11-11T11:56:37Z
Katelem
17
Ntap ogugo
3959
wikitext
text/x-wiki
'''Ijọk Irin̄ eyi Agungu''' ìre ijọk ekirọ me acha me acha me [[Kebi|Agan̄ Mkpulu Kebi]]. Îre ijọk ekirọ me emen Onyan̄-iba isa inwọọn̄ òta iwop-uko mè ibebene mbọm irin̄.<ref>https://artsandculture.google.com/story/argungu-festival-africa-s-biggest-fishing-celebration-nigerian-tourism-development-corporation/lAWBWE_EP-keIQ?hl=en</ref> Îre ijọk ekirọ otuuk kè usen ini igọn̄k me lek orọmijọn̄. Ekibene me lek ijejeen̄ eyi iwop-uko [cultural show], ifit mun̄, inwọọn̄-ichen [entertainment] eyi orọmijọn̄ ebi Kebawa mè ikana igwook me lek ìfan̄a mbọm irin̄ me Okwaan̄ Matan Fadan.
[[Failu:Argungu Fishing Festival.jpg|thumb|Ijọk Irin̄ Agungu]]
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Ijọk]]
kayxz19ob36kmhdp7hbdueehvz9qmqr
Ijọn̄-ubọọn̄ Otoman
0
202
3523
1363
2024-10-16T09:47:13Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q12560]]
3523
wikitext
text/x-wiki
'''Ijọn̄-ubọọn̄ Otoman''' ìre [[ijọn̄-ubọọn̄]] ge òkup bene me 1299 ire 1923. Ọmọ okikpulu bene me Balkan ire Arebia, mè ìkpulu si bene me [[Okwaan̄ Ofifit]] ire [[Afirika agan̄ Inyọn̄]]. Echili ijon-ubọọn̄ yi kire sọntiik otoko, inenimin ikana ama-ubọọn̄ òkakaan̄ unye enenen me emen senturi 16.
[Egop, iman̄, Ogugo-ijon me emen acha 1683, mgbo ijọn̄-ubọọn̄ yi okaan̄be unye ichit]
Ama ibot kan ire Sogul (1299-1326), Bursa (1326-1365), Edirine (1365-1453), mè Kọnsitantinopulu (1452-1922). Bene 1822 re 1876, mè 1920 re 1922, ubọk mkpulu me ijọn̄-ubọọn̄ yi ìre eyi ogwu ubọọn̄ ge okaan̄be otutuuk unye; me 1517 re 1924, ubọk mkpulu ìre eyi ebi kalifi ekikpulu; bene me 1878 re 1908, ubọk mkpulu ìre eyi ene ge okito iko me lek inu geelek mè ikikpulu ike înemebe ọmọ; me 1876 re 1878, mè 1908 re 1913, mè 1918 re 1920, ubọk mkpulu ìre eyi ekisa ikpa-ikan ido mè uwu-inama-ikan ikpulu; me 1913 re 1918, ubọk mkpulu ìre eyi ogwu ubọọn̄, uwu-inama-ikan mè mkpulu akọn̄ ekikpulu ike înemebe ema.
bv6v5ub0ygbgq1uuppn1s20c00i1ae0
Ikpa Mbuban
0
203
3761
3524
2024-10-29T14:24:47Z
O. Ogbalakon
81
+s
3761
wikitext
text/x-wiki
Ikpa Mbuban ìre ikpa ògege inu ofolek Awaji. Îre ikpa òkipọk mbum ogwu Awaji orebe ijeen̄ ebilene,<ref>"Ikwaan̄ Ukechieen̄ Echi Okaan̄-ene Jisọs Orọbe." Pg. 1, n.d. SGM International, Lọnọn, Gèret Bìritèn</ref> mè ire si ikpa òsibi esese me etete ebi kè ofifi ikpa. Ebi ìkigọọk [[Jisọs Karais]] (ebi [[Kiristien]]) ekimalek ifuk ikpa yi. Ema ekifuk mije îre me emen ikpa ya ke ege otutuuk inu ofolek ubọk ebi ema ebekilùk ugwem.
Îre Awaji osà me ubọk Ekwukwu Mbuban inyi ebilene unye esabe ige otutuuk Ikpa Mbuban agan̄ Oka Inyan̄a-ibot melek agan̄ Ayaya Inyan̄a-ibot. <ref>"Ikọ Ofolek Ikpa Mbuban" in Ikpa Mbuban: The Bible in Obolo, Nigeria [ann] ©2012 Wycliffe, Inc. ISBN # 978-978-927-193-1</ref>
Mgbọ egebe Ikpa Mbuban, esa usem Iburu ige otutuuk ikpa òkup me emen Oka Inyan̄a-inyan̄a ibot, ilọ me lek ikpa Danien 2:4-7:28, mè Ejira 4:8-6:18;7:12, mè Jerimaya 10:1, echi esabe usem Aram ige. Esa usem Giris ige Ayaya Inyan̄a-ibot. Mgbọ egebe inu òkup me emen Ayaya Inyan̄a-ibot, esa usem Giris eyi owuwa ene me ukot mgbọ ya ekitumu ige, inyi otutuuk ene enọ, mije ikọ Awaji ìkup inyi otutuuk ene.<ref>"Ikọ Ofolek Ikpa Mbuban" in Ikpa Mbuban: The Bible in Obolo, Nigeria [ann] ©2012 Wycliffe, Inc. ISBN # 978-978-927-193-1</ref>
Inu òkukup me emen Ikpa Mbuban ìre echi: nkere Awaji, ijo-irek ebilene, oniin̄ ǹnyan̄a-ǹsibi, mè ufialek òkup inyi ebi ìkirọ ijo-inu. Ikekifuk ọmọ môrọ inyi ene oriọọn̄ inu; ichechieek me lek inu îjeen̄be mônyan̄a ene isibi; ikekirọ inu cha si môrọ inyi ene itana me isi Awaji. <ref>Introduction by The Gideons International in The New Testament of Our Lord and Saviour Jesus Christ with Psalms and Proverbs. © 1979, 1980, 1982 by Thomas Nelson Inc. National Publishing Company</ref>
'''Ikpa Mbuban Eyi Usem Obolo'''
Ikpa Mbuban eyi Usem Obolo, efaka me akọp usen iba mè ini me emen oyan̄ go me acha 2014. Esa akọp acha ita isa irọ ikwaan̄ igege ikpa yi me usem Obolo. Usem Obolo ore òso akọp iba mè ita me ido Naijiria okakaan̄ Ikpa Mbuban;<ref>The 23rd Nigerian Language to Receive the Whole Bible
https://web.archive.org/web/20190826001428/http://obolo.ngbible.com/about/</ref> mire òso efit ge me akọp ini mè jeeta (148) me Afìrikà; mire òso efit go mè akọp mè go (515) me otutuuk liyọn̄.<ref>Ikọ (Dr) Uche E. Aaron Otumu me usen Usem Obolo me 23/02/2016
https://www.obololanguage.org/ann/ik%E1%BB%8D-dr-uche-e-aaron-otumu-me-usen-usem-obolo</ref>
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ikpa]]
ffb3jbqfgnp0u05sd5iadvmh2hrn4ac
Ikpa Mbuban eyi Obolo
0
204
4013
3817
2024-11-14T17:01:04Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄ mè itap ugọbọ wiki
4013
wikitext
text/x-wiki
'''Ikpa Mbuban eyi Obolo''' ìre [[Ikpa Mbuban]] eyi egebe me usem Obolo. Ebene ikwaan̄ me lek ikpa yi me acha 1984. Sabum mgbọ keyi, ebi ene mîsa owuwa mgbọ me lek ikakana Ikpa Mbuban itap me usem Obolo, ire, kpekọt irọ itet.<ref>Ikpa Urọk. p.iii. OLBTO and NBTT. Jos. 1985</ref>
Efaka ikpa yi me akọp usen iba mè ini me emen Oyan̄-go me acha 2014. Esa akọp acha ita isa irọ ikwaan̄ igege ikpa yi me usem Obolo. Usem Obolo ore òso akọp iba mè ita òkakaan̄ Ikpa Mbuban me ido [[Naijiria]];<ref>The 23rd Nigerian Language to Receive the Whole Bible
https://web.archive.org/web/20190826001428/http://obolo.ngbible.com/about/</ref> mè ire òso efit ge me akọp ini mè jeeta (148) me [[Afirika]]; mire òso efit go mè akọp mè go (515) me otutuuk [[linyọn̄]].<ref>Ikọ (Dr) Uche E. Aaron Otumu me usen Usem Obolo me 23/02/2016
https://www.obololanguage.org/ann/ik%E1%BB%8D-dr-uche-e-aaron-otumu-me-usen-usem-obolo</ref>
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Ikpa]]
1g2bsdxcmpnk7e4y8tl8ij8lqkjfaga
Ikpoko
0
205
3525
1383
2024-10-16T09:47:18Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q1368]]
3525
wikitext
text/x-wiki
'''Ikpoko''' ire inu geelek ebi ene ekisa ilep inu mè <sevices>. Îre si inu ebi ene ekibọkọ mgbọ ema ekinyam inu kiban̄ inyi ebi ufi ene. Me ujọn̄ọ mgbọ òraraka, ebi ene kpekisa ikpoko ilep inu. Kpan̄asi ikeya, ema ekisa inu ge inwene me lek ofifi inu inyi ema ekaan̄ inu ema ekiweek. Ogwu ge òkakaan̄ owuwa irin̄ môkọt inwene irin̄ cha mèlek ogwu òkaan̄ àkpà. Ire, mije inu chi kire owuwa irin̄, àkpà, ukwa, ebot, eriemubuuk, arọọn̄ mè esese esese inu echi mêkọtbe inwene, elobobe, kpebekọt ikiben ema isa isi ere geelek ene obosi, ebi kè ofifi inu ìfefet ibeben ikana ere enenibọkọ irek kire inu unye otu ewe, echi mêkọtbe isa ikikpe ewe inu ekepbe.
resjh4hu806vkyxvv537wjhy1qe1jc8
Ikpukot inyinya
0
206
3526
1386
2024-10-16T09:47:20Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q192130]]
3526
wikitext
text/x-wiki
'''Ikpukot inyinya''' ìre inu erọbe inyi ikibem ukot inyinya inyi ikayiaan̄ mè ìre ìsak unan mgbọ inyinya ya okije mè ìre ilibi. Ekigon ikpukot yi ikam me irak ukot inyinya. Owuwa mgbọ, ekisa omimin igon ikam me lek ukot inyinya ya agan̄ ònyenye, eyi ìkakinọ ufiak. Mêkọt isa agan̄ ya itọ me lek abọm otukot ene eyi ìkakinọ ufiak mgbọ ekikọọk, ire, agan̄ ukot yi îmin mè ilobo akpọk igak abọm ene. Usini mgbọ, mîkisa ògọm [glue] igọm ikpukot ya ikaan̄ me lek ukot inyinya ya.
[[Failu:Horseshoe.jpg|thumb|Ekisa <steel> irom ikpukot inyinya, mè igon ikam me irak ukot kan̄]]
[[Failu:Variety of horseshoes, including aluminum racing plates and shoes used on cattle in lower right.jpg|thumb|Esese esese lek ikpukot inyinya, echi esabe aluminiọm irọ (okuket mè ndudun); esese esese ikpukot eriembuuk òwa me agan̄ osiki ulom me emen ogugo yi]]
fenwa6l2aqrboseiclgk5tj33r3fe94
Ikpọkpọ lek
0
207
1391
1390
2024-10-14T20:23:41Z
MF-Warburg
7
4 revisions imported: Importing from Incubator
1390
wikitext
text/x-wiki
'''Ikpọkpọ lek''' ìre igwugwuun̄ chieen̄ ikpọ lek ene sa me eru mè ubọk irọ-inu echi òborọ inyi ene ikup me [[unyelek]] mè ikột ikput [[orukan̄]], mè ìre igak orukan̄ mgbọ înube.<ref1> Ebi ene mêkọt ikpọ lek kiban̄ sa me igogobo inorie itat, irọrọ <exercise>, ilalaak ilaak mè ikpọkpọ chieen̄ me lek [[ejeek]] kiban̄.<ref1> Ifuk-ibot ikpọkpọ lek ìre inu òbebene ikup akarake oka mgbọ. Ekitumu ibe îre [[Sokiretis]] obene <movement> eyi ikpọkpọ lek me [[Giris Ukot Ikaan̄]]. Mîjeen̄ si ibe ke ikpọkpọ chieen̄ me lek lek ene mè ebi ene omabe ìre inu ekirọrọ akarake ebilene ebenebe iluk me isi ijọn̄.<ref2> Me ere geelek me linyọn̄, ikpọkpọ lek ore adasi oniin̄ ikukup me unyelek sabum ikpọ-lek eyi uwu-ugwun̄.
Îwọn me ekesa lek kiji esi uwu ikpọ-lek.
7xvw1sbcbpfd7nvbuvbowyif85h6d0w
Ikwaan̄ Ukechieen̄ Jisọs Orọbe
0
208
1398
1397
2024-10-14T20:23:41Z
MF-Warburg
7
6 revisions imported: Importing from Incubator
1397
wikitext
text/x-wiki
Ike Okaan̄-ene [[Jisọs Karais]] okije ikana linyọn̄ ikirọ ata inu, îrọ si owuwa inu ukechieen̄. Îre ukpatu ugwem kan̄ òfolek inu ukechieen̄ cha ke etiten̄e inan̄a me [[Ata Etip|ata etip]] ini cha, mè isa inige me ere yi inye owu òfuk.
==Jisọs îgwa owuwa ebi==
Jisọs onenikijijen̄e ikana me Galili, mè ikijeen̄ inu me uwu ntitiin̄ [[ebi Ju]], mè ikilook ata etip eyi mkpulu [[Awaji]], mè ikigwa esese chieen̄ orukan̄ mè ufiak me lek ebi ene. Etip kan̄ okekitaan̄ ikana otutuuk ido [[Siria]]. Ebi ene ekekikpulu otutuuk ebi chieen̄ orukan̄ geelek okifiak, mè ebi lek okinaan̄, mè ebi ijo erumun̄ okisisaak, mè ebi mkpikpi, mè ebi ngọm, isa ijet Jisọs ibe igwa. Igwagwa otutuuk kiban.
==Efet me okwaan̄==
Mgbọ Jisọs omun̄be ogbogbo ebi ene cha ìkekeke ikana ọmọ, itutumu inyi ebi udun̄ kan̄ ibe, ema enesaba okwaan̄ ya esi agan̄ keyilọ. Jisọs oneninin̄ emen uji, ọmọ mè ebi udun̄ kan̄, mè ibene ikikọp isaba okwaan̄ oyô ya. Ema mêkikọp me inyọn̄ isi mun̄ ya, egwijo okpọkpọ ibene me ema ekakpọge chieen̄.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
ihjzve428u20eiql9cjs8ctqimu9p04
Ikwetọ
0
209
3527
1403
2024-10-16T09:47:23Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q23538]]
3527
wikitext
text/x-wiki
'''Ikwetọ''' ìre <circle of latitude> eyi òcheche linyọn̄ itap me okpọkọ iba, okpọkọ agan̄ inyọn̄ mè okpọkọ agan̄ osiki. Îre <imaginary line> òkeke me 0° <latitude> me ìkike iba me lek Ọfọkọ agan̄ inyọn̄ mè Ọfọkọ agan̄ osiki.
[[Failu:World_location_map_(equirectangular_180).svg|thumb|Iman̄ ikwetọ me lek ogugo-ijọn̄ linyọn̄]]
[[Failu:Equator and Prime Meridian.svg|thumb|upright=1.35|Ebi kè ido mè agan̄ ìchachak me lek Ikwetọ (njiik) mè ìre <prime meridian> (oluku), eyi iba cha egbaan̄be ichọk me "Ofok Achọ [Null Island]".]]<ref name="National">{{Cite web |url=https://www.nationalgeographic.org/encyclopedia/equator/|title=Equator|website=National Geographic - Education|date=6 September 2011|access-date= 9 March 2021}}</ref>
Iman̄ yi ìlibi inan̄a me agan̄ mbum-ura ifo agan̄ ichep-ura, ikeya ikana linyọn̄ mè is me ikeya iche liyọn̄ itap me irek ibak – agan̄ inyọn̄ mè agan̄ osiki.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
2rwt6w2hsvgwfsjn6kbedy4jzmpbf3g
Imanuwen Kant
0
210
3528
1410
2024-10-16T09:47:25Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q9312]]
3528
wikitext
text/x-wiki
'''Imanuwen Kant''' (òrere '''Emmanuel Kant''' me Ebeke, 22 Epuren 1724 - 12 Febuwari 1804) ìre ogwu [[Jameni]] ogwu usọ ifuk-ibot, emanbe me Kònigsberg me [[Purusia]] agan̄ Ichep-ura. Kant ìkween̄ inu ofolek usọ ifuk-ibot me uwu-ikpa ile Kònigsberg, mè inikana ogwu ijejeen̄.
[[Failu:Immanuel Kant - Gemaelde 1.jpg|thumb|Ogugo kè Imanuwen Kant, eyi Johann Gottlieb Becker ogwookbe me acha 1768]]
Me emen ikpa esan̄abe isibi me acha îkwube, Kant ìkana otutuuk inu ọmọ okijeen̄ igwook me ibot ikọ ita òkijeen̄ inu ọmọ ochieekbe me lek: (1) ọmọ ìchieek ibe ke îre [[Awaji]] ge gaalek okup, ogwu òrere ere ata inu geelek òmọmọnọ irek me linyọn̄ òkinan̄a; (2) ọmọ ìchieek ibe ke îkup mfufet imumun̄ ike nkeek Awaji ojebe itat mèlek inu òbosa unwọn òmimin ichit ijet inu me ugwem kiji; mè (3) ọmọ ìchieek si ibe mije ibot-ejit ene ìkakikwuge ore inu môkirọ ibe eji esalek ekelibi egọọk inu ònwọnwọn ichit (Metaphysics, p. 131).<ref>Immanuel Kant: Philosophy of Religion
https://iep.utm.edu/kant-rel/#:~:text=In%20a%20work%20published%20the,3)%20he%20believes%20in%20human
accessed 07 September, 2023, 2:24 GMT</ref>
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
el7u4k0qtpcemlq7vs79astc53to2pl
Imo
0
211
4044
1422
2024-11-21T21:31:26Z
NnoidaAwaji
19
Fixed terms
4044
wikitext
text/x-wiki
'''Imo''' ìre agan̄-mkpulu me [[Naijiria]] agan̄ osiki mbum-ura. Agan̄-mkpulu ìkukup ikana ọmọ ìre [[Anambira]] me agan̄ inyọn̄, [[Rivas (Agan̄-mkpulu)|Rivas]] me agan̄ ichep-ura mè agan̄ osiki, mè [[Abia]] me agan̄ mbum-ura, <ref5> Egwen agan̄-mkpulu yi ibak [[Okwaan̄ Imo]] eyi òkilibi me okike ijọn̄ agan̄ osiki me agan̄-mkpulu. Agan̄-ibot kan̄ ìre Oweri.<ref6> Me etete agan̄-mkpulu 36 ìkup me Naijiria, Imo ore òso ìta òsisip ichit, mè ire òso 14 ene ewabe ichit me emen. Me acha 2016, otu-ifuk ene ìluluk me emen ìre efie 5.6.
[[Failu:Nigeria_-_Imo.svg|thumb|ogugo ijọn̄ A-agan̄-mkpulu Imo]]
[[Failu:Imo_State_Government.jpg|thumb|iman òriọọn̄ Imo]]
[[Failu:Imo_State_Flag.svg|thumb|egop me Agan̄-mkpulu Imo]]
[[Failu:Roundabout_Owerri.jpg|thumb|Usọk-oniin̄ Owerri]]
Owuwa otoko mîwuulek iluk me lek ijọn̄ ònire Imo chereyi. Ge me lek otoko cha ìre [[Ebi Igbo]] ìkitumu usem Igbo mèlek usem Ebeke. Me emen mgbọ sabum mkpulu-usun̄, ere ònire Imo mgbọ keyi ìkup me Ama-ubọọn̄ Nri; ike mgbọ okije, inenikup me Mgbanriaak Aro [Aro confederacy] sabum ebi akọn̄ Briten enitim ikpan̄ Aro me akọn̄ me ibebene emen 1990 cha. Mgbọ akọn̄ ya otabe, ebi Biriten egbagbaan̄ lek ijọn̄ ya iriaak mèlek [[<Protectorate> Naijiria Agan̄ Osiki|<Protectorate> Naijiria Agan̄ Osiki]] eyi egbaan̄be iraak me ike mgbọ okije, isa irọ Naijiria eyi Biriten me acha 1914.
Mgbọ Naijiria okaan̄be lek me acha 1960, lek ijọn̄ ònire Imo chereyi ìkup me [[Agan̄-mkpulu eyi Mbum-ura]] [Eastern Region] mege inire 1967 mgbọ efelebe agan̄ ya, lek ijọn̄ Imo onenikup me Agan̄-mkpulu agan̄ Etete Mbum-ura [East Central State]. Onyan̄ iba iraraka me lek keya ke oka Agan̄ Agan̄ Mbum-ura esalek ifefieek itele Naijiria isi ichili ido [[Biafura]]. Eya onensa [[Akọn̄ Emen Ido eyi Naijiria]] inu, eyi etimbe acha ita. Sa me ekiweek igbagbaan̄ Naijiria iriaak, mgbọ akọn̄ ya otabe, mîkpọk ichili Agan̄-mkpulu agan̄ Etete Mbum-ura ya, ikukup ikeya ire acha 1976, mgbọ ukot mkpulu kè [[Mutala Muyamedi]] echilibe Agan̄-mkpulu Imo. Akọp mè acha go iraraka, enenifele Agan̄-mkpulu Imo irek iba; agan̄ mbum-ura kan̄ onenire [[Abia]].<ref7,8>
Ugwem-mbubek eyi agan̄-mkpulu yi ìchubọk ibieen̄ me lek ikwaan̄ uko <especially> isasa koòk irọ aran̄. Aran̄ yi si ke owuwa ene ekisa item inorie.<ref9> Ofifi inu òkibieen̄ ugwem-mbubek agan̄-mkpulu yi inye ìre aran̄ ijọn̄ mè afo ukan̄ [natural gas] echi ekisan̄a me agan̄ inyọn̄ mè agan̄ ichep-ura me agan̄-mkpulu yi.
'''Ere Îkuppbe'''
Agan̄-mkpulu itatap ikana imo ìre [[Abia]] me agan̄ mbum-ura, [[Okwaan̄ Naijà]] mè [[Delita]] me agan̄ ichep-ura, [[Anambira]] me agan̄ inyọn̄, mè [[Rivas (Agan̄-mkpulu)|Rivas]] me agan̄ osiki. <ref12,13>. Agan̄-mkpulu yi ìkup me emen <latitude> 4°45'N mè 7°15'N, mè <longtitude> 6°50'E mè 7°25'E. Okike ijọn̄ îbenbe ìre 5,100km². <ref14>
'''Inyinyi Òrom''' [Natural Resources]
Agan̄-mkpulu yi mîkaan̄ owuwa inyinyi òrom kire aran̄ ijọn̄, afo ukan̄, oporolo, kalisiọm, kalisiọm kabọnet, alala [zinc], unyenrọ eyi ura mè eyi unye efet [wind energy].<ref12,15> Uti ìkinin̄ oruru inyi ene echi ebekọt imun̄ me lek ijọn̄ yi ìre iroko, mayogani, obeche, òkpot [bamboo], rọbà [rubber] mè koòk. Ofifi si, ibat okuket [white clay], ntitaak ibeji [fine sand] mè akan̄ [limestone] òwa me lek ijọn̄ yi.<ref12>
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄-mkpulu me Naijiria]]
2grk6skxlz17bz9qxnyhkgexfsbfpny
India
0
212
3974
1425
2024-11-12T05:11:09Z
Katelem
17
Ntap inu isọkọ
3974
wikitext
text/x-wiki
''' India''' (eyi ekigwen si '''Industan''' mè '''Barat''' me emen ido ya) ìre ido me [[Esia agan̄ Osiki]]. Ọmọ ore ido òmimin ichit me linyọn̄ ire efuk otu-ifuk ebi ìluluk me emen, mè ire òso jaaba òmimin ichit me okike ijọn̄. Ido ìtatap ikana ọmọ ìre Pakistan me agan̄ inyon̄ ichep-ura; [[Chaina]], Nepalu mè [[Butan]] me agan̄ inyọn̄; mè Bangaladish mè Mayanima me agan̄ mbum-ura. Siri Lanka ìkup igbet ọmọ me agan̄ osiki
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄: Ido me Esia]]
86wzd5prc44rrnlz9xxzx0alagrh8lu
Ingilan
0
213
3948
3529
2024-11-10T06:03:03Z
O. Ogbalakon
81
Reflist
3948
wikitext
text/x-wiki
'''Ngilan''' (òrere '''England''' me Ebeke) ìre ido me [[Yurop]]. Ido yi ìre ge me lek ido ìkup me [[Ama-ubọọn̄ Mgbanriaak]]. Ìche okike ijọn̄ mèlek Wales me agan̄ ichep-ura, Skọtilan me agan̄ inyọn̄, [[Okwaan̄ Ailan]] me inyọn̄ ichep-ura, [[Okwaan̄ Seliti]] mè [[Emen-awaji Atilantik]] me agan̄ osiki ichep-ura. [[Okwaan̄ Inyọn̄]] me agan̄ mbum-ura kan̄ mè [[Okolo Ngilan]] me agan̄ osiki kan̄ egbaan̄ iche ọmọ isan̄a me lek akparalek ijọn̄ Yurop. Ido yi ìben irek go-me-jeeta me lek achọ Biriten Ile, eyi òkup me agan̄ inyọn̄ me Emen-awaji Atilantik, mè ikaan̄ asabọn achọ 100 me emen, kire Achọ Sisili mè Achọ Wait.
Lek ijọn̄ ekigwen Ngilan mgbọ keyi, ebi ene edasi iluk me ukot mgbọ <Upper Paleothic period>, ire, ìbọkọ erieen̄ kan̄ inan̄a me lek ebi Angilis [Angles], òrere otoko ebi Jameni ebi egwenbe ibak ogbọn̄ achọ Angila, ebi ìdasi iluk me ere ya me emen òso senturi go mè gweregwen.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
gsgd8t051jf3a4nc77ylgskcgofpqvq
Inu òbelek
0
214
1438
1437
2024-10-14T20:23:42Z
MF-Warburg
7
7 revisions imported: Importing from Incubator
1437
wikitext
text/x-wiki
'''Inu òbelek''' (òrere '''iò.''' me mgbidim; mè ire '''circa''' mè '''c.''' me usem Uket-chieen̄) ìre ikọ ekigebe me isi acha ire ebege usen-onyan̄ inu omọnọbe irek, ire, kpechubọk iriọọn̄ achubọk acha inu ya omọnọbe irek mije îfiin̄ mgbọ, mèlek si, môkọt ire ibe ke kpege etip òfolek inu ya itap me ikpa mfufuk me mgbọ îmọnọbe irek; eya onenirọ ibe iyọt ikọkọt iriọọn̄ mgbọ ya. Ire inu ikup ikeya, mêge ''"iò."'' me isi acha ya isasa irọ inyi eriọọn̄ ibe ke inu ya ìmọnọ irek me emen mgbọ ya, ire, ke kpechubọk iriọọn̄ achubọk acha.
csn8718jawuwg2rcd3i2gwy07r9ucuw
Inwọm
0
215
3891
3530
2024-11-09T17:43:14Z
O. Ogbalakon
81
3891
wikitext
text/x-wiki
'''Inwọm''' ìre nriro akpalek eyi ebilene mè ìre anam okisa inọ olu inu, mè ikisa ifuuk efuuk. Inwọm îkaan̄ nriro kubọk ògban̄-olu [smell receptors] mè <nerves> eyi òkiria etip ejit [[nden̄]]. Me lek ebilene, inwọm ìkup me agan̄ isi. Oke inwọm okinọ olu ire ìgọọk me lek anam. Ebi kè [[ibo]] mîkinọ olu inu echi ebilene kpekikọt ino. Inwọm îkaan̄ unye inọ-olu enenen. Môkọt inọ olu esese esese inu ire lek 50,000, ìkawuuk geege.
[[Failu:Nez_d%27homme.jpg|thumb|Inwọm ebilene]]
[[Failu:Illu_nose_nasal_cavities.jpg|thumb|Emen inwọm]]
[[Failu:Dog_nose.jpg|thumb|Inwọm ibo]]
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Nriro akpalek ebilene]]
1ne1oa2wndyq52wzop0tua8ns2846tb
Irâk
0
216
3531
1449
2024-10-16T09:47:37Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q796]]
3531
wikitext
text/x-wiki
'''Irâk''' (òrere '''Iraq''' me Ebeke) ìre ido me [[Esia]] agan Osiki ichep-ura. Ido òtatap ikana ọmọ ìre [[Sawudi Arebia]] mè [[Kùwet]] me agan osiki,
[[Tọki]] mè agan inyọn̄, [[Siria]] mè agan̄ ichep-ura, mè [[Irân]] me agan mbum-ura. Ama ibot Irân ire Bagidadi.
4cdlxwv79nmkhguuubw1tl71w7egynx
Isi-ije
0
217
3532
1454
2024-10-16T09:47:40Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q7590]]
3532
wikitext
text/x-wiki
''' Isi-ije'' ìre ikpukpulu ebi ene mè inu isa inan̄a me ere ge osi ufi ere.
Inyi isi-ije ikọt imọn̄ọ irek inu uta okaan̄ ikukup. Ema ìre inu enamabe igwook (kubọk ujijọn̄ okpọrọ okinin̄ igwook ene asuk mgba-uji oniin̄ ere [teren] uji inyọn̄ okisọọk ere me ofifi).
îre mkpulu -ido okinama echichi. Ofifi inu ìre uji cha òbokikpulu ene mè inu (kubọk uji-ijọn̄, [[teren]],[[uji ọfo]], [[uji-inyọn̄]] mè ofifi ).
Òta kan̄ ire inu òbokikpulu ike uji cha ekije mè ikirọ inu me oniin̄ ije kiban̄ (kubọk ojeen̄-ere eyi okporo ònyi-ulook eyi oniin̄ teren mè òjeen̄ - ere eyi lek efet ) mè ìkan òbokikpulu otutuuk inu chi mè inu edọmọbe isun̄ ebekirọ me mgbọ me mgbọ.
rnglocaihoop278scuh4t0ab04kxncl
Isilam
0
218
1459
1458
2024-10-14T20:23:43Z
MF-Warburg
7
4 revisions imported: Importing from Incubator
1458
wikitext
text/x-wiki
'''Isilam''' (òsisibi "isisiki ibot [inyi Awaji]" me usem Arabu)<ref 4,5,6> ìre ge me etete ebi kè [[Erumfaka eyi Ebireyam]], mè erumfaka ìkitọbọ ebum inyi Awaji ge, eyi òkirọ inu igọọk me lek [[Kùrân]], ikpa erumfaka eyi ebi Musilim emọnọbe ibe ìnan̄a me otu Awaji (Alà) ike echilibe ijeen̄ [[Ogwu nriran Muyamedi]].<ref8,9> Isifuk erumfaka Kiristien isan̄a, Isilam ore òso erumfaka iba òmimin ichit me linyọn̄; ebi ìkigọọk mîwa iraka ego iba, òrere irek akọp iba mè go me efit (25%) me lek ebi ìluk me linyọn̄.<ref10,11>
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Erumfaka]]
i7d12gft3kjwv8qlyxoee0dwsayb70u
Itali
0
219
3946
3830
2024-11-10T06:01:44Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3946
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Flag of Italy.svg|thumb|Egop Ido Itali]]
[[Failu:Emblem of Italy.svg|thumb|Iman̄-ido Itali]]
[[Failu:National anthem of Italy - U.S. Navy Band (long version).ogg|thumb|Okwa-ido Itali]]
[[Failu:Italy in Europe (-rivers -mini map).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Itali]]
'''Itali''' (òrere '''Italy''' me usem Uket-chieen̄, mè ire '''Italia''' me usem ebi Itali) ìre ido ge òkup me etete [[Okwaan̄ Ile Mediterenia]] me [[Yurop]] agan̄ osiki. Ama-ibot kan̄ mè ama-ile òmimin ichit me emen ìre [[Rom]]. Ido òtatap ikana ọmọ ìre [[Furans]], [[Siwizalan]], [[Ọstiria]], [[Silovenia]] mè agan̄-mkpulu òkup me emen ufi ido [enclaved microstates] [[Vatikan|Ama-ile Vatikan]] mè [[San Marino]]. Itali îkaan̄ si ama òkup me emen ofifi ido, òrere Kampione [Campione] òkup me emen [[Siwizalan]].
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
sitdbaeaket9yvv7ndrf21kilkp5nfn
Iwop-uko
0
220
3534
1473
2024-10-16T09:47:45Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q11451]]
3534
wikitext
text/x-wiki
'''Iwop-uko''' ìre ikpukpukpo anam mè ikiwop mfut ufuna isan̄a inorie isibi inyi ebilene mè anam mè isan̄a inu ǹrom [raw-materias] inyi uwu-ikwaan̄ irom-inu. Ikpukpukpo irin̄ mè ikpọkpọ chieen̄ me lek oka oron ìkup si me emen ìwop-uko.
2qph3yfajr5t9eh47g73sx514dtmcuh
Jameni
0
221
3945
3535
2024-11-10T06:01:18Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3945
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Flag of Germany.svg|thumb|Egop Ido Jameni]]
[[Failu:Coat of arms of Germany.svg|thumb|Iman̄-ido Jameni]]
[[Failu:National Anthem of Germany.ogg|thumb|Okwa-ido Jameni]]
[[Failu:Germany in Europe (-rivers -mini map).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Jameni]]
'''Jameni''' (òrere '''Deutschland''' me usem Jameni, mè ire '''Germany''' me usem Ebeke) ìre ido me [[Yurop]] agan̄ Etete.
[[Ọgbọn̄:Ido]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
9pms3xqyt31e49c3k46hxeut93x141p
Jameni ebi Nazi
0
222
1482
1481
2024-10-14T20:23:44Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
1481
wikitext
text/x-wiki
'''Jameni ebi Nazi''' (òrere '''Nazi Germany''', '''German Reich 1933-1943''' mèlek si '''The Greater German Reich 1943-1945''') ìre emen mgbọ Adolf Hitler mè ebi otu-ogbo Ifit-mkpulu Nazi ekikpulu Jameni. Mîkigwen si '''Third Reich''' (òrere '''Drittes Reich''' me usem Jameni), eyi òsisibi 'Ijọn̄-ubọọn̄ òso Ita' (Third Empire', 'Third Realm').
[[Failu:Flag_of_Germany_(1935%E2%80%931945).svg|thumb|Egop Jameni ebi Nazi 1935-1945]]
[[Failu:Flag_of_Germany_(1933%E2%80%931935).svg|thumb|Egop Jameni ebi Nazi 1933-1935]]
bgqbi3y5tbu1pe34w99smfnwc43psa9
Jemis Watt
0
223
3764
3746
2024-10-29T14:29:36Z
O. Ogbalakon
81
Reflist
3764
wikitext
text/x-wiki
'''Jemis Watt''' (19 Jenuwari 1736 – 19 Ọgọs 1819) ìre ogwu usọ ifuk mè usọ nrom [engineer] ge òrọriọọn̄ usọk enenen. Ọmọ onwene njini oruk ikpọk nama ijaan̄. Ìkare ọmọ onama adasi njini oruk [steam engine] ike usini ene ekitumu, ire, ọmọ okpọk inama inyi isi ikwaan̄ ijaan̄ igak aasi mbọ. Ofifi ebi kè njini oruk òwa m mgbọ ya (kire njini oruk kè Savery mè eyi kè Newcomen) mbọ Watt obenebe ikwaan̄ kan̄ me lek kian̄. Îre njni oruk eyi Watt okpọkbe inama orọ inyi <Industrial Revolution> eyi emen senturi òso 18 mè 19 imọnọ irek me ido kiban̄, Biriten Ile mè me otutuuk ere me linyọn̄.
[[Failu:Watt James von Breda.jpg|thumb|Ogugo kè Jemis Watt (1736–1819) eyi Carl Frederik von Breda ogwookbe, me acha 1792]]
Îre mgbọ îkisibe ikwaan̄ kire ogwu òkirom nkwukwak e Uwu-ikpa Ile Gilasigo [Glasgow] ke îbene ikikaan̄ ulọk me lek irọriọọn̄ ike njini oruk okisi ikwaan̄.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
me9a7c8y3jz366a53tl7lsgf8ogi7tb
Jeruselem
0
224
3537
1493
2024-10-16T09:47:57Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q1218]]
3537
wikitext
text/x-wiki
'''Jeruselem''' (Iburu: '''יְרוּשָׁלַיִם''', '''Yerushaláyim''') ìre ama-ibot me ido [[Ijeren]]. Ama-ibot yi îkup akarake akat. Jerusalem ìre ge me lek ebi kè ama-ile ìkakan ichit me linyọn̄, eyi ebi ene ekpọkpọ ikiluk me emen, kpetele, akarake ukot ukot. Ama-ile yi ìre ere òsibi isi inyi owuwa erumfaka ìsibi isi me linyọn̄, ògak ge [[Erumfaka eyi Ebireyam]]. [[Ebi Ju]] emọnọ Jeruselem kire ama-ile òkup mbuban mije ìre ebon ere erumfaka mè ebon ifit-mkpulu kiban̄ me ukot mgbọ emen Ikpa Mbuban mè ire si ere [[Uwu Mbuban Awaji]] okekebe. [[Kiristien|Ebi Kiristien]] emọnọ Jeruselem kire ere òkup mbuban mije owuwa inu òmọnọ irek me ugwem kè [[Jisọs Karais]] ìmọnọ irek me ere ya. Ebi Musilim echieek ibe ke Muwamet ìnan̄a me Jeruselem ifo emen inyọn̄.
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ama-ibot ido]]
qg1d4gf4l9hs3drpckknsq2gjckit1b
Jigawa
0
225
4028
1500
2024-11-19T18:49:13Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
4028
wikitext
text/x-wiki
'''Jigawa''' ìre agan̄-mkpulu me [[Naijiria]] agan̄ inyọn̄. Ama-ibot kan̄ mè ama-ile òmimin ichit ìre [[Dutse]]. Efieek ijọn̄ me agan̄ inyọn̄ mbum-ura me lek [[Kano (Agan̄-mkpulu)|Kano]] isa ichili agan̄-mkpulu yi me Ọgọs acha 1991. Ìkaan̄ mkpulu-ija 27. Agan̄-mkpulu echi òtatap ikana ọmọ ìre [[Kano (Agan̄-mkpulu)|Kano]] mè [[Katsina (Agan̄-mkpulu)|Katsina]] me agan̄ inyọn̄ ichep-ura, [[Bawuchi (Agan̄-mkpulu)|Bawuchi]] me agan̄ ichep-ura mè [[Yobe]] me agan̄ inyọn̄ mbum-ura. Me agan̄ inyọn̄ ke îche okike ijọn̄ mèlek [[Nijê|ido Nijê]].
[Ogugo, egop, ogugo-ijọn̄]
Ọmọ ore òso jeeta òmimin ichit me etete [[Agan̄-mkpulu me Naijiria|ama-mkpulu 36 cha]] echi òkup me Naijiria. Otoko òwawa ichit me emen kan̄ ìre [[ebi Awusa]] mè [[ebi Fulani]].<ref4> Owuwa ebi ìluk me Jigawa ìre ebi musilim;<ref4> ene inen mè inen gaalek ere [[Kiristien]]. Ọmọ ore ge me lek agan̄-mkpulu akọp mè iba ekisabe ikan Sharia ikpulu. Inu ge òsisibi isi me agan̄-mkpulu yi ìre ogugo egwookbe me emen nkorok "Dutsen Abuden" òkup me Birnin Kudu; mîweek iriọọn̄ ibe ke ogugo cha ekup karake emen mgbọ Aya Ukot Mgbọ Ewuuk [New Stone Age/Neolithic period].<ref6,7>
Ugwem-mbubek agan̄-mkpulu yi ìchubọk ibieen̄ me lek [[iwop-uko]]. Sa me ike lek ijọn̄ ya okupbe ke ìbore èwê [semi-arid], ebi ene mîkimalek isibi isi agan̄-mkpulu cha òkukup ikana ọmọ, kire [[Kano(Agan̄-mkpulu)|Kano]], isi iweek ikwaan̄ ema eberọ me mgbọ mgbọ iwop-uko orakabe.<ref9> Ijọn̄ mêkọtbe isa iwop uko înan me emen agan̄-mkpulu yi; echi mêkọtbe isa iwop inu, mun̄-ile ìkisisisaak.<ref10> Me acha inen mè inen chi òraraka, gọlọgọlọ ìkpọkpọ ikikup me etete ebi uko mè ebi Fulani ìkisa anam ijijen̄e, mije ijọn̄ òbokọt itibi inu.<ref11>
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄-mkpulu me Naijiria]]
8pygspmo9y8t9h1ycq4saxt23yc7j6m
Jisọs Karais
0
226
3538
1513
2024-10-16T09:47:59Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q302]]
3538
wikitext
text/x-wiki
'''Jisọs Karais''' (òrere '''Jesus Christ''' me ubọk ige-inu eyi Uket-chieen̄) ìre ogwu ijejeen̄ mè ogwu nriran òmaman me Beteleyem mè ikisi ikwaan̄ me Najaret; ugwem kan̄ mè ikọ Awaji îlookbe ore inu eyi erumfaka Kiristien obien̄be me lek.<ref>Christ. (2020). In WordWeb for Android (Version 4.0) [Mobile application software]. Retrieved from WordWebSoftware.com</ref> Ene yi ìluk me ido [[Ijeren]] me oka mgbọ. Ijejeen̄ kan̄ ke ebi [[Kiristien]] ekigọọk. Inu îjeen̄be mè ikọ îtumube ore echi òkup me adasi ikpa ini me emen [[Ikpa Mbuban]] agan̄ [[Ayaya Inyan̄a-Ibot]]; ekigwen ikpa ini cha ibe ìre [[Ata Etip]]. Ijejeen̄ òkup me ikpa cha oyaka ire echi ebi Kiristien ekiluk ugwem kiban̄ ikpọ me lek.
Ebi Kiristien eriọọn̄ ọmọ kire Gwun̄ Awaji Ogwu Obebene Ichit. Îkaan̄ si unye kubọk Awaji me lek kan̄, mè iyaka ikirọ owuwa inu ukechieen̄.
'''Urum ebi ene minu me lek kè Jisos'''
Ogbogbo ebi ene ekpekpulu ebi ngọm, mè ebi ǹnàan̄, mè ebi akọọk, me ebi mbuuk, mè ofifi ebi ìkifiak esese chieen̄ orukan̄ isa inigwook me ukot kan̄. Igwagwa otutuuk kiban̄. Mgbọ ebi ife cha emun̄be ibe ke ene mbuuk mîbene ikitumu ikọ, lek ebi ngọm înye, ebi akọọk mîbene ikije ije, ebi ǹnàan̄ mîbene ikimọọn inu, ikeke ema chieen̄ enenen. Ema ekekitọn̄ Awaji
[[Failu:Jesus Christ - Hofmann.jpg|thumb|Jisọs Karais]]
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
capfeergtxb7o1jjckuej8vvpq297m1
Jodan
0
227
3942
3539
2024-11-10T06:00:01Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3942
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Flag of Jordan.svg|thumb|Egop Ido Jodan]]
[[Failu:Coat of arms of Jordan.svg|thumb|Iman̄ ido Jodan]]
[[Failu:National anthem of Jordan instrumental.ogg|thumb|Okwà-ido Jodan]]
[[Failu:Jordan in Asia (special marker) (-mini map -rivers).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Jodan]]
'''Jodan''' ìre ido me [[Esia]]. Egwen ido yi ibak [[Okwaan̄ Jodan]].
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
q42ydy60us357r8n40u9zo2sh8e7kvl
Joyan Sebastian Bâk
0
228
1524
1523
2024-10-14T20:23:46Z
MF-Warburg
7
3 revisions imported: Importing from Incubator
1523
wikitext
text/x-wiki
'''Joyan Sebastian Bâk''' (òrere '''Johann Sebastian Bach''' me usem Jameni; iman: 31 Mâchi 1685 me Eisenach – 28 July 1750 me Leipzig;) ìre ogwu usọ òtitiin̄ okwà mè usọ òfit <organ>. Ọmọ ìluk me utut òta emen mgbọ [[Barôk]]. Echubọk iriọọn̄ ọmọ mije îsan̄abe <Toccata and Fugue in D Minor, St. Matthew Passion, St. John Passion, Mass in B minor, and the Brandenburg Concertos>. Îfiat owuwa acha isa ikisi ikwaan̄ me uwu egep [court] ebi uwu ubọọn̄ [noblemen]. Îre ere keyi ke îtitiin̄ owuwa okwà kan̄ echi sọn̄ agwut mè echi <orchestra>. Ìfiat owuwa acha ugwem kan̄ me uwu ntitiin̄ Awaji, ere îkaan̄be igege okwà uwu ntitiin̄. Bâk îge <almost> otutuuk òjelek okwà, îtata eyi opera. Me utut òta ugwem kan̄, owuwa ebi ìtitiin̄ okwà ekige okwà kiban̄ me <classical style>, ire, ọmọ îfo isi ikige eyi kan̄ me barôk. Eya îrọ mè ebi ene ekikeek ibe ke ọmọ ìre ogwu okirọ ubọk inu oka mgbọ [old fashioned], ire, mgbọ keyi eji mîriọọn̄ ibe ke okwà kan̄ ore echi ìnwọnwọn ichit me etete okwà esabe ǹnèn̄e [style] Barôk ige. Bâk mèlek [[Mozàt]] mè [[Bitovin]] ke ekimọnọ kire ebi ìsisibi isi ichit me etete ebi usọ ìtitiin̄ okwà ìrarak iluk me linyọn̄.
[[Failu:Bach 1750.jpg|thumb|Bâk, me acha 1750]]
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
fta1c3ojuzzqy624od76dz5tvnirf4p
Joyanis Gutenberg
0
229
3899
3540
2024-11-10T05:30:34Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3899
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Gutenberg.jpg|thumb|Joyanis Gutenberg]]
'''Joyanis Gutenberg''' (òrere '''Johannes Gutenberg''' me usem Jameni; iman: emen 1390 cha – 3 Febuwari 1468) ìre ogwu [[Jameni]] ge òrere ogwu usọ alata mè òrom-aya-inu [inventor]. Eman ọmọ me Meensi [Mainz] òkup me Jameni. Ogwu ute ìre ogwu mbit uji ọfọ. Inu ge esabe ichubọk iriọọn̄ ọmọ ìre ikwaan̄ îrọbe me lek igogon ikpa isibi [printing] me emen acha 1450 cha. Eriọọn̄ ọmọ si kire ogwu òsasan̄a ifuk-ibot isibi òfolek ike ebekineen̄ ikọ isun̄ inyi isibi ijaan̄ me inyọn̄ akpọk ikpa mgbọ esigon ikpa ya isibi.
Gutenberg orom okwukwut ekisa igon ikpa isibi, irom [[mun̄ ige-inu]], irom oniin̄ ekisa itet ichip nkwukwuuk ikọ [type = metal letters] inyi ichubọk ikeke itat, mè irom si okwukwut igon-ikpa ile [printing press]. Ọmọ ìmọnọ ifuk-ibot me lek òkeme-inu eyi ebi ìkirọ mun̄ gerep ekisa ichimi miin̄ isibi me lek mfut gerep.
Sabum ubọk igon-ikpa kan̄ eyi ekibebieen̄ ichip nkwukwuuk ikọ ikana onisibi, ebi ene ekisa akpọk ile igon ikpa. Eya ìre isasa akpọk ile eyi alata mè ìre eyi uwot igon ikpa me akpọk me akpọk [page by page]. Me ubọk igon-ikpa kè Gutenberg yi eyi ekibieen̄ ichip nkwukwuuk ikọ ikana, ogwu ògon-ikpa môdasi isa alata mè ìre uti irom [[nkwukwuuk ikọ]] (A, B, CH, ...), mè inikigwugwa nkwukwuuk cha isa ige esese esese ikọ me inyọn̄ akpọk mè inisa igon ikpa isibi. Otutuuk inu Gutenberg orombe ìrọ inyi igogon ikpa isibi ikup mfufet mè ikigwat lek si.
Me emen mgbọ <Renaissance> me [[Yurop]], aya ubọk ibeme-etip [info. tech.] ya ònunu îrọ inyi etip imumana – me mgbidim mgbọ, ebi ene mîkọt igon owuwa aya ikpa òkikpa esese esese owuwa ibot-ikọ. Inu ge òrọrọ inyi egon owuwa ikpa cha esibi ìre mije [[Ikpa Mbuban]] eyi Gutenberg ogonbe isibi – [[Ikpa Mbuban eyi Gutenberg]]. Eya ore adasi Ikpa Mbuban egonbe isibi ogbogbo. Gutenberg ìbene me 23 Febuwari 1455.
[[Failu:Gutenberg_Bible.jpg|thumb|Ikpa Mbuban eyi Gutenberg]]
Gutenberg kpokore ogwu òrọriọọn̄ irọ mbubek. Mije keya, ìkachubọk ìkaan̄ oruru ìnan̄a me lek inu cha îrombe. Mîje îlọbe ikan òkikpulu ubọk ekirọ mbubek, ekakana okwukwut kan̄ cha îrombe inyi Joyan Fust, ogwu mèlek kan̄ ekirọ mbubek. Ogwu <Archbishop> òkup me emen mgbọ ya onenito ọmọ njijin mije ntap-nsọkọ [contributions] kan̄ cha îtapbe inyi ugwem ebilene [society]. Mije keya, itutumu inyi ọmọ ibe ke ogwugwu môkibọkọ ikpoko isiki-efuuk [pension] mèlek ofọnti, miin̄ mè àkpà [grains] acha geelek.<ref>Kratoville, Betty Lou. ''Johannes Gutenberg''. Novato, California: High Noon Books, 2000. Print.</ref> Gutenberg ìkwu me Meensi òkup me Jameni me acha 1468.
Me ògat ugwem kan̄, ọmọ ìkarọ ijaan̄, ire, inu cha îrombe ìre inu òkup me isi uyọt enenen. Ọmọ irorom inu cha isan̄a, me ikafiin̄ge mgbọ etip-egwe [news] mè ikpa obebene ikinin̄ ikana Yurop me ugwat. Sa me ikeya, ebi sayensi mîkọt ikikpa usem mèlek ebi ogbo kiban̄ inwọn igak adasi mgbọ. Eya onenitap ubọk isa ngwu-nkana inu me sayensi [scientific revolution] mè aya usọ-ikwaan̄. Isan̄a me lek ebi ibot ntitiin̄ Awaji, ebi ìge ikan mè ebi usọ ikpa [scholars], owuwa ene me Yurop mîbene ikikween̄ ike ekifuk ikpa.<ref>Chappell W. & Bringhurst R. ''A short history of the printed word''. Hartley & Marks, Vancouver.</ref>
Ọgbọn̄ ntoronyan̄ Gutenberg mè [[Prọject Gutenberg]], esa erieen̄ kan̄ igwen. Ama ile Guttenberg òkup me Iowa me United States, egwen si ibak ọmọ.
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
pb99b08xwxr58jvjc5cyxzkcfxnxmpw
Juliọs Sisa
0
230
3541
1545
2024-10-16T09:48:07Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q1048]]
3541
wikitext
text/x-wiki
'''Juliọs Sisa''' (òrere '''Gayọs Juliọs Sisa''' me igwegwen iso; 12 Julai 100 [[SK]] – 15 Mâchi 44 SK) ìre ogwu ibot akọn̄, ogwu ifit-mkpulu, mè òge-ikpa me ntut òta Ripọbilik Rom. Sisa yi ìre ge me lek ebi ibot mkpulu ita ìgbagbaan̄ iriaak ikitap ubọk inyi lek kiban̄ inyi ema ge ge ekekaan̄ unye emin egak adasi mgbọ.
[[Failu:Gaius_Iulius_Caesar_(Vatican_Museum).jpg|thumb|Ogugo kè Juliọs Sisa ebotbe me ewuuk]]
Mgbọ mgbaan̄-nriaak ya ojijakabe, ọmọ obebene akọn̄ emen ido itim me lek kè Pọmpeyi ogwu ilile. Mgbọ îtimbe ikpan̄, ikakana ogwu ibot mkpulu Rom òkikpulu ike înemebe ọmọ otutuuk ugwem kan̄. Ebi ochicha kan̄ ekpan̄ ọmọ me Rom. Ekifuk Sisa yi kire ge me lek ebi ibot akọn̄ ìsisibi isi ichit me emen mfufuk.
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
94mia5qzd211f94obrc13wlbf7xyh9n
Jupita
0
231
3542
1550
2024-10-16T09:48:10Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q319]]
3542
wikitext
text/x-wiki
'''Jupita''' ire <planet> òmimin ichit me ọgbọn̄ ura. Ọmọ ore òso go mè ire ekifuk ibene me lek ura. Îmin enenen. Agan̄ ilile me lek kan̄ ìre afo [gas]. Îre Galilio odasi iweek <planet> yi imun̄ me acha 1610, sa me telesikop. Usini ene echieek ibe ke ọmọ ore adasi òtiteek òmaman me isi otutuuk kechilọ.
Jupita omin ichit me etete ebi kè òtiteek òkup me ọgbọn̄ ura. <Diameter> kan̄ ìre 142,984 km. Eyi ìsa mgbọ akọp mè ge imin igak eyi linyọn̄. Ire egbaan̄ otutuuk òtiteek òkup me ọgbọn̄ ura ichọk, ọmọ îmin igak ema mgbọ iba. Jupita ìmin mgbọ 318 igak linyon̄. Oke inu òkup me emen kan̄ ìmin mgbọ 1317 igak eyi linyon̄.
h4rbohmxesypkscpcw5brh5ww3c8n22
Jọjia
0
232
4007
4006
2024-11-14T13:27:29Z
Katelem
17
Ntap inu isọkọ
4007
wikitext
text/x-wiki
'''Jọjia''' (òrere '''Georgia''' me usem Ebeke) ìre ido òkup me [[Yurop agan̄ Mbum-ura]] mè [[Esia agan̄ Ichep-ura]]. Ìkup me agan̄ Kọkọsọs [Caucausus]. [[Okwaan̄ Ofifit]] okup me agan̄ ichep-ura kan̄, [[Rọṣia]] okukup me agan̄ inyọn̄ mè inyọn̄ mbum-ura kan̄, [[Tọki]] me agan̄ osiki mbum-ura, [[Amenia]] me agan̄ osiki, sà [[Azebaijan]] okup me agan̄ osiki mbum-ura kan̄.
[[Failu:Flag of Georgia.svg|thumb|Egop Ido Jọjia]]
[[Failu:Greater coat of arms of Georgia.svg|thumb|Iman̄-ido Jọjia]]
[[Failu:Georgian national anthem.flac|thumb|Okwa-ido Jọjia]]
[[Failu:Georgia in Europe (de-facto) (-rivers -mini map).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Jọjia]]
Oke ijọn̄ Jọjia obenbe ìre 69,700 km². Otu-ifuk ebi ìluk me emen ìre efie ita mè okpọkọ jaaba (3.7 efie). Inu òwawa iraka ìkike ita me lek ebi ido ya eluk me Tibilisi, òrere ama-ibot kan̄ mè ama ile òmimin ichit.
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
insjtfcv0m0gbywhpvg7ng9yey9zq6y
Jọn Brown
0
233
3755
3742
2024-10-28T10:54:46Z
O. Ogbalakon
81
Reflist
3755
wikitext
text/x-wiki
'''Jọn Brown''' (9 Mêe 1800 – 2 Disemba 1859) ìre ogwu Amerika ge òkije ikeme itatap ene me usùn̄ mè ikirọ inyue ibe egwak ubọk irọ-inu ya. Îrọ inye ibe esa me unye (etim mè akọn̄) egwak orọmjọn̄ ya me Amerika. Adasi mgbọ enọbe erieen̄ kan̄ me ido kiban̄ ìre mgbọ îkekebe kubọk ogwu ibot isa ebi ene isi akon̄ me emen mgbọ etim Kansas eyi 1856.
[[Failu:1846-47_John_Brown_by_Augustus_Washington_(without_frame).jpg|thumb|Ogugo kè Jọn Brown, me acha 1846-47]]
Me Ọkitoba 1859, Jọn Brown îsa ebi enun̄unuun̄ isi ere ekisun̄ nroon̄ akọn̄ eyi mkpulu ido, òkup me Harpers Ferry me Virginia (òkup me Virginia Ichep-ura chereyi).
Ìtọt ibebene <movement> òboro mè ebi usùn̄ ekaan̄ lek kiban̄ me Virginia mè Karolina Inyon̄. Îbum inin̄ ere nroon̄ akọn̄ ya, ire, mîkpan̄ ene jaaba me lek ebi kan̄ mè itap unan me lek akọp ene.
Jọn Brown ìtot isasan̄a nroon̄ akọp me ere ya inyi ebi usùn̄u, ire, usini ebi usùn̄ inen mè inen me ama ya mîgọọk ikeke ikitim ikeme ọmọ. Me ikarakage mbubak mgbọ akọp ita mè gweregwen (36) ebi uko, mè ebi afa mè ebi akon̄ mun̄ Amerika [US Marines] mîtet otutuuk ebi ìkeke mèlek kan̄. Ejeen̄ Jọn Brown ikpan̄ me 2 Disemba,1859 kubọk ogwu òkije ikeme Agan̄ mkpulu Virginia. Ọmọ ore adasi ene me Amerika ogwu ejeen̄be ikpan̄ mije ijeje ikeme ama kan̄.
Cherekeyi usini ene ekitọn̄ ọmọ kubọk ogwu òkekeke inye mè ichieek mkpa mije ichechieek kan̄, sà usini ene echa ọmọ mije ekifuk ọmọ kubọk ogwu iraak mè ogwu òtip-ukpook [terrorist].
==Mkpa kan̄ mè inu òrọrọ igọọk==
Me ewelegwe òso usen iba me emen Onyan̄-akọp-mè iba me acha 1859, Jọn Brown ogege ibe:<br>
Emi, Jọn Brown, nriọọn̄ ijaan̄ lek ibe ke inu ikpak ebi lek ijọn̄ yi ebi awọ otetbe, ke kpebeben isan̄a îtata egwogwook eje. Me adasi mgbọ mfiaan̄ lek n̄a sa me ikekikeek ibe ke mêkọt iro me ekagwookge eje ìwa.
[[Failu:T-john-brown-last-prophecy.jpg|thumb|Òta ikọ kè Jọn Brown]]
Îfuk ikpa mbuban kan̄ mè ige òta ikpa etip ijet ogwu nwa. Me emen ikpa etip ya si ke îtap ndọmọ ebesa iche inu-nkaan̄ kan̄. Me òfuk-mgbọ osulube 11 ewelegwe, esasan̄a ọmọ me uwu mkpọn ya isa ije itibi urum ebi akọn̄ ìseso obop ene iba (2000) isa isi sọn̄ ijọn̄ uko ge ọfokọ okupbe. Me etete ebi ìkeke ikikpọ ike ekpan̄be ọmọ, Stonewall Jackson ogwu ònikana ogwu ibot akon̄ <confederate> òwa, mèlek si John Wikes Booth (Booth yi ìfọfọọk ofọnti ebi akon̄ afa [militia] itap isa inikpọ ikpan̄-ene ya).<25>
Ogwu usọ ukọt Walt Whitman îkpa iwele inu ọmọ omun̄be mgbọ ekpan̄be Jọn Brown me emen ukot kan̄ ekigwen ''Year of Meteors.'' <26>
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
18trbiqcmk1ng6uu5w3phwwauz5ufp9
Jọn Bunyan
0
234
1572
1571
2024-10-14T20:23:48Z
MF-Warburg
7
4 revisions imported: Importing from Incubator
1571
wikitext
text/x-wiki
'''Jọn Bunyan''' (òrere '''John Bunyan''' me ubọk ige-inu eyi Uket-chieen̄) ìre ogwu Ingulan òkore òge-ikpa mè ogwu etip. Ọmọ ìre ge me lek ebi otu-ogbo [[Puritan]]. Echubọk iriọọn̄ ọmọ kire ogwu ògege ''[[Njennyisi Ebi Ije]]'' òrere <allegory> [[Kiristien]]. San̄a me lek ''Njennyisi Ebi Ije'', îge si inu òsolek akọp ikpa gweregwen, owuwa me lek cha ìre ata etip ekpabe iwele. Ofifi ikpa kan̄ òsisibi isi ìre ''Ugwem mè mkpa kè Dee Ijo-ene'' [The Life and Death of Mr Badman] mè ''Akọn̄ Mbuban'' [The Holy War].
[[Failu:John Bunyan.jpg|right|thumb|Jọn Bunyan]]
Bunyan ìnan̄a me ama Elstow òkup igbet Bedford. Ìsi ikpa sọnja mgbọ ijija kan̄; mgbọ îsobe akọp mè acha gweregwen, inenigọọk inin̄ Akọn̄ <Paramilitary> me emen mgbọ Akọn̄ Emen Ido eyi Ingulan [English Civil War].
Eman ọmọ me acha 1628, mè igwook ọmọ mun̄ me 30 Novemba, 1628 me Bedfordshire, Ingulan. Ìkwu me 31 Ọgọs, 1688 me [[Lọndọn]], Ingulan.
Îkup me akọn̄ ya acha ita mè inigwu ikom ifo Elstow, mè inibene ikwaan̄ ubọk tinka [tinker] eyi îkween̄be inan̄a me ubọk ogwu ute. Ìnibene ikaan̄ ulọk me lek oniin̄ ikọ Awaji mgbọ îdobe nwa. Ìdasi igọọk inin̄ uwu Awaji òkup me ama ya sabum înigọọk inin̄ Ntitiin̄ Bedford, òrere otu-ogbo me Bedford, eyi ebi kpekigọọk ubọk irọ-inu eyi ebi Ntitiin̄ Ingulan [Church of England], mè inikana ogwu etip.
Mgbọ mkpulu ebi ubọọn̄ onen̄ebe ibene, mîgban otutuuk otu-ogbo ìkup ikeya ibe ekayaka ìtitiin̄; mè itet Bunyan itap me mkpọn, ikukup me uwu mkpọn akọp mè acha iba sa me îtumube ifieek ibe ke ọmọ ìkpotele ilolook etip ikọ Awaji. Me emen mgbọ îkupbe me uwu mkpọn ya ke îge mfufuk ugwem agan̄ erumun̄ kan̄, ''Atata Nnwọn Òkup Iwa Inyi Ogwu Òrọ Ijo Ichit'' [Grace Abounding to the Chief of Sinners] mè ibene si ikige ikpa kan̄ eyi ònenisibi etip ichit, ''Nnjennyisi Ebi Ije''; kpòkogon ikpa keyi meege acha inen me lek esan̄abe ọmọ me mkpọn.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
78iepjwslt3y26ot8qm5d4jha1eqnxm
Jọọji Ferederik Andelu
0
235
3740
3545
2024-10-17T16:59:58Z
O. Ogbalakon
81
3740
wikitext
text/x-wiki
'''Jiọji Firedirik Andelù''' (òrere '''Georg Friedrich Händel''' me usem Jameni; mè ire '''George Frideric Handel''' me usem Ebeke; iman: 23 Febuwari 1685 – 14 Epuren 1759) ìre ogwu usọ òtitiin̄ okwà [composer] ogwu ònan̄a me [[Jameni]], òsi ìluk me [[Ingilan]] mgbọ îrebe nsabọn irieen̄, mè inikana ogwu Biriten sa me îlukbe ifiin̄ [naturalised Briton].<ref1> [[Joyan Sebastian Bâk]] mè Andelù eman acha yaage. Ema ekere ebi ìsisibi isi ichit me etete ebi ìtitiin̄ okwà me mgbọ kiban̄, ire, ema ene iba cha kperak ichichini. Andelù înwene erieen̄ kan̄ mgbọ îkanabe ogwu Biriten; îsan̄a nchọi iba ìkup me inyọn̄ "a" ya mè inwene <spelling> "Georg" mè "Friedrich." Ire, ebi ìkige inu me usem Jameni ekpọkpọ ifo isi ikige erieen̄ kan̄ ike ọmọ okige me adasi mgbọ ya, me usem Jameni.
[[Failu:Haendel.jpg|thumb|Jiọji Firedirik Andelù, me acha 1733]]
Ubọk geelek îrebe ema ene iba eluk me emen mgbọ Barôk [Baroque period], <music> kè Bâk mè Andelù mîsibi esese. Andelù îge owuwa opera mè <oratarios> mè isibi etip enenen me emen mgbọ ya. Îsi ije iwa, mè isi [Itali] si, ere îsi ikween̄be owuwa inu òfolek itititiin̄ okwà [compositions]. Bâk ìkatele Jameni agan̄ etete; owuwa mgbọ, ọmọ ìre ogwu okwà me ntitiin̄ Awaji, ogwu owuwa ebi emen ama [general public] kperiọọn̄ isi.
Okwà Andelù ogebe îwa iraka akọp ini mè iba (42). Ike mgbọ orakabe inenibene ikige <oratarios>. Oratario kan̄ òsisibi etip ichit ìre [[''Ogwu Mesaya''|''Ogwu Mesaya'']] [''The Messiah'']. Ọmọ îge si <anthem> (okwà efitbe <organ> igọọk), okwà sọn̄ agwut [chamber music] mè «ochestral music».
==Ibebene ugwem kan̄==
Eman Andelù me Halle me [[Jameni]] agan̄ inyọn̄ mbum-ura, ere ònire Saxony-Analt me chereyi. Ogwu ute ìkakire ogwu òsọp ijeek, mè ogwu ofia òbum [surgeon].<ref2> Andelù ìbene ikifit <hapischord> mè <organ> mgbọ îrebe atalek ijija [very young]. Enyi ọmọ <clavichord> mgbọ îrebe acha jaaba, ikekifit me agwut inyọn̄ uwu [attic] ere ogwu ute ìkabonọ ọmọ. Mgbọ îsobe acha onaan̄ge, îwuulek ikitititiin̄ okwà. Ọmọ îkaan̄ ogwu ijejeen̄ ekigwen Friedrich Wilhem Zachow òkorere Marienkirche, òrere ilile ntitiin̄ Awaji me Halle. Andelù okwekween̄ ubọk ekifit <organ, hapischord mè violin> mèlek si itititiin̄ okwà mè ike ekigbaan̄ owuwa <notes> ifit inyi ikaan̄ utop ida [chords].
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
45cgqyufxv48u5iw0qfn7ke9t27htcn
Kabo Vede
0
236
3941
3546
2024-11-10T05:59:34Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3941
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Flag_of_Cape_Verde.svg|thumb|Egop]]
[[Failu:Coat_of_arms_of_Cape_Verde.svg|thumb|Iman̄ ido]]
[[Failu:C%C3%A2ntico_da_Liberdade_(instrumental).ogg|thumb|Okwa ido]]
[[Failu:Cape_Verde_(orthographic_projection).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄]]
'''Kabo Vede''' (òrere '''Carbo Verde''' me usem [[Pọtugalu]] mè ire '''Cape Verde''' me usem Uket-chieen̄) ìre ido òkup me ọgbọn̄ achọ me agan̄ etete [[Emen-awaji Atilantik]]. Achọ akọp ìnan̄a ìman sa me vọlukano egbaan̄ irọ ido yi. Okike ijọn̄ ido yi ìre 4033 km² mè ire egbaan̄ okike ijọn̄ akọp achọ cha iriaak.<ref9> Achọ chi esa inu môsobe 600 km re 850 km ida ibọkọ me lek agan̄ ichep-ura <Peninsula> Kabo Vede, òrere ere ofofo agan̄ ichep-ura ichit me lek kọntinenti [[Afirika]]. Achọ Kabo Vede mèlek Azores, ebi kè Achọ Kanari, Madeyira mè Achọ Saveji egbaan̄ irọ <Macronesia ecoregion>.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
iymopsus84inuogkp8vfratku22n8ea
Kaduna (Agan̄-mkpulu)
0
237
1592
1591
2024-10-14T20:24:05Z
MF-Warburg
7
6 revisions imported: Importing from Incubator
1590
wikitext
text/x-wiki
'''Kaduna''' ìre ama-mkpulu me [[Naijiria]] agan̄ inyọn̄. Ama-ibot kan̄ ìre [[Kaduna (Ama-ile)|Kaduna]], òrere òso ama-ile jeeta òmimin ichit me Naijiria me acha 2006. Echili ama-mkpulu yi me acha 1967 kire Ama-mkpulu agan̄ Inyọn̄ eyi Etete; [[Kastina (Ama-mkpulu)|Kastina]] òkup mgbọ keyi ìkup me emen kan̄ mgbọ ya sabum înikana ama-mkpulu òkeke me lek kan̄ me acha 1987. Ọmọ ore òso ini òmimin ichit me okike ijọn̄ mè ire òso ita ene ewabe ichit me emen. Ekigwen ọmọ ibe îre ere ebon ikween̄-inu [center of learning] mije owuwa uwu-ikpa ìkup me emen kan̄, kire [[Uwu-ikpa Ile eyi Amadu Bello]]. <ref6>
[Ogugo,egop,iman̄-òriọọn̄,ogugo-ijon̄]
Me emen mgbọ [Mkpulu usun̄|mkpulu-usun̄]] cha ama-ile Kaduna ke ebi ibot mkpulu Biriten esa irọ ama-ibot <protrotectorate> Naijiria agan̄ Inyọn̄.
Ebi ene echieek ibe erieen̄ yi, Kaduna, ìnana me lek ikọ yi "Kada" me usem Awusa, òsisibi "asakwut"; owuwa <plural> kan̄ ìre "kadduna." Me mgbọ òraraka owuwa asakwut mîkiluk me [[Okwaan̄ Kaduna]] <ref6>.
Ugwem mbubek ama-mkpulu yi ìchubọk ibieen̄ me lek iwop-uko, <especially> kọtin mè ichip-ijọn̄.<ref 6,10,11> Ofifi ukpatu ìkitumu ibe erieen̄ ama-mkpulu yi ìnan̄a me lek ikọ yi "Odna", òrere erieen̄ ekisabe igwen Okwaan̄ Kaduna me [[usem Gbagyi]].<ref14>. Me lek iman̄-òriọọn̄ ama-mkpulu yi, asakwut òwa me lek; owuwa iman̄ ògbaan̄ me lek kan̄ mîkaan̄ asakwut me lek. Ufulek <football club> ama-mkpulu yi, Kaduna united F.C., ekigwen si ibe îre "Ebi kè Asakwut ya" [The crocodiles].<ref15>
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ama-mkpulu me Naijiria]]
moko50dyt98rbbdffv6jq2hlgt44cd3
Kalivari
0
238
3547
1599
2024-10-16T09:48:23Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q170516]]
3547
wikitext
text/x-wiki
'''Kalvari''' (òrere '''Calvary''' me usem Uket-chieen̄, mè ire '''Calvariae''' mè ìre '''Calvariae locus''' me usem [[Latin]], mè ire '''Γολγοθά''' ('''Golgotha''') me usem [[Giris]]) ìre okpurukpu ge, òkup me isisibi itele mgban ama [[Jeruselem]], ere egonbe [[Jisọs Karais|Jisọs]] ikpan̄ me inyon̄ uti nkwunrieen̄, ike [[Ata Etip]] otumube.<ref1> Akarake ibebene ukot mgbọ etete [medieval periods], ere yi ìre ere ebi ene ekisi ije mfaka [pilgrimage].
p8wwk1ivufydy2e095pg89prw4asocw
Kamerun
0
239
3940
3843
2024-11-10T05:59:14Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3940
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Flag_of_Cameroon.svg|thumb|Egop Kamerun]]
[[Failu:Coat_of_arms_of_Cameroon.svg|thumb|Iman̄ ido Kamerun]]
[[Failu:Cameroon_(orthographic_projection).svg|thumb|Ougo-ijọn̄ Kamerun]]
'''Kamerun''' (òrere '''Republic of Cameroon''' me uketchieen̄ mè ire '''Repulique du cameroon''' me Furenchi) ìre ido me [[Afirika agan̄ Ichep-ura]]. Ebi kè ido ìkukup ikana ọmọ ìre [[Naijiria]] me agan̄ ichep ura mè agan̄ inyon̄; [[Châdi]] okup me agan̄ inyon̄ mbum-ura; ido [[Afirika Etete]] me agan̄ mbum-ura; [[Gini Ikwetọ]], [[Gabọn̄]] mè [[Kongo Burazavilu]] ekup me agan̄ osiki kan̄, sà agan̄ atasuuk kan̄ cha okup me agan̄ [[Ọfọ Okwaan̄ Gini]] mè [[Emen-awaji Atilantik]].
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
[[Ọgbọn̄:Ido me Afirika]]
eaae35pzulz5mskng1dts22h47pwcsa
Kano (Agan̄-mkpulu)
0
240
4030
1622
2024-11-19T19:11:15Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
4030
wikitext
text/x-wiki
'''Kano''' mè ìre '''Agan̄-mkpulu Kano''' (òrere '''Jihar Kano''' me [[Usem Awusa|Awusa]]) ìre ge me etete [[Agan̄-mkpulu me Naijiria|agan̄-mkpulu 36]] òkup me [[Naijiria]]. Ìkup me Naijiria agan̄ inyọn̄. Sa me orirọ ifuk-ene eyi erọbe me acha 2006, Kano ore agan̄-mkpulu eyi ene ewabe ichit me emen me Naijiria. Ifuk-ene eyi ebi ìkitọ ifuk esabe ndọmọ irọ me acha 2016, ìkijeen̄ ibe ke Agan̄-mkpulu Kano omin ichit me Naijiria, ire ekpọ me otu-ifuk ene. Efieek Kano isibi me lek Agan̄ Agan̄ Inyọn̄ [Northern Region] me acha 1967. Agan̄-mkpulu echi òkukup ikana Kano ìre [[Katsina (Agan̄-mkpulu)|Katsina]] me agan̄ inyọn̄ ichep-ura, [[Jigawa]] me agan̄ inyọn̄ mbum-ura, [[Bawuchi (Agan̄-mkpulu)|Bawuchi]] me agan̄ osiki mbum-ura, mè [[Kaduna (Agan̄-mkpulu)|Kaduna]] me agan̄ osiki ichep-ura.
Ama-ibot kan̄ mè ama òmimin ichit me emen kan̄ ekigwen [[Kano (Ama-ile)|Kano]] si. Kano ore òso ama iba ene ewabe ichit me emen me mgbọ ofukbe [[Legọs]] isan̄a.
Agan̄-mkpulu Kano òkup mgbọ keyi ìre ere esese esese isi ubọọn̄ ekupbe me mgbọ òraraka, igbaalek isi ubọọn̄ eyi Kano me acha 1000 [[AO]] abayaage ire acha 1349. Me 1349 ke eto ogwu ibot mkpulu Kano (Ogwu Sọlitan Kano); esa Yaji I irọ adasi ogwu ubọọn̄. Me òso senturi 15 ke echili ewe ekigwen ''Kurmi'' eyi òrọrọ Kano ikana ama ewe ile me ijọn̄ Awusa. Me òso senturi 16 mè 17 ogwu ibot mkpulu Kano (Sọlitan) îrọ lek kan̄ ikana ogwu òkaan̄ unye ichit me otutuuk isi ubọọn̄ me ijọn̄ Awusa. Me acha 1903 ebi [[Biriten]] mîtim akọn̄ me lek ebi Kano mè itim ikpan̄ ema, mè isa Kano itap igbaalek <protectorate> Naijiria Agan̄ Inyọn̄.
Usem echi òsisibi isi me lek ijọn̄ ya mgbọ ebi Biriten kpebene-nu ikpulu Kano ire usem Awusa, Fulani, Beriberi (Kanuri), Tuaregi, Arabu, Nupe, mèlek usini usem me agan̄ osiki Naijiria. Ogbogbo ene me Kano mîyaka inikitumu usem Awusa; usini kiban̄ si mîbọkọ usem Awusa itap kubọk usem kiban̄. Karake ema ekaan̄be lek, Agan̄-mkpulu Kano mîrọ ogbogbo mbubek isibi ikeke, echi òrọrọ ama ya ikana ebon ere inyam-ewe [center of commerce], [[iwop-uko]] mè ere isun̄-ikpoko eyi ebi [[Musilim]]. Ebi otoko Awusa mè [[Fulani]] ire owuwa me lek ebi ìkup me Kano.
Usem Awusa ore usem òsibi isi ichit me Agan̄-mkpulu Kano. Me ubọk îkupbe si me ogbogbo ama me Naijiria agan̄ inyọn̄, ufialek òkisisaak Kano me senturi 21 keyi ìre, etim ebi Boko Aram, òrere ebi Isilam ìtip-ukpook [Islamic terrorist], ufiaalek ekinan̄a isibi me emen esese eru-mfaka mè ata ugbọọri. Owuwa ene me Agan̄-mkpulu Kano ekigọọk eru-mfaka Isilam. Kano ire ge me lek akọp mè agan̄-mkpulu iba ekisa ikan Sharia ikpulu me Naijiria.
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄-mkpulu me Naijiria]]
4q2bhednj91zxzxi7c842i64r338gcu
Katsina (Agan̄-mkpulu)
0
241
4029
1627
2024-11-19T18:55:18Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
4029
wikitext
text/x-wiki
'''Katsina''' ìre agan̄-mkpulu me Naijiria agan̄ inyọn̄ ichep-ura. Ama-ibot kan̄ ìre [[Katsina (Ama-ile)|Katsina]]. Efieek ijọn̄ me lek [[Kaduna (Agan̄-mkpulu)|Kaduna]] isa ichili agan̄-mkpulu yi me acha 1987. Agan̄-mkpulu echi òtatap ikana ọmọ ìre Kaduna, [[Zamfara]], [[Kano (Agan̄-mkpulu)|Kano]] mè [[Jigawa]]. Ekigwen ọmọ ibe îre <Home of hospitality>.
[iman̄-òriọọn̄, ogugo-ijọn̄]
Me acha 2006, otu-ifuk ebi ìluk me emen kan̄ mîwa iraka efie 5.8. Me etete [[Agan̄-mkpulu me Naijiria|ama-mkpulu 36 cha]], ọmọ ore òso go ene ewabe ichit me emen me Naijiria, mè ire òso 17 òmimin ichit me okike ijọn̄. Otoko òwawa ichit me emen ìre eyi [[ebi Awusa]]. Erumfaka eyi owuwa ene ekigọọkbe me emen agan̄-mkpulu yi ìre eyi [[Isilam]],<ref5> ene inen mè inen gaalek ire [[Kiristien]].
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄-mkpulu me Naijiria]]
h1g2z288rfota16fzwac6bdnx0bhxb0
Kay Williamson
0
242
3749
3549
2024-10-28T10:44:07Z
O. Ogbalakon
81
Reflist
3749
wikitext
text/x-wiki
'''Kay Williamson''' (26 Jenuwari 1935 – 3 Jenuwari 2005, ogwu erieen̄ iman kan̄ orebe '''Ruth Margaret Williamson''') ìre ogwu [[usọ usem]] ogwu ògwuun̄ chieen̄ me lek iwọwọlọ emen usem ebi [[Afirika]], ògak ge, usem echi òkup me [[Ebon Okwaan̄ Naija]] me [[Naijiria]], ere ọmọ olukbe me otu-ifuk acha òsik inen isoso akọp go. Ekigwen ọmọ ''Nga usọ usem eyi Naijiria.''<ref1> Ofifi inu esabe iriọọn̄ ọmọ ijaan̄ lek ìre eyi îtọtbe mè isan̄a [[Abichi Otutuuk Naijiria]] isibi.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
sjm9wv6v2fwyb09ejgajmdbp3ue9g8b
Kebi
0
243
4045
3550
2024-11-21T21:39:26Z
NnoidaAwaji
19
Fixed terms
4045
wikitext
text/x-wiki
'''Kebi''' (òrere '''Kebbi''' me ubọk ige-inu ebikaan̄ ama) ìre agan̄-mkpulu me agan̄ inyọn̄ ichep-ura me [[Naijiria]]. Kebi ìkup igba [[Sokoto (Agan̄-mkpulu)|Sokoto]] me agan̄ mbum-ura, [[Zamfara]] onenikup igba ọmọ me agan̄ inyọn̄, mè ikup igba agan̄-mkpulu [[Naija]] me agan̄ osiki, agan̄ ichep-ura kan̄ onenikup igba ido [[Bènè]] mè ido [[Nijê]]. Egwen ọmọ ibak ama-ibot kan̄ mè ama-ile òmimin ichit me agan̄-mkpulu ya, òrere [[Birnin-Kebbi]]. Agan̄-mkpulu Kebbi ikpọkọ inan̄a me lek ashan̄-mkpulu Sokoto me òso usen 27, me òso onyan̄ Ọgọs me acha 1991.
[[Failu:SAN 7773 04 (Fulani Family).jpg|thumb|Ototun̄ ukan̄ eyi Fulani me Agan̄-mkpulu Kebbi]]
[[Failu:Seal_of_Kebbi_State.png|thumb|Iman̄ Agan̄-mkpulu Kebbi]]
[[Failu:Nigeria_Kebbi_State_map.png|thumb|Ogugo-ijọn̄ Kebbi]]
Me etete [[Agan̄
-mkpulu me Naijiria|agan̄-mkpulu 36]], Kebbi ore òso akọp me òmimin ichit, mè ire òso 22 ene ewabe ichit me emen. Otu-ifuk ene ìluluk me emen môso efie 4.4 me acha 2016.
Inu ukpọ-chieen̄ òkup me Kebbi ìre [[Okwaan̄ Sokoto]] òkilibi itibi emen agan̄-mkpulu yi isi inin̄ [[Okwaan̄ Naija]] mè ilibi ikeya ifo agan̄ osiki sabum ònore lek [[Oyô Kainji]]. Melek ogbogbo inu okup me Kebbi, mîkaan̄ esese isi irin̄ eyi ekisan̄a isa ifit ifit me mgbọ [[Ijọk Itet-irin̄ eyi Agungu]], mè ndidie si, mè <manatee> eyi Afirika agan̄ Ichep-ura, mèlek si ogbogbo eniin̄.
Agan̄-Mkpulu Kebbi ìre ere ebi ekitumu esese otu-usem elukbe, ebi Fulani, Hausa, mè Zama [Zarma] ekiluk ikana otutuuk lek-ijọn̄ Kebbi, me mgbọ ebi Achipawa, Boko-Bala, Dendi, Dukawa, Kambari, Kamuku, Lela, Puku, mè Shanga ekiluk ifo agan̄ osiki mè ichep-ura. Me agan̄ erumfaka, owuwa ebi ìluk me Kebbi ire ebi ìkigọọk erumfaka [[Isilam]], 80% ire Musilim, 10% ìre ebi [[Kiristien]], sà 10% ekigọọk [[Erumfaka Orọmijọn̄ Afirika|Erumfaka Orọmijọn̄]].
Me mgbọ mkpulu-usun̄ ìkabebene, ere ekigwen Kebbi mgbọ keyi, ema ekakup me irak mkpulu Ama-ubọọn̄ Kebbi, ebi Awusa Banza Bakwai abayaage isi ire aya-otu acha 1800, mgbọ ebi akọn̄ Fulani egak ema ibọkọ usini ijọn̄ kiban̄ mè ikisa isasa ema itap igbaalek Mkpulu Emia eyi Gwandu [Gwandu Emirate], òkup me irak Kalifet Sokoto. Me ogbogbo acha òraraka ebi mkpulu Kebbi mîkitim akọn̄ me lek Sokoto ogbogbo mgbọ abayaage isi ire acha 1900 mè 1910, mgbọ ebi Biriten ebọkọbe mkpulu ere ya kubọk ge me lek <Protectorate> Naijiria agan̄ Inyọn̄, eyi ònigọọk ikana Naijiria eyi Biriten me mgburudun̄, sabum Naijiria onikaan̄ lek me acha 1960.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄-mkpulu me Naijiria]]
begy0tm6wauuhqh584c90de3j4hunso
Kenya
0
244
3938
3774
2024-11-10T05:58:34Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3938
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Flag_of_Kenya.svg|thumb|Egop Kenya]]
[[Failu:Coat_of_arms_of_Kenya_(Official).svg|thumb|Iman̄ ido]]
[[Failu:National_anthem_of_Kenya,_performed_by_the_United_States_Navy_Band.wav|thumb|Okwa-ido:"Ee Mungu Nguvu Yetu" (Jei, Awaji Ogwukaan̄ Inyọn̄ mè Ijọn̄)]]
[[Failu:Kenya_(orthographic_projection).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄]]
'''Kenya''' ìre ido ge me [[Afirika agan̄ Mbum-ura]]. Okike ijọn̄ kan̄ ìre 580,367 km². Otu-ifuk ene ìluluk me ido ya ìre efie akọp ini mè jaaba mè nchọi gweregwen (47.6 efie). Ọmọ ore òso ido akọp ini mè jeeta òmimin ichit me linyọn̄ ire ifuk ikpọ me okike ijọn̄; mè ire si òso akọp iba mè onaan̄ge eyi ebi ene ewabe ichit me emen me [[Afirika]]. Ama ibot kenya ire [[Nairobi]].
Ebi kè ido ìtatap ikana Kenya ìre [[Sudan Osiki]] me agan̄ inyọn̄ ichep-ura, [[Etiopia]] me agan̄ inyọn̄, [[Somalia]] me agan̄ mbum-ura, [[Tanzania]] me agan̄ osiki, sà [[Emen-awaji eyi India]] otap ìkana me agan̄ osiki mbum ura. Usem mkpulu ire [[Suwayili]].
Egwen ido ya ibak [[Ogoon̄ Kenya]]. Sa me ifuk-mgbọ eyi ebi ìkirọ nwèek [research] ofolek inu ukot ikaan̄ [archeologikal dating] erọbe me lek ebi kè inu kire ukwuuk mè esese inu erọkọbe me ijọn̄ ido ya, mîweek iriọọn̄ ibe ke ebi [[Kush]] edasi iluk me agan̄ ola ijọn̄ Kenya bene me 3200 [[SK]] ire 1300 SK.
Ebi ikitumu usem Nilotik, ebi ukot-ọkọ kiban̄ orebe ikpukpo anam (ìrere nte nte ukot ikaan̄ inyi ebi ìkitumu Nilotik me Kenya chereyi) ebene ikọp uran̄ me emen acha 500 SK inu me ere ònikana Kenya cherekeyi.
Ebi [[Yurop]] enichichini [[Ijọn̄ Ubọọn̄ eyi Pọtugalu]] me ido ya me 1500 SK. [[Mkpulu-usun̄]] onenibene me emen akọp mè senturi onaan̄ge, mgbọ ebi Yurop ekiweek inu ubọọn̄ me emen ido ya.
Mkpulu ido kenya ire eyi <Demokrasi>; ogwu ibot mkpulu ido ire <president>. Mîkigobo ebi ene me asabọn ama inyi enekup me otuchieen̄ me mkpulu ido. Ido Kenya îkup me [[Ogbo Mgbambọp Ido]] [United Nation], [[Uwu-ikpoko Linyọn̄]], International Monetary Fund, COMESA, International Criminal Court mè me ebi ke ofifi ogbo ìkup me owuwa ido. Kenya ire ge me lek ido echi ikpoko òkinin̄ ìkamalek ìmin. Ugwem-mbubek [economy] Kenya òmin̄ ichit me [[Afirika agan̄ Ichep-ura]] mè me [[Afirika agan̄ Etete|agan̄ Etete]]. Nairobi ire atubọk ere mbubeek kiban̄ ònyenye ichit òkupbe.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
pm877iv0aevswiueemiz5slb3quun9g
Kilogaram
0
245
3552
1659
2024-10-16T09:48:35Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q11570]]
3552
wikitext
text/x-wiki
'''Kilogaram''' (òrere '''kg''' me mgbidim) ìre achubọk iman̄-ntọ ekisa itọ [[okpukpuk]] inu me [[Ubọk Itọ-inu eyi SI]]. Me owuwa ido me linyọn̄, îre ọmọ ke ekisa ito okpukpuk me sayensi, engineering mè inyam-ewe. Kilogaram ge ìre okpukpuk eyi lita mun̄ ge okaan̄be.
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Wp/ann|Ubọk Itọ-inu eyi S.I. Me owuwa ido me linyọn̄, îre ọmọ ke ekisa ito okpukpuk me sayensi, engineering mè inyam-ewe. Kilogaram ge ìre okpukpuk eyi lita mun̄ ge okaan̄be.
0lyo44f9yapsa69602yyoj30fcqqely
Kineset
0
246
3553
1667
2024-10-16T09:48:38Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q133396]]
3553
wikitext
text/x-wiki
'''Kineset''' (òrere '''Knesset''', '''הַכְּנֶסֶת''' me usem Iburu, òsisibi ''ntitiin̄'' mè ìre ''mgbaan̄-ntitiin̄'') ìre uwu inama-ikan eyi agwut ge, eyi ido [[Ijeren]]. Kineset yi ore otu-ogbo òkakaan̄ unye ichit me ido ya, mè isa me ikeya ikaan̄ ototuuk unye me lek mkpulu ido Ijeren (isan̄a me lek <checks and balances> eyi ebi uwu oyerebet mè ebi kè ama-mkpulu ija [local govts].
[[Failu:Israel%27s_political_system.svg|thumb|Orirọ Politic]]
[[Failu:PikiWiki_Israel_7260_Knesset-Room.jpg|thumb|Uwu-ntitiin̄ Enyi Politic]]
[[Failu:Composition_25th_Knesset.svg|thumb|Mgba-ntap]]
[[Failu:Emblem_of_Israel_alternative_blue-gold.svg|thumb|iman òriọọn̄ Isreal]]
Kineset yi okigon otutuuk ikan [passes all laws], ito ogwu ibot mkpulu [president] mè ogwu ibot ido [prime minister] (ubọk geelek îrebe ke ogwu ibot mkpulu okigobo ogwu ibot ido). Kineset yi si okitap ubọk me ikpa sabum agwut oru òkeke [approves the cabinet]. Ema si ekitaak chieen̄ ikpọ inu mkpulu ido ekirọ, mè ikirọ si owuwa ofifi inu. Kineset okigobo ogwu <state comptroller>, ogwu òkikpọ ubọk irọ-inu [policies] eyi mkpulu ido Ijeren mè inu ema ekirọ [operations].
Kineset îkaan̄ unye imọmọnọ ukwek ebi kan̄ isan̄a [waive the immunity of its members], isan̄a ogwu ibot mkpulu mè ogwu <comptroller> inan̄a, isa mkpulu ido inire òta [dissolve a govt] sa me <constructive vote of no confidence>, isa lek kan̄ inire òta [dissolve itself] mè igwen ibe erọ ayaya orirọ igogobo ebi mkpulu. Ire, mege erọ orirọ igobo-ene yi ènan̄a, Kineset òkup mgbọ ya ìbokpọkpọ ikikaan̄ unye.<ref2> Kineset ekichichini me Givat Ram, me [[Jeruselem]]. Efit ene ge mè akọp iba ekup me emen Kineset.
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Uwu inama-ikan]]
asq1pg12ghtr218t4hnmdix0etymi0o
Kiristien
0
247
3980
1672
2024-11-12T08:04:01Z
Katelem
17
Ntap inu isọkọ
3980
wikitext
text/x-wiki
Ebi '''Kiristien''' ìre ebi ìkigọọk ijejeen̄ kè [[Jisọs Karais]] ike egebe me agan̄ Ayaya Inyan̄a-ibot me emen [[Ikpa Mbuban]]. Ebenebe ikigwen ema ikeya me ama [[Antiọk]] mije ugwem kiban̄ ìbelek eyi kè Karais ogwu ema ekigọọk.<ref>Ikpa Mbuban – Ikwaan̄ Ebi Otuchieen̄ 11:26</ref>
=Mfufuk Erieen̄=
''Kiristien'' me usem [[Giris]] ìsibi ''“ogwu òkigọọk Karais.”''<ref>Ikwaan̄ Ebi Otuchieen̄ 11:26</ref>
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Erumfaka]]
619hl45qg6xx71o4k96muq1xdimrdu0
Kogi
0
248
3554
1689
2024-10-16T09:48:40Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q387745]]
3554
wikitext
text/x-wiki
'''Kogi''' ìre agan̄-mkpulu ge òkup me agan̄ inyọn̄ etete me [[Naijiria]]. Okike ijọn̄ Kogi me agan̄ mbum-ura ìkup ìgbaalek [[Ekiti]] mè [[Kwara]]; me agan̄ inyọn̄, ìkup igba [[Abuja]], òrere ama-ibot Naijiria; me agan̄ inyọn̄ mbum-ura, ikup igbaalek [[Nasarawa]]; agan̄ inyọn̄ ichep-ura, ìkup igbaalek [[Naija]]; agan̄ osiki ichep-ura ìkup igbaalek [[Edo]] mè [[Ondo]]; agan̄ osiki mbum-ura ìkup igbaalek [[Anambira]] mè [[Enugu (Agan̄-mkpulu)|Enugu]]; sà agan̄ ichep-ura kan̄ okup igbaalek [[Benuwe]].
[[Failu:Nigeria_-_Kogi.svg|thumb|ogugo ijọn̄ Agan̄-mkpulu Kogi]]
[[Failu:Kogi_State_Seal.png|thumb|iman òriọọn̄ Kogi]]
[[Failu:Kogi_State_Flag.svg|thumb|egop me Agan̄-mkpulu Kogi]]
Kogi gaalek ore agan̄-mkpulu me Naijiria eyi òcheche okike ijọn̄ mèlek agan̄-mkpulu akọp me Naijiria. Erieen̄ kan̄ yi ìnan̄a me lek ikọ yi ''Kogi'' me [[usem Awusa]], òsisibi ''okwaan̄.'' Efieek ijọn̄ inan̄a me lek [[Benuwe]], [[Kwara]] mè [[Naija]] isa ichili Kogi me òso usen 27 me oyan̄ Ọgọs 1991.<ref4,5> Ekigwen Kogi ibe îre agan̄-mkpulu usọk okwaan̄ [confluence state] mije ke [[Okwaan̄ Naija]] mè [[Okwaan̄ Benuwe]] enichichini me emen kan̄, me [[Lokoja]] òrere ama-ibot kan̄. Me etete [[Agan̄-mkpulu me Naijiria|Agan̄-mkpulu 36 òkup me Naijiria]], Kogi ore òso 13 òmimin ichit me okike ijọn̄, mè ire si òso 20 ene ewabe ichit me emen. Sa me ndọmọ-ifuk [estimate] eyi 2016, ene mîwa me agan̄-mkpulu ya iso efie 4.5.<ref6>
Lek ijọn̄ Kogi ìkup me emen aka oron̄ Ginì agan̄ unye ura okitoon̄ (Tropical Guinean forest). Inu òsibi isi òkup me Kogi ìre [[Okwaan̄ Naija]] eyi òkilibi inan̄a me agan̄ Inyọn̄ ichep-ura mè [[Okwaan̄ Benuwe]] òkilibi inan̄a me agan̄ inyọn̄ mbum-ura mè inigba isọk me etete agan̄-mkpulu yi.
Agan̄-mkpulu Kogi ìre ere ogbogbo otu usem okupbe: Ebira, Gbagyi mè Nupe (ebi Kakanda, Bassa Nge mè Kupa) ekup me etete, ebi Agatu, Bassa-komo, Igala, Igbo, Idoma me agan̄ mbum-ura, mè ebi Yoruba (eyi ore ebi Okun, Ogori, Oworo me Mangogo) me agan̄ ichep-ura. Me lek ebi ìluk me Kogi, 45% ìre [[Isilam|Musilim]], 40% ere [[Kiristien]], 15% eniki itọbọ ebum igọọk me orọmijọn̄ kiban̄.
Me mgbọ mkpulu ebi Biriten ikabọkọbe irek-nu, ere eniben igwen Agan̄-mkpulu Kogi mgbọ keyi, me mgbọ ya mîtọbọ ere ya ibum mè iche isa irọ esese esese agan̄-mkpulu. Bene me acha 1900 abayaage acha inire 1910, ebi Biriten eluk ere yi, mè isa ema igbaalek ebi agan̄ Inyọn̄ Naijiria [Northern Protectorate] me ama-ibot kiban̄ me Lokoja isi ire 1903. Ebi Biriten mîsa esese agan̄-mkpulu igbaalek eyi igwen Naijiria eyi Biriten abayaage Naijiria enikaan̄ lek me acha 1960.
Me Adasi mgbọ, ere ekigwen agan̄-mkpulu Kogi mgbọ keyi ìkikup mèlek Agan̄-mkpulu [region] agan̄ Inyọn̄ Naijiria abayaage isi ire 1967 me mgbọ echebe agan̄-mkpulu ya. Mîche ema itap me agan̄ ekigwen Agan̄-mkpulu Inyọn̄ Ichep-ura, Agan̄-mkpulu Kwara, mè Agan̄-mkpulu Benwue-Pilatu. Me acha 1976 ya, okpọkọ me lek Benuwe agan̄ ichep-ura, Kwara agan̄ osiki mbum-ura mè Naija agan̄ osiki ekpọkọ inan̄a inikana Agan̄-mkpulu Kogi.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄-mkpulu me Naijiria]]
t9v93glw9sqp9kl76esjnq8ga4a9iar
Komoros
0
249
3936
3555
2024-11-10T05:57:49Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3936
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Flag_of_the_Comoros.svg|thumb|Egop]]
[[Failu:Seal_of_the_Comoros.svg|thumb|Iman̄ ido]]
[[Failu:National_Anthem_of_Comoros_by_US_Navy_Band.ogg|thumb|Okwa ido]]
[[Failu:Comoros_(orthographic_projection).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄]]
'''Komoros''' (òrere '''Comoros''' me usem Uket-chieen̄ mè ire '''Komori''' me usem ebi ido ya) ìre ido ọgbọn̄ achọ [archipelago] òkup me [[Emen-awaji eyi India]] me agan̄ inyọn̄ me lek [[Okwaan̄ Mozambik]], ida ibọkọ me atasuk agan̄ mbum-ura me [[Afirika]]. Ìche okike eyi okwaan̄ [maritime border] mèlek [[Madagasika]] mè [[Mayọte]] me agan̄ osiki mbum-ura. [[Tanzania]] okup me agan̄ inyọn̄ ichep-ura kan̄, [[Mozambik]] me agan̄ ichep-ura, sà [[Seyichilis]] me agan̄ inyọn̄ ichep-ura. Ama ibot kan̄ mè ama ile òmimin ichit ìre [[Moroni]]. Erumfaka owuwa ene me ido ya ekigọọk ìre Isilam eyi Suni. Ido yi ìre ge me lek [[Ntitiin̄ Arabu]]. Ọmọ gaalek ore ido me Linyọn̄ agan̄ ebi Arabu eyi otuuk lek ijọn̄ kan̄ okupbe me [[Ìkike-iba agan̄ Osiki]] [Southern Hemisphere]. Ọmọ si me [[Ntitiin̄ Afirika]], [[Ogbo Ido Ìkitumu Furenchi]] [Organisation internationale de la Francophonie], [[Ogbo Mgban̄-nrọ Isilam]] [OIC] mè [[Ntitiin̄ Ido Emen-awaji India]] [Indian Ocean Commission]. Usem mkpulu ita ke ekitumu me ido yi: usem Komoros, Furenchi mè usem Arabu.
Otoko ìkup me ido yi Afiro-Arabu [Afro-Arab] (86%) mè ebi Malagasi [Malagasy] (14%). Erumfaka ìkup me ido ya ìre [[Isilam]] (98%) mè [[Kiristien]] (2%).<ref1> Ebi [[Pọtugalu]] ìkikọp uji ile eweek lek ijọn̄ ya imun̄ me acha 1503. Ido yi ìkaan̄ lek mè isibi me irak mkpulu [[Furans]] me 6 Julai 1975. Bene me 23 Disemba 2001, ido yi ìkichieek ''Mgbaan̄-nriaak eyi Komoros'' [Union of the Komoros]. Ikpa ikan ido eyi ema ekisabe ikpulu mgbọ keyi ìre eyi esan̄abe isibi me 17 Mêe 2009. Okike ijọn̄ ido ya obenbe ìre 1,861 km². Otu-ifuk ebi ìluluk me ido ya ìre 850,866.<ref10,11> Ọmọ ore òso 160 ebi ene ewabe ichit me emen me linyọn̄. Ikpoko ema ekinyambe ìre furanki eyi Komoros [Comorian frank] eyi iman̄ ikpoko kan̄ orebe KMF. Agan̄ mgbọ kiban̄ ìre UTC +3 me [[Mgbọ Afirika agan̄ Etete]] [EAT]. Ema ekikọp ujijọn̄ me agan̄ ulom. Iman̄ ibot ǹgwen kiban̄ ìre +269 sà iman̄ ibot olik etip ore ''.km''.
Îre achubọk achọ ita mè owuwa asabọn achọ, otutuuk cha ìkukup me Achọ Vọlukano eyi Komoros [Volcanic Comoros Islands], egbaan̄ irọ ido yi. Achọ cha ìsisibi isi cha, ekimalek iriọọn̄ ema me erieen̄ Furenchi kiban̄: Grande Comore (òrere ''Ngazidja'' me usem kiban̄), Mohéli (òrere ''Mwali'') mè Anjouan (òrere ''Ndzwani''). Ido yi si òkigbini ibe ke òso achọ ini òmimin, òkup me agan̄ osiki mbum-ura, òrere [[Mayọte]] (Maore), ìkup inyi ido kiban̄, ubọk geelek îrebe ke me acha 1974, ebi Mayọte <voted against> isisibi me irak mkpulu [[Furans]] mè ikaan̄ lek. Akarake <referendum> ya, mkpulu Komoros kpe<administer> Mayọte; Furans ekpọ ikikpulu Mayọte kire ''agan̄ kiban̄ òkup me usaba-okwaan̄'' [overseas department]. Ido Furans mî<vote against> <United Nations Security Council resolution> eyi òborọ ibe Komoros ikikpulu Mayọte.<ref6,7,8,9> Mayọte ìkana ''agan̄ òkup me usaba-okwaan̄'' inyi Furans me acha 2011 sa me <referendum> eyi atalek owuwa ene me lek ebi ido ya erọbe inye [passed overwhelmingly].
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
svr9laqcufbvkra40emowtmtyak4ibs
Kongo Burazavilu
0
250
3907
3556
2024-11-10T05:34:51Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3907
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Flag_of_the_Republic_of_the_Congo.svg|thumb|Egop]]
[[Failu:Coat_of_arms_of_the_Republic_of_the_Congo.svg|thumb|Iman̄ ido]]
'''Kongo Burazavilu''' (òrere '''République du Congo''' me usem Furenchi, '''Repubilika ya Kôngo''' me usem Kituba, '''Republic of the Congo''' mè '''Congo-Brazaville''' me usem Ebeke) ìre ido òkup me agba okwaan̄ agan̄ ichep-ura me [[Afirika agan̄ Etete]]. Ido ìtatap ikana ọmọ ìre [[Gabọn̄]] me agan̄ ichep-ura, [[Kamerun]] me agan̄ inyọn̄ ichep-ura, [[Ido Afirika Etete]] me agan̄ inyọn̄ mbum-ura, [[Kongo Kinshasa]] me agan̄ osiki mbum-ura, Kabinda eyi [[Angola]] me agan̄ osiki, sà [[Emen-awaji Atilantik]] okup me agan̄ osiki ichep-ura kan̄. Usem mkpulu me ido ya ìre [[Furenchi]]. Usem ido [national language] ìre usem Kituba mè Lingala.
Otoko echi òkup me ido ya ìre Kongo (40.5%), Teke (16.9%), Mbochi (13.1%), Sangha (5.6%), ofifi ebi [[Afirika]] mè ebi [[Yurop]] (23.9%). Me acha 2015, eru-mfaka me ido ya ìre [[Kiristien|Eru-mfaka Kiristien]] (88.5%), Eru-mfaka Orọmijọn̄ (4.7%), ebi kpegọọk eru-mfaka geege (3.0%), ofifi kechilọ (2.3%), ebi kpetumu isibi eyi ema ekigọọk (1.5%). Uwu ikan kiban̄ ìre eyi agwut iba. Okike ijọn̄ ido ya obenbe ìre 342,000 km²; ọmọ ore òso 64 òmimin ichit. Otu-ifuk ebi ìluk me ido ya ìre 4,244,359. Ikpoko ema ekisa inyam ewe ìre franc eyi Afirika Etete (me mgbidim: XAF). Me ido ya, ekikọp ujijọn̄ me agan̄ ulom. Iman̄ ibot ǹgwen kiban̄ ìre +242, sà iman̄ ibot akpatan̄ etip ore ''.cg''.
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
jry2uk31f9nb333ussep5odm4utxcz4
Kongo Kinshasa
0
251
3557
1709
2024-10-16T09:48:49Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q974]]
3557
wikitext
text/x-wiki
'''Kongo Kinshasa''' (òrere '''Democratic Republic of Congo''' me usem Uket-chieen̄, mè ire '''République démocratique du Congo''' me [[Furenchi]], mè iyaka ikichieek si '''Congo-Kinshasa''', '''Zaire''', '''DR Congo''', '''DRC''', '''Congo''') ìre ido òkup me [[Afirika Etete]]. Me adasi mgbọ, ekigwen ibe ìre '''Zaire''' [zàyê] (1971-1997). Me okike ijọn̄, ọmọ ore ido òmimin ichit me [[Afirika agan̄ Osiki Sayara]] [Sub-Saharan Africa], mè ire òso iba òmimin ichit me otuuk [[Afirika]] (igọọk [[Aljeria]]), mè ire òso akọp mè ge òmimin ichit me otuuk linyọn̄. Otu-ifuk ene ìluluk me ido ya ìre ego 84.<ref> Ọmọ omin ichit me etete ebi kè ido ìkitumu [[Furenchi]] me linyọn̄, mè ire òso ini ene ewabe ichit me emen me Afirika, mè ire si òso akọp mè gweregwen ene ewabe ichit me emen me linyọn̄.
Adasi ebi ìluluk me lek ijọn̄ ya ìre ebi Afrika agan̄ Etete ìkijijen̄e ikititen̄e inorie me inu òso lek akọp obop acha onaan̄ge òraraka. Ebi [[Bantu]] eninire lek ijọn̄ ya obop acha ita òraraka. Me agan̄ ichep-ura, Ijọn̄ Ubọọn̄ Kongo okikpulu lek ijọn̄ ya bene me senturi akọp mè go re akọp mè onaan̄ge. Me agan̄ mbum-ura, Ijọn̄ Ubọọn̄ Luba mè Luna ekìkpulu bene me senturi akop me gweregwen mè akọp mè jaaba re akọp mè onnan̄ge.
Me emen 1870 cha, sabum ebi [[Yurop]] enikinyinan̄a Afirika, Leopold òso iba ogwu Beljiọm îria Henry Morton Stanley ibe iniwọlọ lek ijọn̄ òkup me otu okwaan̄ Kongo. Me emen [[Ntitiin̄ Belin eyi 1885]], Leopold inichubọk ibọkọ unye irọrọ mbubek me lek agan̄ ya, mè itumu isibi ibe ke lek ijọn̄ ya ìre eyi kan̄, mè inigwen ere ya "Congo Free State." Me emen mgbọ ọmọ okikpulu agan̄ ya, ebi akọn̄ mkpulu-usun̄ kan̄ egwenbe ''Force République'' mîteek ebikaan̄ ama ya me ubọk unye mè ekerọ rọba. Bene me 1885 si re 1908, owuwa ebi Kongo mîkwaan̄ sa me orukan̄ mè ikwaan̄ òbọp. Me 1908, Leopold onenikana ido ya inyi Beljiọm, ubọk geelek îrebe ke kpòkoweek irọrọ ikeya me adasi mgbọ. Eya onenirọ ibe ekegwen ere ya Kongo eyi Beljiọm.
Kongo ìbọkọ utelelek mè isibi me irak mkpulu-usun̄ ebi Beljiọm me òso 30 Jûun 1960 mè inikichieek ''Republic of Congo''. Enenigobo ogwu ulọk-ama Kongo [Congolese nationalist] Patrice Lumumba ito kire ogwu ibot mkpulu [prime minister], sà Josef Kasa-Vubu orere ogwu <president>.
Gọlọgọlọ eyi enikigwen ''Gọlọgọlọ Kongo'' înisibi me ido ya ifolek ike ebekpulu ido. Agan̄ [Province] Katanga me irak mkpulu kè Moise Tshombe, mè Kasi agan̄ Osiki mîweek ifefieek itele Kongo ikeke me lek kiban̄. Mgbọ UN mè Agan̄ Ichep-ura ejitbe iraria ntap-ubọk inyi ọmọ, inenitumu ibe ke ọmọ îbem lek ibọbọkọ ntap-ubọk inan̄a me ido geelek ochechieek itatap ubọk inyi ọmọ, ìkerere [[Mgba-ntitiin̄ Sọviet]]. Ebi Yu-es mè Beljiọm enenikikpọ ọmọ kire ogwu ìkagbe utoon̄-ejit, mè inisa me ubọk kè Kasa-Vubu irọ inyi esan̄a ọmọ enan̄a me ibot mkpulu me 5 Sepitemba, Beljiọm enenisa ebi akọn̄ Katanga ikpan̄ ọmọ me òso 17 Jenuwari 1961.
Me òso 25 Novemba 1965, ogwu ibot ebi akọn̄ [Chief of Army Staff] Josef Désiré Mobutu, ònwenwene erieen̄ kan̄ itap me Mobutu Seso Seko, onenikana ogwu ibot mkpulu sa me kuù. Me 1971, ineninwene erieen̄ ido ya itap ibe ìre Zàye [Zaire]. Mobutu ìkpulu ido ya kire ido òkakaan̄ otu-ogbo ifit-mkpulu ge gaalek eyi ene ge okitọbe ikọ [dictatorial one party state]. Otu-ogbo ifit-mkpulu kan̄ gaalek, òrere ''Popular Movement of the Revolution'' ore eyi enyibe unye ibe ikup me ido ya. Mkpulu kè Mobutu îbọkọ ntap-ubọk enenen inan̄a me ubọk ebi Yu-es sa me ike îkekebe ida [[Kọmunisim]] me emen mgbọ [[Akọn̄ Ofiik]]. Me ibebene 1990 cha, mkpulu kè Mobutu obebene ikiwọ.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
dornn1is358vzzro2mhmq8ki5tho9vn
Kot Divuwa
0
252
3934
3933
2024-11-10T05:56:47Z
O. Ogbalakon
81
-ogg
3934
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Flag_of_C%C3%B4te_d%27Ivoire.svg|thumb|Egop Kot Divuwa]] [[Failu:Coat_of_Arms_of_the_Ivory_Coast.svg|thumb|Iman̄-ido Kot Divuwa]][[Failu:C%C3%B4te_d%27Ivoire_(orthographic_projection).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄]]
'''Kot Divwua''' (òrere '''Côte d'Ivoire''' me [[Furenchi]], mè ire '''Ivory Coast''' me Uket-chieen̄) ìre ido òkup me otu-okwaan̄ agan̄ osiki me [[Afirika agan̄ Ichep-ura]]. Ama-ibot kan̄ me agan̄ ifit-mkpulu ìre [[Yamousoukro]] òkup me agan̄ etete ido ya; sà ama-ibot me agan̄ mbubek ore ama ngba-uji [[Abijọn̄]] [Abidjan] òkup me agan̄ otu-okwaan̄ agan̄ osiki. Ido ìtatap ikana ọmọ ìre [[Gini Kọnakiri]] me agan̄ inyọn̄ ichep-ura, [[Laiberia]] me agan̄ ichep-ura, [[Mali]] me agan̄ inyọn̄ ichep-ura, [[Bukina Faso]] me agan̄ inyọn̄ mbum-ura, [[Ganà]] me agan̄ mbum-ura, mè [[Ọfọ-okwaan̄ Gini]] ([[Emen-awaji Atilantik]]) me agan̄ osiki. Usem-mkpulu me ido ya ìre Furench, ire, ebi kè ofifi usem iman ekimalek itumu me ido ya ìre Baoulé, Dioula, Dan, Ayin mè Cebaara Senufo. Usem akọp jaaba mè jeeta (78) ìkup esese esese ke ekitumu me ido ya. Ebi ene me ido ya ekigọọk erumfaka eyi [[Kiristien]], eyi [[Isilam]] mè esese chieen̄ erumfaka eyi ebi nte nte ukot ikaan̄.
Ọmọ ore òso ido akọp mè gweregwen ene ewabe ichit me emen me [[Afirika]].
Sabm ebi [[Yurop]] enitap ido ya me [[Mkpulu-usun̄|mkpulu usun̄]], owuwa ijọn̄ ubọọn̄ kire Gyaaman, Kong mè Baoulé, mîwuulek ikup me lek ijọn̄ ya. Lek ijọn̄ ya ìnikana <protectorate> eyi [[Furans]] me acha 1843, enenigbaan̄ itap me irak <colony> Furans me 1893 me emen mgbọ ebi Yurop [[Nyan̄a-nyan̄a Afirika|ekinyinyan̄a Afirika]]. Ido yi ìbọkọ utelelek me 1960 sa me ''Félix Houphouet-Boigny'' osakbe oniin̄. Ọmọ si îkpulu ido ya abayaage inire 1993. Me ikeke itọ-inu ebi agan̄ ya [regional standard], Kot Divuwa ìre ido òkekeke inye mè ikup si me esuuk [stable]. Îkaan̄ atalek mgbaan̄-nrọ me agan̄ ifit-mkpulu mè agan̄ ugwem-mbubek [economy] mèlek ebi mbuuruk kan̄, mè ikaan̄ si mèlek ebi [[Agan̄ Ichep-ura]] <especially> Furans. Kûu [coup de'état] îmọnọ irek me ido yi me 1999; [[akọn̄ emen ido]] iba, ìbebene mije erumfaka, mîtim si me emen kan̄. Eyi adasi ìbene me 2002 ire 2007 <ref>Journal Officiel de la République de Côte d'Ivoire (in French). 42 (30): 529–538.</ref> sà eyi òso iba obene me 2010 ire 2011. Me acha 2000, ido ya mîbene ikisa ayaya ikpa ikan-ido ikikpulu.<ref>Journal Officiel de la République de Côte d'Ivoire (in French). 42 (30): 529–538.</ref> Ido yi ìre <republic>; ogwu ibot mkpulu îkaan̄ unye enenen me irọrọ inu [executive powers].
'''Mfufuk Erieen̄'''
Me adasi mgbọ, ebi mbit [[Pọtugalu]] me [[Furans]] me emen senturi 15 mè 16 eche agba okwaan̄ [[Afirika]] itap me irek ini igọọk me lek ugwem-mbubek eyi agan̄ cha ge ge. Atasuk eyi ebi Furansi egwenbe ''Côte d'Ivoire'', ebi Pọtugalu egwen ''Coasta Do Marfim''. Erieen̄ iba cha esibi inu ge, òrere ''atasuk oduuk eniin̄'' [coast of ivory]. Ere keyi ìkup me etete Gini agan̄ inyọn̄ mè Gini agan̄ ijọn̄. Mîkakaan̄ si Atasuk eyi ada [Pepper Coast] eyi eriọọn̄be si kire Atasuk eyi akpa [Grain Coast] (me [[Libia]] eyi chereyi), Atasuk alata araran̄ [Gold Coast] (me [[Ganà]]) mè Atasuk eyi usun̄ [slave coast] (me [[Togo]], [[Bènè]] mè [[Naijiria]]). Erieen̄ ya ''Atasuk oduuk eniin̄'' ìkijeen̄ achubọk mbubek òkimọnọ irek me agba okwaan̄ keya: inyanyam oduuk eniin̄.<ref>Duckett, William (1853). "Côte Des Dents". Dictionnaire de la conversation et de la lecture inventaire raisonné des notions générales les plus indispensables à tous (in French). 6 (2nd ed.). Pg. 594. Paris: Michel Lévy frères.</ref><ref>Thornton, John K. (1996). "The African background to American colonization". In Engerman, Stanley L.; Gallman, Robert E. (eds.). The Cambridge Economic History of the United States. 1. Pg. 35-36. Cambridge University Press. ISBN 9780521394420.</ref><ref>Lipski, John M. (2005). A History of Afro-Hispanic Language: Five Centuries, Five Continents. Pg. 39. Cambridge University Press. ISBN 9780521822657.</ref><ref>Plée, Victorine François (1868). "Côte des Dents où d'Ivoire". Peinture géographique du monde moderne: suivant l'ordre dans lequel il a été reconnu et decouvert (in French). Pg. 146. Paris: Pigoreau.</ref>
Ofifi erieen̄ ekigwenbe ere ya ìre
* ''Côte de Dents'' [Kót Dìdọ́n̄t] òsisibi ''Atasuk eyi ejeek'' isa ijeen̄ mbubek inyanyam oduuk eniin̄ (òrere ejeek eniin̄);<ref>Blanchard, Pierre (1818). Le Voyageur de la jeunesse dans les quatre parties du monde (in French) (5th ed.). Pg. 100. Paris: Le Prieur.</ref><ref>Chisholm, Hugh, ed. (1911). "Ivory Coast". Encyclopædia Britannica. 15 (11th ed.).</ref><ref>Walckenaer, Charles-Athanase (1827). Histoire générale des voyages ou Nouvelle collection des relations de voyages par mer et par terre (in French). 8. Paris: Lefèvre.</ref><ref>Duckett, William (1853). "Côte Des Dents". Dictionnaire de la conversation et de la lecture inventaire raisonné des notions générales les plus indispensables à tous (in French). 6 (2nd ed.). Paris: Michel Lévy frères.</ref><ref>Lipski, John M. (2005). A History of Afro-Hispanic Language: Five Centuries, Five Continents. Pg. 39. Cambridge University Press. ISBN 9780521822657.</ref><ref>Plée, Victorine François (1868). "Côte des Dents où d'Ivoire". Peinture géographique du monde moderne: suivant l'ordre dans lequel il a été reconnu et decouvert (in French). Pg. 146. Paris: Pigoreau.</ref>
* ''Côte de Quaqua'' [Kót Dì Kwákwá] òsisibi ''Atasuk ebi Kwakwa''; egwen ibak ife ìluk me ere ya, eyi ebi Dọchi [Dutch] ekigwenbe ibe ìre ebi ''Quaqua'' (mè iyaka ire Kwakwa).<ref>Thornton, John K. (1996). "The African background to American colonization". In Engerman, Stanley L.; Gallman, Robert E. (eds.). The Cambridge Economic History of the United States. 1. Cambridge University Press. ISBN 9780521394420.</ref><ref>Chisholm, Hugh, ed. (1911). "Ivory Coast". Encyclopædia Britannica. 15 (11th ed.).</ref><ref>Vaissète, Jean Joseph (1755). Géographie historique, ecclesiastique et civile (in French). 11. Paris: chez Desaint & Saillant, J.-T. Herissant, J. Barois.</ref>
* ''Atasuk eyi Ngwugwat go mè gweregwen'' òrere ''Coast of five and six stripes'' me Ebeke, igọọk me òjelek kọtin [cotton] ekinyambe me ere ya.<ref>Chisholm, Hugh, ed. (1911). "Ivory Coast". Encyclopædia Britannica. 15 (11th ed.).</ref>
* ''Atasuk agan̄ efet okinye'' òrere ''The Windy Coast'' me Ebeke; igọọk me ike egwe [weather] okimalek ikup me agan̄ ya.<ref>Duckett, William (1853). "Côte Des Dents". Dictionnaire de la conversation et de la lecture inventaire raisonné des notions générales les plus indispensables à tous (in French). 6 (2nd ed.). Paris: Michel Lévy frères.</ref><ref>Thornton, John K. (1996). "The African background to American colonization". In Engerman, Stanley L.; Gallman, Robert E. (eds.). The Cambridge Economic History of the United States. 1. Cambridge University Press. ISBN 9780521394420.</ref>
* Me emn senturi akọp mè onaan̄ge, enikigwen ido ya ''Côte d'Ivoire [Kót Divuwa]''.
'''Agan̄ Mkpulu'''
[[Failu:Districts_of_C%C3%B4te_d%27Ivoire_(Numbered).png|thumb|Agan̄ me Kot Divuwa]]
Akarake acha 2011, efele Kot Divuwa itap me akọp mè agan̄ iba me ama ile iba.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
q1k37hnqsbzrgx6w6q9h6hqfxoi9jxa
Kunifọm
0
253
3559
1721
2024-10-16T09:48:54Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q401]]
3559
wikitext
text/x-wiki
'''Kunifọm''' (òrere '''cuneiform''' me ebeke) ìre ge me lek ebi kè adasi ubọk ige-inu òkup meukot ikaan̄. Me ubọk ige-inu yi, ekisa otu uti-ikpa [stylus] òkup kubọk ezòòk [wedge] itap iman̄ me lek akpọk ige-inu esabe ndek ibat irọ.
[[Failu:Trilingual_inscription_of_Xerxes,_Van,_1973.JPG|thumb|Akpọk ige-inu esabe ubọk ige-inu Kunifọm ige inu me lek. Inu keyi, ege me usem ita]]
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ubọk ige-inu]]
sne0m2lwdsrn2x6cadjpkgd8f69ds8i
Kuresha
0
254
3560
1731
2024-10-16T09:48:57Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q224]]
3560
wikitext
text/x-wiki
'''Kuresha'''(Me usem Kuresha: '''Hrvatska'''; me usem Uket-chieen̄: '''Croatia''') ìre ido me [[Yurop]]
[[Failu:Flag of Croatia (WFB 2004).gif|thumb|Egop Ido Kuresha]]
[[Failu:Croatia, Historic Coat of Arms, first white square.svg|thumb|Iman̄-ido Kuresha]]
[[Failu:Lijepa nasa domovino instrumental.ogg|thumb|Okwa-ido Kuresha]]
[[Failu:Croatia on the globe (Europe centered).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Kuresha]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
e3sw5ky1vqcp8xug7qeyx2p4687n20n
Kurọs Riva
0
255
4040
3808
2024-11-20T19:18:20Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
4040
wikitext
text/x-wiki
'''Kurọs Riva''' (òrere '''Cross River State''' me usem Uket-chieen̄) ìre agan̄-mkpulu me agan̄ osiki me [[Naijiria]]. Egwen agan̄-mkpulu yi ibak [[Okwaan̄ Kurọs]]. Efieek ijọn̄ isan̄a me lek oka [[Agan̄ Mkpulu eyi Mbum-ura]] [Eastern Region] isa ichili agan̄-mkpulu yi me 27 Mêe 1967. Ama-ibot kan̄ ìre [[Kalaba]]. Agan̄-mkpulu echi òkukup ikana ọmọ ìre [[Benuwe]] me agan̄ inyọn̄, [[Ebọnyi]] mè [[Abia]] me agan̄ ichep-ura, [[Akwa Ibom]] me agan̄ osiki ichep-ura, sà agan̄ mbum-ura kan̄ oche okike ijọn̄ mèlek [[Kamerun]].<ref3> Me adasi mgbọ ekigwen ọmọ Agan̄-mkpulu Osiki Mbum-ura [South-Eastern State] sabum eninwene erieen̄ ya me acha 1976. Agan̄-mkpulu Akwa Ibom òkup mgbọ keyi ìdasi ikup me emen Kurọs Riva sabum eniche ọmọ isan̄a me acha 1987.<ref4>
[[Failu:OBUDU_MOUNTAINS_3.jpg|thumb|Ogoon̄ Obudu]]
[[Failu:Cross_River_State_Flag.svg|thumb|Egop agan̄-mkpulu]]
[[Failu:Coat_of_arms_state_Cross_River.jpg|thumb|Iman̄ agan̄-mkpulu]]
[[Failu:Nigeria_-_Cross_River.svg|thumb|Ogugo-ijọn̄]]
Me etete [[Agan̄-mkpulu me Naijiria|ama-mkpulu 36]] cha òkup me Naijiria, Kurọs Riva ore òso akọp mè onaan̄ge (19) òmimin ichit me okike ijọn̄, mè ire òso akọp mè jaaba (27) ene ewabe ichit me emen. Otu-ifuk ebi ìluk me emen mîwa iraka efie 3.8 me acha 2016.<ref5> <Geographical features> echi òsisibi isi ichit me amgan̄-mkpulu yi ìre [[Okwaan̄ Kurọs]] eyi òcheche agan̄ emen agan̄-mkpulu yi irek iba sabum inenitap okike ijọn̄ inyi ọmọ me agan̄ ichep-ura. Ofifi okwaan̄ echi òkup me emen kan̄ ìre [[Okwaan̄ Kalabaa]] mè [[Okwaan̄ Kwa Ilile]] echi òkinan̄a me [[Okpurukpu Oban]] igbuk inin̄ agan̄ emen ama sabum ènelibi eraka me agbalek Ama-ile Kalabaa mè inilibi inin̄ otu-okwaan̄ Kurọs.
Me agan̄ ìkup oron oron me agan̄-mkpulu yi, owuwa ere ikan obembe òwa, kire [[Awak Ido eyi Okwaan̄ Kurọs]], [[Okwukwek Anam-oron eyi Ogoon̄ Afi]] mè [[Oron ama eyi Ogoon̄ Mbe]] [Mbe Mountains Community Forest]. Me emen awak anam chi, mêmun̄ ebi kè <Preuss's red colobus, African forest buffaloi>, afian̄ eyi mkpukpo [bat hawk], <tree pangolin, grey-necked rockfowl, mè asakwut sọntiik inwọm [West African slender-snouted crocodile] mèlek usini echi ìsisik me lek Nriọọk Naijiria-Kamerun, <drill>, [[eniin̄]] Afirika mè <gorrila> Okwaan̄ Kurọs.<ref6,7,8,9>
Ugwem mbubek agan̄-mkpulu yi ìchubọk ibieen̄ me lek [[iwop-uko]]. Mfut-uko ema ekiwop ìre [[ikpọ̀n̄]], [[ukwa]], kôok, rọba, mè [[ofiọọn̄]]. Ema mîkisi mbọm mun̄ si. Asabọn uwu-ǹrom mè emen kan̄ ìre ije-nsise [tourism] me ere awak anam cha mèlek Ewuuk Usọ eyi Ikọm [Ikom Monolith] òkup akarake oka mgbọ, Ulọyọk Kalabaa [Calabar Carnival] mè <Obudu Mountain Resort>. Kurọs Riva ore òso 13 me <Joint Human Development Index>.<ref16>
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄-mkpulu me Naijiria]]
m4hnxtpky7er5mdndgjpzhv958q5fru
Kwara
0
256
4050
3561
2024-12-05T17:42:54Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
4050
wikitext
text/x-wiki
'''Kwara''' ìre agan̄-mkpulu me [[Naijiria]] agan̄ ichep-ura. Ama-ibot kan̄ ìre [[Ilọrin]]. Agan̄-mkpulu echi òtatap ikana ọmọ ìre [[Kogi]] me agan̄ mbum-ura, [[Naija]] me agan̄ inyọn̄, [[Ekiti]], [[Oṣun|Osun]] mè [[Ọyọ]] me agan̄ osiki, sà ido [[Bènè]] okup me agan̄ ichep-ura kan̄.<ref4,5> Kwara ìkaan̄ mkpulu-ijija akọp mè gweregwen.
[[Failu:Nigeria_Kwara_State_map.png|thumb|Ogugo ijọn̄ Agan̄-mkpulu Kwara]]
[[Failu:Emblem_of_Kwara_State.png|thumb|Iman òriọọn̄ Kwara]]
[[Failu:Kwara_State_Flag.jpg|thumb|Egop me Agan̄-mkpulu Kwara]]
Me etete [[Agan̄-mkpulu me Naijiria|agan̄-mkpulu 36 cha]], Kwara ore òso onaan̄ge òmimin ichit me okike ijọn̄ mè ire òso gweregwen ene ewabe ichit me emen. Me acha 2016, otu-ifuk ebi ìluk me emen môso 3.2 efie.<ref6>
Ugwem mbubek agan̄-mkpulu yi ìchubọk ibieen̄ me lek [[iwop-uko]]. Inu ekimalek iwop ìre [[kọ̀fi]], [[kọtin]], [[ichip-ijọn̄]], [[koko]] mè [[ibọn̄]] [kolanut]. Mîkikpukpo si anam, kire eriembuuk, ebot mè arọọn̄.
Erieen̄ yi, "Kwara", ìre erieen̄ ekisabe igwen [[Okwaan̄ Naija]] me [[usem Awusa]].
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄-mkpulu me Naijiria]]
osw38w85u4443piev40oteo9t7jujp6
Kàtaa
0
257
3562
1752
2024-10-16T09:49:03Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q846]]
3562
wikitext
text/x-wiki
'''Qatar''' ido [[Esia]]
[[Failu:Flag of Qatar.svg|thumb|Egop Ido Qatar]]
[[Failu:Emblem of Qatar.svg|thumb|Iman̄-ido Qatar]]
[[Failu:National anthem of Qatar.ogg|thumb|Okwa-ido Qatar]]
[[Failu:Qatar in Asia (special marker) (-mini map -rivers).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Qatar]]
a1o941sgg3nhaysps8rpis1wgl38qaq
Kùwêt
0
258
3563
1759
2024-10-16T09:49:06Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q817]]
3563
wikitext
text/x-wiki
'''Qiwaiti''' Ido [[Esia]].
[[Failu:Flag of Kuwait.svg|thumb|Egop Ido Qiwaiti]]
[[Failu:Emblem of Kuwait.svg|thumb|Iman̄-ido Qiwaiti]]
[[Failu:National anthem of Kuwait (instrumental).ogg|thumb|Okwa-ido Qiwaiti]]
[[Failu:Kuwait in Asia (-mini map -rivers).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Qiwaiti]]
ozcmsvmh29t477rohh05txoie1rocro
Kọntinenti
0
259
1763
1762
2024-10-14T20:24:12Z
MF-Warburg
7
3 revisions imported: Importing from Incubator
1762
wikitext
text/x-wiki
'''Kọntinenti''' (òrere ''continent'' me ubọk ige-inu ebi uketchieen̄) ìre ikpele lek ijọn̄ owewele isi ichak. Ikpele lek ijọn̄ cha ekup ebicha irek jaaba me linyọn̄ yi. Ebi kè [[emen-awaji]] enenililiin̄ iraka me agba lek ijọn̄ cha mè ichon ema itap me irek jaaba cha inye ebi kè okwaan̄ ile mè asabọn okwaan̄ enenikililiin̄ iraka me emen otutuuk kiban̄. Ijọn̄ cha enenikaan̄ owuwa ido me emen kiban̄.
Kọntinenti jaaba okup me linyọn̄. Ema ere:
*[[Esia]]
*[[Afirika]]
*[[Yurop]]
*[[Ọstirelia]]
*[[Amerika Inyọn̄]]
*[[Amerika Osiki]]
*[[Antatika]].
{{Reflist}}
<!--Categories-->
attnjjucewg0ruw46dys690gcdbsgk3
Kọtin
0
260
3889
1766
2024-11-09T17:38:01Z
O. Ogbalakon
81
3889
wikitext
text/x-wiki
'''Kọtin''' ìre nseen̄ [natural fibre] òrom ukwuuk uti kọtin itibi (nseen̄ ìsip mè ikup olik olik kire ukut ijeek ). Isititiin̄ nseen̄ ya isan̄a me lek uti ya, mêkọt <spun> eri kọtin. Mênenisa eri kọtin yi irọ ekwut. Mêkọt isa ekwut ya irọ ofọnti ebi ene ekitap mè isa irọ esese esese ufi inu. Ebi ene ekimalek utap ofọnti esabe kọtin irọ me mgbọ ere oyokbe. Ekusa kọtin irọ òban̄a [bandages] ekisabe iban̄a unan.
Esese esese lek uti kọtin òwa. Usini uti kọtin ekitibi ema gaalek me ikarege ene owop, me agan̄ tọrọpik me agan̄ cha òkup iriaak agan̄ tọrọpik me inyọn̄ mè ijon̄ [subtropics]. Îre sa me lek kọtin òkitibi ema gaalek chibke esa iriọọn̄ uti yi me owuwa acha òraraka. Owuwa kọtin ekisa irọ ofọnti mgbọ keyi ikinan̄a me lek ebi kè uti kọtin ewopbe me uko-ile [plantation]m Ekiwọp kọtin me [[Afirika]] [[Esia]] [[Curope]] [[Ostirelia]] mè [[Amerika]].
rcn4h9kbax4xntz1yazd0safx3p5dqj
Kọ̀fi
0
261
3564
1773
2024-10-16T09:49:08Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q8486]]
3564
wikitext
text/x-wiki
'''Kọ̀fi''' (òrere '''coffee''' me Ebeke) ìre uti [plant] mè ire si inu-nnwọ ekisabe uti yi irọ. Kọ̀fi môkọt itibi ijọn̄ọ ire [[mita]] akọp, ire, ekifefieek inyi igbidim igak eya. Adasi ere uti kọ̀fi otibibe ìre me [[Etiopia]], ire, mgbọ keyi îkup si me [[Amerika agan̄ Osiki]], [[Amerika agan̄ Etete]] mè [[Esia agan̄ Osiki-mbum-ura]]. Uti yi ìre inu òkisa ikpoko inu enenen me owuwa ido.
[[Failu:Roasted_coffee_beans.jpg|thumb|ukwuuk Kọ̀fi]]
Kọ̀fi eyi ekinwọnwọ, îre ukwuuk uti kọ̀fi ke ekisa irọ. Ekinwọ kọ̀fi mgbọ îyokbe; ọmọ si ìre inu-nnwọ eriọọn̄be me owuwa ido me linyọn̄. Îkaan̄ ugwun̄ ikwaan̄ ge ekigwen kafeyin òkup me emen kọ̀fi. Îre ọmọ okirọ ibe chieen̄ ikigwọk ene mè ekakikọt ilaak mgbọ enwọbe kọ̀fi.
Inyi ekọt esa ukwuuk kọ̀fi erọ ìnu, mêdasi iduk ukwuuk cha me ikafiin̄ge mgbọ egbemebe. Isiwọp ibet isan̄a mîra ikọk inyi iriọk. Mgbọ isitọkọ kọ̀fi ekọkbe iriọk yi itap me emen mun̄ òrariak, utop mè unwen kan̄ òkup ilika ilika mônenisibi inin̄ mun̄ ya.
Kọ̀fi îkaan̄ owuwa atata nririeen̄ [nutrients] kubọk ribofilavin, niasin, maginesiọm, potasiọm mè esese esese <phenolic compounds> me <antioxidants>.
l9y0d72nkfhs2ejl88y359nie12d11s
Laiberia
0
262
3931
3565
2024-11-10T05:55:05Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3931
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Flag_of_Liberia.svg|thumb|Egop Ido Laiberia]]
[[Failu:Coat_of_arms_of_Liberia.svg|thumb|iman̄-ido Laiberia]]
[[Failu:Liberia National Anthem.ogg|thumb|Okwa-ido Laiberia]]
[[Failu:Liberia_(orthographic_projection).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄]]
'''Laibera''' (òrere '''Republic of Liberia''' me Ebeke) ìre ido me atasuk [[Afirika agan̄ Ichep-ura]]. Ido ìtatap ikana ọmọ ìre [[Siera Leyon]] me agan̄ inyọn̄ ichep-ura, [[Gini Kọnakiri]] me agan̄ inyọn̄, [[Kot Divuwa]] me agan̄ mbum-ura, mè [[Emen-awaji Atilantik]] me agan̄ osiki mè agan̄ osiki ichep-ura. Otu-ifuk ebi ìluk me emen ido ya ìre efie go;<ref1> okike ijọn̄ îbenbe ìre 111,369 km². Usem-mkpulu me ido ya ìre Ebeke, ire, ebi kè ofifi usem iman ekitumube me emen mîwa iraka akọp iba. Ama ibot mè ama òmimin ichit me ido ya ìre [[Monrovia]].
Me acha 2020, akọp irek jeeta mè gweregwen nchọi mè iba me efit (86.2%) me lek ebi ìluk me ido ya ekigọọk erumfaka [[Kiristien]], akọp mè irek ge nchọi mè jaaba me efit (11.7%) ekigọọk erumfaka [[Isilam]], irek ge nchọi mè ini me efit (1.4%) kpegọọk erumfaka geege, sà ofok nchọi mè jaaba me efit (0.7%) ekigọọk esese esese erumfaka kechilọ.
Ido Laiberia ìbene me emen òso senturi 19 kire ubọk ikwaan̄ ebi American Colonization Society (ACS). Ema echieek ibe ke ebi ofifit mêkaan̄ ata lek me utelelek mè njennyisi me Afirika igak me US.<ref7> Me etete 1822 mè mgbọ akọn̄ emen ido US obenebe me 1861, mîkpulu inu òwawa iraka 15,000 ebi ekirọbe ikeme me emen US mèlek ebi ofifit 3,198 ìkup me Karibiin isi igwook me Laiberia.<ref8> Ebi ìnunu cha mîsa <culture> mè orọmijọn̄ [traditions] kiban̄ igbaalek inu. Ikpa ikan mè egop ido Laiberia, emọnọ ubọk me lek eyi Yu-es, mè igwen ama ibot ido ya ibak ogwu ibot mkpulu Yu-es, Jemis Monroe, ogwu si òkibieen̄ ACS inye. Ebi Laiberia mîtumu isibi ibe ema mîkaan̄ lek me 26 Julai, 1847, ire, ebi Yu-es kpechieek mege inire 5 Febuwari, 1862. Me 3 Jenuwari, 1848, mîgobo Josefu Jenkins Roberts, ogwu ge òbọbọọn̄ ubọọn̄, mè ire si ogwu Afirika-Amerika, ogwu kpeman itap me usun̄, ònan̄a me ama mkpulu Virginia, òluk me Laiberia, inenikana adasi ogwu ibot mkpulu mgbọ ema ekaan̄be lek isan̄a.<ref8>
Laiberia ore adasi <republic> me Afirika òtutumu isibi ibe ema mîkaan̄ lek; ọmọ si ore adasi <republic> me ukot mgbọ keyi òkakan ichit. Ọmọ ìre ge me lek ebi kè ido inen mè inen ìkekeke ikikpulu lek kiban̄ me emen mgbọ ebi Yurop ekinyinyan̄a Afirika. Me emen mgbọ [[Akọn̄ Linyọn̄ II|Akọn̄ Linyọn̄ eyi òso iba]], Laiberia îrọ Yu-es inye ibe etim mèlek Jemeni. Mije keya, ebi Yu-es enenitap ikpoko me lek ido ya me agan̄ <infrastructure> ònenirọ ido ya ibọọn̄ ubọọn̄ mè ibene igwuun̄ si. Ogwu ibot mkpulu William Tubman îkàrọ inye ibe enwene ubọk irọ-inu me agan̄ ugwem mbubek mè agan̄ ifit-mkpulu; eya onenirọ inyi ido ya ikaan̄ njennyisi mè ikaan̄ si umin me isi ebi kè ofifi ido. Laiberia ìre ge me lek ebi kè ido ìgọgọọk ichili League of Nations, [[Ogbo Mgba-mbọp Ido]] mè [[Ntitiin̄ Afirika]].
{{Reflist}}
<!--Do not remove this section-->
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
jx3gxdpj5tlqcpgsz51n8g25b4synzn
Latin
0
263
3566
1786
2024-10-16T09:49:14Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q397]]
3566
wikitext
text/x-wiki
'''Latin''' ìre ge me lek usem ìkup me ọgbọn̄ usem India-Yurop [Indo-European] eyi mgbọ ekitumu me Rom ukot ikaan̄. Mîmun̄ usini inu esabe Latin ige, echi ìkup akarake emen senturi 5 [[SK]].
Ekigwen Latin ibe îre usem òkwukwu mije ìkayaka ìkaan̄ ogwu òkitumu usem yi kire [[usem iman]] kan̄. Ire, usem yi ìkachep [extinct] mije usini ene mekisa ikirọ inu me usen me usen me ugwem kiban̄. Owuwa ene mekikween̄ usem yi me uwu-ikpa.
fze3k0y2h41cf5jnoppp0iwp60azh0i
Lativia
0
264
3567
1792
2024-10-16T09:49:17Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q211]]
3567
wikitext
text/x-wiki
'''Lativọna''' ìre ido me [[Yurop]].
[[Failu:Flag of Latvia.svg|thumb|
Egop Ido Lativọna]]
[[Failu:Coat of arms of Latvia (2).svg|thumb|Iman̄-ido Lativọna]]
[[Failu:NBS Štāba orķestris - Dievs, svētī Latviju!.ogg|thumb|Okwa-ido Lativọna]]
[[Failu:Latvia in Europe (-rivers -mini map).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Lativọna]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
kiuix2c1k3q26jmwxxwlhey79aaak2q
Legọs
0
265
4033
3926
2024-11-20T14:46:24Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
4033
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Lagos State Flag (1967-1970).svg|thumb|Egop Ama-ile Legọs]]
[[Failu:Location_of_Lagos.png|thumb|Ere Legọs okupbe]]
[[Failu:National_Theater_in_Lagos_State-Nigeria.jpg|thumb|Ere Ikpọ-inu Ido me Legọs]]
[[Failu:Third_Main-Land_Bridge.jpg|thumb|Ogogo Mainland eyi òso ita me Legọs]]
'''Legọs''' (òrere '''Lagos''' me ubọk ige-inu eyi Uket-chieen̄, mè ire '''Èkó''' me [[usem Yoruba]]) ìre ama ile me [[Naijiria]]. Ọmọ ore ama ile òmimin ichit me Naijiria, mè ire òso ama ile iba ene ewabe me emen ichit me [[Afirika]].<ref>{{Cite web |title=Nigeria: cities with the largest population 2021 |url=https://www.statista.com/statistics/1121444/largest-cities-in-nigeria/ |access-date=2022-03-12 |website=Statista |language=en}}</ref><ref>{{Cite web|title=Lagos {{!}} City, Population, & History {{!}} Britannica|url=https://www.britannica.com/place/Lagos-Nigeria|access-date=2022-01-25|website=www.britannica.com|language=en}}</ref> Me acha 2015, otu-ifuk ene ìluluk me emen kan̄ ìre efie 15.4 me agan̄ achubọk ama ile ya me lek kan̄. Egwe geelek Legọs ìkimin me otu-ifuk ene môsobe 3,000 mè ìre efie 1.1 acha geelek. Eya orọ, achubọk otu-ifuk ene ìluluk me Legọs me acha 2022 môso efie 28 (òsasa efie 23.5 ifo inyọn̄ me lek inu îrebe me acha 2018). Môkọt ire ibe Legọs îbọkọ [[Kinshasa]] irek ama ile ene ewabe ichit me emen me Afirika. Legọs okore ama-ibot Naijiria mege inire Disemba 1991 mgbọ mkpulu ido etumube ifieek mè iben ama-ibot ido yi ifo [[Abuja]] òkup me agan̄ etete ido ya.
Legọs ìre ebon mbubek òsisibi isi enenen me Afirika, mè ire si ere ugwem-mbubek [[Legọs (Agan̄-mkpulu)|Agan̄-mkpulu Legọs]] mè eyi Naijiria okigbaan̄ iyaka [financal hub]. Eki<describe> ama-ile yi kire ama-ibot Afirika me agan̄ orọmijọn̄ [cultural], ikpoko [financial] mè ibele-lek [entertainment]. Ama-ile yi si îkaan̄ ikpele unye [influence] me lek inyam-ewe [commerce], ibele-lek [entertainment], usọ-ikwaan̄ [technology], isi-ikpa, ifit-mkpulu, ije-nsise [tourism], âat [art] mè mbala-lek [fashion]. Legọs ìre ge si me lek ama-ile akọp ìkigwat lek ichit me ititibi imiin̄ me linyọn̄.{{Refn|Sources:<ref>{{Cite book |url= https://books.google.com/books?id=tk5TP7bsXnkC&pg=PA202 |title=African Cities Driving the NEPAD Initiative |agency= UN-HABITAT |year=2006 |isbn= 978-9-211318159 |page=202}}</ref><ref>{{Cite book |url= https://books.google.com/books?id=sMnj88kYVmcC&pg=PT60 |title=Key Concepts in Creative Industries |page=47 |first1= John |last1= Hartley |first2=Jason |last2=Potts |first3=Terry|last3=Flew|first4= Stuart |last4= Cunningham |first5= Michael|last5= Keane|first6= John |last6= Banks |publisher= SAGE |year=2012 |isbn=978-1-446-2028-90}}</ref><ref>{{Cite book |url= https://books.google.com/books?id=wQJb1QpZz_4C&pg=PA118 |title=Cultures and Globalization: Cities, Cultural Policy and Governance |page=118 |author1=Helmut K Anheier |author2=Yudhishthir Raj Isar |publisher= SAGE |year=2012 |isbn=978-1-446-2585-07}}</ref><ref>{{Cite book |url= https://books.google.com/books?id=oy-de29AtvYC&pg=PA163 |title=Hidden Innovation: Policy, Industry and the Creative Sector (Creative Economy and Innovation Culture Se Series) |first=Stuart |last=Cunningham |publisher= Univ. of Queensland Press |page=163 |year=2013 |isbn= 978-0-702-2509-89}}</ref><ref>{{Cite book |url= https://books.google.com/books?id=rQ_ZLuqZT54C&pg=PA71 |title=Cities and Nature |page=7 |publisher=Routledge Critical Introductions to Urbanism and the City |first1= Lisa|last1= Benton-Short|author-link2=John Rennie Short |author2=John Rennie Short |year=2013 |isbn=978-1-134252749}}</ref><ref name=afropolis>{{Cite book |url= https://books.google.com/books?id=9lcn62brtGQC&pg=PA18|title=Afropolis: City Media Art |first1=Kerstin |last1=Pinther |first2=Larissa |last2=Förster |first3=Christian |last3=Hanussek |publisher=Jacana Media |year=2012 |page=18 |isbn=978-1-431-4032-57}}</ref><ref>{{Cite book |url=https://books.google.com/books?id=8JPIAwAAQBAJ&pg=PA66 |title=The Land/Ocean Interactions in the Coastal Zone of West and Central Africa Estuaries of the World |first1=Salif |last1=Diop |first2=Jean-Paul |last2=Barusseau |page=66 |first3=Cyr |last3=Descamps |publisher=Springer |year=2014 |isbn=978-3-319-0638-81}}</ref>}}<ref>{{Cite web|title=The Most Populated Cities of the World. World Megacities - Nations Online Project|url=https://www.nationsonline.org/oneworld/bigcities.htm|access-date=2021-09-23|website=nationsonline.org}}</ref> Ikpele ama ile [megacity] yi ore òso ini eyi GDP kan̄ ominbe ichit me Afirika;<ref>{{Cite web|url=https://bigthink.com/strange-maps/richest-cities-in-africa|title=These cities are the hubs of Africa's economic boom|date=2018-10-04|website=Big Think |access-date=2019-04-23}}</ref><ref name="metropolitan Lagos"/> ge me lek ere mgba-uji [seaport] òmimin ichit mè ifùfun̄ ichit [busiest] mè kọntinenti Afirika.<ref>{{Cite web | url= http://businesstech.co.za/news/general/81995/africas-biggest-shipping-ports/ |title= Africa's biggest shipping ports |publisher= Businesstech |date=8 March 2015 |access-date= 26 October 2015}}</ref><ref>{{Cite book |url= https://books.google.com/books?id=E-VwMKQlGjIC |title=Africa, Volume 1 of Cities of the World: a compilation of current information on cultural, geographical, and political conditions in the countries and cities of six continents, based on the Department of State's "post reports" |first1=Brian |last1=Rajewski |publisher=Gale Research International, Limited |year=1998 |isbn= 978-0-810-3769-22}}</ref><ref name=global>{{Cite book |url= https://books.google.com/books?id=Lzt7BgAAQBAJ&pg=PA315 |page=315 |title= Global Gentrifications: Uneven Development and Displacement |first1=Loretta |last1=Lees |author2= Hyun Bang Shin |author3= Ernesto López Morales |publisher=Policy Press |year=2015 |isbn=978-1-447-3134-89}}</ref> Agan̄ <metropolitan centre> Legọs ìre ere òsibi isi me agan̄ isi-ikpa mè me agan̄ orọmijọn̄ me [[Afirika Agan̄ Osiki Sayara]] [Sub-Saharan Africa].<ref>{{Cite web|title=Lagos {{!}} City, Population, & History {{!}} Britannica|url=https://www.britannica.com/place/Lagos-Nigeria|access-date=2021-11-19|website=britannica.com|language=en}}</ref>
<!-- Infobox starts !-->
{{Infobox settlement
| name = Lagos
| official_name Metropolitan Area ({{Native name|yo|Ìlú Èkó}})
| native_name = Èkó
| image_skyline = {{Multiple image
| border = infobox
| total_width = 280
| image_style = border:1;
| perrow = 1/2/1/2
| image2 = 2014 Tinubu Square Lagos Nigeria 14640600637.jpg
| image3 = An array of iconic buildings in Lagos Nigeria starting with United Bank of Africa.jpg
| image4 = Lekki-Epe Expressway Sandfill Bustop.jpg
| image5 = National Theater in Lagos State-Nigeria.jpg
| image6 = Third Main-Land Bridge.jpg
}}
| image_caption = '''From top, left to right:''' [[Tinubu Square]], array of skyscrapers, [[Lekki–Epe Expressway|Lekki-Epe Expressway]], [[National Arts Theatre]]. [[Third Mainland Bridge]]
| image_flag = Lagos State Flag (1967-1970).svg
| image_seal =
| nickname = ''Eko akete'', ''Lasgidi''<ref>{{Cite news |url=http://premiumtimesng.com/sports/5817-18th-national-sports-festival-lagos-unveils-logo-mascot-and-website.html |title=18th National Sports Festival: Lagos unveils Logo, mascot and website |date=18 June 2012 |work=[[Premium Times]] |access-date=2 October 2012 |location=Abuja, Nigeria}}</ref><ref>{{Cite news |url=http://www.thisdaylive.com/articles/eko-2012-building-branding-through-sports/122890/ |title=Eko 2012: Building Branding through Sports, Articles |date=22 August 2012 |work=[[ThisDay]] |access-date=2 October 2012 |location=Lagos, Nigeria |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20131224112111/http://www.thisdaylive.com/articles/eko-2012-building-branding-through-sports/122890/ |archive-date=24 December 2013}}</ref>
| motto = ''Èkó ò ní bàjé o!''
| image_map = Location of Lagos.png
| map_caption = Lagos shown within the [[Lagos State|State of Lagos]]
| pushpin_map = Nigeria Lagos#Nigeria#Africa#North Atlantic#World
| pushpin_relief = 1
| pushpin_mapsize =
| pushpin_map_caption = Location of Lagos in Nigeria
| coordinates = {{Coord|6.455027|3.384082|region:NG-LA|display=it}}
| subdivision_type = Country
| subdivision_name = {{Flag|Nigeria}}
| subdivision_type1 = [[States of Nigeria|State]]
| subdivision_type2 = [[Local Government Areas of Nigeria|LGA(s)]]{{Refn|name=LGA|group=note|Metropolitan Lagos consists of 16 of Lagos State's 20 LGAs, which excludes [[Badagry]], [[Epe, Lagos State|Epe]], [[Ibeju-Lekki]] and [[Ikorodu]].<ref name="metrolagospop">{{Cite web |url=http://www.citypopulation.de/php/nigeria-metrolagos.php |title=Metro Lagos (Nigeria): Local Government Areas |publisher=City Population |date=21 March 2015 |access-date=26 October 2015}}</ref><ref name="metropolitan Lagos">{{Cite web |url=https://ng.boell.org/2015/07/02/lagos-and-its-potentials-economic-growth |title=Lagos and Its Potentials for Economic Growth |date=2 July 2015 |access-date=26 October 2015}}</ref>}}
| subdivision_name1 = [[Lagos State|Lagos]]
| subdivision_name2 = {{Collapsible list |title=List of LGAs
|'''Island''' |[[Apapa]] |[[Eti-Osa]]{{Refn|group=lower-alpha|Only Ikoyi-Obalande and Iru-Victoria Island LCDAs}} |[[Lagos Island]]
|'''Mainland'''|[[Ajeromi-Ifelodun]]|[[Lagos Mainland]]|[[Surulere]]
|'''Suburban''' |[[Agege]] | [[Alimosho]] |[[Ifako-Ijaiye]] | [[Ikeja]] |[[Kosofe]] |[[Mushin, Lagos|Mushin]] |[[Ojo, Lagos State|Ojo]] |[[Oshodi-Isolo]] |[[Shomolu]] |[[Amuwo-Odofin]] }}
| established_title = Settled
| established_date = 15th century
| founder = [[Awori tribe|Awori]] subgroup of the [[Yoruba People|Yoruba]]<ref name=urban/>
| seat_type =
| seat =
| government_footnotes =
| leader_title1 = Governor of Lagos|Babajide Sanwo-Olu|Governor]]
| leader_name1 = [[Babajide Sanwo-Olu]]
| leader_title2 = Deputy Governor|[[Femi Hamzat|Deputy]]
| leader_name2 = [[Femi Hamzat]]
| leader_title3 = Supreme Judge|[[Kazeem Alogba|Judge]]
| leader_name3 = [[Kazeem Alogba]]
| area_footnotes = <ref name="metrolagospop"/>
| area_total_km2 = 1171.28
| area_land_km2 = 999.6
| area_water_km2 = 171.68
| area_urban_km2 = 907
| area_metro_km2 = 2706.7
| elevation_m =
| elevation_ft = 135
| population_total = 8,048,430
| population_as_of = 2006 census
| population_footnotes = {{Refn|name=LGA|group=note}}
| population_density_km2 = 6,871
| population_est = 23,437,435
| pop_est_as_of = 2018 by [[Lagos State Government|LASG]]<ref name="Lagos State Government">{{Cite web|url=http://mepb.lagosstate.gov.ng/storage/sites/29/2020/08/Abstract-of-Local-Government-Statistics-Y2019.pdf |title=2019 Abstract of Local Government Statistics |author=Lagos Bureau of Statistics |access-date=1 January 2021}}</ref>
| population_urban = 15,388,000<ref name=Demographia>{{Cite book |author1=Demographia |title=Demographia World Urban Areas |date=January 2015 |edition=11th |url=http://www.demographia.com/db-worldua.pdf |access-date=2 March 2015}}</ref>
| population_density_urban_km2 = 14,469
| population_metro = 21,320,000 (estimated)<ref name="Lagos State Government"/>
| population_density_metro_km2 = 7,759
| population_rank = [[List of Nigerian cities by population|1st]]
| population_demonym = Lagosian
| area_code = [[Telephone numbers in Nigeria|010]]<ref>{{Cite book |url=https://books.google.com/books?id=fwuQ71ZbaOcC&pg=PA87 |title=Bradt Travel Guides |edition=3rd |publisher=Paperback |isbn=978-1-8416-2397-9 |first=Lizzie |last=Williams |year=2008 |page=87 |access-date=26 July 2014}}</ref>
| website =
| footnotes = {{Reflist|group=lower-alpha}}
| type = [[Metropolis]]
| demographics1_info1 =
| gini_year =
| timezone = [[West Africa Time|WAT]] (UTC+1)
| utc_offset = +1
| blank_name = [[Köppen climate classification|Climate]]
| blank_info = [[Tropical savanna climate|Aw]]
| native_name_lang = Yoruba
| leader_party =
| leader_title =
| timezone1 =
| pushpin_image =
}}
<!-- Infobox ends !-->
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Ama-ile]]
[[Ọgbọn̄:Agan̄-mkpulu me Naijiria]]
p96cp4slnst0yr1wnt84db90f41vpqn
Legọs (Agan̄-mkpulu)
0
266
4051
3568
2024-12-05T17:47:31Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
4051
wikitext
text/x-wiki
'''Legọs''' ìre agan̄-mkpulu me [[Naijiria]] agan̄ osiki ichep-ura. Me etete [[Agan̄-mkpulu me Naijiria|agan̄-mkpulu 36 cha]], ọmọ ke ene ewa ichit me emen me Naijiria; ọmọ si osip ichit me okike ijọn̄. <Bight of Benin> okup me agan̄ osiki kan̄, ido [[Bènè]] me agan̄ ichep-ura, [[Ogun]] me agan̄ mbum-ura mè agan̄ inyọn̄. Ọmọ gaalek ore agan̄-mkpulu òcheche okike ijọn̄ mèlek agan̄-mkpulu ge gaalek me Naijiria. Egwen ọmọ ibak [[Legọs|ama-ile Legọs]], òrere ama-ile ene ewabe ichit me emen me [[Afirika]]. Efele oka Agan̄-mkpulu agan̄ Ichep-ura [former Western Region] isa ichili agan̄-mkpulu yi me 27 Mêe 1967.<ref 8,9>
[[Failu:Nigeria_-_Lagos.svg|thumb|ogugo ijọn̄ Agan̄-mkpulu Legọs]]
[[Failu:Lagos_Seal.png|thumb|iman òriọọn̄ Legọs]]
[[Failu:Lagos_State_Flag.gif|thumb|Egop me Agan̄-mkpulu Legọs]]
Mun̄ îwa me lek ijọn̄ agan̄-mkpulu Legọs. Irek ge-me-ini me lek ijọn̄ kan̄ ìre mun̄ kire okolo, asabọn okwaan̄ mè ilile okwaan̄ me agan̄ etete kan̄, [[Okwaan̄ Ogun]] mè [[Okwaan̄ Oṣun]] ekeklibi inin̄ emen kiban̄. Owuwa ebi kè ofifi okwaan̄ mè asabọn okwaan̄ mîliliin̄ ikana emen agan̄-mkpulu yi, ekekisa ema si irọ isi-ije [transportation] ikpulu ebi ene mè inu.
Inu òbelek 55% me lek ebi ìluk me agan̄-mkpulu yi ekigọọk erumfaka [[Kiristien]], 40% ekigọọk erumfaka [[Isilam]], sà 5% ekigọọk esese esese òjelek erumfaka mè [[Erumfaka Orọmijọn̄ Afirika|echi orọmijọn̄]]
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄-mkpulu me Naijiria]]
5sfax7hvx979hi8vv19f3vjsu3j4g4x
Lesoto
0
267
3803
3569
2024-10-29T15:58:12Z
O. Ogbalakon
81
3803
wikitext
text/x-wiki
'''Lesoto''' (òrere '''Kingdom of Lesotho''' me usem uket-chieen̄, mè ire '''Naha ea Lesotho''' me usem Sotho) ìre [[ido emen ido]] eyi [[Afirika Osiki]] otapbe ikana. Îre ido ogoon̄ ogoon̄ òkup me [[Ogoon̄ Maloti]]. Ogoon̄ òbebene ichit me [[Afirika Agan̄ Osiki]] ìkup me emen kan̄.<ref>[https://www.britannica.com/place/Maloti-Mountains Maloti Mountains], Britannica</ref> Okike ijọn̄ ido Lesoto obenbe ìsa sọntiik inu imin iraka 30,000 km². Otu-ifuk ebi ìkup me emen mîso efie iba. Ama-ibot kan̄ mè ama òmimin ichit ìre [[Maseru]]. Usem ekitumu me emen do ya ìre Sesoto mè Uket-chieen̄.
[[Failu:Flag_of_Lesotho.svg|thumb|Egop Lesoto]]
[[Failu:Coat_of_arms_of_Lesotho.svg|thumb|Iman̄ Ido Lesoto]]
[[Failu:National_anthem_of_Lesotho,_performed_by_the_U.S._Navy_Band.wav|thumb|Okwa Ido]]
[[Failu:Lesotho_(orthographic_projection).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Lesoto (ere îkupbe me linyọn̄)]]
Me adasi mgbọ, Lesoto ìkup me irak mkpulu-usun̄ Biriten; ekekigwen ido ya Basutolan [Basutoland], ire, ema etutumu isibi me òso usen ini me Ọkitoba 1966 ibe ke ema mîkaan̄ lek isibi itele mkpulu-usun̄ Yuu-kè. Mgbọ keyi, îre ido òkikpulu lek kan̄, mè ire si ge me lek ido ìkup me Yuu-en, Commonwealth, [[Ntitiin̄ Afirika]] mè Southern African Development Community (SADC). Erieen̄ ya ''Lesoto'' ìsibi ''Ijọn̄ ebi Soto.''<ref>{{Cite book|title=No Place Left to Bury the Dead|author=Nicole Itano|publisher=Simon and Schuster|year=2007|page=[https://archive.org/details/noplacelefttobur00itan/page/314 314]|isbn=978-0-7432-7095-3|url-access=registration|url=https://archive.org/details/noplacelefttobur00itan/page/314}}</ref><ref>{{Cite book|title=Capital Cities around the World: An Encyclopedia of Geography, History, and Culture|author=Roman Adrian Cybriwsky|publisher=ABC-CLIO|year=2013|page=182|url=https://books.google.com/books?id=qb6NAQAAQBAJ&pg=PA182|isbn=9781610692489|access-date=4 March 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20180508121735/https://books.google.no/books?id=qb6NAQAAQBAJ&pg=PA182|archive-date=8 May 2018|url-status=live|df=dmy-all}}</ref>
Adasi ebi ìluluk me ere ya ìre Ebi San. Mêkọt imun̄ ubọk ikwaan̄ ewuuk kiban̄ ochonbe ikana otutuuk agan̄ ya.<ref>Walsham How, Marion (1962). The Mountain Bushmen of Basutoland. Pretoria: J. L. Van Schaik Ltd.</ref>
===Otoko mè Usem===
Ìsik inen morebe otutuuk ebi ido ya ere ebi Basoto [Basotho]. Akọp irek onaan̄ge mè onaan̄ge mè okpọkọ jaaba (99.7%) ìre etumu ibe ke ema ìre ebi Basoto. Me ikeya, Lesoto ìre ge me lek ido inen mè inen me Afirika ìrere <nation state>, eyi ebi otoko ge gaalek ewabe ichit, mè ikaan̄ si usem ge. Owuwa okike ijọn̄ ìkup me etete ido mè ido mgbọ keyi ìre ebi ibot mkpulu-usun̄ esun̄, eya orọ, owuwa okike ijọn̄ cha kpeje itat mèlek okike òkup me oka mgbọ me etete otoko mè otoko sabum ebi mkpulu-usun̄ enube.<ref>Boyd, J. Barron (December 1979). "African Boundary Conflict: An Empirical Study". African Studies Review. 22 (3): 1–14. doi:10.2307/523892. ISSN 0002-0206. JSTOR 523892. S2CID 145722128.</ref> Ebi kè ofifi asabọn otoko ìkup me Basoto ìre ebi Bafokeng, Batloung, Baphuthi, Bakuena, Bataung, Batšoeneng, mè Matebele. Usem Sesoto [Sesotho] ore usem mkpulu mè usem ebi ido ya ekitumu me uwu.
===Erumfaka===
Ebi ìkgọọk erumfaka Kiristien me ido yi mîwa iraka akọp irek onaan̄ge mè go me efit (95%).<ref> "Table: Christian Population as Percentages of Total Population by Country". Pew Research Center. 19 December 2011. Archived from the original on 11 May 2017. Retrieved 21 April 2018.</ref> Me etete keya, ebi Purọtesitan ìre akọp mè irek jeeta mè nchọi iba me efit me lek ebi ido ya; ebi Pentikọs ìre akọp mè irek go mè nchọi ini me efit (15.4%); ebi Angilikan ìre irek go mè nchọi ita me efit (5.3%), sà ofifi ebi Kiristien ere irek ge mè nchọi jeeta me efit (1.8%).<ref>"Lesotho". Association of Religion Data Archives. 2015. Retrieved 18 May 2020.</ref> Ebi Katọlik ìre akọp irek ini mè onaan̄ge mè nchọi ini me efit (49.4%) me lek ebi ido ya. Ebi ìkigọọk erumfaka echi ekarege Kiristien ìre gaalek irek onaan̄ge mè nchọi gweregwen me efit (9.6%) me lek ebi ido ya, sà ebi kpekigọọk erumfaka geege ire irek ofok mè nchọi iba me efit (0.2%) me lek ebi ìluk me ido ya.<ref>"Lesotho". Association of Religion Data Archives. 2015. Retrieved 18 May 2020.</ref>
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
mj8xjhuqj2roytki36vrwq1c1sp6mvi
Leva
0
268
4057
3570
2024-12-08T18:00:28Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
4057
wikitext
text/x-wiki
'''Leva''' ìre mfufet okwukwut ikwaan̄. Mêkọt isa ọmọ irọ ikwaan̄ me esese esese oniin̄. Ge ìre isasa itọ inu mè isasa mè isasa ikpọ eyi òlolobo igak ge. Îre udọn̄ ekpirikpo [fulcrum] okitet leva ikaan̄ me irek; ọmọ si ke îkisa ibene inu. Leva ìkup me ọgbọn̄ ita: leva eyi adasi ọgbọn̄, òso ọgbọn̄ iba mè òso ọgbọn̄ ita.
==Ọgbọn̄ leva==
Leva ìkup me ọgbọn̄ ita. Esese òkup me etete kiban̄ ìre ere udọn̄ ekpirikpo okupbe me lek leva cha.
'''Adasi ọgbọn̄'''
[[Failu:LeverFirstClass.svg|thumb|Leva eyi adasi ọgbọn̄]]
Leva eyi adasi ọgbọn̄ ìre leva eyi udọn̄ ekpirikpo okupbe me etete unye mè akpan. Usini ìre <seesaw> mè <crowbar>.
'''Ọgbọn̄ òso iba'''
Leva òkup me ọgbọn̄ òso iba ìre leva eyi akpan okupbe me etete unye mè udun̄ ekpirikpo. Usini ìre òben mè <wrench>.
'''Ọgbọn̄ òso ita''' ìre leva eyi unye okupbe me etete akpan mè udọn̄ ekpirikpo. Usini ìre <stapler> mè ubọk ene bene me oguga re otubọk.
26cdw1elnzvol1tv68xbl8dwx1qpvzm
Libia
0
269
4036
3802
2024-11-20T15:07:01Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
4036
wikitext
text/x-wiki
'''Libia''' (òrere '''The State of Libya''' me usem uket-chieen̄) ìre ido me [[Afirika agan̄ Inyọn̄]]. Agan̄ ita echi òkup karake oka mgbọ (òrere Tripolitana, Fezzan mè Cyrenaica) egbaan̄ irọ ido ya. Okike ijọn̄ ido ya obenbe îjot efie 1.8 km²; ọmọ ore òso ido ini òmimin ichit me [[Afirika]], mè ire òso akọp mè gweregwen òmimin ichit me linyọn̄.<ref12> Ọmọ ore òso akọp òkakaan̄ aran̄-ijọn̄ iwa ichit me [[linyọn̄]].<ref13> Ama-ibot kan̄ mè ama òmimin ichit me emen kan̄ ìre [[Tiripoli]]; inu òwawa iraka efie ita me lek efie ene jaaba ìluk me ido ya eluk me Tiripoli.<ref14>
Egop Iman̄-ido Okwa Ogugo-ijọn̄
[[Okwaan̄ Ile Mediterenia]] otap ikana ọmọ me agan̄ inyọn̄, [[Ijipiti]] me agan̄ mbum-ura, [[Sudan]] me agan̄ osiki mbum-ura, [[Chad]] me agan̄ osiki, [[Nijê]] me agan̄ osiki ichep-ura, [[Aljeria]] me agan̄ ichep-ura, [[Tunisia]] me agan̄ inyọn̄ ichep-ura.
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
[[Ọgbọn̄:Ido me Afirika]]
qjx7m0ordis8a9847ac1kqyd04tmxd0
Linyọn̄
0
270
3572
1837
2024-10-16T09:49:30Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q2]]
3572
wikitext
text/x-wiki
'''Linyọn̄''' ìre òso òtìteek [planet] ita me [[Ọgbọn̄ Ura]] ire efuk ibene me lek eyi ògbegbet lek [[ura]] ichit. Ọmọ gaalek ore òtìteek eriọọn̄be ke môkọt ibeme inu òluluk ugwem. Ọmọ ire ge me lek òtìteek ini òkup ewuuk ewuuk, òkup me agan̄ emen emen ọgbọn̄ ura. Echichilọ ire [[Mekuri]], [[Venus]] mè [[Maas]].
[[Failu:The Blue Marble (remastered).jpg|thumb|Ogugo linyọn̄ eyi emọnọbe me emen-ofok]]
Îre sa me [[unye ǹtaba]] eyi ura ke linyọn̄ òkup me akpat ikije ikana ura. Linyọn̄ ìkigbagba iyak mè ikikọp si.
[[Mgba-nyak linyọn̄]] ikiso me akọp mbubak-mgbọ iba mè ini, sà [[Ukọp linyọn̄]] okisa me usen efit ita mè akọp gweregwen me ìkike-ini (365¼).
Linyọn̄ gaalek ore òtìteek òkakaan̄ owuwa mun̄ me isi-ijọn̄ kan̄. Akop jaaba mè ini me efit (74%) me isi ijọn̄ linyọn̄ ìre mun̄ ochit. Mije owuwa mun̄ yi, efie efie anam mè uti ìkiweek mun̄ isasa igat ugwem mîluk me linyọn̄
[[Failu:AxialTiltObliquity.png|thumb|Atà eyi linyọn̄ okiyaka me lek mè ikikọp]]
i0zpsqm8vlgfcz489f4gykd95t6mn24
Lita
0
271
3890
1842
2024-11-09T17:38:51Z
O. Ogbalakon
81
3890
wikitext
text/x-wiki
'''Lita''' (òrere '''Litre''' me ebeke) ìre iman̄-ntọ eyi ekisa itọ <Volume>. Ìkare <basic> iman̄, îre <supplementary> îman̄.
Lita ge ìre <volume> eyi 1000cm³ òrere <cube> eyi 10×10×10 sentimita (1000cm³) Lita [[mun̄]] ge me okike uyok 4 ℃ (277 K, 39 ℉) ìkaan̄ okpukpuk òrere [[kilogaram]] ge kwok. Eyi ìnan̄a me lek <definition> enyibe me acha 1795, mgbọ etumube isibi ibe ke [[garam]] ìre ulobo eyi mun̄-ewuuk òrere 1cm òkitọtọk.
Ekimalek isa [density] eghi inu mun̄ mun̄ îkiwene iwa enenen. Iman̄ lita ìre '''l''' mè ìre '''L'''. Mîkisa eyiyi '''ℓ''' ige kire iman̄ kan̄.
6k89qa3l8uw84ddn7lm3p85mr533tka
Lituania
0
272
3573
1849
2024-10-16T09:49:33Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q37]]
3573
wikitext
text/x-wiki
'''Lituọna''' ìre ido me [[Yurop]].
[[Failu:Flag of Lithuania.svg|thumb|Egop Ido Lituọna]]
[[Failu:Coat of arms of Lithuania.svg|thumb|Iman̄-ido Lituọna]]
[[Failu:National anthem of Lithuania performed by the Lithuanian Military Orchestra, conducted by Egidijus Ališauskas.mp3|thumb|Okwa-ido Lituọna]]
[[Failu:Lithuania in European Union.svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Lituọna]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
fwh2hcs8tjsa8cyqx00624gza1wp0js
Luke Skywalker
0
273
4014
3574
2024-11-14T18:16:41Z
Katelem
17
Nominated page for deletion: page not in Obolo
4014
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Luke Skywalker - Welcome Banner (Cropped).jpg|thumb]]
'''Luke Skywalker'''. Star Wars. 1977. George Lucas.
{{delete}}
mgxt41c3yerizu66t30vhoqhfyw8352
Luwis òso 14 (Ogwu Furans)
0
274
3575
1860
2024-10-16T09:49:37Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q7742]]
3575
wikitext
text/x-wiki
'''Luwis òso 14''' (1638-1715) ìre ogwu ubọọn̄ me [[Furans]] bene me acha 1643 abayaage ire usen mkpa kan̄ me acha 1715.
[[Failu:Louis XIV of France(cropped).jpg|thumb|Luwis òso 14, me acha 1701]]
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
shnmso0zm8exlndard68dj1r35pqfga
Luzembọk
0
275
3801
3576
2024-10-29T15:57:34Z
O. Ogbalakon
81
3801
wikitext
text/x-wiki
'''Luzembọk''' (òrere '''Luxemborgue''' me usem Ebeke) ìre ido kpunube [[emen-awaji]] geege, òkup me [[Yurop]] agan̄ Ichep-ura. Ido ìkukup ikana ọmọ ìre [[Belijiọm]] me agan̄ ichep-ura mè agan̄ inyọn̄, [[Jameni]] me agan̄ mbum-ura, mè [[Furans]] me agan̄ osiki. Ama-ibot kan̄ mè ama-ile òmimin ichit ìre Luzembọk.
[[Failu:Flag of Luxembourg.svg|thumb|Egop Ido Luzembọk]]
[[Failu:Greater coat of arms of the grand-duchy of Luxembourg.svg|thumb|Iman̄-ido Luzembọk]]
[[Failu:Luxembourg National Anthem.ogg|thumb|Okwa-ido Luzembọk]]
[[Failu:Europe location LUX.png|thumb|Ogugo-ijọn̄ Luzembọk]]
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
r08t9n8cub08rgz0deha85jeafpoimu
Maas
0
276
3577
1872
2024-10-16T09:49:43Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q111]]
3577
wikitext
text/x-wiki
'''Maas''' ìre òso [[òtiteek]] ini ire ebene me elek [[ura]] ikifuk. Ọmọ òre òso òtiteek iba òsisip ichit me emen [[ọgbọn̄ ura]]. Nke-erieen kan̄ ìre '''Njiik njiik òtiteek.'''
[[Failu:OSIRIS_Mars_true_color.jpg|thumb|Ogugo Maas]]
Maas ìre òtiteek eyi ewuuk ewuuk, òkakaan̄ sọn [[mun̄]] mè kabọndiọsaidi. Ọmọ okaan̄ [[vọlikano]] òmimin ichit me etete otutuuk òtiteek.
3wafsyr9h2m4lmipl3neas9tgq15we1
Madagasika
0
277
3578
1878
2024-10-16T09:49:46Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q1019]]
3578
wikitext
text/x-wiki
'''Madagasika''' (òrere '''''Republic of Madagascar''''' me uket-chieen̄, mè ire '''''Repoblikan 'i Madagasikara''''' me usem [[Malagasi|Malagasy]], mè ire '''''République de Madagascar''''' me [[Furenchi]]; eyi mgbọ eriọọn̄be kire '''''Malagasy Republic''''') ìre ido ge òkup me lek achọ me [[Emen-awaji India]]. Ìkup inu òbet efit kilomità ini (400km) ida ibọkọ me lek atasuk [[Afirika agan̄ Mbum-ura]]. Sa me okike ijọn̄ kan̄ orebe 592,800 km², Madagasika ore òso iba òmimin ichit me etete ebi kè ido ìkup me lek achọ.<ref> "Island Countries of the World". WorldAtlas.com</ref> Ere ìkukup me emen ido yi ìre achọ Madagasika (òso achọ ini òmimin ichit me linyọn̄) mè owuwa asabọn achọ ìkukup igbet ọmọ. Ama ibot kan̄, òrere si ama ile òmimin ichit, ìre Antananarivo. Madagasika ìre ere esese chieen̄ anam mè uti ekupbe; inu òwawa iraka akọp irek onaan̄ge me efit (90%) me lek anam mè uti ìkukup me ido ya, kpebemun̄ me ofifi ere me linyọn̄.
[[Failu:Flag_of_Madagascar.svg|thumb|Egop Madagasika]] [[Failu:Seal_of_Madagascar.svg|thumb|Iman̄-òriọọn̄ Madagasika]] [[Failu:Ry_Tanindrazanay_malala_%C3%B4!_(instrumental).ogg|thumb|Okwa-ido Madagasika]] [[Failu:Location_Madagascar_AU_Africa.svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Madagasika]]
Uwu-ikan [legislature] me ido ya ìre eyi agwut iba. Agwut agan̄ inyọn̄ ìre ''Senate'' sà eyi agan̄ ijọn̄ ore ''National Assembly''. Ido ya ìbọkọ utelelek mè isibi me irak [[mkpulu-usun̄]] eyi [[Furansi]] me òso 26 Onyan̄ Gweregwen, 1960. Ikpa ikan-ido ekisabe ikpulu ido ya ìre eyi ebọkọbe itap me 17 Akọp mè Onyan̄ Ge, 2010. Otu-ifuk ene ìluk me ido ya ìre efie 26.<ref>"Overall total population" – World Population Prospects: The 2019 Revision" (xslx). population.un.org (custom data acquired via website). United Nations Department of Economic and Social Affairs, Population Division</ref>
Inu erọkọbe me ijọn̄ ìjeen̄ ibe ke ebi ene mîbene ijijen̄e me lek ijọn̄ ya ikiweek inorie akarake akọp obop acha òraraka. Ebi ene ebene ikiluk me lek ijọn̄ ya me etete 350 [[SK]] mè 550 [[AO]]; ebi Austronesia ìnenikana ebi [[India]] [Indianized Austronesian people]] edasi inan̄a me [[Indonesia]] ikọp uran̄ inu lek ijọn̄ ya. Me emen mgbọ cha, ubọk mgbaan̄-nrọ mè eru-mfaka ìre eyi [[Induwisim]] mè [[Budisim]] melek orọmijọn̄ ebi Indonesia. Me emen òso senturi onaan̄ge, ebi [[Bantu]] ekọkọp uji inan̄a me Afirika agan̄ mbum-ura isaba [[Okwaan̄ Mozambik]] inigọọk iluk me lek ijọn̄ ya. Ebi ofifi ife ekpọkpọk ikinu inigọọk ema iluk me ere ya mè isa me ikeya itap ubọk inyi orọmijọn̄ ido Madagasika inikup ike îkupbe chereyi.
Meege inire mgburudun̄ òso senturi akọp mè jeeta, achọ Madagasika ìkikup me irak esese mkpulu. Ire, bene me òso senturi akọp mè onaan̄ge, mîgbaan̄ owuwa ere me lek achọ ya itap me irak mkpulu ge, òrere ''Ijọn̄ Ubọọn̄ Madagasika'', ebi uwu-ubọọn̄ ''Merina'' ekekikpulu. Mkpulu-ubọọn̄ ya ìyaka me acha 1897 mgbọ ebọkọbe lek ijọn̄ ya itap me Ijọn̄ Ubọọn̄ Mkpulu-usun̄ eyi Furansi [French Colonial Empire]. Ido ya ìnibọkọ utelelek mè isibi me irak mkpulu-usun̄ ya me acha 1960. Bene me 1992, .îbene ikikpulu ido ya kire [constitutional democracy].
Inu erọkọbe me ijọn̄ ìjeen̄ ibe ke ebi ene mîbene ijijen̄e me lek ikọn̄ ya ikiweek inorie akarake akọp obop acha òraraka. Ebi ene ebene ikiluk me lek ijọn̄ ya me etete 350 SK mè 550 AO. Ebi ìluk me ido ya ìre akọp mè otoko jeeta mè ìrot; ire, otoko ''Merina'' omin ichit me lek otutuuk cha. Madagasika ìre ge me etete ido ìkup me UN, [[Ntitiin̄ Afirika]], Southern African Development Community (SADC), Ntitiin̄ Ido Ìkitumu Furench (Organisation Internationale de la Francophonie).
'''Mfufuk Erieen̄'''
Me usem Malagasi, ekigwen achọ Madagasika ibe ìre ''Madagasikara'' mè igwen ebi ido ya ibe ìre ''Malagasy.'' Ike ekigebe mè iyaka igwen erieen̄ ido ya ibe ìre ''Madagasca'' ìkanan̄a me otu usem ebi emen ido ya, ire, ìnan̄a me ubọk ebi [[Yurop]] me emen <Middle Ages>.<ref>Cousins, William Edward (1895). Madagascar of to-day: A sketch of the island, with chapters on its past history and present prospects. London: The Religious Tract Society.</ref> Adasi mgbọ esabe ''Madageiscar'' igwen ibak inu ìre me emen inu-nge [memoirs] kè [[Mako Polo]] ogwu ònan̄a me [[Venis]], ogwu mgbọ òkikọp uran̄ isi esese ere me linyọn̄. Ìsa erieen̄ ya igwen ibak Mogadishu, ama ngba-uji òkup me [[Somalia]] mije ọmọ ìkikeek ibe ke eyi ìre eyilọ.<ref>Room, Adrian (2006). Placenames of the world: origins and meanings of the names for 6,600 countries, cities, territories, natural features, and historic sites. Jefferson, NC: McFarland. ISBN 978-0-7864-2248-7.</ref>
Me usen kè At. Lọrens [St. Lawrence] me 1500, Diago Dias, ogwu Pọtugalu òweek-inu [explorer] înigba uji [landed] me lek achọ ya mè inyi erieen̄ ibe ìre ''São Lourenço.'' Ire, mînima erieen̄ Mako Polo onyibe igak, mè inisa eya igwen ere ya me lek ogugo-ijọn̄ [maps] echi egwookbe me emen mgbọ <Renaisasance>. Ubọk geelek îrebe ke esese otoko me ido ya mîkaan̄ erieen̄ ema ekisa igwen ido ya, kpunu erieen̄ geege me usem Malagasi òkakan igak ''Madagasikara.''<ref>Room, Adrian (2006). Placenames of the world: origins and meanings of the names for 6,600 countries, cities, territories, natural features, and historic sites. Jefferson, NC: McFarland. ISBN 978-0-7864-2248-7.</ref>
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
o9f2hhtyhs1urzh406z2crrvuf38r3q
Maiken Faraday
0
278
3766
3579
2024-10-29T14:32:11Z
O. Ogbalakon
81
Reflist
3766
wikitext
text/x-wiki
'''Maiken Faraday''' (22 Sepitemba 1792 – 25 Ọgọs 1867) ìre ogwu usọ ifuk-ibot nrom ogwu [[Ingilan]]. Ọmọ ìre gwun̄ ogwu ikwaan̄ okwukwut ònikana ge me lek ebi usọ ifuk-ibot nrom ìsisibi etip ichit me etete ebi emen òso senturi 19.
[[Failu:Michael_Faraday_-_Project_Gutenberg_eText_13103.jpg|thumb|Maiken Faraday, inan̄a me ogugo eyi Jọn Watkins omọnọbe, Agwut-ikpa Biriten]]
Eria ọmọ isiuwu-ikpa ge òkup me ama ya inyi isi ikween̄ ifufuk mè igege. Ogwu mkpulu ntitiin̄ Awaji ge okpe ikpoko uwu-ikpa ya, mije îmun̄ ibe ke ọmọ ìre gwun̄ òkakaan̄ ifuk-ibot ikpa. Faraday înikana ogwu òmimin ichit me etete ebi ifuk-ibot nrom ìkirọ inu isibi [experimental physicist] me emen òso senturi akọp mè onaan̄ge.<ref1,2>
Ubọk geelek îrebe ke Faraday ìsi uwu-ikpa ọdọ gaalek, ìkarọriọọn̄ si ifuk ebi usọ ifuk [higher mathematics], ọmọ îkana ge me lek ebi usọ ifuk-ibot nrom ìkakaan̄ nnyirinya ichit [most influencial] me mfufuk. Owuwa inu îriọọn̄be, ọmọ gaalek ojeen̄ lek kan̄.
Me ukot mgbọ kan̄, ebi ene ekigwen ebi ìkaan̄ ifuk-ibot kire ọmọ ibe ke ere ebi ikpele ifuk-ibot ìsasa eyi kiban̄ iniman [natural philosophers]. Me emen mgbọ ya, atalek sọntiik inu gaalek ke eriọọn̄ ofolek <electricity>. Maiken Faraday îweek iriọọn̄ owuwa inu òfolek ike <electricity> òkije me emen <wire> môkọtbe irọ inu kire maginet. Ọmọ si îweek iriọọn̄ ike mêkọtbe isa <electricity> igbaan̄ mèlek ugwun̄ ikwaan̄ [chemicals] isa irọ inyi ema enwene.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
107hur8vbckb1vmmft9ascjyuzhg9rp
Main Page
0
279
1886
1885
2024-10-14T20:24:18Z
MF-Warburg
7
2 revisions imported: Importing from Incubator
1885
wikitext
text/x-wiki
#REDIRECT [[Uwu]]
nkxkzy1q6ztubta3i6fwp2kqhuzakgn
Mako Polo
0
280
1892
1891
2024-10-14T20:24:18Z
MF-Warburg
7
5 revisions imported: Importing from Incubator
1891
wikitext
text/x-wiki
'''Mako Polo''' (òrere '''Marco Polo''' me ebeke, ogwu òman me acha 1254 mè ikwu me òso usen 8 me emen Onyan̄-ge, 1324) ìre ogwu [[Itali]] òkore ogwu mbit mè usọ òweek-ere. Ọmọ ore ge me lek adasi ebi Yurop ìwọwọlọ iweek lek-ijọn̄ Esia agan̄ Etete mè Esia agan̄ Mbum-ura. Owuwa ufi ebi usọ òweek-ere mèlek Kiristofa Kọlọmbus si, ekibene chieen̄ ikpọ ọmọ. Îriọọn̄ itumu usem ini.<ref1>
[[Failu:Marco_Polo_portrait.jpg|thumb|Ogugo kè Mako Polo]]
Echubọk iriọọn̄ Mako Polo mije ikpa kan̄ eyi ekigwen ''Ikọp-uran̄ kè Mako Polo'', eyi îkpabe inu me emen ofolek [[Esia]].
==Ibebene Ugwem Kan̄==
Eman Mako Polo me Venis, ge me lek ama ile ìjeje inyi isi ichit me mbit me emen mgbọ ya.<ref2> Ogwu uga ìkwu mgbọ ọmọ orebe ijija; ngwan̄ ogwu ute mè nwa ngwan̄ ogwu ute enenikpukpo ọmọ isibi. Ogwu ute mè ngwan̄ ogwu ute enan̄a me ujọn̄ọ ije eyi Oniin̄ Ewe Siliki [Silk Road] ika mgbọ Mako orebe inu kire acha 15. Acha iba iraraka, ema ene ita ebebene ijè isi Kateyi [Cathay] me [[Chaina]]. Ototun̄ ukan̄ kiban̄ ìre ebi mbit eriọọn̄be erieen̄, kpere ebi usọ ìweek-ere. Ọmọ îkween̄ igege inu, ifufuk ikpa mè irọrọ ifuk mè ike ekirọ mbubek.
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
m3b28jjj35hgyetxn1l6zy013f1mcaf
Malawi
0
281
3800
1895
2024-10-29T15:56:26Z
O. Ogbalakon
81
3800
wikitext
text/x-wiki
'''Malawi''' ìre ido kpunube [[emen-awaji]] geege, òkup me [[Afirika agan̄ osiki mbum-ura]]. Me adasi mgbọ ekigwen Ǹyasalandi [Nyasaland]. Ido ìtatap ikana ọmọ ìre [[Zambia]] me agan̄ ichep-ura, [[Tanzania]] me agan̄ inyọn̄ mè inyọn̄ mbum-ura, mè [[Mozambik]] me agan̄ mbum-ura, osiki mè osiki ichep-ura. Okike ijọn̄ îbenbe îmin iraka 118,484 km². Otu-ifuk ebi ìluk me emen ìre 19,431,566 (me onyan̄ Jenuwari 2021).<ref13> Ama-ibot kan̄ mè ama-ile kan̄ òmimin ichit ìre [[Lilọn̄we]] [Lilongwe]. Erieen̄ yi, Malawi, ìnan̄a me lek ''Maravi'', oka erieen̄ ekisabe igwen ebi Chewa ìluk me ere ya. Ekigwen ido yi ''The warm heart of Africa'' mije <friendliness> ebi ido ya.<ref14>
[[Failu:Flag_of_Malawi.svg|thumb|Egop ido Malawi]]
[[Failu:Coat_of_arms_of_Malawi.svg|thumb|Iman̄-ido Malawi]]
[[Failu:Malawian_national_anthem.oga|thumb|Okwà-ido Malawi]]
[[Failu:Malawi_(orthographic_projection).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Malawi]]
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
hq5khn0yxm2o5xl4oxuvq6p7r9fbrz3
Mali
0
282
3799
3580
2024-10-29T15:56:08Z
O. Ogbalakon
81
3799
wikitext
text/x-wiki
'''Mali''' (òrere '''Republic of Mali''' me uketchieen̄, mè ire '''République du Mali''' me Furench, mè ire '''Mali ka Fasojamana''' me usem Bambara) ìre ido ikakaan̄ge [[emen-awaji]]. Ìkup me [[Afirika agan̄ ichep-ura|Afirika agan̄ Ichep-ura]]. Ọmọ òso ido jeeta òmimin ichit me [[Afirika]]. Okike ijọn̄ ido ya ìre 1,240,000 kilomita ikat ikana. Otufuk ene iluluk me emen ido yi ìre ego 19.1 me 2017, irek akọp gweregwen me jaaba me efit (67%) ere ebi acha kiban̄ osikibe iraka akọp iba me go. Ama ibot kan̄ ire Bamako. Eche ido yi itap me agan̄ inyọn̄, iwele isi ire etete [[èwê]] [[Èwê Sayara|Sayara]], sà agan̄ osiki kan̄, òrere ere owuwa ebi ido ya elukbe, òkup me agan̄ okwaan̄ Niger me okwaan̄ [[Senegal]]. Ugwem-mbubek ido ya ichubọk ibieen̄ me lek uko me <mining>. Inu mbubek eriọọn̄be Mali melek ìre alata araran mè uchi; ọmọ ore òso ido ita òkakaan̄ alata araran̄ iwa ichit me Kọntinenti [[Afirika]].
[[Failu:Flag_of_Mali.svg|thumb|Egop Ido Mali]]
[[Failu:Coat_of_arms_of_Mali.svg|thumb|Iman̄-ido]]
[[Failu:Malian_national_anthem,_performed_by_the_United_States_Navy_Band.oga|thumb|Okwa-ido]]
[[Failu:Mali_(orthographic_projection).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄]]
Mali òkup chereyi ìre ido mgbọ òkup me emen ijọn̄ ubọọn̄ ita me Afirika me agan̄ ichep-ura, ikitọ ikọ me lek [[Mbubek òkije itibi Sayara]]∶ ijọn̄ ubọọn̄ Ganà (eyi egwenbe ido [[Ganà]] iba), ijọn̄ ubọọn̄ Mali (eyi egwenbe ido Mali iba) mè ijọn̄ ubọọn̄ Sọngai.
Me emen 1300 me mgbọ ijọn̄ ubọọn̄ Mali okitaan̄ etip ichit, îben okike ijọn̄ òmimin isolek ido [[Furans]] mgbọ iba mè iwele isi ichak me agba okwaan̄ Afirika agan̄ ichep-ura. <ref 13> Me òta senturi akọp mè onaan̄ge, mgbọ ebi [[Yurop]] ekinyiyan̄a Afirika, Furans ibọkọ lek ijọn̄ Mali ikikpulu mè igbaan̄ ọmọ iriaak melek Sudan eyi Furans.
Sudan eyi Furans (eriọọn̄be mgbọ ya kire Ripọbilik Sudan) înigbaan̄ iriaak melek Senegal me acha 1959 mè ìbọkọ utelelek me acha 1960.
Me mgbidim mgbọ orakabe, sa me Senegal osibibe itele mgbanriaak ya, ido Sudan onenitumu isibi ibe ke ema ekeke me lek kiban̄ mgbọ keyi kire ido; ke ema kpeyaka ikup me irak mkpulu Mali. Otu-ogbo ifit-mkpulu ge îkpulu ido ya owuwa acha isire 1991 mgbọ enigebe ayaya ikpa ikan ido sa me kuù, mè inisa me ikeya irọ me Mali ikana ido demokarasi mè ikaan̄ si owuwa otu-ogbo ifit-mkpulu.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
purtotizmix92emu4w83cy2rcnf80py
Maria ogwu adasi (Ogwu Pọtugalu)
0
283
3752
3751
2024-10-28T10:51:07Z
O. Ogbalakon
81
Reflist
3752
wikitext
text/x-wiki
'''Maria I ogwu Pọtugalu''' (1734-1816) ìkakire ada ogwu ubọọn̄, me mgbọ orakabe inikana nwa ogwu ubọọn̄ [[Pọtugalu]], enenwaan̄ yi ire gwun̄ kè [[Josè I ogwu pọtugalu]] me ibat [[Pita òso 3 (Ogwu Pọtugalu)|Piteru òso III ke Pọtugalu]], emun̄ enenwaan̄ ya kubọk '''pious''' nwa ogwu ubọọn̄ mije itele ebi [[Burazilu|Barazilu]] enyenye ibot efo ikike.
[[Failu:Maria I, Queen of Portugal - Giuseppe Troni, atribuído (Turim, 1739-Lisboa, 1810) - Google Cultural Institute.jpg|thumb|Maria I ogwu Pọtugalu, me acha 1783]]
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
opv3ublh8anou9xiqc4fg7yf4ftrba7
Marianne Aaron
0
284
1913
1912
2024-10-14T20:24:19Z
MF-Warburg
7
3 revisions imported: Importing from Incubator
1912
wikitext
text/x-wiki
'''Marianne Johanna Aaron''' ìre ogwu usọ usem mè ogwu nteme me agan̄ ifufuk mè igege. Ọmọ ìre ogwu [[Nedelan]] me iman mè ire ogwu [[Naijiria]] me ibat-olom.
==Isi-ikpa==
* ''School met de Bijbel'' me Jenk me [[Belijiọm]]
* ''Grim Bergen''
* ''Gymnasium Viser't Hoofd Lyceum Leiden''
* ''Middle Bare Meisjes School''
* ''Pont's Instituut''
* ''Sociale Academie''
* Uwu-ikpa Ikpa Mbuban eyi Lọndọn
* Uwu-ikpa ile eyi Baptist me Dallas
* SIL International - General and Advanced Course in Applied Linguistics
* Uwu-ikpa ile Kalifọnia eyi Santa Babara
* Uwu-ikpa ile Reading
==Ikwaan̄ Îsibe==
==Ikpa Îgebe==
* The Feasibility of Sustainable Obolo Bilingual Education in Nigeria
*
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
gqe628cpk5g6blk7hmo0g1mksqlba4k
Marie Kurie
0
285
3582
1917
2024-10-16T09:49:56Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q7186]]
3582
wikitext
text/x-wiki
'''Mari Kurie''' (òrere '''Maria Salomea Skłodowska Curie''' me igwegwen iso, mè ire '''Marie Curie''' me mgbidim; iman: 7 Nọvemba 1867 – 4 Julai 1934) ìre ogwu [[Polan]], ogwu usọ fisikis mè uso kemistiri. Ọmọ ìro mweek ifolek <radioactivity>. Ọmọ ore adasi enenwaan̄ òbọbọkọ [[Mkpukpe Nọbelù]],<ref2> mè ire adasi enenwaan̄ òrere ogwu usọ-ikpa [prof] me Uwu-ikpa ile Paris. Ọmọ si ore adasi ene òbọbọkọ Mkpukpe Nọbelu iba.<ref2> Ìbọkọ Mkpukpe Nobel me fisikis mije mweek îrọbe me <radiation> eyi kpekikọt itet, eyi Enri Becquerel odabisi iweek imun̄.<ref3>
[[Failu:Marie Curie c1920.jpg|thumb|Mari Kurie me [[Inu òbelek|iò.]] 1920]]
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
[[Ọgbọn̄:Ebi Ifuk-ibot Nrom]]
lcmlmsfze1s8u4j5cwhdghxkcsehev4
Martin Luther King Jr
0
286
3878
3842
2024-11-09T09:39:46Z
O. Ogbalakon
81
Martin Luther King Jr me acha 1964
3878
wikitext
text/x-wiki
'''Martin Luther King Jr''' (Iman: 5 Jenuwari 1929 – 4 Epuren 1968) ìre ogwu [[Ofifit Amerika]] òkorere ogwu ikọ Awaji [pastor], ogwu òkirọ inye ibe enwene ubọk irọ-inu me ido [activist], ogwu òkiweek unwọn inyi otutuuk ebilene [humanitarian] mè ogwu ibot me <Civil Rights Movement>. Echubọk iriọọn̄ ọmọ me îrọbe ebi ene ebọkọ unen kiban̄ ekaan̄ sa me esuuk esuuk unye-ibot me ekatimge etim, kpetap ufialek. Ìrọ ikeya igọọk me lek ichechieek eyi [[Kiristien]] kan̄. Ọmọ okore ogwu ikọ Awaji me Ntitiin̄ Ebenezer Baptist, me Atilanta, Georgia.
[[Failu:Martin_Luther_King,_Jr..jpg|thumb|Martin Luther King Jr me acha 1964]]
Îtap efuuk enenen isi ikwaan̄ isa irọ inyi ebi ene eriọọn̄ ebe ke îgbe ibe ekefuk ebi otoko geelek ìkike mè ekerọ inu ìkike mèlek otutuuk ebi otoko geelek ike ekirọbe mèlek ebi okuket. Îtumu ikọ [speeches] inyi ebi Ofifit Amerika ibe etumu ekeme mè ekeke eda [protest] ijo orọmijọn̄ iche-lek cha ekirọ me Amerika, ire, ekatim etim mè ìre ìfiat inu.
Sa me isak-oninin̄ [leadership] kan̄, owuwa ebi Ofifit Amerika esasa me esuuk esuuk oniin̄ itim ibọkọ unen kiban̄. Usini otu oniin̄ ema esabe irọ ìre ikwekweek me uwu-ikwaan̄, ire, kpetet ubọk irọ ikwaan̄ geege [sit-in], ijijit inu eyi ebi kpekitap ubọk inyi ema [boycotts], mè ije isasa ijeen̄ unaan̄-ejit [protest matches].
qu5b3v7jsug0kzwumt4o5rpqtlx1f7w
Matà
0
287
1928
1927
2024-10-14T20:24:20Z
MF-Warburg
7
2 revisions imported: Importing from Incubator
1927
wikitext
text/x-wiki
'''Matà''' ìre inu geelek òkakaan̄ mkpùkpùk mè imọnọ irek si. Îre mkpùkpùk okinyi inu geelek ulobo. Inu isikaan̄ mkpùkpùk môkaan̄ si ulobo. Inu geelek ìkilobo igọọk oke mkpùkpùk okup me emen kan̄. Otutuuk inu eji ekimun̄ me chieen̄ melek echi eji kpemumun̄ ere matà mije ema mîkaan̄ mkpùkpùk (eyi òkinyi ema ulobo) mè iyaka imọnọ ìrek si. Ire okana chieen̄ kwun̄ ikpọ ere okupbe mgbọ keyi, owu mômun̄ owuwa inu. Otutuuk kiban̄ ere matà. Usini me lek ebi kè matà ire: ìkasi osabe ikweek irek, okwukwut okisa ifuk etip yi, uwu okupbe me emen, ijọn̄ okijakbe, mkpukan̄ okisa imọọn̄ inu, inodie okidie, mun̄ okinwọ, afọnti okitap, ikpukot kwun̄, aran̄ (eyi ǹken, eyi usun̄, eyi mkpukan̄, eyi geelek), owu me lek kwun̄, ikpa, efet okifùuk (mè iyaka ire eyi okiwut igwook owu lek), mè owuwa kechilọ (m.o.k., etc.)
Matà ìkigat [exists] me chieen̄ ita. Chieen̄ cha ere: ǹnye, òmèm mè afo.
[[Failu:Solid_liquid_gas.svg|alt=|thumb|Matà echi ǹnye, òmèm mè afo]]
Ire ebe ke matà ìre ǹnye, isibi ibe ke ichachiaak kubọk ewuuk mire etet me ubọk. Kpêkot inwàn ikam sa ìre itọkọ ema igwook. Usini kiban̄ ire echi: ewuuk, igwè, uti, isotuu, agba uwu, ìkasi, mkpilaak, m.o.k.
[[Failu:Solid_state_of_matter.png|alt=|thumb|Matà eyi ǹnye]]
Matà eyi òmèm ikup kubọk mun̄. Mêkọt itọkọ ema igwook, mè inwàn ema ikam ata sọntitiik. Ema kpekaan̄ mbet-lek kpan̄asi ikeya, ekimọnọ mbet inu etapbe ema me emen. Usini kiban̄ ìre echi: mun̄, aran̄, m.o.k.
[[Failu:Liquid_model.svg|alt=|thumb|Matà eyi òmèm: ichip kiban̄ ikamalek igba igọm, ema si kpeyaka ije ijọn̄ọ ere me lek ge]]
Echi afo ekup kire efet. Mêkọt iwut isibi me emen inu etapbe emaire kpechit otu inu cha inwọn. Mêkọt inwàn ema ifiik inyi ekana òmèm. Usini kiban̄ ire echi: Ọkusijin, aidirojin, efet (efet me lek kan̄ ìre owuwa afo egwugwa inisibi ọmọ).
[[Failu:Gas_particle_movement.svg|alt=|thumb|Matà eyi afo: ichip kiban̄ ekpọkpọk ikiwuwum ikana. Kpegban̄ iriak me erè ge]]
Matà îkinwene me chieen̄ ge inin̄ me ofifi chieen̄. Îkinwene me ǹnye inin̄ me òmèm mè ònwene si onin̄ me afo. Ge môkọt inwene inin̄ me ofifi chieen̄ igọọk me lek ike erè okupbe. Kubọk ǹrọnjeen̄, ire isọk ukan̄, uyok ukan̄ ya môkala ayòdîn inenikana ayòdîn afo me ikakakana òmèm. Òfiik môrọ inyi mun̄ afo òkana mun̄ òmèm. Ire efo isi ikitàp òfiik, môrọ inyi mun̄ òmèm ya òkana ǹnye (eyi òrere mun̄ ewuuk).
<br />
{{Reflist}}
<!--Categories-->
kaqemqdglv2cbq5io5df61p948omz5m
Mayọte
0
288
3798
1937
2024-10-29T15:55:42Z
O. Ogbalakon
81
3798
wikitext
text/x-wiki
'''Mayọte''' (òrere '''Mayotte''' me usem Furenchi, mè ire '''Maore''' me usem Shimaore, mè ire '''Maori''' me usem Kibushi) ìre [[agan̄-mkpulu usaba okwaan̄]] eyi Furans [French overseas department] (ido òkup me irak mkpulu [[Furans]], ire, ìkakup me lek ijọn̄ yaage mèlek ido Furans, òrere agan̄ Furans òkup me [[Yurop]]). Mayọte ìkup me agan̄ inyọn̄ me lek [[Okwaan̄ Mozambik]] me [[Emen-awaji India]], ida ibọkọ me atasuk [[Afirika]] agan̄ osiki mbum-ura me etete [[Madagasika]] agan̄ inyọn̄ ichep-ura mè [[Mozambik]] agan̄ inyọn̄ osiki. Achọ iba egbaan̄ irọ Mayọte, achọ eyi ilile, Grande-Terre (mè ire si ''Maore'' me usem ebi ido ya) mè achọ eyi sọntiik, Petite-Terre (mè ire si ''Pamanzi'') mè owuwa ebi kè asabọn achọ ìwawak ikana achọ iba chi.
[[Failu:Coat_of_Arms_of_Mayotte.svg|thumb|Iman̄ Ido Mayọte]]
[[Failu:La_Marseillaise.ogg|thumb|Okwà Ido]]
[[Failu:D%C3%A9partement_976_in_France_(zoom).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄]]
Egop ido kiban̄ ìre egop Furans.
Okike ijọn̄ Mayọte ìre 374 km². Sa me <estimate> eyi Jenuwari 2022, otu-ifuk ebi ìluluk me ido ya ìre 299,348.<ref>{{Cite web | url=https://www.insee.fr/fr/statistiques/5020211 | title=Produits intérieurs bruts régionaux et valeurs ajoutées régionales de 2000 à 2020 | publisher=[[INSEE]]|access-date=2022-03-21}}</ref> Ebi ene mîluk inwaan̄ me emen ido ya enenen; ene 800 eluk me 1 km². Ama-ile òmimin ichit me ido ya ìre Mamoudizou me Grande-Terree (Acho eyi ilile). Usem mkpulu ìre Furenchi, eyi owuwa ene ekitumube kire òso usem iba kiban̄. Etip ònan̄a me lek orirọ ifuk-ene eyi acha 2007, ìkijeen̄ ibe ke akọp irek gweregwen mè ita me efit (63%) me lek ebi ìluk me ido ya bene me acha 14 fo inyọn̄ mîkọt ikitumu usem yi.<ref>{{Cite web| url=https://www.insee.fr/fr/statistiques/2569783 | title=LANG1M- Population de 14 ans ou plus par sexe, âge et langues parlées| publisher=[[Cabinet of France|Government of France]]| website=INSEE| access-date=2013-10-10|language=fr}}</ref> Usem ebi ido ya ìre Shimaore; ọmọ ore usem eyi ekitumube igak. Usem keyilọ, eyi kpemalek iriọọn̄ ìre usem Kibushi, ònan̄a me lek usem Malagasi.
Me adadsi mgbọ, ebi ene enan̄a me Afirika agan̄ Mbum-ura iniluk me lek achọ ya sabum ebi Arabu eninan̄a inu lek ijọn̄ ya mè isa [[Isilam|erumfaka Isilam]] inu. Mkpulu sọlitan [sultanate] ìbene me lek ijọn̄ ya me acha 1500. Owuwa ene me ido ya mgbọ keyi ìre ebi Musilim. Me emen senturi òso 19, Andriantsoly, oka [former] ogwu ubọọn̄ Iboina me Madagasika îtim ibọkọ lek ijọn̄ ya.
Mayọte ìfieek inan̄a me lek [[Komoros]] mè ikana inikup mèlek Furans mgbọ ebi Komoros etumube isibi ibe ke ema mîkaan̄ lek sa me <referendum> eyi 1974.<ref>{{Cite web|date=2018-03-12|title=Ce qu'il faut savoir sur Mayotte, le 101e département français|url=https://www.lexpress.fr/actualites/1/societe/ce-qu-il-faut-savoir-sur-mayotte-le-101e-departement-francais_1991787.html|access-date=2021-08-05|website=LExpress.fr|language=fr}}</ref> Mayọte ìkana ire agan̄-mkpulu usaba-okwaan̄ eyi Furans me 31 Mâchi 2011 mè inikana agan̄ òdada ibọkọ ichit me [[Ntitiin̄ Yurop]] me 1si Jenuwari 2014 sa me <referendum> eyi Mâchi 2009, eyi owuwa ene echieekbe ibe ido kiban̄ ikup me irak Furans.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
0qgxak1a1tq0z6glaamtit5ven0c3bt
Mbuban Îchaka
0
289
3893
3885
2024-11-10T05:23:10Z
O. Ogbalakon
81
/* Nrọnnye */+s
3893
wikitext
text/x-wiki
'''Mbuban Îchaka''' ìre ikpa eyi Imanuwen Isidore Eneawaji ogebe. Ìge ikpa yi inyi nsabọn uwu-ikpa eyi etete. Ikpa yi ìkaan̄ ibot akọp mè iba, mè ikaan̄ efit akpọk ge mè akọp go (150). Me agan̄ okputut ikpa, mîkpa iwele ebi kè ikọ òyọyọt. Egon ikpa yi me emen acha 2010. Ọmọ ore adasi ikpa egebe me usem ebi ijọn̄ ama me otutuuk Naija Delita agan̄ mbum-ura.<ref>[History of OLBTO 1984-2014 https://www.obololanguage.org/en/about-olbto/a-history-of-olbto-1984-2014]</ref>
==Ibot Ikọ==
Ikpa yi ìtumu ikọ ifolek orọmijọn̄ ama ebi Obolo me mgbọ òraraka mè ike ebinene ekisa irek kiban̄ me ama isa ikirọ mkpikpak mè isa me ikeya ichaka mbuban. Îtumu si ofolek usini orọmijọn̄ ebi ama ekirọ echi ikanwọnge mije ìkachieek mè utoon̄ mè mbene-ngwuun̄ inin̄ ama.
Ikpa yi ìsa ama iba — Okwuka mè Amugwem — itọt. Mîmun̄ ike ama Okwuka okupbe me udun; ebi ene si eyaka ikiluk ugwem me ukpook mè ufieek-owot. Ire, me Amugwem, mîmun̄ utoon̄ mè mbene-ngwuun̄ me emen; ebi ene eyaka ikiluk ugwem me utelelek mè ubelejit inan̄a me ike orọmijọn̄ kiban̄ orebe eyi òkikpọ mgbọ-isi.
Ikpa yi ìkijeen̄ ibe ke ata orọmijọn̄ ìkirọrọ inyi ama òbene igwuun̄, sà ijo orọmijọn̄ okirọ mè ama ikup chieen̄ ge, ire ìkayiyiyala ìta.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ikpa]]
5ppsp64x4ufhlbuyf6mg5979u1l9vw9
Mekuri
0
290
3583
1946
2024-10-16T09:49:58Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q308]]
3583
wikitext
text/x-wiki
'''Mekuri''' ìre <planet> òsisip ichit me [[ọgbọn̄ ura]]. Ọmọ ogbet lek [[ura]] ichit. Ìkisa usen 87.969 ikọp ikana ura. Mekuri ìkitotoon̄ mè ire ekup me linyon̄ ikikpọ. Kpekigwat lek imun̄ mije migbet lek ura. Mije keyi, ekimun̄ ọmọ me ewelegwe mè ìre agan̄ ikakwun̄ mè ìre mgbọ [[ukwek eyi ura]] isimọnọ irek.
Mekuri ìbelek onyan̄ eyi linyon. Îkaan̄ owuwa iteke [craters] mè òla ijon̄. Ìkakaan̄ onyan̄ eyi kan̄. Ìkaan̄ gaalek sọntiik emen-efet. <planet> yi îkiyok enenen mije îkupbe igbet lek ura.
9umsvyq06bz04jbfjg9xhefchssgyra
Memfis
0
291
3584
1951
2024-10-16T09:50:00Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q5715]]
3584
wikitext
text/x-wiki
'''Memfis''' (mèlek si '''Men-nefa''') ìkakire ama-ibot Inebu-hedji, adasi agan̄-mkpulu me [[Osiki Ijipiti]] [Lower Egypt] eyi mgbọ eriọọn̄be kire '''mḥw''' (''agan̄ inyọn̄''). Nriọọn̄ kan̄ ìkup igbet ama '''Mit Rahina''' eyi òkup me chereyi. Erieen̄ keyi ìnan̄a me lek oka erieen̄ ekisa igwen Memfis me usem Ijipiti Ukot Ikaan̄, òrere ''mjt-rhnt'' òsisibi ''Oniin̄ eyi Sifinsi òkaan̄ ibot orie arọọn̄.''<40> Ama keyi ìkup 20 km ida ibọkọ ifo agan̄ osiki [[Giza]] me [[Kairo Ilile]] me [[Ijipiti]].
[[Failu:Memphis200401.JPG|thumb|Ǹrioon̄ <hall> òkaan̄ atà eyi [[Rameses II]] onamabe me Mit Rahina]]
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ijipiti]]
08686y7c0687o8senb17ekqw2unf3ze
Mesidonia Inyọn̄
0
292
3797
3585
2024-10-29T15:55:25Z
O. Ogbalakon
81
3797
wikitext
text/x-wiki
'''Mesidonia Inyọn̄''' ìre ido me [[Yurop]].
[[Failu:Flag of North Macedonia.svg|thumb|Egop Ido Mesidonia Inyọn̄]]
[[Failu:Coat of arms of North Macedonia.svg|thumb|Iman̄-ido Mesidonia Inyọn̄]]
[[Failu:North Macedonia on the globe (Europe centered).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Mesidonia Inyọn̄]]
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
4y49rclijutpau6vsu4ckj9wbz26ru3
Michelangelo
0
293
3896
3586
2024-11-10T05:28:26Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3896
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Michelangelo_Daniele_da_Volterra_(dettaglio).jpg|thumb|<Chalk portrait> kè Michelangelo eyi Daniele da Volterra ogwookbe]]
'''Michelangelo''' (òrere '''Michelangelo di Lovodico Buonarroti Simoni'''<ref1> me igwegwen iso; ogwu echubọk iriọọn̄be kire '''Michelangelo'''; iman: 6 Mâchi 1475 – 18 Febuwari 1564) ogwu usọ ògwook ogugo, òkọ-inu me ewuuk [sculptor], ònama-inu [architect], òge-okwà [poet] mè njinia [engineer] ònan̄a me [[Itali]]. Ọmọ mèlek kè [[Lionado da Vinchi]] ke ekigbaan̄ igwen Ogwu Renaisans [Renaissance Man], eyi òsibi ibe ke îkaan̄ ifuk-ibot [talent] me owuwa inu [areas]. Eman ọmọ me Arezo [Arezzo] me Tusikani [Tuscany] me Itali. Ìkwu me [[Rom]] me îsobe acha akọo jeeta mè jeeta (88).
Michelangelo ìluk atalek ugwem ikwaan̄ [extremely busy life]. Îrom ogbogbo ikwaan̄ âat [art works]. Usini me lek ubọk ikwaan̄ kan̄ ore echi ìtataan̄ etip ichit me etete ikwaan̄ âat erakbe irom.
Mîriọọn̄ inu iwa òfolek kè Michelangelo mije îtele owuwa ikpa [letters], okwà [poems] mè <journals> sabum înikwu. Mije îsibibe etip enenen, ọmọ ore adasi ogwu ikwaan̄ âat egonbe mfufuk ugwem kan̄ mgbọ îkupbe me ugwem.<ref3> Giọjio Vasari, ogwu ògege mfufuk ugwem kan̄ ìtumu ibe îre ọmọ omin ichit me etete ebi âat emen mgbọ Renaisans. Usini mgbọ, ekigwen ọmọ ''Il Divino'' ("ogwu ònan̄a me Awaji" [the divine one]).<ref4> Ofifi ebi âat ekitumu ibe ke ìkaan̄ ''terribilita'' (òsisibi ibe ke ubọk ikwaan̄ kan̄ îkisibi isi enenen mè ikiribi ene erumun̄ [emotion] me emen ire lek ema ekigwook ene mbiribọ me lek). Owuwa ofifi ebi âat imumun̄ lek ikwaan̄ kan̄ mîkisalek irọrọ ikwaan̄ òbokiribi ene erumun̄ [emotion] me emen kubọk eyi kan̄ cha.
Isisi Ikwaan̄ Inyi Ebi Medichi
Me emen mgbọ ya, ototun̄ ukan̄ òbọbọọn̄ ichit, mè ikaan̄ si unye ichit me Fulọrensi [Florence] ìre ototun̄ ukan̄ ekigwen Medichi [Medici]. Ema mîkakaan̄ uwu-ikpa ile ere owuwa ebi usọ ifuk-ibot [philosophers], ebi okwà [poets] mè ebi âat ekinichichini mè ikiche ifuk-ibot mè nkeek [ideas]. Ebi ototun̄ ukan̄ Medichi ìre ebi ìkima mè ikibieen̄ âat inye. Me acha 1489, Lorenzo de' Medichi, ogwu ibot ototun̄ ukan̄ ya îtumu inyi Gelandayo [Ghirlandaio] ibe ogwugwu igobo ene iba ìnwọnwọn ichit me etete bọn uwu-ikpa kè ogwugwu iria itap me uwu-ikpa ile ya.<ref10> Michelangelo ore ge me lek ene iba egobobe, isisi uwu-ikpa ya bene me 1490 ire 1492.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
nhpwiuyezokxv35tskrrskdfoa4e919
Misiọn Afirika
0
294
3883
3882
2024-11-09T15:55:01Z
Katelem
17
Ntap ogugo
3883
wikitext
text/x-wiki
'''Misiọn Afirika''' (òrere '''Mission Africa''' me Ebeke, eyi mgbọ ekigwen '''Qua Iboe Mission''') ìre ogbo ikwaan̄ ikọ Awaji ge eyi ogwu etip [[Samien Alikisenda Bill]] ochilibe me acha 1887 me [[Ibunọ]]. Uwu-ibot kan̄ okupbe me Belifas, me [[Ailan]].
[[Failu:Graveyard of Pioneers Qua Iboe Church, Ibeno, Akwa Ibom.jpg|thumb|Ere ufuun̄ eyi ebi ìbebene Ntitiin̄ Qua Iboe, [[Ibunọ]], [[Akwa Ibom]]]]
[[File:Pioneer Qua Iboe Church, full view. Upenekang, Ibeno.jpg|thumb|Adasi Ntitiin̄ Qua Iboe, Upenekang, Ibunọ]]
[[Failu:First Qua Iboe Church building, Rear view, Ibeno, Akwa Ibom.jpg|thumb|Adasi Ntitiin̄ Qua Iboe me Ibunọ me Akwa Ibom – agan̄ udun̄ uwu]]
k0xgui5kada1mlbx6ry5vqf8lg9wsfd
Mission Africa
0
295
1975
1974
2024-10-14T20:24:22Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
1974
wikitext
text/x-wiki
#REDIRECT [[Misiọn Afirika]]
paup792skjiu1w0krq8fsi8eeecn6p1
Mita
0
296
3588
1981
2024-10-16T09:50:10Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q11573]]
3588
wikitext
text/x-wiki
'''Mita''' (òrere '''metre''' me ebeke) ìre isi-isi iman̄-ntọ ekisa itọ ujọn̄ọ (mè udọk mè ubene si). Iman̄ mita ìre '''m'''. Me adasi mgbọ, eto ibe ke mita ge ìre ujọn̄ọ ijeje me lek <Paris meridian> nan̄a me [[Ikwetọ]] [[linyọn̄]] si re [[Ọfọkọ agan̄ Inyọn̄]]. Ire, mgbọ keyi, eto ibe ke mita ge ìre oke ujọn̄ọ ere eyi utoon̄ okije ire me nsiseen̄ mgbọ ge, che me irek 299792458.
[[Failu:5 metres (8349446738) (2).jpg|thumb|[[Atọ]] ìsik sọntiik ijọjọn̄ọ iso mita go]]
bh374kl1jx6fzto21b9ln52mhlki1g3
Mkpuk
0
297
3917
3589
2024-11-10T05:41:52Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3917
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Mosquito female.svg|thumb|Mkpuk]]
'''Mkpuk''' ìre mwuwu [fly]. Echi uman kan̄ ìre òrie-ìkanyi eyi inyon̄ lek [ectoparasite]. Ema ekisọọk me inyon̄ lek anam echi eje kiban̄ okiyoyok. Isisọọk, mêsa ujon̄o otu kiban̄ itibi nliik, mè isook ataak kiban̄ itap isa irọ ibe eje ya ikabot, mè itaba [[eje]] ya itap me emen lek kiban̄ kubọk inorie. Îkaan̄ asabon nniniin̄ òbeme atalek ijo orukan̄ ge òkiluk me emen [[ataak]] mkpuk. Nniniin̄ yi ìkije me emen ataak ya inin̄ emen anam geelek mkpuk ya ofiikbe, mè itap anam ya orukan̄ me lek.
Esese lek mkpuk ekibeme esese lek orukan̄.
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
oijctto6puxkcx2xn4spyyp74b3cmez
Mkpukpe Nọbelù
0
298
1989
1988
2024-10-14T20:24:23Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
1988
wikitext
text/x-wiki
'''Mkpukpe Nọbelù''' ìre mkpukpe ekinyi acha geelek isa itap efuuk me emen ebi ìkirọ m̀wèek me isa isan̄a aya inu isibi me ifuk-ibot nrom mè ebi ìkitap ubọk irọ inyi esuuk ikup me linyọn̄. Mkpukpe eyi ifuk-ibot nrom, ekinyi me [[Nge-inu]], [[Ifuk-ibot nrom]] mè [[Nkween̄ ugwun̄]]. Îre [[Aliferedi Nọbelù]] obene mkpukpe yi. Îre ikpoko înyibe me acha 1895 ke ekisa inyi mkpukpe yi.
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
1q09ssybupaxyua68ol0kervvtoehvp
Moroko
0
299
3796
3590
2024-10-29T15:54:16Z
O. Ogbalakon
81
3796
wikitext
text/x-wiki
'''Moroko''' (òrere '''Morocco''' me usem Uketchieen̄) ìre ido me [[Agan̄ Magerep]] me [[Afirika]] agan̄ inyọn̄. Ido yi ìkiyaka isi ida [[Okwaan̄ Ile Mediterenia]] me agan̄ inyọn̄, mè iyaka ikpọ [[Emen-awaji Atilantik]] me agan̄ ichep-ura kan̄; [[Aljeria]] onenikup me agan̄ mbum-ura kan̄, sà [[Sayara Ichep-ura]] (eyi òkup me ifan̄a mgbọ keyi) okup me agan̄ osiki kan̄. Moroko mêkigbini ikọ ifolek Ceuta, Mellila mè Peñón de Vélez de la Gomera, eyi otutuuk cha ekupbe me irak mkpulu [[Sipen]] mèlek si owuwa asabọn achọ ìkup igbet ido kiban̄. Ama ibot Moroko ìre [[Rabat]] sà ama-ile òmimin ichit me emen kan̄ ore [[Kasabilanka]] [Casablanca]. Okike ijọn̄ ido ya ìre 710,850 km²; sà otu-ifuk ene ìluluk me emen ore 36 efie. Ebi Arabu-Berbà ere 99% me lek otutuuk ebi ìluk me ido ya.
[[Failu:Flag of Morocco.svg|alt=|thumb|Egop Moroko]]
[[Failu:Coat of arms of Morocco.svg|alt=|thumb|Iman̄-ido Moroko]]
[[Failu:National Anthem of Morocco.ogg|thumb|Okwa-ido Moroko]]
[[Failu:Morocco WS-included (orthographic projection).svg|alt=|thumb|Ogugo-ijọn̄ Moroko: ere geren̄-geren̄ òninin̄ chieen̄ ya ore Moroko sà agan ìkanin̄ chieen̄ ya ore [[Sahara Ichep-ura|Sayara Ichep-ura]]]]
Akarake ''Idris I'' ochilibe ido Moroko me emen acha 788 [[AO]], owuwa esese ọgbọn̄ mkpulu [dynasty] mîkpulu ido ya. Mgbọ mkpulu ido ya owelebe owot ichit ìre emen mgbọ Almoravid mè Almohad ekikpulube. Me emen mgbọ ya, ido Moroko îwele owot isi ire [[Aiberia]] [Iberia] mè agan̄ inyọn̄ ichep-ura Afirika. Mkpulu eyi ebi [[Ijọn̄ Ubọọn̄ Pọtugalu]] ìbene me Moroko me emen akọp mè senturi go, mgbọ ebi Pọtugal etimbe ikpan̄ agan̄ otu okwaan̄ eyi ido ya, mè isa me ikeya inama ama-ǹluk inyi lek kiban̄. Ama echi ebi Pọtugal enamabe cha îkup inire emen senturi akọp mè jaaba mè akọp mè jeeta. Ọgbọn̄-mkpulu Marinid mè Saadi mîkeke ida ebi ofifi ife ìnunu me emen akọp mè senturi jaaba inenibọkọ ido ya ikpulu. Me ikeya, Moroko gaalek onire ido me Afifika agan̄ inyọn̄ eyi ebi [[Otoman]] kpekọt ibọkọ ikpulu. Ọgbọn̄-ubọọn̄ ''Alouite'' eyi òkikpulu ido ya ire chereyi ìbọkọ ido ya me acha 1631. Ike ido ya okupbe me otu Okwaan̄ ile Mediterenia, inenikitaba ebi [[Yurop]]; eya onenirọ inyi efele ido ya irek ita me acha 1912 – agan̄ ebi [[Furans]] ekikpulu, agan̄ ebi Sipen ekikpulu, mè agan̄ ebi ido iba cha mèlek ebi ofifi ido me Yurop ekigbaan̄ ikpulu (òkukup me ama ile Tangier).
Ido Moroko ìnibọkọ utelelek me acha 1956; akarake eya, îkeke inye me esuuk mè iyaka ikikaan̄ njennyisi si, ire ibe esa etọt me lek ebi kè ido ìkup me agan̄ ya. Ọmọ ore òso <economy> go òmimin ichit me Afirika ire ibe efuk igọọk me lek <GDP>.
Moroko mîtumu isibi ibe ke ido Sayara Ichep-ura, eyi mgbọ ebi Sipen ekikpulube, ìre eyi kiban̄. Me 1975, ebi Sipen mîtumu ibe ke ema mêtele ido ya inyi ebi Moroko mè ebi [[Mọritania]]; eya onenirọ inyi ebi kpechieek mèlek mkpulu-ido [rebels/guerilla] ebene eketim akọn̄ ekeme mgbaan̄-nchieek ya. Me 1979, Mọritenia osasan̄a lek; ìkayaka ìweek ibọbọkọ ido ya. Etim ya îfo isi ikitim ire 1991 etetbe ubọk ikaan̄. Mgbọ keyi, Moroko okikpulu irek iba-me-ita me lek ido Sayara Ichep-ura. Mîsa lek irọrọ esuuk, ire, ìkakaan̄ ibot nu.
Mkpulu ido Moroko ìre mkpulu ebi ubọọn̄ [monarchy]. Ire, mîkaan̄ uwu inama-ikan [parliament] eyi ekigogobo ene itap. Ekikpulu ido ya ike ikpa ikan-ido [constitution] odobe. Ogwu ubọọn̄ Moroko ore ogwu ibot mkpulu ido; îkaan̄ unye enenen òfolek irọrọ inu me ido mè me agan̄ ibọbọp ikan [has vast executive and legislative powers]. Ọmọ si okitọ ikọ òfolek ebi akọn̄ ido, mgbaan̄-nrọ eyi ido ya mèlek ebi kè ofifi ido [foreign policy], mè erumfaka [religion].
Ido yi ìre ge me lek ebi kè ido ìkitọ ikọ me Afirika mè me linyọn̄ agan̄ ebi Arabu. Ogwu ubọọn̄ Moroko ore ogwu ibot mkpulu ido; îkaan̄ unye enenen òfolek irọrọ inu me ido mè me agan̄ ikan [has executive and legislative powers]. Ọmọ si okitọ ikọ me lek ebi akọn̄ ido, me mgbaan̄-nrọ eyi ido ya melek ebi kè ofifi ido mè me agan̄ erumfaka [religion]. Uwu inama-ikan ido ya ìre eyi agwut iba [the legislature is bicamaral] - "Assembly of Representatives" mè "Assembly of Councillors." Ogwu ubọọn̄ môkọt inyi ida egwenbe ''dahirs'', eyi òkaan̄ unye kire inyinyi ikan. Ọmọ si môkọt iyat uwu inama-ikan me mgbọ îkpabe ikọ òfolek isan̄a mèlek ogwu <prime minister> mè ogwu ibot uwu ikan òkikpọ chieen̄ me lek ikpa ikan-ido [president of the constitutional court].
Erumfaka Moroko ìre eyi [[Isilam]] sà usem ekisa irọ inu me ido ya ore [[usem Arabu]], [[Bebà]] mè [[Asaniya]] [Hassaniya]. Mîkitumu [[Furench]] si. Enibọkọ usem Bebà itap me lek usem mkpulu ido ya me acha 2011, mije îwuuk lek ire usem ekitumu me ido ya sabum ebi musilim enitim ikpan̄ ido ya mè ibọkọ ikikpulu me emen senturi jaaba AO. Orọmijọn̄ eyi ido Moroko ìgwugwa echi ebi Bebà, Arabu, [[Ebi Ju|Ju]], [[Afirika agan̄ Ichep-ura]] mè [[Yurop]].
==Mfufuk Erieen̄==
''(Mfufuk erieen̄ òrere ''etymology'' me Uketchieen̄, ìkikpa inu ifo me lek ike erieen̄ ekigwenbe ido yi onan̄abe).''
Erieen̄ ido yi me usem Arabu ìre ''al-Mamlakah al-Maghribiyyah'' eyi òsisibi ''Ijọn̄ ubọọn̄ eyi agan̄ ichep-ura'', ubọk geelek îrebe ke ''agan̄ ichep-ura'' me usem Arabu ìre ''Al-Gharb''. Erieen̄ ya si môkọt isibi ''otu ikakwun̄''.
''Morocco'', erieen̄ kan̄ me uketchieen̄, ìnan̄a me lek ''Marrakesh'' òrere ama ibot kan̄ me ukot mgbọ ọgbọn̄-mkpulu Almoravid mè Almohad ekikpulube ido ya me oka mgbọ. Ike erieen̄ ya, Marrakesh, onan̄abe ìre inu òkitatap ifan̄a, ire owuwa ene echieek ibe ke môkọt inan̄a me ikọ Bebà yi ''amur akush'' òsisibi ''Ijọn̄ eyi Awaji''. Erieen̄ ebi Bebà ekigwen ido ya mgbọ keyi ìre Mṛṛakc (ire inwene me ubọk ige-inu kiban̄ itap me eyi [[Latin]]). Me usem [[Tọkì]], ekigwen Moroko ibe ìre ''Fas''; erieen̄ keya ìnan̄a me lek erieen̄ ama ibot kan̄ ukot ikaan̄ òrere ''Fes''. Mege inire emen etete senturi akọp iba, ebi kè inu-nge [literature] ebi [[Ijipiti]] ekigwen ido ya Marrakesh; ebi ofifi usem kire Pesia, Urdu mè Punjabi mêkikpọk ikigwen ido ya Marrakesh. ''Morocco'', erieen̄ eyi uketchieen̄, ìnan̄a me ''Marruecos'', erieen̄ eyi Sipen. Me lek eyi Sipen yi ke ''Morrocco'', erieen̄ eyi Tusikan, mè ''Marocco'' erieen̄ eyi [[Itali]] enan̄a isibi.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
7jy9h7vyxdft70q9tvxa4u8rfebty9p
Mosis
0
300
3767
3591
2024-10-29T14:32:41Z
O. Ogbalakon
81
Reflist
3767
wikitext
text/x-wiki
'''Mosis''' ìre ene ge ekimalek itumu ikọ ofolek me emen [[Erumfaka eyi Ebireyam|Erumfaka echi Ebireyam]]. Ọmọ ìre ogwu ibot me erumfaka, ogwu ònyi ikan, mè ogwu nriran, igọọk me [[Ikpa Mbuban eyi Iburu]]. Emun̄ ọmọ si kire ogwu ògege [[Ikpa Ikan]] (òrere adasi ikpa go òkup me [[Ikpa Mbuban]]. Ọmọ ore ogwu nriran òsisibi isi ichit me Erumfaka ebi Ju.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
kmnlj4oe9tjd702u6cr7gmae782c2rp
Mozambik
0
301
3795
3592
2024-10-29T15:53:57Z
O. Ogbalakon
81
3795
wikitext
text/x-wiki
'''Mozambik''' (òrere '''Republic of Mozambique''' me uketchieen̄, mè ire '''Rpública de Maçambique''' me usem [[Pọtugalu]] mè ire si '''Msumbiji''' me usem [[Suwayili]]) ìre ido me [[Afirika]] agan̄ Osiki. [[Tanzania]] okup me agan̄ inyọn̄ kan̄; [[Malawi]] mè [[Zambia]] ekukup me agan̄ inyọn̄ ichep-ura; [[Zimbabuwe]] okup me agan̄ ichep-ura; [[Esuwatini]] (Suwazilan) mè [[Afirika Osiki]] ekup me agan̄ osiki ichep-ura; sà [[Emen-awaji India]] okup me agan̄ mbum-ura kan̄. [[Okwaan̄ Mozambik]] [mozambique channel] oche ido yi isan̄a me lek [[Komoros]], [[Mayọte]] mè [[Madagasika]]. Ama ibot kan̄ ìre [[Maputo]]; eya si ore ama ile òmimin ichit me emen ido ya.
[[Failu:Flag of Mozambique.svg|alt=|thumb|Egop Mozambik]]
[[Failu:Emblem of Mozambique.svg|alt=|thumb|Iman̄-ido Mozambik]]
[[Failu:Mozambican national anthem, performed by the United States Navy Band.wav|thumb|Okwa-ido: Ama n̄a mmabe]]
[[Failu:Location Mozambique AU Africa.svg|link=link=Special:FilePath/Ogugo-ijọn̄|alt=|thumb|Ogugo-ijọn̄ Mozambik]]
Me etete adasi senturi mè òso senturi go [[AO]], ebi ene ìkitumu usem [[Bantu]] mîbene ikọp uran̄ inan̄a me agan̄ inyọn̄ mè agan̄ ichep-ura inu ere ònirere Mozambik chereyi. Sa me Mozambik agan̄ inyọn̄ okupbe me agba Emen-awaji eyi India, me agan̄ efet-mbubek eyi mọnsuun [monsoon trade wind] okiwut, esese ama mgba-uji [port towns] mînichili me ido ya me òso senturi jaaba re akọp mè ge. <ref>Newit, M.D.D. "A short History of Mozambique." Oxford University Press, 2017</ref>
Ikọp-uran̄ [voyage] eyi [[Vasko da Gama]] okọpbe me emen acha 1498 ochili oniin̄ inyi ebi Pọtugalu ebene ekenu ido ya, mè isa me ikeya inu inikiluk mè ibọkọ ido ya me acha 1505. Me mgbọ inu òwawa iraka efit acha ini orakabe, ebi Mozambik enenibọkọ utelelek me acha 1975, mè inikana ido ìkikpulu lek kiban̄. Acha iba gaalek iraraka me lek utelelek ya, [[akọn̄ emen ido]] [civil war] obebene itim. Îtim abayaage ire 1992. Me acha 1994, Mozambik onenirọ adasi orirọ igobo ebi mkpulu eyi owuwa otu-ogbo ifit-mkpulu egọọkbe ikup me lek [first multiparty election]. Akarake eya, ido ya îkup me esuuk, mè iyaka ikije ifo isi, ubọk geelek îrebe ke ikaan̄ usini mgbọ ebi kpechieek inyi mkpulu [rebels] ido ekisalek inwenwene mkpulu ido.<ref>Shenoni, Natáli Bueno. "Provincial Autonomy: The Territorial Dimension of Peace in Mozambique."</ref>
Mozambik îkaan̄ esese esese mè owuwa <natural resources>. Ugwem-mbubek [economy] ido ya ìbieen̄ me lek uko, ire, ebi kè uwu-ǹrom [industry] echi ìkirọ inorie, inu-ǹnwọ [beverages], ugwun̄ ikwaan̄ [chemical], aluminium mè aran̄-ijọn̄ mêkitibi imiin̄ si. [[Afirika Osiki]] ore isi-isi ogwu mbubek [main trading partner] inyi Mozambik sa me ike ema ekaan̄be owuwa mbubek me Mozambik [due to foreign direct investment], sà [[Belgiọm]], [[Burazil]], [[Pọtugalu]] mè [[Sipen]] ere <economic partners> inyi Mozambik.
[[Failu:Maputo.jpg|alt=|thumb|Maputo, ama ibot Mozambik]]
Usem-mkpulu [official language] Mozambik ìre usem Pọtugalu, eyi owuwa ene me ido ya ekitumu kire òso usem iba kiban̄. Ire, usem-iman ebi ido ya ìre ''Makhuwa'', ''Sena'' mè ''[[Suwayili]].'' Me lek otuuk kè akọp efie ene iba mè onaan̄ge (29 efie) ìluk me ido ya, owuwa me lek ere [[Bantu|ebi Bantu]]. Erumfaka òmimin ichit me ido ya ìre eyi ebi [[Kiristien]]; ene inen mè inen ekigọọk [[Isilam]] mè erumfaka eyi orọmijọn̄ Afirika [African traditional religion]].<ref>https://web.archive.org/web/20160304104213/https://www.cia.gov/library/publications/resources/the-world-factbook/geos/mz.html</ref> Mozambik îkup me [[Ogbo Mgbambọp Ido]], [[Ntitiin̄ Afirika]], Commonwealth, [[Ogbo Mgbaan̄-nrọ Isilam]], Ntitiin̄ eyi Ido Ìkitumu Usem Pọtugalu [Community of Portugese Language Countries], Non-Aligned Movement mè South African Development Community. Ọmọ si ìre ogwu òkikpọkpọ me [[Ogbo Ido Ìkitumu Usem Furenchi]]
'''Mfufuk Erieen̄'''
Ebi Pọtugalu egwen ere ya ibe ìre ''Mocambique''. Egwen erieen̄ ya ibak ''Achọ Mozambik'', eyi egwenbe ibak ''Musa al-Bik'' mè ìre ''Musa Ben Mbiki'', orere ogwu [[Arabu]] òkinyam ebi ene, òdadasi isi lek achọ ya mè iyaka iniluk me ere ya, mè ikikpulu me emen senturi akọp mè go.<ref>https://web.archive.org/web/20160304104213/https://www.cia.gov/library/publications/resources/the-world-factbook/geos/mz.html</ref>
[[Failu:Beach cleaning.jpg|alt=|thumb|Mêkirọ atasuk itana me Achọ Mozambik]]
'''Ifit-mkpulu'''
Ike ikpa ikan-ido eyi 1990 otọbe, Mozambik ìre ido eyi <democracy>. <Executive branch> ìre ogwu ibot mkpulu [president], <prime minister> mè "Council of Ministers." Mîkaan̄ si Uwu Oyerebet Ile, mè provincial, district mè municipal court. Me ido ya, ene ìbore akọp mè acha jeeta sabum onogọọk orọ orirọ igobo ebi mkpulu [voting/election]. Eche ido ya itap me akọp agan̄ [provinces].
[[Failu:Mozambique, administrative divisions - Nmbrs - colored 2018.svg|alt=|thumb|Akọp Agan̄ me Mozambik]]
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
2yfqgm1omql5e95uj4wv3r6r4akez2t
Mozàt
0
302
2015
2014
2024-10-14T20:24:24Z
MF-Warburg
7
2 revisions imported: Importing from Incubator
2014
wikitext
text/x-wiki
'''Mozàt''' (òrere '''Wolfgang Amadeus Mozart''' me igwegwen iso; òjot òjot erieen̄ igwook-mun̄ kan̄: '''Johannes Chrysostomus Wolfgangus Theophillus Mozart'''. Iman: January 27, 1756 – December 5, 1791) ìkakire ogwu usọ òtitiin̄ okwà (òge okwà), òfit nkwukwak [instrumentalist], mè òjeen̄ okwà.
[[Failu:Mozart drawing Doris Stock 1789.jpg|thumb|<Silverpoint drawing> eyi Dọris Stock ogwookbe, me acha 1789]]
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
a6ty85djdofm0g8c34mio6tney04vd2
Mun̄
0
303
3593
2021
2024-10-16T09:50:24Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q283]]
3593
wikitext
text/x-wiki
'''Mun̄''' ìre inu ge eyi ekimọọn̄ itibi, eyi ìkakaan̄ utop mè olu mè [[unwen]], eyi òchichit irek akọp jaaba mè ge me efit (71%) me lek ijọn̄ òkup me linyọn̄.
Kpunu inu ògat ugwem geege òbokọt igat ugwem me kpunube mun̄.<ref17> Îkaan̄ usini inu ìbekọt iluk ugwem me kpunube mun̄, ire, ema kpebekọt imumana me ire kpunu mun̄.
Îre mun̄ ogbaan̄ irọ ebi kè [[oyô]], [[emen-awaji]], [[okwaan̄]] mè [[okwaan̄ ile]]. Ìbot ìre mun̄ òkinan̄a me emen [[oduku inyọn̄]] irep igwook me ijọn̄. Ìbot yi môkọt ire [[Ìbot|ìbot ikike]] ire ire mun̄ ikike okirep; môkọt ire [[ìbot awo]] ire ire mun̄ ewuuk [ice] okirep. Mun̄ isifiik igele iraka 0 ℃ (32 ℉), îra itọọk mè okana [[mun̄ ewuuk]]. Mun̄ isiyok iraka 100 ℃ (212 ℉), îra iriak mè ikana [[oruk]]. Mun̄ îkije ikana me inu ekigwen [[ukana mun̄]].
clufa8iqkxczfvjz7g7m8nvqvnkaz3b
Mun̄-ikpa
0
304
2025
2024
2024-10-14T20:24:25Z
MF-Warburg
7
3 revisions imported: Importing from Incubator
2023
wikitext
text/x-wiki
'''Mun̄ ikpa''' ìre inu ge òkup mun̄ mun̄ mè ìre eyi òtọtọbọ etapbe inu unwen [colourant] me lek, eyi ekisa ige inu mè ìre igwook inu. Ekisa mun̄ ikpa iken me lek ikpa mè ufi inu isa ige inu mè ìre igwook inu. Ekitap mun̄ ikpa me emen [[utikpa]] isa ige inu, mè itap me lek ògwugwọk ugwook [paint brush] isa igwook inu.
Isikisa utikpa ige inu, mun̄ ikpa òkup me emen utikpa ya môkisibi igwook me lek ikpa mè igwat lek ichat, mè isa me ikeya irọ ibe ikup mfufet igege inu.
ldrvcf96nu2jp8afffohhusefs7rxxt
Mọlidova
0
305
3594
2032
2024-10-16T09:50:26Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q217]]
3594
wikitext
text/x-wiki
'''Mọlidova''' ìre ido me [[Yurop]]
[[Failu:Flag of Moldova.svg|thumb|Egop Ido Mọlidova]]
[[Failu:Coat of arms of Moldova.svg|thumb|Iman̄-ido Mọlidova]]
[[Failu:National Anthem of Moldova (Vocal).ogg|thumb|Okwa-ido Mọlidova]]
[[Failu:Moldova in Europe (-rivers -mini map).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Mọlidova]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
87z749hjthi4gj36kx1y61n2sksksam
Mọlita
0
306
3794
3595
2024-10-29T15:53:37Z
O. Ogbalakon
81
3794
wikitext
text/x-wiki
'''Mọlita''' ìre ido me [[Yurop]].
[[Failu:Flag of Malta.svg|thumb|Egop Ido Mọlita]]
[[Failu:Coat of arms of Malta.svg|thumb|Iman̄-ido Mọlita]]
[[Failu:Malta anthem (instrumental).ogg|thumb|Okwa-ido Mọlita]]
[[Failu:Location Malta EU Europe.svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Mọlita]]
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
5ek3igf20mavpudu9h8gvmn4zgbwdt7
Mọnako
0
307
3793
3596
2024-10-29T15:53:19Z
O. Ogbalakon
81
3793
wikitext
text/x-wiki
'''Mọnako''' (òrere '''Monaco''' me usem Ebeke) ìre ido me [[Yurop]]. Ọmọ ore òso ido iba òsisip ichit me linyọn̄, igọọk [[Vatikan]].
[[Failu:Flag of Monaco.svg|thumb|Egop Ido Mọnako]]
[[Failu:Coat of arms of Monaco.svg|thumb|Iman̄-ido Mọnako]]
[[Failu:Hymne-Monaco.ogg|thumb|Okwa-ido Mọnako]]
[[Failu:Monaco in Europe (zoomed).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Mọnako]]
[[Ọgbọn̄:Ido]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
k3xmpyxzfqleoupua11pep012jq7fk3
Mọntinegiro
0
308
3597
2057
2024-10-16T09:50:35Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q236]]
3597
wikitext
text/x-wiki
'''Mọntinegiro''' ìre ido me [[Yurop]].
[[Failu:Flag of Montenegro.svg|thumb|Egop Mọntinegiro]]
[[Failu:Coat of arms of Montenegro.svg|thumb|Iman̄ ido Mọntinegiro]]
[[Failu:Montenegro in Europe (-rivers -mini map).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Mọntinegiro]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
mb5pzs2tirabz4b8mm8b3ht2qy7p4le
Mọrisiọs
0
309
3792
3598
2024-10-29T15:52:52Z
O. Ogbalakon
81
3792
wikitext
text/x-wiki
'''Mọrisiọs''' (òrere '''Republic of Mauritius''') ìre ido okwaan̄ okanabe okokop, me [[Emen-awaji India]]. Ido yi ìsa 2000 km, ida ibọkọ me otu mun̄ kontinenti [[Afirika]] agan osiki mbum-ura. Ìkup me agan mbum-ura me lek [[Madagasika]].
[[Failu:Flag_of_Mauritius.svg|thumb|Egop Mọrisiọs]]
[[Failu:Coat_of_arms_of_Mauritius_(Original_version).svg|thumb|Iman̄ Ido]]
[[Failu:Motherland_(instrumental).ogg|thumb|Okwa Ido]]
[[Failu:Mauritius_(orthographic_projection_with_inset).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ (ere îkupbe)]]
[[Failu:Mauritius_(%2Bclaim_islands).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄]]
Ama ìgbabaan̄ irọ ido Mọrisiọs ìre Achọ Mọrisiọs, Rodrigues, Agelega mè St Brandon. Achọ Mọrisiọs mè Rodrigues mè Réunion (ido òkup me irak mkpulu Furans) ire okpọkọ me lek Ebi kè Achọ Masikariin [Mascarene].
Ama-ibot mè ama òmimin ichit me ido Mọrisiọs ìre Pọt Luwis [Port Louis]. Pọt Luwis ore ere owuwa ene me lek ebi ìkup me ido ya ekiluk. Uwele ido Mọrisiọs ìre 2040 km ikat ikana, mè ikaan̄ si agan̄ mbubek òmimin iso ego 2.3 km ikat ikana.
Ebi Arabu ìkup me inyọn̄ ije me okwaan̄ edasi imun̄ achọ eyi ene kpeluk, me ofolek acha 975, me igwe achọ ya Dina Arobi. Ebi Pọtugalu ìkiraka me okwaan̄ egwat lek iriọon̄ achọ ya, me ofolek acha 1507, ema kpekaan̄ ejit ifolek achọ ya. Ebi Dutch ire ebi isìsi iluk me lek achọ ya me acha 1598, ema mîluk mè ikup iso efit acha ge mè etip (120) sabum ema eninan̄ itele ofaak kiban̄ ifo ufi ere me acha 1710.
Ebi Furans mîkana iluk mè inwene erieen̄ achọ ya ikana itap me ''Isle De Furans''. Me acha 1810 ebi <United Kingdom> mîgak ema ibọkọ achọ ya, me mgbọ acha ini orakabe, me emen Mgbaan̄-nchieek eyi Paris [Treaty de Paris] (1814), Furans mîfieek Mọrisiọs mè ere ìgọgọọk ema ikup inyi United Kingdom. Mọrisios agan̄ ebi Biriten ekpulube ire Rodrigues, Agalega, St. Brandon, Tromelin, Chagos, Achipelago. Sa na re 1906 ido Seyichilis, Mọrisios me Furans mîgbini okaan̄ Tromelin, ire, Treaty Paris kpekọt isan̄a amọn itumu ikeke. Mọrisiọs okpọkpọ ibia kire ere iwọp-uko inyi United Kingdom inire mgbọ ema ekaan̄be lek me acha 1968.
Me acha 1965 ebi Yuukè mîfieek Chagos Archipelago isan̄a melek ijọn̄ Mọrisios.
Me ifieek si Achọ Aldabra, Farquhar, Desroches isan̄a me lek ebi Seyichilis, igba igon mè igwen ''British Indian Ocean Territory (BIOT)''. Mîlap ebi ìluluk me ere cha isibi, mè isa Diego Garcia, achọ òmimin ichit, inyi ido Yuu-es.
Ebi Yuu-kè kpeyaka ichieek ibe ene ekimalek eraka enin̄ Chagos Archipelago; mîkput ene ininin̄ ere isiki-efuuk, ebon Ragio, mikput ebi edadasi iluk ere ya si.
Ebi Mọrisios me Yuu-kè ekigbini ikakaan̄ mkpulu isaba Chagos. Me Febuwari 2019, uwu ikan òkikpulu linyọn̄ minyi ebi Yuu-kè nteme ibe ebibi eyaka Achọ Chagos enyi Mọrisiọs ire ke igwugwu mkpulu-usun̄ [decolonization] eyi Mọrisios iyaka.
Sa me agan̄ ido kiban̄ okupbe ijọn̄ọ mgbọ me irak mkpulu ebi ichen, ebi Mọrisiọs mikaan̄ ogbogbo usem, ubọk iluk-ugwem, me erumfaka. Ido yi gaalek ore ido me Afirika eyi ìbọbọkọ erumfaka Indu itap ichit.
Ubọk mkpulu me Achọ Mọrisiọs ìbelek eyi Westminster òrere <parliamentry>. Mọrisiọs ìre ge me lek ebi kè ido ìrọrọ ijaan̄ enenen me agan̄ ugwem mbubek mè utelelek me agan̄ ifit-mkpulu [political freedom]. Me Afirika, ọmọ gaalek ore ido esabe demokarasi ojot ojot ikikpulu.<ref.20> Ọmọ gaalek si ore ido me kọntinenti ya eyi ugwem ebi ene òbebene igwuun̄ enenen [high Human Development Index].
Sa me etip ebi [[Uwu-ikpoko Linyọn̄]] enyibe, etap ido ya me etete ebi kè ido echi ikpoko ìkinin̄ igọọk ema ominbe enenen [high income economy].<ref21> Mọrisiọs ore ido òsisibi isi ichit mè ibene igwuun̄ ichit si me Agan̄ Afirika.
Ebi ikikpulu ido Mọrisiọs mîtele ene esi uwu ugwun̄ me ikike me inyi uwu-ikpa si me ikike, bene me uwu-ikpa nsabọn abayaage isi ire uwu-ikpa etete mè uwu-ikpa usọ ifuk-ibot, mè irọ ibe bọn uwu-ikpa, ebi ilile me ido, mè ebi akpalek kiban̄ ìkaso <disable people>, ibe ekakikpe ikpoko uji mgbọ ema ekisi ije.
Igọọk me ulook ebi Global Peace Index enyibe, mîmun̄ ibe ke Mọrisiọs ore ido òkup me esuuk ichit me Afirika.
Mîriọọn̄ ido Mọrisiọs me lek esese chieen̄ fulọra [uti] me fọna [anam] òkup me emen kan̄.
Achọ ore ere ge gaalek eriọọn̄ kire ere unọn dodo, eyi me ogbogbo chieen̄ ebi kè unọn ìchechep isan̄a kpai igọọk ike ebi ene esabe ikirọ inu me ere-nluk kiban̄ me achọ ya.
Me acha 1598 ebi akọn̄ [[Nedelan]] ìkukp me irak kè Admiral Wybrand van Warwyck mîtap uji me atasuk ile, mè igwen Achọ ya Mọrisiọs [Mauritius] me umin kè Maurice Nassau, ogwu ibot mkpulu Nedelan. Me mgbọ eyi orakabe ebi Furans mînibọkọ Achọ yi ikikpulu, mè inyi ofifi erieen̄ eyi òrere ''Isle de France.'' Me 3 Disemba me acha 1810, ebi Furans mîlibi itele Achọ ya inyi ebi Biriten me mgbo akọn̄ kè [[Napoliọn]]. Me irak mkpulu Biriten erieen̄ Achọ ya îyaka ikana Mọrisiọs. Emalek iriọọn̄ Mọrisiọs [Mauritius] kire Mọris [Maurice].
Mfufuk Erieen̄
Adasi inu òjejeen̄ isibi ibe ke Achọ ge ekigwen Mọrisiọs òwa ìre me lek ogugo-ijọn̄ eyi ogwu Italy Alberto Cantino ogwookbe me acha 1502.
Me inyọn̄ ogugo ijọn̄ ya ijeen̄ isibi ibe ke Mọrisiọs ìkichieek Dina Arobi me mgbọ ya. Me acha 1507 ebi Pọtugalu ìkikọp me uji ile mîgba Achọ yi eyi ene kpeluk. Erieen̄ Achọ yi eyi egebe me lek ogugo-ijọn̄ ebi Pọtugalu ìre ''Cirne'' mè ìre ''Do-cerne'', erieen̄ ya esan̄a me lek uji ile isa igwen Achọ ya me acha 1507. Ofifi ogwu Pọtugalu Dom Pedro Mascarenhas òkiraka me okwaan̄ onenisan̄a inu me lek erieen̄ kan̄ ''Mascarenes'' isa inyi ebi kè achọ ìkup me agan̄ ya.
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
i2hbm8qwf4vm02r70zdb9bv6vb42cwi
Mọritania
0
310
3832
3791
2024-11-05T20:27:12Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
3832
wikitext
text/x-wiki
'''Mọritania''' ìre ido òkup me [[Afirika agan̄ Ichep-ura]]. Ọmọ ore òso 28 òmimin ichit me etete ebi kè mkpulu kpechubọk ikaan̄ lek òjot òkot me linyọn̄, mè ire si òso 11 òmimin ichit me etete ebi kè ido ìkaan̄ lek me [[Afirika]], mè ire si ido òmimin ichit me etete ebi kè ido otutuuk lek ijọn̄ kiban̄ okupbe me ere ogelebe isiki iraka obop mità ge (1000 m). Otu-ifuk ene ìluluk me emen ìre efie 4.4; me etete cha, efie ge eluk me [[Nuwakọt]] [Nouakchott], òrere ama-ibot mè ama-ile òmimin ichit me ido ya. Mọritania ìkup me [[Agan̄ Magerep]]. Inu òtatap ikana ọmọ ìre [[Emen-awaji Atilantik|Atilantik]] me agan̄ ichep-ura, [[Sayara Ichep-ura]] me agan̄ inyọn̄ mè agan̄ inyọn̄ ichep-ura kan̄, [[Aljeria]] me agan inyọn̄-mbumura, [[Mali]] me agan mbum-ura, mè [[Senegalu]] me agan̄ osiki mbum-ura.
[[Failu:Flag of Mauritania.svg|thumb|Egop Ido Mọritania]]
[[Failu:National Seal of Mauritania.svg|thumb|Iman̄-ido Mọritania]]
[[Failu:National_anthem_of_Mauritania_%28instrumental%29.ogg|thumb|Okwa-ido Mọritania]]
[[Failu:Mauritania (orthographic projection).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Mọritania]]
Erieen ido yi ìnan̄a me lek ama ubọọn̄ [[Bebà|Ebi Bebà]] òkup ukot ikaan̄, eyi ekigwen Ama-ubọọn̄ Mọritenia, eyi òkup me ido [[Moroko]] mè [[Aljeria]] cherekeyi. Ebi Bebà ebene iluk me ere ya ònire Mọritania cherekeyi, bene me emen senturi 3 [[AO]] inire mgbọ ebi Arabu enube akọn̄ me lek ijọn̄ ya mè itim ikpan̄ mè ibọkọ me òso senturi jeeta; mè isa [[Isilam]] mè orọmijọn̄ Isilam igbaalek inu. Me òso senturi onaan̄ge, mgbọ ebi [[Yurop]] ekinyinyan̄a Afirika, Mọritania înikana inin̄ me irak mkpulu ebi [[Furans]]. Mọritania ìnikaan̄ lek mè inan̄a isibi me irak ''Mkpulu Furenchi eyi Afirika Agan Ichep-ura'' me acha 1960. Bene me mgbọ ya nyi isi, ido ya ìyaka inikana ere ebi akọn̄ ekikpulu me unye ubọk mè ikito okpin si. Okpin eyi mgburudun̄ yi òmọnọ irek me acha 2008, îre ogwu ibot akọn̄ Gen. Mohamed Ould Abdel Aziz, osak oniin̄. Ọmọ ya si ogak me orirọ ibene-ubọk eyi igogobo ebi ibot mkpulu eyi acha 2009 mè 2014. Ntim-mkpan̄ kè Mohamed Ould Ghazouani otimbe ikpan̄ me orirọ ibene-ubọk eyi acha 2019 ore adasi mgbọ unye mkpulu obonan̄a me ubọk ene ge inin̄ ubọk ofifi ene me esuuk karake ido ya okaan̄be lek.
Inu òbelek akọp onaan̄ge me efit (90%) me lek ijọn Mọritania ìkup me [[Èwê Sayara]]. Mije keya, owuwa ene eluk me agan̄ osiki me ido ya, òrere agan̄ ibot okirep. Ama-ibot kan̄ mè ama-ile òmimin ichit ìre Nouakchott, òkup me agba Emen-awaji Atilantik. Otu-ifuk ene ebi ìluk me ama-ile ya ire okpọkọ ge-me-ita me lek efie ene ini ìkup me ido ya. Usem Arabu ore usem mkpulu. Ema si mîkitumu usem [[Furenchi]], mije Mọritania owuukbe lek ikup me irak Furans me emen mgbọ [[mkpulu-usun̄]] ya. Erumfaka ebi Mọritania ebọkọbe itap ire [[Isilam]]; owuwa ebi ìluk me ere ya ìre ebi Musilim. Otoko òwawa ichit me ido ya ìre ebi Aratin [Haratin], eriọọn̄be si kire ''ebi Mộọ ofifit''; ema ere akọp irek ini me efit (40%) me lek otu-ifuk ebi ìluk me ido ya. Òso otoko iba òwawa ichit ìre ebi Bidan [Bidhan], eriọọn̄be kire ''ebi Mộọ okuket''; ebiba ere akọp irek ita me efit (30%) me lek otu-ifuk ene ìluk me ido ya. Ebi kechilọ ìsisik me lek ebi ìluk me ido ya enan̄a me esese esese otoko òkup me agan̄ osiki me lek [[Èwê Sayara]]. Ubọk geelek inyinyi Òrom owabe ijot ido ya, Mọritania ikpọkpọ ikikup me emen ugbọọri. Ugwem mbubek ido ya ìchubọk ibieen̄ me lek iwop-uko mè ikpukpo-anam. Atagọọk mbubek echi òchuchubọk isibi isi me ido ya ìre eyi irọrọkọ okwukwut me ijọn̄, isasan̄a aran̄-ijọn̄ mè isisi mbọm. Mîtumu ikeme Mọritania ifolek ichachaka [[Unen Ebilene|unen ebilene]], mèlek si itatap ebi ene me usun̄, eyi òkimọnọ irek baalek mfufuk uwu uboon okpu [caste system] eyi ebi otoko Bidan mè ebi otoko Aratin ekpọkpọ ikirọ, ubọk geelek îrebe ibe ido ya mîtap ikan ikwek me acha 1981 kire òta ido me linyọn òrọrọ ikeya, mè itumu ifieek me acha 2007 ibe itatap ene me usun̄ ìre ilọlọ ikan. Ntumu-nkeme òwa si ibe ke ebi ikan-ido mè ebi akọn̄ Mọritania mîkisut ebi uwu mkpọn kiban̄ atalek ulobo osusut.
Mọritania ìbọkọ erieen̄ kan̄ me lek Ama-ubọọn̄ ebi Bebà ukot ikaan̄ eyi òbene ikitibi imin me emen òso senturi 3 [[SK]], mè iyaka inikana ''Mauretania'' òkup me agan̄ mkpulu Ebi [[Rom]], eyi òkukup mè ikije inyi isi abayaage inire emen òso senturi 7 [[AO]]. Ubọk geelek îrebe ikeya, ere iba cha kpeche okike ijọn̄ geege. ''Mauretania'' eyi ukot ikaan̄ îkup ijọn̄ọ ere ifo agan̄ inyọn̄ igak Mọritania eyi cherekeyi. Îwele ichit otuuk ìkike-iba eyi agan̄ ichep-ura me lek ijọn̄ òkup me agba [[Okwaan̄ Ile Mediterenia]] me Afirika.
Ikọ yi ''Mọritania [Mauritania]'' ìnana me lek erieen̄ yi ''Mọri [Mauri]'' eyi ebi [[Giris]] mè ebi Rom ekisabe igwen ebi Bebà ìluluk me agan ya ibe îre ebi Mọri. Ikọ yi ''Mọri'' si ke erieen̄ ebi [[Mộọ]] onan̄a me lek isibi.
{{Reflist}}
<!--Do not remove this section-->
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
[[Ọgbọn̄: Ido me Afirika]]
7f4tj1dvj7apd6cetarh2petzvhleu7
NINLAN
0
311
3600
2091
2024-10-16T09:50:43Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q104224385]]
3600
wikitext
text/x-wiki
'''NINLAN''' (òrere ''National Institute of Nigerian Languages'' me igwegwen isọ, mè ire ''Uwu-ikpa Ile eyi Esese Usem Òkup me Naijiria'' me usem Obolo) ìre uwu-ikpa ile òkikpọ chieen̄ me lek usem cha òkup me [[Naijiria]]. Uwu-ikpa ile yi ìkup me Aba me Agan̄-mkpulu [[Abia]].
Echili uwu-ikpa yi me acha 1993, inyi inire uwu-ikpa ibot me irọrọ mweek, igege inu isun̄, ijejeen̄ inu mè ikekijeen̄ oniin̄ me ikween̄-inu ofolek ebi kè usem òkup me Naijiria.<ref>https://www.ninlan.edu.ng/about-us/#:~:text=The%20National%20Institute%20for%20Nigerian%20Languages%20(NINLAN)%20Aba%20was%20set,of%20studies%20in%20Nigerian%20languages.</ref>
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Uwu-ikpa ile]]
rq80ntrjyh5ry6vxg4q5vn32csoukhc
Naija
0
312
3601
2100
2024-10-16T09:50:45Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q503932]]
3601
wikitext
text/x-wiki
Naijà
'''Naijà''' (òrere '''Niger''' me usem Ebeke) ire agan̄-mkpulu me [[Inyọn̄ agan̄ Etete]] me [[Naijiria]].Ọmọ ore agan̄-mkpulu òmimin ichit me ido ya. Agan̄-ibot kan̄ ìre [[Minna]]. Ebi kè ofifi ama ile ìsisibi isi me emen kan̄ ìre [[Bida]], [[Kantagora]] mè [[Suleja]].[4],[5]. Echili ọmọ me acha 1976 mgbọ efelebe oka Agan̄-mkpulu agan̄ Inyọn̄ Ichep-ura irek iba ikana Naijà mè [[Sokoto (Agan̄-mkpulu)|Sokoto]].[4] Îre ama kè [[Ibirayim Babangida]] mè [[Abidusalami Abubaka]], oka ebi ibot mkpulu akọn̄ me Naijiria. Otoko iman [Indigenous tribes] ìwawa ichit me emen kan̄ ìre [[Nupe]], Gbagyi, Kamuku, kambari, Gungauta, Yun-saare [Hun-saare], [[Awusa]], mè Koro.[6]
[[Failu:Nigeria_-_Niger.svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Naijà]]
[Ogugo: Otunchit ama-ile Minna (agan̄ isisibi), Mọsiki ibot eyi Minna, Katideralu Senti Maiken, lek ijọn̄ ama-ile Minna, Egop, Iman̄-òriọọn̄, Ogugo-ijọn̄]
Okike ijọn̄ agan̄-mkpulu yi obenbe ìre 76,363 km². Me etete [[Agan̄-mkpulu me Naijiria|agan̄-mkpulu 36]] me Naijiria, ọmọ omin ichit me okike ijọn̄, mè ire òso akọp mè jeeta (18) ene ewabe ichit me emen.
Egwen agan̄-mkpulu yi ibak [[Okwaan̄ Naijà]]. Iba me lek <hydroelectric power station> me Naijiria, [[Mgban mun̄ Kainji]] mè [[Mgban mun̄ Shiroro]] ekup me Agan̄-mkpulu Naijà; ema mèlek [[Mgban mun̄ Zungeru]] eyi enamabe ayaya, mè [[Mgban mun̄ Jeba]] ìkup me okike ijọn̄ Agan̄-mkpulu Naijà mè [[Kwara]]. Ogoon̄-mun̄ [waterfalls] [[Gurara]] òkitataan̄ etip ìkup me Agan̄-mkpulu Naijà. Egwen agan̄-mkpulu ija Gurara ibak Okwaan̄ Gurara eyi ogoon̄-mun̄ ya okupbe me lek.<ref7> Ofifi inu òkup me agan̄-mkpulu yi ìre [[Awak ido eyi Kainji]], eyi [[Oyô Kainji]], [[Awak Anam Bọgu]] mè [[Awak Anam Zuguma]] ekupbe me emen.<ref8>
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄-mkpulu me Naijiria]]
kau85q5okeiffnnb87wdleluys0onc9
Naijiria
0
313
4052
3790
2024-12-05T18:05:16Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
4052
wikitext
text/x-wiki
'''Naijiria''' (ngwen-nsibi: [Nàìjírìà]; òrere '''Nigeria''' me ubọk ige-inu eyi Uket-chieen̄) ìre ido me [[Afirika]]. Ọmọ ore ido ebi [[Obolo]] ekiluk.
{{Ebi kè Iman̄ Ido Naijiria}}
[[Failu:Flag of Nigeria.svg|thumb|Egop Naijiria]]
[[Failu:Coat of arms of Nigeria.svg|thumb|Iman̄-ido Naijiria]]
[[Failu:Nigeria_location_map.svg|thumb|Ogugo ijọn̄ Naijiria]]
'''Naijiria''' ìre ido me [[Afirika agan̄ Ichep-ura]]. Ido echi òkukup ikana ọmọ ire [[Nijê]] me agan̄ inyọn̄; [[Chad]] me agan̄ inyọn̄ mbum-ura, [[Kamerun]] me agan̄ mbum-ura, mè [[Bènè]] me agan̄ ichep-ura kan̄. Agan̄ osiki kan̄ ìkup me [[Ọfọ-okwaan̄ Ginì]] me [[Emen-awaji Atilantik]]. Naijiria ìkaan̄ [[Agan̄-mkpulu me Naijiria|agan̄ -mkpulu 36]] mèlek [[Agan̄ Ama-ibot Ido (Naijiria)|Agan̄ Ama-ibot Ido]] [FCT], ere ama-ibot kan̄, òrere [[Abuja]], okupbe.
Naijiria ìre ido owuwa ene ìnan̄a me esese ido elukbe me emen. Otoko òwawa iraka efit iba mè akọp go (250) ekup me ido yi; otu-usem ekitumube me ido ya îwa iraka efit go (500). Otoko chi geelek mîkaan̄ esese orọmijọn̄ kiban̄. Otoko ita ìmimiin̄ ichit me etete kechilọ ìre [[Awusa-Fulani]] me agan̄ inyọn̄, [[Yoruba]] me agan̄ ichep-ura, mè [[Igbo]] me agan̄ mbum-ura. Ebi ene ìnan̄a me otoko ita chi mîwa iraka akọp irek gweregwen me efit (60%) me lek otuuk ebi ìluluk me ido Naijiria.
Usem-mkpulu me ido yi ìre usem uket-chieen̄. Emọnọ usem yi inyi ikup mfufet ebi ene ìnan̄a me esese otoko mè otu-usem ikọkọt ikpa-otu mèlek ebi ofifi ife, mè isa me ikeya etap mgbaan̄-nriaak me ido. Usem Awusa, Yoruba mè Igbo, mèlek [[Ùnà]] si ere usem ekimalek itumu me ido. Echa ere usem owuwa ene me ido ya ekinọ mè iyaka igobo itet.
Òfolek erumfaka, mêkọt ifele Naijiria itap me irek iba. Ebi ìluluk me agan̄ inyọn̄ ekigọọk erumfaka [[Isilam]], sà ebi ìluluk me agan̄ osiki ekigọọk erumfaka eyi [[Kiristien]]. Naijiria ore òso ido go me linyọn̄ eyi ebi ìkigọọk Isilam ewabe ichit; ọmọ si ore òso ido gweregwen me linyọn̄ ebi Kiristien ewabe ichit me emen. Ene inen mè inen me ido yi ekigọọk [[Erumfaka Orọmijọn̄ Afirika|erumfaka eyi ebi nte nte kiban̄ ukot ikaan̄]]. Me ido yi, mînyi ebi ene irek igọgọọk erumfaka geelek ema eweekbe igọgọọk.
Naijiria ìre ere owuwa ido mè ijọn̄ ubọọn̄ ewuukbe lek ikup me ukot ikaan̄. Ido Naijiria eyi ònikup me mgbọ keyi ìnikup sa me [[mkpulu-usun̄]] eyi [[Biriten]] eyi òkobene me emen akọp mè senturi onaan̄ge. Okike ijọn̄ kan̄ òkup mgbọ keyi ìre sa me egbaan̄be lek ijọn̄ agan̄ òsiki mè lek ijọn̄ agan̄ inyọn̄ iriaak isun̄ ge.
Sabum acha 1900, kpunu ere geege òkichieek erieen̄ yi, kpan̄asi ikeya ijọn̄ ya ìkup kire esese ido - Ido agan̄ Inyọn̄ mè Ido agan̄ Osiki - ebi Uket-chieen̄ ekekikpulu. Ire, me emen acha 1914, ogwu ibot mkpulu uket-chieen̄ ekigwen Lọdu Lugadi onenigbaan̄ agan̄ iba cha iriaak ge, eneninyi erieen̄ ya Naijiria.
Ebi Biriten mîchili uwu ikwaan̄ mè inyi ikan me esese ere me ido ya mè iniben ebi ubọọn̄ esese ama ito ibe ekekpulu me irek kiban̄. Ebiba ekekikpulu igọọk me ida ogwu ibot mkpulu ogwu Biriten òkup me otuchieen̄ me lek ido ya.
Ido Naijiria ìkaan̄ lek mè isibi me irak mkpulu-usun̄ ya mè inikana ire ido òkikpulu lek kan̄ me 1si onyan̄ Ọkitoba, 1960. Ido yi mîtim [[Akọn̄ Emen Ido|akọn̄ emen ido]] [civil war] bene me 1967 si re 1970. Me ikeya, ìnire ebi egobobe isun̄ me irek mkpulu isikikpulu sọnja, ebi akọn̄ ìkikpulu me afa/ikpak mira ibọkọ ido ikpulu. Mîkpọk ikirọ ikeya inire acha 1999 mgbọ mkpulu <democracy> eyi ido ya onikekebe inye; orirọ igobo-ebi-mkpulu [election] eyi acha 2015 ore adasi mgbọ ogwu ibot mkpulu òkup me irek ìkakọt ìnen̄e ìsi uwu-mkpulu òso mgbọ iba [the first time an incumbent president had lost re-election].
Naijiria ore ido ene ewabe me emen ichit me Afirika; mè ire si òso ido jaaba ene ewabe ichit me emen me otuuk linyọn̄. Otu-ifuk ene ìkukup me emen ìre efie 206 me ibot acha 2019. Naijiria si ore òso ido ita nsabọn irieen̄ mè ibaan̄ [youth] ewabe ichit me emen me linyọn̄, isifuk [[India]] mè [[Chaina]] isan̄a. Inu òwawa iraka efie 90 me lek ebi ìluk me ido ya mîsip me acha iraka akọp mè acha jeeta. Igọọk me lek etip ebi [[IMF]] enyibe me acha 2000, Naijiria ore <economy> òmimin ichit me Afirika, mè ire òso 24 òmimin ichit me linyọn̄.
Ire ibe efuk me ikpoko, inu òkup me ido ya îwa iraka $500 ego; îwa si iraka $1 ngwugwu, ire ibefuk igọọk me lek <purchasing power parity.>
Ekigwen Naijiria ibe ìre "Ogwu ujọn̄ọ-ile eyi Afirka" sa me owuwa ene ìluluk me emen mèlek si ugwem-mbubek [economy] kan̄. [[Uwu-ikpoko Linyọn̄]] emọnọ ọmọ kire <an emerging market>. Ọmọ si ìre <regional power> me [[kọntinenti]] Afirika, mè ire si <middle power> me ebi kè inu ogbaan̄ me lek otutuuk linyọn̄ mè ire si <an emerging global power>. Ire, <human development index> kan̄ ire òso 158 me linyọn̄.
Erieen̄ yi, Naijiria ìnan̄a me lek Okwaan̄ Naija òkilibi iraka me emen ido ya. Ogwu òge-etip [journalist], Fulọra Shộ [Flora Shaw], osan̄a erieen̄ ya isibi. Ogwu ya înibat Lọdu Lugadi òkorere ogwu ibot mkpulu ido ya me emen mgbọ mkpulu-usun̄ ebi Biriten. Ike okwaan̄ ya onikichieek "Naijà" ìre inu kpemalek iriọọn̄ ubọk îjebe. Môkọt ire ke ìnan̄a me lek ''"egerew nigerewem"'' òrere erieen̄ eyi ebi [[Tuaregi]] ìliluk me ido ya me oka mgbọ esabe ikigwen agan̄ etete okwaan̄ ya òkup igbet [[Timbuktu]], sabum mkpulu-usun̄ ebi [[Yurop]] onibene me emen senturi akọp mè onaan̄ge.
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
7efr81m2tzclg6klra6zoz1onctk39i
Namibia
0
314
3829
3828
2024-11-05T19:05:55Z
Katelem
17
Ntap inu isọkọ
3829
wikitext
text/x-wiki
'''Namibia''' ìre ido me [[Afirika agan̄ Osiki]]. Ìche okike ijọn̄ mèlek [[Zambia]] mè [[Angola]] me agan̄ inyọn̄, [[Botsuwana]] me agan̄ mbum-ura, [[Afirika Osiki]] me agan̄ osiki mè mbum-ura, sà [[Emen-awaji Atilantik]] okup me agan̄ ichep-ura kan̄. Ubọk geelek ikachege okike ijọn̄ mèlek [[Zimbabuwe]], inu òsisip igak 200m me lek atasuk Botsuwana eyi agan̄ ulom me lek [[Okwaan̄ Zambezi]] oche ido iba cha.
[[Failu:Flag_of_Namibia.svg|thumb|Egop Botsuwana]]
[[Failu:Coat_of_arms_of_Namibia.svg|thumb|Iman̄ ido Botsuwana]]
[[Failu:Namibia_(orthographic_projection).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Botsuwana]]
Namibia ìkaan̄ lek me 21 Mâchi 1990 isibi me irak mkpulu Afirika Osiki, sa me [[Akọn̄ Ikaan̄-lek eyi Namibia]]. Ama-ibot kan̄ mè ama-ile òmimin ichit ìre [[Winduk]] [Windhoek]. Namibia ìre ido ge ògọọk ikup me <United Nations>, SADC, [[Ntitiin̄ Afirika]] mè <Commonwealth of Nations>
===Mfufuk erieen̄===
Egwen ido yi ibak [[Èwê Namib]], òrere [[èwê]] òkakan ichit me linyọn̄.<ref name=at1315>Spriggs, A. (2001) {{WWF ecoregion|name=Africa: Namibia|id=at1315}}</ref> Ikọ yi ''Namib'' ìnan̄a me usem Nama, ìsibi ''ere òmimin''. Îre ogwu ekigwen Mburumba Kerina ogobo erieen̄ yi ibe esa egwen ido ya.<ref>{{cite web|url=https://www.namibian.com.na/127811/archive-read/The-Man-Who-Named-Namibia--Mburumba-Kerina|title=The Man Who Named Namibia- Mburumba Kerina|work=The Namibian|access-date=15 June 2021|archive-date=15 June 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20210615171358/https://www.namibian.com.na/127811/archive-read/The-Man-Who-Named-Namibia--Mburumba-Kerina|url-status=live}}</ref>
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
[[Ọgbọn̄:Ido me Afirika]]
p9lmxxl1lqm6nkgbegh3w6lvon8bmjw
Napoleon Bonaparte
0
315
3765
3603
2024-10-29T14:30:49Z
O. Ogbalakon
81
Reflist
3765
wikitext
text/x-wiki
'''Napoleon Bonaparte''' (1769-1821) (mè ire si Napoleon 1 ogwu [[Furans]]) ìre ogwu ubọọn̄ me Furans bene me 1804 isi ire 1815. Ọmọ îgọọk ikup me lek ebi ibot akọn̄ ìsisibi etip ichit me mfufuk. Ọmọ orọ inyi ebi [[Yurop]] ekọt ekaan̄ mgbaan̄-nrọ mè irọ si mè ikaan̄-lek ebi ido [[Amerika Osiki]] ikup mfufet.
[[Failu:Jacques-Louis David – Emperor Napoleon I (1769-1821) – Google Art Project.jpg|thumb|Napoleon òso 1 (Ogwu Furans) 1805]]
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
7u43lj7z77hnw54focl5atw6o00pjh9
Nasarawa
0
316
2135
2134
2024-10-14T20:24:29Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
2134
wikitext
text/x-wiki
'''Nasarawa''' ìre ama-mkpulu me [[Naijiria]] agan̄ Inyọn̄ Etete. Ama-mkpulu ìtatap ikana ọmọ ìre [[Taraba]] mè [[Pilatu (Ama-mkpulu)|Pilatu]] me agan̄ mbum-ura, [[Kaduna (Ama-mkpulu)|Kaduna]] me agan̄ inyọn̄, [[Kogi]] mè [[Benuwe]] me agan̄ osiki, mè [[Agan̄ Ama-ibot Ido (Naijiria)|Agan̄ Ama-ibot Ido]] me agan̄ ichep-ura. Egwen ama-mkpulu yi ibak mkpulu emia eyi Nasarawa òkup me oka mgbọ. Efieek ijọn̄ me lek Pilatu isa ichili ama-mkpulu yi me 1 Ọkitoba 1996.<ref5> Ama-mkpulu Nasarawa ìkaan̄ ama-mkpulu ijija akọp mè ita. Ama-ibot kan̄ ìre [[Lafia]] òkup me agan̄ mbum-ura me ama-mkpulu yi, sà agan̄ inyọn̄-ijọn̄ [urban area] Karu, òkup igbet [[Abuja]] me okike ijọn̄ agan̄ ichep-ura Agan̄ Ama-ibot Ido.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ama-mkpulu me Naijiria]]
5urk9i2qiqt3c7cd0psp5rlvxxd1fe7
Nden̄
0
317
3604
2141
2024-10-16T09:50:53Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q1073]]
3604
wikitext
text/x-wiki
'''Nden̄''' ìre nriro lek inu ògat ugwem, eyi òkirọ inyi ema ekọt ekeek ekiket. Nden̄ si îkirọ ofifi inu kubọk iteteme nriro lek ene kechilọ inu ema eberọ. Ilọ me lek ebi kè <sponges>, otutuuk anam mîkaan̄ nden̄. Ebi kè uti kpekaan̄ nden̄, ubọk geelek îrebe ke ema mîki<react> igọọk me lek unwene òkimọnọ irek me ere-nluk kiban̄.
[[Failu:Blausen_0102_Brain_Motor%26Sensory_(flipped).png|thumb|Esese esese agan̄ me <cerebral cortex> nden̄]]
[[Failu:Brain_size_comparison_between_bird,_rodent,_and_human_with_relative_scale_width_lines.png|thumb|Isasa nden̄ itọ mèlek nden̄]]
[[Failu:Gehirn_eines_Rehbocks_-_brain_of_a_roebuck.jpg|thumb|Nden̄ ogaan̄ me ubọk ene]]
Îre esese nniniin̄ echi ekigwen <nerves> egbaan̄ irọ nden̄. Nniniin̄ chi, ge ìgbaan̄ igọbọ ge mè igọbọ si mèlek ebi kè ufi <nerves> me lek ebilene. Nden̄ ìkibọkọ etip inan̄a me [[nriro inọ-lek]], mè ikinwene ubọk irọ-inu kan̄ igọọk me lek etip cha îbọkọbe. Me lek ebilene, nden̄ okikpulu ike ekitumu usem. Nden̄ ebilene si môkọt ikeek inu ofolek inu ekamun̄ge me chieen̄. Nden̄ ore ebon mkpulu [control centre] inyi otutuuk anam akpalek.
Me otutuuk anam, îkaan̄ esese esese oniin̄ ekibem nden̄. Me lek ebilene mè ebi kè anam òkaan̄ ukwuuk udun̄, îre ngigo ibot okibem nden̄.
bookeuuu6h9ceymabkngctixc5526mw
Nedelan
0
318
3605
2149
2024-10-16T09:50:56Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q55]]
3605
wikitext
text/x-wiki
'''Nedelan''' (òrere ''' Nederland''' me usem Dọchi, mè ire '''The Netherlands''' me usem Ebeke) ìre ido me [[Yurop]] agan̄ inyọn̄ ichep-ura, mè ikaan̄ [[Agan̄-mkpulu usaba okwaan̄]] me Karibian.
[[Failu:Flag_of_the_Netherlands.svg|thumb|Egop Ido Nedelan]] [[Failu:Rijkswapen_der_Nederlanden.svg|thumb|Iman̄ Ido Nedelan]] [[Failu:EU-Netherlands_(orthographic_projection).png|thumb|Ogugo-ijọn̄]]
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
3op3qkn5cprw79xo0bjhdgsh0yu964k
Ngba Ndiak Obolo
0
319
2155
2154
2024-10-14T20:24:30Z
MF-Warburg
7
5 revisions imported: Importing from Incubator
2154
wikitext
text/x-wiki
'''Ngba Ndiak Obolo''' (òrere '''Mgba-ndiaak Obolo''' me ubọk ige-inu ebi Obolo, mè ire '''Obolo People's Assembly''' me usem Ebeke) ìre ntitiin̄ ebi Obolo eyi òkiweek itatap ubọk mè esese ama Obolo kire [[Andọni|Obolo agan̄ Ichep-ura]], [[Obolo agan̄ Mbum-ura]], [[Ibunọ]], [[Ọrọn]], mè ofifi [[Ebi Obolo me Ujọn̄ọ Ere|Ebi Obolo ìkup me ujọn̄ọ ere]] egba eriaak mè esa me ikeya ekaan̄ njennyisi.
Ìkanwọn ibe ebi Obolo ekeje udun̄ me lek inu geege eyi ema ekupbe me lek.
<!--Categories-->
6cqfmfyd5lcat1rqq097nuti691rynn
Ngelenge
0
320
3840
3606
2024-11-06T14:23:55Z
Katelem
17
/* Mfufuk */
3840
wikitext
text/x-wiki
'''Ngelenge''' ìre nkwukwak uti òkup me ọgbọn̄ nkwukwak ekisusulu. Îre gaalek uti ekpukbe me esese esese ujọn̄ọ mè isun̄ me onineen̄. Isibefit ngelenge, ekisa abaracha nkwukwak ikibọn̄ uti cha. Mije uti cha erebe esese me ujọn̄ọ, isikisulu ema, ekitaan̄ esese esese ida. Egwook uti cha me onineen̄ ike ekineen̄ <keys> me lek <piano>. Me irak uti cha, mîtap okpot [tubes] echi òkirọ ibe ida cha ikitaan̄ ifiin̄ mgbọ.
[[Failu:Xylophone_(PSF).svg|thumb|Ngelenge mè abaracha ekisa ikwak]]
[[Failu:Tres xilófonos.JPG|thumb|Ngelenge]]
Ngelenge echi ekisa ikwak okwa me <ochestra> chereyi, ekpọ me lek ngelenge òkup me [[Afirika]] mè [[Esia]] irom. Ngelenge ìnan̄a me agan̄ chi isi ire [[Yurop]] sa me okwa orọmijọn̄ [folk music].
==Mfufuk==
[[Failu:Xylophone-pjt1.jpg|thumb|left|Ngelenge me [[Kamerun]], ~1914]]
Ekibe ke nkwukwak yi ìkup karake ukot ikaan̄, ke kpechubọk iriọọn̄ ike îsabe inan̄a ikup. Nettl ìbe ke môre ìnan̄a me Esia agan̄ osiki-mbum-ura mè inire Afirika me [[inu òbelek|i.ò.]] 500 [[AO]] mgbọ ebi ene enan̄abe me agan̄ ya ikọp uran̄ inu Afirika. Ọmọ si îsa ngelenge eyi ebi Afirika agan̄ Mbum-ura itọt me lek eyi ebi Java mè ebi Bali me Indonesia.<ref name="Nettl MPC">{{Cite book| last= Nettl| first= Bruno| title= Music in Primitive Culture| publisher= [[Harvard University Press]]| location= Cambridge, Massachusetts| year= 1956| isbn= 9780674590007| url= https://theoryofmusic.wordpress.com/page/176/}}</ref>{{Rp|18–19, 100}}
Ire, Roger Blench, ogwu usọ okwa orọmijọn̄ [ethnomusicologist] mè ogwu [[usọ usem]] îjit inu ya Nettl otumube, mè itumu ibe ke ngelenge eyi Afirika ìje esese me lek eyi Esia, mè isa esese esese inu ijejeen̄ ijeen̄ ibe ke îre ebi Afirika erom ngelenge eyi Afirika. Îjeen̄ si esese òkup me lek eyi Afirika mè echi ufi agan̄ mè ijeen̄ si owuwa nkwukwak me Afirka òbelek mè ikup me ọgbọn̄ yaage mèlek ngelenge.<ref>{{Cite journal| last= Blench| first= Roger| date= 1 November 2012| title= Using diverse sources of evidence for reconstructing the prehistory of musical exchanges in the Indian Ocean and their broader significance for cultural prehistory| publisher= special issue | journal= African Archaeological Review | pages= 7–11| doi=10.1007/s10437-014-9178-z| s2cid= 162200224}}</ref>
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Nkwukwak]]
8q5bf0iujg5y8pzngpz1memlbje2fuo
Ngo
0
321
2169
2168
2024-10-14T20:24:30Z
MF-Warburg
7
3 revisions imported: Importing from Incubator
2168
wikitext
text/x-wiki
'''Ama Ngo'''
Ngo ire ge me lek ama Obolo me agan̄ ichep-ura eyi ekigwen [[Andọni]]. Ọmọ ore ama ibot me ama-mkpulu (Local Goverment Area) Andoni, me ama-mkpulu ile Rivers (Rivers State).
'''Usem Ngo'''
Usem Ngo ore usem òkukup me etete inyi otutuuk usem Obolo. Eya orọ ekige ọmọ me emen ikpa isibêge usem Obolo.
<!--Categories-->
kgf9qivl2a2flong6vl5hbadg6cah8l
Ngugi wa Tiọngọ
0
322
3894
3607
2024-11-10T05:26:40Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3894
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Ngugi_wa_Thiong%27o_-_Festivaletteratura_2012.JPG|thumb|Ngugi me acha 2012]]
'''Ngugi wa Tiọngọ''' (òrere '''Ngũgĩ wa Thiong'o''' me usem [[Gikuyu]], ogwu adasi erieen̄ îkichieek orebe '''Jemis Ngugi''', ogwu emanbe me 5 Onyan̄-ge, 1938)<ref name=profile1>{{Cite web |url=http://www.ngugiwathiongo.com/bio/bio-home.htm |title=Ngũgĩ wa Thiong'o: A Profile of a Literary and Social Activist |access-date=20 March 2009 |publisher=ngugiwathiongo.com |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20090329040824/http://www.ngugiwathiongo.com/bio/bio-home.htm |archive-date=29 March 2009}}</ref>ìre ogwu usọ òge ikpa mè usọ ifuk-ibot ikpa [academic], ònan̄a me [[Kenya]]. Eriọọn̄ ọmọ kire ogwu isi me etete ebi ìge nọvelu me otutuuk [[Afirika agan̄ Mbum-ura]]. <ref>{{Cite encyclopedia |title=African literature; search for Ngugi wa Thiong'o<!--on 2nd page, click Load Next Page--> |encyclopedia=Encyclopedia Britannica |url=https://www.britannica.com/art/African-literature |date=2 December 2022 |last2=Wynne Gunner |first2=Elizabeth Ann |first1=Harold |last1=Scheub}}</ref> Ìbene ikige ikpa me usem Ebeke mè ininwene ikige me usem Gikuyu gaalek. Ikpa îgebe ìre nọvelu, ifit, mgbidim urọk [stories] mè <essays>. Îge inu bene me lek <literary and social criticism> re lek ikpa nsabọn. Ọmọ ore ogwu òbebene mè ikikpọ chieen̄ me lek ikpa etip [journal] usem Gikuyu eyi ekigwen ''Mũtĩiri''. Mîkana mgbidim urọk kan̄ eyi ekigwen ''Akọn̄ eyi ekekeke itat: Mè ìre Inu Òrọrọ Ebilene Ekikekeke Itat Ije Ije'' itap me usem 100.<ref>{{Cite book|url=https://www.taylorfrancis.com/chapters/edit/10.4324/9781315149660-21/single-translated-short-story-history-african-writing-moses-kilolo|title=The Routledge Handbook of Translation and Activism |chapter=The single most translated short story in the history of African writing: Ngũgĩ wa Thiong’o and the Jalada writers' collective|first=Moses|last=Kilolo|date=2 June 2020|publisher=Routledge|isbn=978-1-315-14966-0|language=en|doi=10.4324/9781315149660-21|s2cid=219925787 |access-date=28 September 2021}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://jaladaafrica.org/2016/03/22/jalada-translation-issue-01-ngugi-wa-thiongo/|title=Jalada Translation Issue 01: Ngũgĩ wa Thiong'o|website=Jalada|date=22 March 2016}}</ref>
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
1u633wut9r3fo2nlc37cs2inr1yv0we
Ngwu-nkana eyi Irom-inu
0
323
2184
2183
2024-10-14T20:24:31Z
MF-Warburg
7
6 revisions imported: Importing from Incubator
2183
wikitext
text/x-wiki
'''Ngwu-nkana eyi Irom-inu''' (òrere '''Industrial Revolution''' me Ebeke) ìre erieen̄ ekisa igwen emen mgbọ ya mgbọ ikpele unwene onin̄be me ike ekirom inu. Kpan̄asi mêkisa ubọk ubọk irom inu inen mè inen me asabọn uwu-ikwaan̄, enenikisa okwukwut ikwaan̄ irom ema me ogbogbo me emen ikpele uwu irom-inu.
[Ogugo]
Ikekirom inu ogbogbo ikeyi onenirọ ibe ekenyam inu egele ewe. Inu chi ìbene ìkimọnọ irek me emen 1760 cha.<ref1> Owuwa ene ebebene ikinan̄a itele ugwem iwop-uko gaalek me emen asabọn ama mè ibene ikifo emen ama-ile cha ere ema mêkotbe ikwaan̄ iwa me uwu irom-inu cha, mè ìyaka ìbọkọ si mkpukpe òmimin igak eyi ema ewuukbe lek ikibọkọ.
Ngwu-nkana yi irom-inu òso iba ibene me eme 1870 cha.
8ghl89xtgbqooypbldto9i1lzqgodnd
Nijê
0
324
3789
3608
2024-10-29T15:51:27Z
O. Ogbalakon
81
3789
wikitext
text/x-wiki
'''Nijê''' (òrere '''Niger''' [Nìjê] me usem Furenchi, mè ire '''Republic of the Niger''' [Naija] me usem uket-chieen̄) ìre ido kpunu [[emen-awaji]]; ijọn̄ ijọn̄ okana. Ìkup me [[Afirika agan̄ Ichep-ura]]. Egwen ido yi ibak [[Okwaan̄ Naija]]. Me inyọn̄ agan mbum-ura ido [[Libia]] okana ọmọ; me agan mbum-ura, ido [[Chad]] otap ikana ọmọ; me agan osiki, [[Naijiria]] okana ọmọ; me osiki agan̄ ichep-ura [[Bènè]] okana; me inyọn̄ agan̄ ichep-ura Mali okana ọmọ; me osiki agan̄ ichep-ura, ido [[Bukina Faso]] okana ọmọ; me inyọn̄ agan̄ ichep-ura, ido [[Aljeria]] okana ọmọ.
[[Failu:Flag of Niger.svg|thumb|Egop Nijê]]
[[Failu:Coat of arms of Niger.svg|thumb|Iman̄-ido Nijê]]
[[Failu:La_Nig%C3%A9rienne.ogg|thumb|Okwa-ido Nijê]]
[[Failu:Niger_(orthographic_projection).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Nijê]]
Okike ijọn̄ ido Nijê ìre 270,000 km² ikat ikana. Eya orọrọ mè ọmọ ire ama òmimin ichit me [[Afirika]] agan̄ Ichep-ura. Inu owawa iraka akọp irek jeeta me efit (80%) me lek ijọn kan ìkup me [[Èwê]] [[Èwê Sayara|Sayara]]. Owuwa ene ìkiluluk me ido ya ìre ebi [[Isilam|Musilim]]; ema mîwa iso akọp efie iba mè iba, mè ikiluk me ukpa me ukpa. Ama-ibot mè ama òminim ichit me Ido Nijê ìre [[Niameyi]] eyi òkukup me osiki agan̄ ichep-ura Nijê.
Nijê ìre ido òkisasa lek ibebene igwuun̄. Ìkpọkpọ ikikup me agan̄ irak me mgbọ ekifukbe ebi kè ido ebi ene ebenebe igwuun̄ me emen, igọọk me otitọ eyi [[Ogbo Mgbabọp Ido]]. Ido Nijê ìre òso 187 me ido 188 me acha 2015, mè ire òso 189 me ido 189 me acha 2018 mè 2019 me emen etip eyi Ogbo Mgbambọp Ido. Owuwa ere ikarege èwê me ido ya, una-ibot okisisaak, èwê si òyaka ikisa lek imemeen̄ ere cha. Ugwem-mbubek kiban̄ ìbieen̄ me lek asabọn uko ebi ene ewopbe mè inu inen mè inen ema eriabe isibi isi ofifi ido, mè ibieen̄ si me lek ata ijọn̄ òkup me agan̄ osiki mè <raw materials> eriabe isibi isi ofifi ido <especially> Uranium. Ido Nijê îje itibi okoso ufialek me ibebene igwuun̄ mije inu kechi: emen-awaji ìkakup (ijọn̄ okana ama kiban̄), èwê mè iwop-uko eyi ìkakisibi mfut iwa, ebi ene ikekikaan̄ bọn iwa sa me <birth control> ìkakupge, onenirọ mè ebi ene ewa egak ijọn̄ òkup me ido ya. Ijo irek me ugwem ebi ìluk me ido ya me agan̄ isi-ikpa, una <infrastructure>, ijo ere ikpọ-lek mè ere ifafiat igwook [environmental degradation].
'''Mfufuk Erieen̄'''
Erieen̄ ido yi ìnan̄a me lek [[Okwaan̄ Naija]] eyi òkilibi iraka me agan̄ Ichep-ura me ido ya. Kpechubọk iriọọn̄ ike erieen̄ Okwaan̄ Naija onan̄abe. Ire, mfufuk eyi owuwa ene echieekbe, ìbe ke erieen̄ ya ìnan̄a me usem Tuaregi ''n'eghirren'' eyi òsibi ''mun̄ òkigbugbuk.''
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
9e4ycjphx1qmx6zpqm564yk0aqwn0hi
Nikolas Copernicus
0
325
2200
2199
2024-10-14T20:24:32Z
MF-Warburg
7
4 revisions imported: Importing from Incubator
2199
wikitext
text/x-wiki
'''Nikolas Coppernicus''', ngwen-nsibi: ['''Kọ̀panikus'''] (19 Febuwari 1473 – 24 Mêe 1543) ìre ogwu usọ emen isinyọn̄ [astronomer], ogwu [[Purusia]].<ref3> Eman ọmọ me acha 1473 me ama-ile Toruń me Purusia. Echubọk iriọọn̄ ọmọ mije nkeek kan̄ ofolek ura mè linyọn̄. Nkeek kan̄ ìre ke ura ore etete inyi [[Ọgbọn̄ Ura]], ke ebi kè pilanet/linyọn̄ ekije ikana ura. Ege inu yi isibi me emen ikpa kan̄ eyi ekigwen ''De Revolutionibus orbium coelestium'' (Ofolek ukọp eyi kè bọọlu ìkup me emen isinyọn̄). Egon ikpa yi isibi me acha Kọ̀panikus okwube.
Mgbọ îkupbe me ugwem, ọmọ ìre òban Awaji [priest], ogwu usọ ifuk, usọ ntaronyan̄ [astrologer], <jurist>, usọ fisikis, ogwu usọ ikpa [classical scholar], ogwu ibot mkpulu [governor], <administrator>, ogwu otuchieen̄ [deplomat] mè <economist>. Mgbọ îkirọ otutuuk inu chi, ìmọnọ <astronomyi> kire ikwaan̄ isiki-efuuk [hobby].
Ikween̄-inu kan̄ eyi òkijeen̄ ibe ke ura ore etete ọgbọn̄ ura, ore ge me etete echi ìsisibi isi ichit me lek nkeek eyi ifuk-ibot nrom [scientific hypothesis]. Ọmọ isasan̄a nkeek ya isibi ore ibebene <astronomy> eyi ukot keyi.
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
ctz65vowikjwem4czbjkntvwr39xn7s
Nikolas Faraclas
0
326
2205
2204
2024-10-14T20:24:32Z
MF-Warburg
7
4 revisions imported: Importing from Incubator
2204
wikitext
text/x-wiki
'''Nikolas Faraclas''' ìre ogwu usọ-ikpa me agọọk [[usọ usem]] me Uwu-ikpa Ile Puerto Rico, me Rio Piedras. Ìbọkọ ikpa-itọn̄ ofia-ikpa me Uwu-ikpa Ile Kalifọnia eyi Berkeley me acha 1989. Îge ikpa 25 mè urot, mè ige si etip m̀wèeek eyi ifuk-ibot nrom mè ibot ikpa 80 mè urot. Îtumu si ikọ me emen ntitiin̄ ebi ebi usọ 100 mè urot me ido 40 mè urot me [[Afirika]], [[Esia]], [[Agan̄ Pasifik]], [[Amerika Osiki]], [[Agan̄ Karibiin]], [[Yurop]] mè [[Amerika Inyọn̄]]. Îkpọ chieen̄ me lek m̀wèeek ebi usọ-ikpa mè nte-ikpa 40 mè urot. Îbene mè inama agọọk ǹkween̄ 50 mè urot me esese esese atagọọk ifuk-ibot ògbaan̄ me lek usọ usem me esese uwu-ikpa ile me Amerika Inyọn̄, Amerika Osiki, Afirika, Agan̄ Pasifik, Yurop mè Karibiin. Me akọp acha ini mè urot òraraka, ọm ìkirọ m̀wèek ofolek usọ usem eyi mgbọ mkpulu-usun̄ orakabe [post colonial linguitics] mè us echi emen mgbọ mkpulu-usun̄ [coonial era contact languages], mè ikibieen̄ ebi ama ikisa usem kiban̄ ijeen̄ in inye, me inu ògbaan̄ me lek ijejeen̄ nsabọn mè ugane ike ekifuk ikpa me Agan̄ Karibiin, Aerika Latin, Afirika mè Aan̄ Pasifik.<ref1>
==Faraklas me Obolo==
Echubọk iriọọn̄ ọmọ me ido Obolo me lek ikwaan̄ îrọbe me lek usem Obolo mè ikpa kan̄ eyi ekigwen [[A Grammar of Obolo]] îgebe isa ikpa usem Obolo iwele.
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
pyact9pdzbtixmrfpjph40njrtc2suq
Nkarankat
0
327
3609
2208
2024-10-16T09:51:06Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q546583]]
3609
wikitext
text/x-wiki
'''Nkarankat''' ìre mwuwu eyi ọgbọn̄. Ema ekigbagbaan̄ iluk mè ikaan̄ ikwaan̄ kiban̄ me anam me anam, kubọk ebi kè [[atat]] mè [[akwọọk]] mè òsook [wasps].
[[Failu:Coptotermes_formosanus_shiraki_USGov_k8204-7.jpg|thumb|Nkarankat echi òkiluk me irak ijọn̄: ebi akọn̄ (njiik njiik ibot) mè ebi ikwaan̄ (ibot òkup kpoo)]]
[[Failu:Termite_Cathedral_DSC03570.jpg|thumb|Usini nkarankat ekinama ikpele uwu òkup ikeyi iluk]]
Inorie kiban̄ ìkimalek ire uti [wood], inwan̄ ògegen̄ igwook, ijọn̄ [soil] mè ifin anam.
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
8ntito2nh5voqgtjjms3x8vds80rzrw
Nkat ija
0
328
3610
2216
2024-10-16T09:51:08Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q11090]]
3610
wikitext
text/x-wiki
'''Nkat ija''' ìre [[nkat]] òkup me etete [[owot]] mè [[nkat ile]]. Îre me emen kan̄ ke inorie okikpukpuku ita mè inin̄ emen eje. Me lek ogwu ebilene òsoso acha go, nkat ija îkijọnọ iso 7.5m. Ire, okpot kan̄ ìre ata sọntitiik. Eya orọ ekigwen ''nkat ija.''
[[Failu:Illu_small_intestine.jpg|thumb|Nkat ija]]
Nkat ija ìkup me irek ita: duwodenọm, jejunọm mè iliọm.<br>
*Duwodenọm okibọkọ [[olulut]] mè mun̄-mgbe [juice] ònan̄a me emen <pancrease>. Îre me ere keyi ke owuwa me lek ikpukpukpuku inorie okimọnọ irek.<br>
*Jejunọm ore ere inorie òkpukpuku isan̄a okije iraka inin̄ emen [[eje]].<br>
*Iliọm okibọkọ vitamin B12, uchi ònan̄a me lek olulut mè inu òsisik me lek mkpukpuku inorie echi ikarakage ìnin̄ emen eje.
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Nriro lek ebilene]]
i09nt18qlwcnwgztxpfgjo0o70oo1cw
Nkat ile
0
329
3611
2222
2024-10-16T09:51:10Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q11083]]
3611
wikitext
text/x-wiki
'''Nkat ile''' ìre [[nkat]] ògbagbaan̄ [[nkat ija]] igọbọ me lek rekitum mè edim ifin. Ujọn̄ọ kan̄ ìre 1.5m. Îgbidim igak nkat ija, ire, okpot emen [diameter] kan̄ îmin igak eyi nkat ija.
[[Failu:Gray1223.png|thumb|Nkat ile]]
Îre me emen nkat ile ke akpalek ene okitaba mun̄ isan̄a me lek okpa cha òbosibi me lek ene, mè itet okpa òsisik ikaan̄ kubọk ifin iban mgbọ ebene isan̄a.
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
psijjfksn9nzfg4wh40d0dzdyonpmzh
Nkek ukwuuk
0
330
3612
2229
2024-10-16T09:51:12Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q7881]]
3612
wikitext
text/x-wiki
'''Nkek ukwuuk''' ìre inu unye unye ya òchichit nriro òkup me emen lek inu ògat ugwem. Nkek ukwuuk môkọt ikup me emen lek mè ìyaka ire me inyọn̄ lek. Me lek ebi kè <mammals>, mè ebilene si, îre ukwuuk ogbaan̄ irọ nkek ukwuuk kiban̄. Nkek ukwuuk kiban̄ ìkikup me emen lek, òrere me irak [[akpalek]] mè irak [[ufuk unye]] mè irak <tissues> cha òkup me akpalek. Îre nkek ukwuuk yi okibeme akpalek mè ufuk unye mè <tissue> cha, mè otutuuk nriro cha òkup me emen lek ene. Ọmọ okikput lek [[nden̄]], [[ejit]] mè òfùfuk [lungs]. Mebe ebilene kpekaan̄ nkek ukwuuk, kè akpalek kiban̄ òkup akpakpa. Îre ọmọ okirọ akpalek ibene igwuun̄.
Inu ògat ugwem kire ebi kè <mammals>, unọn inyọn̄, <reptiles> mè [[irin̄]], ekaan̄ nkek ukwuuk kiban̄ me emen lek. Sà usini inu ògat ugwem kire [[atat]], [[eferen̄]], [[olọnjin]] mè [[uka]] ekaan̄ nkek ukwuuk kiban̄ me inyọn̄ lek. Me lek inu kechi, îre nchiaak nchiaak inu mè ikpọk ore nkek ukwuuk kiban̄.
Me lek ebilene, gwun̄ emanbe ayaya ìkikaan̄ ukwuuk 300, ire ike ema ekimin inin̄ ene, usini ukwuuk cha mêgbaan̄ igọm, inenire ukwuuk 206.
bfzs5hic2hcq2392yynfnpd7pmcgaio
Nkube
0
331
3613
2237
2024-10-16T09:51:14Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q37686]]
3613
wikitext
text/x-wiki
'''Nkube''' (òrere si '''Okube''') ìre anam ijon̄ òkup me ọgbọn̄ ge mèlek ebi kè okpọk. Inu ge òsisibi esese me lek kiban̄ ìre esese esese unwen ema ekaan̄be mè irọ si inyi itoon̄ me lek kiban̄. Usini kiban̄ îre oke unwen ya onin̄be chieen̄ ire gaalek ke ema ekikọt inwene, ire, usini mîkikọt inwene inan̄a me unwene ge inin̄ me ofifi unwen, mêkọt si igwugwa unwen (njiik, unwan, geren̄, oluku mè ofifi)
[[Failu:Chamaeleonidae-01.jpg|thumb|Ebi kè nkube]]
[[Failu:Verbreitung von Chamäleons.jpg|thumb|Ido cha nkube okupbe]]
Inu òsibi esese melek kiban̄ ire: ukot kiban̄ òkakaan̄ otukot, ujọn̄ọ edim kiban̄ eyi ema ekikot isa itet inu, akparalek kiban̄ òsisip me agba mè ibene me inyọn̄, nchiaak nchiaak ibot kiban̄, alọm kiban̄ eyi òkikọt iwọọk ijọn̄ọ isibi mgbọ yaage mè iyaka igwu ikom, ike ema ekije ije kiban̄, mè ifa mè ìre ìkò òkup me inyọn̄ ujon̄ọ otu kiban̄.
Chieen̄ iba kè nkube ìkije esese esese; kpekigbaan̄ ije. Mije keya, mgbọ geelek, nden̄ nkube ìkifuk ibot ifo me lek esese esese ogugo iba îmun̄be me ere îkupbe. Mgbọ ibotet inorie kan̄, chieen̄ iba kan̄ cha mêgbaan̄ ije inyi isa me ikeya igwuun̄ chieen̄ ibọm urie.
m2tfhxf5n0bjtknawsy7iy64oifmvlc
Nkwukwuuk ikọ
0
332
3614
2242
2024-10-16T09:51:17Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q9788]]
3614
wikitext
text/x-wiki
'''Nkwukwuuk ikọ''' (mè ìyaka ire gaalek '''nkwukwuuk''') ìre iman̄ òkeke inyi ida me ubọk-ige-inu eyi òkisa iman̄ ijeen̄ ida. Isigbaan̄ otutuuk nkwukwuuk òkup me usem ititiin̄, îra inyi [[abichi]] eyi usem ya. Îre nkwukwuuk ke ekigbaan̄ ititiin̄ isa ige inu geelek me emen usem.
cwzwgp6piiewcboojjsf1h51b7db67g
Noam Chọmsky
0
333
3810
3615
2024-11-01T12:46:46Z
Katelem
17
Ntap ifit-ogugo isọkọ
3810
wikitext
text/x-wiki
'''Avram Noam Chọmsky''' (iman: 7 Disemba, 1928) ìre ogwu Amerika òrere ogwu usọ usem, usọ ifuk-ibot, <activist> eyi ifit-mkpuku, òge-ikpa m̀e òjeen̄-inu. Ọmọ ìre ogwu usọ-ikpa mè ogwu usọ-ikpa ogwu ìkayaka ìkijeen̄ inu, me [[Uwu-ikpa Ile Usọ Ikwaan̄ eyi Massachusetts]] [Massachusetts Institute of Technology]
[[Failu:Noam Chomsky 2011 interview part 1.ogv|thumb|<Interview ge ekaan̄be mèlek kè Noam Chọmsky ofolek [[Ijipiti]], [[Irân]], mè [[Pakistan]]]]
Chọmsky ore ogwu òbebene atagọọk ijeen̄-onu eyi ekigwen ''Generative Grammar.'' Eyi ire ge me lek ntap-nsọkọ eyi osisibi isi ichit me atagọọk usem me emen òso senturi akọp iba.
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
038m4y058bzc8lt1q9y98g1dtperbyv
Ntitiin̄ Afirika
0
334
3900
3616
2024-11-10T05:31:11Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3900
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Flag of the African Union.svg|alt=|right|thumb|Egop Ntitiin̄ Afirika]]
[[Failu:African Union map new.png|alt=|right|thumb|Ogugo-ijọn̄ Ntitiin̄ Afirika]]
'''Ntitiin̄ Afirika''' (òrere '''African Union''' me uketchieen̄) ìre ntitiin̄ ebi kè ido ìkup me kọntinenti [[Afirika]]. Otutuuk ido ìkup me Afirika, òrere akọp ido go me go ekup me ntitiin̄ yi. Enyi ulook ofolek ichichili ntitiin̄ yi me Sirtle me [[Libia]], igọọk me lek Ntumu-nsibi eyi Sirtle [Sirtle Declaration] me òso 9 Onyan̄-Onaan̄ge 1999. Enichili ntitiin̄ ya me 26 Onyan̄-go 2001 me Addis Ababa, [[Etiopia]], mè inirọ ijọk nchili-njeen̄ me 9 Onyan̄-Jaaba 2002 me Durban me Afirika Osiki
Echili Ntitiin̄ Afirika inyi inibọkọ irek "Organisation of African Unity (OAU)" eyi ebi ibot mkpulu akọp iba mè iba egbaan̄be itap ubọk me ikpa isa ichili me 25 Onyan̄-go 1963. OAU ìkup iyaka me 9 Onyan̄-jaaba 2009. Isi-isi <decisions> eyi Ntitiin̄ Afirika ìre "Assembly of the African Union" ekirọ. Ebi ìkukup me otu-ogbo keya ìre ebi ibot mkpulu esese ido ìkup me emen Ntitiin̄ ya. Ema ekichichini mgbọ iba me acha. Uwu-ibot <secretariat> Ntitiin̄ Afirika ìkup me Addis Ababa. Ama ile òmimin ichit me emen Ntitiin̄ yi ìre [[Legọs]] me [[Naijiria]], sà ama ile eyi ebi ene ewabe ichit me emen ore [[Kairo]] me [[Ijipiti]].
Otu-ifuk ene ìkup me emen Ntitiin̄ Afirika ìsa sọntiik inu iwa iraka efie ge. Okike ijọn̄ kan̄ ìre 29 ego km². Îkaan̄ si ere ìsisibi isi me linyọn̄, kire [[Èwê Sayara]] mè [[Okwaan̄ Nali]]. Usem ekitumu me emen ìre usem Arabu, Uketchieen̄, [[Furenchi]], Supen, [[Pọtugalu]] mè [[Suwayili]].
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ntitiin̄ Owuwa Ido]]
b1bearks8ux8v71ag4dez7jta5jzg1c
Ntitiin̄ Yurop
0
335
3617
2264
2024-10-16T09:51:24Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q458]]
3617
wikitext
text/x-wiki
Ntitiin̄ Yurop " ire mgba ǹriaak eyi ido 27 Yurop]] egbaan̄be ìriaak. Îre mgbaan̄-nchieek eyi Maastricht eyi 1992-1993 ke esa ìchili ntitiin̄ yi .Ntitiin mye ikirọ inu kubọk titiin̄ ya ire ido ge okeke me lek kan, mè ikirọ si usini inu kubọk îre esese ido egbaan̄ ìriaak
eyyprrp6xi8ll0bncrc6r96wn56hh4j
Ntoronyan̄
0
336
3618
2269
2024-10-16T09:51:26Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q523]]
3618
wikitext
text/x-wiki
'''Ntoronyan̄''' (mèlek si '''ntaronyan̄''') ìre ikpele bọọlu matà me emen ofok òkitoon̄ mè ikiyok. Matà òkup me emen ntoronyan̄ ìre eyi [[pilasima]]. Îre unye ǹtaba okitet inu òkup me emen ntoronyan̄ igbaan̄ isun̄ ge. Ebi kè ntoronyan̄ ekinyi uyok mè utoon̄ mije ema mîyok enenen. Ntoronyan̄ ògbegbet lek linyọn̄ ichit ìre [[ura]]. Owuwa ntoronyan̄ òwa me emen ofok-inyọn̄, echi eji mêkọtbe isa chieen̄ ikike imun̄ me eririeen̄, ire, mije ere ema ekekebe ojọn̄ọbe ere enenen, eji eyaka ikimun̄ ema kire ntat ukan̄ òkekeke ibia me akpat.
[[Failu:Starsinthesky.jpg|thumb|Ebi kè ntoronyan̄ me isinyọn̄]]
Otu-ifuk inu òkup me emen ntoronyan̄ (okputuk kan̄) îwa ire lek îrọbe <nuclear reaction> ibene ikimọnọ irek me emen ntaronyan̄ cha. <Reaction> yi ìkinwene [[aidirojin]] ikana [[iliọm]] mè isa me ikeya isan̄a uyok isibi.
1hrnuyojxbb9w49d7qll7ig4y11eyxy
Nọwè
0
337
3788
3619
2024-10-29T15:50:48Z
O. Ogbalakon
81
3788
wikitext
text/x-wiki
'''Nọwè''' ìre ido me [[Yurop]].
[[Failu:Flag of Norway.svg|thumb|Egop Ido Nọwè]]
[[Failu:Coat of arms of Norway.svg|150px|thumb|Iman̄-ido Nọwè]]
[[Failu:Norway (National Anthem).ogg|thumb|Okwa-ido Nọwè]]
[[Failu:Norway in Europe (-rivers -mini map).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Nọwè]]
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
jgli7fx5peei84jmwoqyahjuybp9wzg
Obolo
0
338
2292
2291
2024-10-14T20:24:35Z
MF-Warburg
7
14 revisions imported: Importing from Incubator
2291
wikitext
text/x-wiki
'''Obolo''' (ngwen-nsibi: [Òbòlò]) môkọt isibi:
* [[Ebi Obolo]] (ife)
* [[Ido Obolo]] (ama mè ere)
* [[Usem Obolo]] (usem)
{{Disambiguation}}
323hwj4ykbacx1hdr5opdy3r60157k3
Obolo agan̄ Mbum-ura
0
339
3999
3620
2024-11-13T03:06:58Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
3999
wikitext
text/x-wiki
'''Obolo agan̄ Mbum-ura''' (òrere '''Eastern Obolo''' me usem Ebeke) ìre mkpulu-ija me [[Akwa Ibom]]. Ọmọ ore ge me lek ama [[Ebi Obolo]] me ido [[Naijiria]]. Ama-ibit kan̄ ìre [[Ọkọrọete]]. Ama yi ìkup me agan̄ osiki me ido Naijiria, me agan̄ [[Ebon Okwaan̄ Naija]]. Mkpulu-ija echi òtatap ikana ọmọ ìre [[Ibunọ]] me agan̄ mbum-ura, Ùna [Onna], Mkpat Eniin̄, Ikọt Abasi sà [[Emen-awaji Atilantik]] okup me agan̄ osiki kan̄. Ekigwen erieen̄ yi ikeya inyi esese ikup mèlek [[Andọni]] òrere Obolo agan̄ Ichep-ura. Mkpulu ido Naijiria echili mkpulu-ija yi me 4 Disemba acha 1996.
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Mkpulu-ija me Naijiria]]
[[Ọgbọn̄:Ama me Obolo]]
izx9e111puf189x2xdmbs4dnq4dur1z
Oduku inyọn̄
0
340
3621
2308
2024-10-16T09:51:34Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q8074]]
3621
wikitext
text/x-wiki
'''Ntọn̄ isinyọn̄''' ìre oruk mun̄ òkup me lek efet eyi ògbagbaan̄ ititiin̄ mè ikana asabọn nchọi mun̄, eyi òkikup kire ego ntọn̄ mgbọ ekupbe me ijọn̄ ikikpọ.
[[Failu:Bluesky.jpg|thumb|Ntọn̄ isinyọn̄]]
Mgbọ [[ura]] isitet [[mun̄]] me isi ijọn̄, îra isibi oruk mè ifo isinyọn̄. Isinene ifo agan̄ inyọn̄ ya òfifiik igak agan̄ ijọn̄, îra ikana asabọn̄ asabọn̄ nchọi mun̄. Îre chọi mun̄ chi ke eji ekimun̄ kire ntọn̄ isinyọn̄. Nchọi chi isigbaan̄ ititiin̄ iwa mè ilobo, îra irep igwook me linyọn̄ kire [[ìbot]]. Mun̄ ònan̄a me lek ìbot ya môsibi oruk si me ifo inyọn̄ mè isititiin̄ mè iyaka inirep igwook me ijọn̄. Eyi ore [[ukana mun̄]].
n7imzt4t4am5un8mefqfjq3qv83a711
Ofirikosok
0
341
3622
2322
2024-10-16T09:51:36Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q81900]]
3622
wikitext
text/x-wiki
'''Ofirikosok''' (mè ire si '''obirikosok''', òrere '''squid''' me ebeke) ìre anam emen mun̄, òkup me ọgbọn̄ ge mèlek [[ofirikosok gbọgbọ-otu]]. Ebi kè ofirikosok ekitaka ofifi anam me emen mun̄, kpekitaka inwan̄, ire, ofifi anam emen mun̄ si mîkitaka ema.
[[Failu:Caribbean reef squid.jpg|thumb|Ofirikosok]]
==Òriọọn̄==
Ema ekaan̄ ukot jeeta mè ikaan̄ ujọn̄ọ olik [tentacles] iba òkaan̄ mfifip me lek. Otutuuk ofirikosok mîkaan̄ otu òkaan̄ ejeek. Ema ekisa olik iba cha ikpebe inu ema ebetaka mè ìkisa ejeek ya ìtaka. Ema mîkaan̄ sọntiik ikpọk [shell] me emen lek kiban̄, me agan̄ inyọn̄ udun̄.
Me inyọn̄ akpalek kiban̄, îre esese nniniin̄ òkaan̄ agba unwen [pigment] me emen mè ìkimumen utoon̄ ojot. Eya onenirọ ibe ikup mfufet ema inwenwene unwen kiban̄ inyi ije mèlek eyi ere ema ekupbe, mè ikisa me ikeya ininiin̄ ita inyi ekakọt ìgwat lek ìmun̄ ema. Ema mêkọt ininiin̄ ita ikeya me mgbọ ema ekije inan̄a me ere ge isi ofifi ere.
==Ije==
Ebi kè ofirikosok ekije ije sa me itataba mun̄ itap mè isook isibi. [[Nsagot]] kiban̄ ìkup me emen kiban̄ inyi ema ekesa etaba [[ọsijin]] ike ema ekije. Usini obirikosok echi òkije me emen ugwuuk okwaan̄ mîkisa uwop kiban̄ si igwọk, eya onenirọ ibe ema ekamalek ifiat unye kiban̄.
[[Ọgbọn̄:Anam emen mun̄]]
t08awyn35rdp6x3scnmsudpynpqppv0
Ofirikosok gbọgbọ-otu
0
342
3623
2335
2024-10-16T09:51:38Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q611843]]
3623
wikitext
text/x-wiki
'''Ofirikosok gbọgbọ-otu''' (mè ire si '''obirikosok gbọgbọ-otu''' mè '''mgbugbọrọ''', òrere '''octopus''' me Ebeke) ìre anam emen mun̄ òkup me ọgbọn̄ ge mèlek [[ofirikosok]]. Ema ekimalek ikaan̄ chieen̄ iba mè ukot jeeta òkaan̄ mfifip ijot irak. Ema si ekikaan̄ otu mè ejeek ònyenye me ere ukot cha echichinibe.
[[Failu:Octopus2.jpg|thumb|Ofirikosok gbọgbọ-otu]]
[[Failu:Octopus greece.jpg|thumb|right|250px|Ofirikosok gbọgbọ-otu me nlet]]
[[Failu:Moving Octopus Vulgaris 2005-01-14.ogv|thumb|right|250px|Ofirikosok gbọgbọ-otu òkije ije]]
Ebi kè ofirikosok gbọgbọ-otu kpekaan̄ ukwuuk geege me inyọn̄ lek kiban̄ mè ìyaka ire emen lek. Eyi onenirọ ibe ikup mfufet ema ikekitibi inin̄ ere ògbagba ifiik, kire agbagba ewuuk, me mgbọ ema ekasige urie. Ofirikosok gbọgbọ-otu ìkiluk me esese esese agan̄ me [[emen-awaji]], ògak ge, me <coral reefs>. Ema ekikput lek kiban̄ sa me ikukup me ere òtaka ìkpokọt ire ema lek; mêkọt isook ufit isa irọ inyi òtaka ikayaka imun̄ ema; mêkọt inwene unwen kiban̄ itap me lek eyi ere ema ekupbe. Ema kpekiluk ugwen ifiin̄. Owuwa ekiluk onyan̄ gweregwen (6) gaalek.
==Unwen==
Ebi kè mgbugbọrọbọ mîkaan̄ esese nniniin̄ eyi òkikaan̄ <pigment> me emen mè ikimumen [reflect] utoon̄. Ojelek nniniin̄ yi òwa me lek owuwa irin̄ mè owuwa anam emen mun̄. Îre nniniin̄ okirọ ibe ema ekọt ekenimi eta me ere ema ekupbe inyi ebi kè òtaka ekakọt ìgwat lek ìmun̄ ema. Ire, ebi kè mgbugbọrọ mîkisa nniniin̄ cha irọ inu isaba iraka eya. Ire ema ikup me ere, ema mêkọt isa unwen ijeen̄ ike îkupbe ema me lek. Ire ere ideke ema me lek, ebekup ntọn̄ ntọn̄, mè ìre igwugwa ntọn̄ ntọn̄ mè njọn̄ njọn̄. Ejit isinaan̄ ema, ema mîra ikana njiik njiik; ukpook isitet ema, mîra ikup okuket okuket.
==Ikput-lek==
Ebi kè mgbugbọrọbọ mîkaan̄ esese esese oniin̄ ema ekisa ikput lek kiban̄. Ema mîkinimi ita me ere ema ekupbe; mîkirọ kubọk ema ìre ofifin anam; mîkisook ufit isibi iduku ichit isi mun̄ si. Ire unan ya òkinu ikup kubọk ibosasak ema ibot, ema mêkọt ifieek uko ge ito. Eya monenikimik mè itaba òtaka ya, ema mêsasa me ikeya ikibi inwọnọ.
[[Ọgbọn̄:Anam emen mun̄]]
kjvq653ymj34ntf1ri4jw7dewg6mi20
Oga
0
343
3985
3984
2024-11-12T09:06:45Z
Katelem
17
Ntap ogugo
3985
wikitext
text/x-wiki
'''Oga''' ìre inu ge ekisa ichit lek uwu mè inyọn̄ uwu. Ekimalek isa inwan̄ [[ude]] ichim oga, ire, mîkisa si inwan̄ [[ichip ebeke]] ichim.
Me usini ere, inu ema ekisa ichit inyọn̄ uwu kubọk oga ìre gaalek mfuuk, kubọk [[anyiaan̄]], mè nlak kook, mè ofufi inu òkup ikecha
[[File:Nipa thatching (Nypa fruticans), Philippines.jpg|thumb|Oga esabe [[ude]] irọ]]
[[File:Maison à Nkolbisson en octobre 1973 (2).jpg|thumb|Uwu esabe oga ichit inyọn̄]]
ae77lguw0duk5txcuw4lo4voqu5uaep
Ogogo
0
344
3624
2341
2024-10-16T09:51:41Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q12280]]
3624
wikitext
text/x-wiki
'''Ogogo''' ìre inu ekinama isaba mun̄ mè ìre iteke mè ìre ofok. Ekinama ogogo isa irọ inyi ikup mfufet isasaba okwaan̄ mè ìre iteke mè ìre oniin̄. Usini ogogo, ekinama me inyon̄ isaba ofifi oniin̄.
[[Failu:Ironbridge_6.jpg|thumb|Ogogo okwukwut, 1781, ore adasi ogogo esabe <cast iron> inama]]
[[Failu:Akashi-kaikyo_bridge3.jpg|thumb|Ogogo òjọjọn̄ọ ichit me linyọn̄ ìgbaan̄ Honshu ichọ̀k me lek Shikou me [[Japan]]]]
smyx6kt56wk0lfkrqz0w79h2lovj6vl
Ogoon̄
0
345
3625
2346
2024-10-16T09:51:43Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q8502]]
3625
wikitext
text/x-wiki
'''Ogoon̄''' ìre lek ijọn̄ òbebene ifo inyọn̄ enenen mè isip me agan̄ inyọn̄ kan̄, mè ilibi ikwọọk mè ibene me inyọn̄ si igak [[okpurukpu]].
[[Failu:Everest, Nepal, Himalayas.jpg|thumb|Ogoon̄ Everest: ogoon̄ òbebene ichit me linyọn̄]]
[[Failu:Mount_Kilimanjaro.jpg|thumb|Ogoon̄ kilimangaro me Tanzania]]
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Njelek ijọn̄]]
7gpyyojjm50zudtu2nuefpi1ndrmihl
Ogun
0
346
4035
4034
2024-11-20T14:57:34Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
4035
wikitext
text/x-wiki
'''Ogun''' ire agan̄-mkpulu me agan̄ osiki ichep-ura me [[Naijiria]]. Efele ijon̄ me lek agan̄-mkpulu yi isana me lek oka [[Agan̄-mkpulu agan̄ Ichep-ura]] isa ichili agan̄-mkpulu yi. Agan̄-mkpulu echi òkukup ikana ọmọ ìre [[Legọs (Agan̄-mkpulu)| Legọs]] me agan̄ osiki, [[Ọyọ]] mè [[Oṣun]] me agan̄ inyọn̄, [[Ondo]] me agan̄ mbum-ura,mè [[Bènè|ido Bènè]] me agan̄ ichep-ura. Otu-ifuk ebi ìluk me emen ire 3,751,140 me acha 2016. Okike ijọn̄ îbenbe ire 16,762 km². Ọmọ ore òso akọp mè gweregwen ene ewabe ichit me emen mè ire òso akọp iba mè ini (24) òmimin ichit me okike ijon̄. Echili agan̄-mkpulu yi me 3 febuwari 1976. Ama-ibot kan̄ mè ama-ile òmimin ichit ìre [[Abeokuta]]. Ofifi ama-ile echi òsisibi isi me emen kan̄ ìre Ijebu ode (orere ama-ibot Ama-ubọọn̄ Ijebu) mè Sagamu, ama òkeke me isi me iwowop [[ibọn̄]].<ref3>
[[Failu:Ogun_State_Flag.jpg|thumb|Egop Ogun]]
[[Failu:Nigeria_-_Ogun.svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Ogun: ere îkupbe me Naijiria]]
Ekigwen ọmọ ibe îre "otunchit ekisa inin̄ Naijiria" [Gate way to Nigeria]. Eriọọn̄ agan̄-mkpulu yi kire agan̄-mkpulu ge òkakaan̄ ogbogbo uwu-ǹrom, mè ire ebon ere irom-inu me Naijiria. Erumfaka echi òsisibi isi me agan̄-mkpulu yi ire eyi [[Isilam]] me eyi [[Kiristien]], ubọk geelek îrebe ke ene inen mè inen ekigọọk [[Erumfaka Orọmijọn̄ Afirika|erum-mfaka orọmijọn̄]].
Otoko òwawa ichit me agan̄-mkpulu yi ìre [[Ebi Yoruba|Yoruba]].<ref13> [[Usem Yoruba]] si ore eyi owuwa ene ekitumu mè iyaka ikinọ ijaan̄.
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄-mkpulu me Naijiria]]
tu2esbl726kt97f1ta4p6r4kt23pkzd
Okoroete
0
347
2352
2351
2024-10-14T20:24:38Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
2351
wikitext
text/x-wiki
#REDIRECT [[Ọkọrọete]]
csgxi94rjdc3ledltyg22twjwwqtqa2
Okwaan̄ Anyiaan̄
0
348
3626
2361
2024-10-16T09:51:45Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q23406]]
3626
wikitext
text/x-wiki
'''Okwaan̄ Anyiaan̄''' ìre otu okwaan̄ [sea inlet] ere mun̄ okinan̄a me [[Emen-awaji India]] inin̄. Ìkup me etete [[Afirika]] mè [[Esia]]. Ere òtobo ọmọ mèlek emen-awaji ìkup me agan̄ osiki kan̄; ìraka me <strait> Bab el Mandeb mè [[Ọfọ Okwaan̄ Aden]]. Me agan̄ inyọn̄ kan̄, <Peninsula> Saina, [[Ọfọ Okwaan̄ Akaba]] mè [[Ọfọ Okwaan̄ Suwezi]] (òkilibi isi <canal> Suwezi) ekup. Me irak okwaan̄ yi ke <Red Sea Rift> okup, òrere okpọkọ me lek <Great Rift Valley>.
Okike ijọn̄ isi mun̄ Okwaan̄ Anyiaan̄ obenbe môso 438,000 km².<ref> "STATE OF THE MARINE ENVIRONMENT REPORT FOR THE RED SEA AND GULF OF ADEN: 2006" (PDF). 2008-06-16. Retrieved 25 January 2020.</ref> Okwaan̄ ya ìre 2,250 km me ujọn̄o, me ere îwelebe ichit, uwele kan̄ ìre 355 km. <Average> udọk kan̄ ìre 490 m, me agan̄ <suakin trough>, udọk kan̄ òchichit ìre 3,040 m.<ref>Robert Dinwiddie: Ocean_ The World's Last Wilderness Revealed. Dorling Kindersley, London 2008, p. 452</ref>
Okwaan̄ Anyiaan̄ si îkaan̄ <shallow shelf> òwewele enenen. Me ere cha si, owuwa anam mun̄ mè <corals> mîkup. Esese esese chieen̄ anam echi kpekaan̄ ukwuuk-udun̄ ìkukup me emen okwaan̄ ya mîwa iraka 1000, mèlek si <coral> 200, echi mmeen̄ mmeen̄ mè echi nchiaak nchiaak. Ọmọ ore okwaan̄ òfofo agan̄ inyọn̄ ichit me etete ebi kè okwaan̄ ìkup me [[agan̄ turọpik]].
[[Failu:Red_sea_coast,_Makadi_bay.jpg|thumb|Ogugo Okwaan̄ Anyiaan̄ me agan̄ Makadi Bay]]
[[Failu:Red_Sea_topographic_map-en.jpg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Okwaan̄ Anyiaan̄]]
'''Okike'''
Ebi International Hydrographic Organisation (IHO) etumu ibe ke okike okwaan̄ ya ìre ikechi:<ref>{{Cite web|url=https://iho.int/uploads/user/pubs/standards/s-23/S-23_Ed3_1953_EN.pdf|title=Limits of Oceans and Seas, 3rd edition|year=1953|publisher=International Hydrographic Organization|access-date=28 December 2020}}</ref>
::''Me agan̄ Inyọn̄:'' Òta [[Ọfọ Okwaan̄ Suwezi]] me agan̄ osiki [òrere iman̄ òkilibi me Ràs Muyamet (27°43' N) isi Achọ Shadwan me agan̄ osiki (34°02' E) mè inan̄a me ere keya ilibi ifo agan̄ Ichep-ura ugban ugban (27°27' N) isi agan̄ agbawaji Afirika mè Akabà [Aqaba] òrere iman̄ òkilibi inan̄a me Ràs al Fasma ije me agan̄ osiki ichep-ura isi Achọ Rekin [Requin] (27°57' N, 34°36'E) iraka me Achọ Tiran ifo agan̄ osiki mbum-ura mè inilibi me agan̄ keya ugban ugban ifo agan̄ ichep-ura (27°57' N) isi atasuk <Peninsula> Saina.
::''Me agan̄ Osiki:'' Iman̄ ònyanyana itet Hsn Murad (12°40' N, 43°30' E) mè Ràs Siyan (12°29' N, 43°20' E).
Ido ìtatap ikana okwaan̄ yi ìre:</br>
''Me atasuk agan̄ mbum-ura:'' [[Sawudi Arebia]] mè [[Yemen]].</br>
''Me atasuk agan̄ ichep-ura:'' [[Ijipiti]], [[Sudan]], [[Eritireya]] mè [[Dijibuti]].
[[ogugo-ijọn̄]]
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Okwaan̄]]
nm7k7nkbwswgc4tctr4m6kbwqcnhq5j
Okwaan̄ Ile Mediterenia
0
349
4058
4056
2024-12-08T18:04:31Z
Katelem
17
Ntap ugọbọ wiki
4058
wikitext
text/x-wiki
'''Okwaan̄ Ile Mediterenia''' ìre [[okwaan̄ ile]] ge òkilibi inin̄ [[Emen-awaji Atilantik]]. Ìsik sọntiik kè ijọn̄ otap okana omọ okokop. [[Yurop]] agan̄ Ichep-ura, Yurop agan̄ Osiki mè [[Anatolia]] etap ikana ọmọ me agan̄ inyọn̄; [[Afirika agan̄ Inyọn̄]] òkup me agan̄ osiki kan̄, sà [[Levant]] okup me agan̄ mbum-ura kan̄. Okwaan̄ yi îtap ubọk enenen inyi ichili-chieen̄ [civilisation] eyi ebi agan̄ ichep-ura.
[[Failu:Mediterranee_02_EN.jpg|thumb|Ogugo ijọn̄ Okwaan̄ Ile Mediterenia]]
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Okwaan̄]]
a5kccw4jns4lysheyz3iqiy0ncj39hx
Okwaan̄ Jodan
0
350
3758
3628
2024-10-28T10:59:49Z
O. Ogbalakon
81
3758
wikitext
text/x-wiki
'''Okwaan̄ Jodan''' (òrere '''Nahr al-Urdunn''', نَهْر الْأُرْدُنّ mè '''Nahr Al Sharieat''', نهر الشريعة me usem Arabu; mè ire '''Nahar ha-Yarden''', נְהַר הַיַּרְדֵּן me Iburu; mè ire ܢܗܪܐ ܕܝܘܪܕܢܢ me Siria ukot ikaan̄) ìre okwaan̄ ge òkup me agan̄ [[Etete mbum-ura]]. Ujọn̄ọ kan̄ ìre 251 km (òrere mailu 156). Okwaan̄ yi ìkilibi <roughly> inan̄a me agan̄ inyọn̄ itibi [[Okwaan̄ Galili]] ifo agan̄ òsiki isi inin̄ [[Okwaan̄ Uchi]]. [[Jodan|Ido Jodan]] mè ijọn̄ ogoon̄ ogoon̄ [[Golan]] ekup me agan̄ mbumura kan̄, sà [[West Bank]] mè [[Ijeren]] ekup me agan̄ ichep-ura kan̄. Egwen West Bank (òsisibi ''Agba okwaan̄ agan̄ Ichepura'') mè ido Jodan ibak okwaan̄ ya.
[[Failu:20100923_mer_morte13.JPG|thumb|Okwaan̄ Jodan]]
[[Failu:JordanRiver_en.svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Okwaan̄ Jodan – Okwaan̄ Jodan ìlibi me okike ijọn̄ ido Jodan, [[Palistain]], West Bank, [[Ijeren]] mè agan̄ osiki ichep-ura [[Siria]].]]
Okwaan̄ ya îsibi inu imin enenen me erumfaka [[Judayisim]] mè eyi [[Kiristien]] mije [[Ikpa Mbuban]] îtumu ibe ke ebi Ijeren esaba okwaan̄ ya inin̄ [[Ijọn̄ Use Ya]], mè itumu si ibe ke [[Jọn Ògwook Mun̄]] ìgwook [[Jisọs Karais|Jisọs ogwu Nazaret]] mun̄ me okwaan̄ ya.
'''Mfufuk Erieen̄'''
Owuwa ifuk-ibot igbini-ikọ [hypotheses] òwa òfolek ike erieen̄ ekigwen okwaan̄ yi me ukot keyi. Ge ìbe ke erieen̄ ya ìnan̄a me lek [[usem Semit]] "Yard|on" òsisibi ''gbọọk fo agan̄ ijọn̄'', òjeje itat me lek ike ijọn̄ okwaan̄ ya okwalabe isiki [declavity]. Mîmun̄ ikọ òbelek keyi me lek erieen̄ ebi kè ofifi okwaan̄ ìkukup me agan̄ ya, kire okwaan̄ "Yarkon" mè "Yarmouk." Usini ifuk-ibot etumu ibe ke erieen̄ ya môkọt inan̄a me lek ikọ yi "yǝʾor" me usem [[Ijipiti]], òsisibi "uga okwaan̄, [[Okwaan̄ Nali]].<ref 10> Ike igbini-ikọ keyi ogbinibe itap, "Den" môkọt inan̄a me lek "dannum" eyi òsisibi "inu òkakaan̄ unye."<ref 11>. <Cognates> ikọ ya òwa me usem Aramaik, Iburu, mè ebi kè ofifi usem Semit.<ref 12>. Adasi mgbọ ebakbe erieen̄ okwaan̄ ya me emen ikpa, egwen "Yārdon" me emen Anastasi I, [[Osùkut|ikpa osùkut]] eyi Ijipiti ukot ikaan̄; ikpa ya ìkup akarake mgbọ kè [[Ramesis II]]<ref 13>. Mfufuk ebi Arabu eyi oka mgbọ [Early Arab Chronicles] egwen okwaan̄ ya ''Al-Urdunn''.<ref 14> Mgbọ [[Kuruseedi]] cha orakabe, mîbene ikigwen erieen̄ eyi Arabu yi ''Nahr Al Sharieat'' (Arabik: نهر الشريعة) òsisibi "the watering place."
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Okwaan̄]]
6pdw7bx9dikdhyvogp512z8vo9wsark
Okwaan̄ Kasipian
0
351
3629
2378
2024-10-16T09:51:52Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q5484]]
3629
wikitext
text/x-wiki
'''Okwaan̄ Kasipian''' ìre iteke mun̄ [basin] eyi mun̄ okilibi inin̄ gaalek. Ọmọ ore oyô mè ìre okwaan̄ ile òmimin ichit me linyọn̄ <2,3,4> mè ire eyi òmimin ichit me etete lek mun̄ ijọn̄ otapbe ikana me linyọn̄. Ìkup me etete [[Yurop]] mè [[Esia]], me agan̄ mbum-ura me lek Kọkọsọs [Caucausus], me agan̄ ichep-ura me lek ikpele ijọn̄ mbubet eyi Esia agan̄ Etete, me agan̄ osiki me lek òla ijọn̄ ilika eyi [[Rọṣia]] agan̄ osiki me Yurop agan̄ mbum-ura, mè me agan̄ inyọn̄ me lek [[Òla Okpurukpu Irân]] me Esia agan̄ Ichep-ura.
Oke ijọn̄ îbenbe ìre 372,000 km². (ire isifuk <lagoon> Garabogazikọla òkilomo uchi enenen òkup me agan̄ mbum-ura kan̄ isan̄a). Okpukpuk [volume] kan̄ ìre 78,200 km³.<ref5> Ilomo-uchi [salinity] kan̄ ìre 1.2% (12 g/L), inu môsobe irek ge-me-ita me lek ilomo-uchi eyi mun̄ okwaan̄ ikike. Ido ìtatap ikana ọmọ ìre [[Kazakistan]] me agan̄ inyọn̄ mbum-ura, Rọṣia me agan̄ inyọn̄ ichep-ura, [[Azeribaijan]] me agan̄ osiki ichep-ura, Irân me agan̄ osiki mè [[Tọkimenistan]] me agan̄ osiki mbum-ura. Okwaan̄ ile yi ìkakilibi ìsibi.
[Ogugo]
61t8ui2edmd4q62l5snyp9goqqr0jy0
Okwaan̄ Kongo
0
352
3807
3630
2024-10-29T16:15:33Z
O. Ogbalakon
81
Reflist
3807
wikitext
text/x-wiki
'''Okwaan̄ Kongo''' (eyi ekigwen si '''Okwaan̄ Zaiye''') ìre okwaan̄ me [[Afirika]]. Ọmọ omin ichit me etete okwaan̄ ìkup me Afirika, mè ire òso iba òjọjọn̄ọ ichit (ikigọọk [[Okwaan̄ Nali]]).
[[Failu:Congo maluku.jpg|thumb|Okwaan̄ Kongo]]
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Okwaan̄]]
k4gif4o5cd2jp0fa8m0ppqpsjbny3wx
Okwaan̄ Misisipi
0
353
3826
3631
2024-11-04T05:12:56Z
O. Ogbalakon
81
+ Reflist
3826
wikitext
text/x-wiki
'''Okwaan̄ Misisipi''' (òrere '''Mississippi''' me ebeke) ìre okwaan̄ me USA. Ọmọ ore ọso 11 me etete okwaan̄ ijọjọn̄ọ ichit me linyon̄. Ama ile òmimin ichit eyi okwaan̄ yi olibibe iraka me emen ìre Memfis me Tenesi.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
cy3g49i0qiwb7z006id617evqdbm7y9
Okwaan̄ Nali
0
354
4037
3922
2024-11-20T15:30:51Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
4037
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:River Nile map.svg|thumb|Ogugo ijọn̄ eyi Okwaan̄ Nali. Ogugo yi ìkijeen̄ esese ido echi Nali ojebe itibi. Îjeen̄ si okwaan̄ iba echi òkilibi inin̄ emen Nali.]]
'''Nali''' (òrere '''Iteru''' me usem Ijipiti Ukot Ikaan̄) ìre okwaan̄ me ido Ijipiti. Îre ge me lek ebi kè okwaan̄ òsisibi isi me [[Afirika agan̄ Inyọn̄ Mbum-ura]]. Me oka mgbọ, Nali ire okwaan̄ ge òkitap ubọk inyi ikwaan̄ [[iwop-uko]] me [[Ijipiti Ukot Ikaan̄]]. Ọmọ ojọn̄ọ ichit me otutuuk okwaan̄ me [[Afirika]]; ifan̄a ọmọ òwa me ijọn̄ ibe ke ọmọ ojọn̄ọ si ichit me otutuuk okwaan̄ me [[linyọn̄]], ubọk geelek ebi mkpulu ido [[Burazilu]] ekitumu ibe ke [[Okwaan̄ Amazọn]] îjọn̄ọ igak Nali. Ujọn̄ọ okwaan̄ Nali ìre obop kilomita gweregwen mè efit gweregwen mè akọp go (6 650 km). Ìje itibi akọp mè ido ge: [[Tanzania]], [[Yuganda]], [[Ruwanda]], [[Burundi]], [[Kongo Kinshasa]], [[Kenya]], [[Etiopia]], [[Eritireya]], [[Sudan Osiki]], [[Sudan]] mè [[Ijipiti]]. Okwaan̄ Nali ore achubọk ere òkinyi mun̄ me Ijipiti mè Sudan.
Okwaan̄ iba okilibi inin̄ Okwaan̄ Nali – Nali eyi Okuket mè Nali eyi Oluku. Nali eyi Okuket ore achubọk ere mun̄ okinan̄abe inin̄ Okwaan̄ Nali, sà Nali eyi Oluku ke mun̄ owa me emen igak. Eyi oluku ìkaan̄ akọp irek jeeta me efit (80%) me lek otutuuk mun̄ òkup me Nali mè ikaan̄ si owuwa mgbugbulu mè ibat me emen. Nali eyi Okuket îjọn̄ọ igak Nali eyi Oluku; ìnan̄a me agan̄ [[Oyô Ile]] me [[Afirika agan̄ Etete]]. Kpechubọk iriọọn̄ ere ibot mun̄ kan̄ okupbe. Usini ene ekibe ke ìbore me Ruwanda mè ìre Burundi. Ìlibi iraka me Tanzania, [[Oyô Vikitoria]], Yuganda mè Sudan Osiki. Nali eyi Okuket ìbene me [[Oyô Tana]] me Etiopia mè inilibi me agan̄ osiki mbum-ura inin̄ ido Sudan. Okwaan̄ iba cha enigbaan̄ iriaak me agan̄ inyọn̄ me [[Katum]] [Khartoum] òrere ama-ibot ido Sudan.
Agan̄ inyọn̄ me lek okwaan̄ ya ìkilibi itibi [[Èwê Sudan]] ikifo Ijipiti mè iniraka ikeya inin̄ emen [[Okwaan̄ Ile Mediterenia]]. Ichili-chieen̄ eyi Ijipiti mè eyi ijọn̄ ubọọn̄ echi Sudan, akarake ukot ikaan̄, ìnan̄a me lek Okwaan̄ Nali. Owuwa ene mè ama echi òkup me Ijipiti ekup me [[Iteke Okwaan̄ Nali]] me agan̄ inyọn̄ me lek ama Asuwan. Ire esan̄a sọntiik me lek, otutuuk ere etumube ikọ ibak me emen mfufuk mè orọmijọn̄ ebi [[Ijipiti Ukot Ikaan̄]] ìkup me agbalek okwaan̄ yi.
Okwaan̄ Nali ke ebi Ijipiti Ukot Ikaan̄ ekisa ikpukpo lek kiban̄. Okwaan̄ ya si osa ichili-chieen̄ mè njennyisi itap me ido ya. Inan̄a me lek ike okwaan̄ ya okibaak iben atasuk kan̄ me ibot mgbọ me acha geelek, îra ikisan̄a ibat mè mgbugbulu inigwook me inyọn̄ ijọn̄ mè iraka itele. Echa onenikirọ inyi Iteke Nali ikinin̄ lek inu ewopbe enenen. Ebi Ijipiti enenikiwop àkpa wit mè fàlâs [flax], [[osùkut]] mè esese lek mfut uko mè inwan̄ ikana iteke Nali ya. Me emen mgbọ ya, àkpa wit ìre inu ekiweweek me agan̄ [[Etete Mbum-ura]], inan̄a me lek una inorie òkup me agan̄ ya. Eya orọ, ebi mbit ekekinan̄a me ujọn̄ọ ere mè esese esese ido inikirọ mbubek mèlek ebi Ijipiti. Ubọk mbit yi onenirọ inyi Ijipiti ikeke inye me mgbaan̄-nrọ kan̄ mèlek ebi ofifi ido ebi ìkinu inilep inu mbit kiban̄.
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Okwaan̄]]
d2n0wnuprpgxors83whsqvr1cumbd7n
Okwaan̄ Ofifit
0
355
2403
2402
2024-10-14T20:24:40Z
MF-Warburg
7
3 revisions imported: Importing from Incubator
2402
wikitext
text/x-wiki
'''Okwaan̄ Ofifit''' ìre [[Okwaan̄ ile]] òkup me [[Yuresia]], me etete [[Yurop]] mè [[Kọkọsọs]] me [[Anatolia]]. Owuwa okwaan̄ òwa òkilibi inin̄ me emen kan̄.
Îre sa me okolo [Strait] Bọsifọrọs, Okwaan̄ Marimara, okolo Dadanelis, Okwaan̄ Egii, mè [[Okwaan̄ Ile Mediterenia]] mè okolob Gibiralita, ke Okwaan̄ Ofifit okilibi itibi in [[Emen-awaji Atilantik]].
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Okwaan̄]]
62jch0mbrj7rbtngiirxq1wt2xn1sre
Okwaan̄ Uchi
0
356
4049
3633
2024-12-03T19:00:17Z
Marbletan
212
17 Dead Sea (46) (13251705755).jpg
4049
wikitext
text/x-wiki
Okwaan̄ Uchi (miyaka ire Okwaan̄ Okwûkwu) ìre ge me lek ebi kè okwaan̄. Egwen ọmọ erieen̄ ya mije imalek ilomo uchi me lek.
Ido ita okup ikana ọmọ-Izirel, Jodan mè Palesitain.
[[Failu:Dead Sea, Jordanian Shore.jpg|alt=|thumb|Mun̄ isichat, uchi ira ikichiaak ikam me agba ijọn̄. Ogugo keyi, ekeke me me agba okwaan̄ me agan̄ ido Jodan imọnọ]]
Ìkibọkọ mun̄ kan̄ inan̄a me okwaan̄ Jodan ire ìkakilibi ìsibi isi ere geege.
Ujọn̄ọ kan̄ ìre akọp kilo go (50km) sà sà uwele kan̄ ore akọp mè kilo go (15km). Okike ijọn̄ îmọnọbe ìre efit kilo gweregwen mè kilo go (605km²). Udọ̀k kan̄ ìre efit mità iba mè akọp onaan̄ge mè jeeta (298m). Oke mun̄ okup me emen kan̄ ìre efit kilo ge mè akọp mè ini (114km³).
Ọmọ olomo uchi ichit me otutuuk ebi kè asabọn okwaan̄ ijọn̄ otapbe ikana.Eya orọrọ mè mun̄ kan̄ inikaan̄ ulobo igak mun̄ ebi kè ofifi okwaan̄.
Ire ene ibogwọk ugwọk me emen mun̄ okwaan̄ ya, ibokitetê me emen; ikpogen!
[[Failu:17 Dead Sea (46) (13251705755).jpg|alt=|thumb|Ogwu ibôgwọk me mun̄ ya ibôkpọ ikite]]
Mije uchi onye ubọk ilomo me mun̄ okwaan̄ ya, irin̄ geege (mire anam mun̄) ikaluk me emen; uti ìkatitibi me emen si. Eyi orọ ekigwen ọmọ Okwaan̄ Okwukwu (mije inu ogat ugwem geege ìkaluk me emen).
[[Failu:Salt, Dead Sea, Jordan.jpg|alt=|thumb|Uchi me agba okpoon̄ mgbọ mun̄ ochatbe]]
Ubọk geelek irebe ke kpunu irin̄ me emen mun̄ ya, owuwa inu ekisan̄abe me okwaan̄ ya orọ inyi ọmọ ikitaan̄ etip. Mîkisan̄a owuwa uchi. Ire echibi kilo mun̄ ge, mêkọt isan̄a uchi òsolek efit garam iba mè akọp jaaba mè gweregwen (276 g/kg). Uchi ya monikaan̄ calcium chloride (CaCl₂) 14.4%, potassium chloride (KCl) 4.4%, magnesium chloride (MgCl₂) 50.8% mè sodium chloride (NaCl) 30.4%. Sulfate ions (SO₄²⁻) ìkamalek ilomo, ire bromide ions (Br⁻) ilomo enenen me lek; ọmọ olomo bromide ion ichit me otutuuk mun̄ me liyọn̄.
Otutuuk inu chi ekisan̄abe me emen mun̄ yi ekisa ema irọ esese inu okirọ me ugwem
ije ifo isi. Mîkisa usini irom ebi kè ugwum, inodie mè kemikàl ekisabe ìrọ esese inu me uwu irom-inu [industry].
[[Ọgbọn̄:Okwaan̄]]
81615nr19vddddkss8y1eg2242hrko8
Okwaan̄ Zambezi
0
357
3906
3905
2024-11-10T05:34:24Z
O. Ogbalakon
81
3906
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Zambezi River at junction of Namibia, Zambia, Zimbabwe & Botswana.jpg|thumb|Okwaan̄ Zambezi me usọk eyi Namibia, Zambia, Zimbabuwe mè Botsuwana]]
[[Failu:Zambezi.svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Okwaan̄ Zambezi]]
'''Okwaan̄ Zambezi''' (òrere si '''Zambeze''' mè '''Zambesi''') ìre okwaan̄ me [[Afirika agan̄ Osiki]]. Ọmọ ore òso okwaan̄ ini òjọjọn̄ọ ichit me [[Afirika]], mè ire si okwaan̄ òjọjọn̄ọ ichit me etete ebi kè okwaan̄ ìkilibi ifo agan̄ mbum-ura me Afirika, mè ire si eyi òmimin ichit me etete ebi kè okwaan̄ ìkinan̄a me Afirika ilibi inin̄ [[Emen-awaji India]]. Okike <basin> okwaan̄ ya obenbe ìre 1,390,000 km², <ref>"Richard Beilfuss & David dos Santos: Patterns of Hydrological Change in the Zambezi Delta, Monogram for the Sustainable Management of Cahora Bassa Dam and The Lower Zambezi Valley (2001). Estimated mean flow rate 3424 m³/s" (PDF).</ref><ref>International Network of Basin Organisations/Office International de L'eau: Archived 27 March 2009 at the Wayback Machine "Développer les Compétences pour mieux Gérer l'Eau: Fleuves Transfrontaliers Africains: Bilan Global." (2002). Estimated annual discharge 106 km3, equal to mean flow rate 3360 m3/s</ref> eya ìsa sọntiik inu isip igak ìkike iba me lek eyi [[Okwaan̄ Nali]]. Okwaan̄ yi òrere 2,574 km² me ujọn̄ọ, ìnan̄a me [[Zambia]] mè ilibi iraka me agan̄ mbum-ura me ido [[Angola]], mè okike ijọn̄ agan̄ inyọn̄ mbum-ura me [[Namibia]], mè agan̄ inyọn̄ me [[Botsuwana]], mè inilibi iraka me okike ijọn̄ Zambia mè [[Zimbabuwe]] isi [[Mozambik]], ere îlibibe itibi emen ido ya isi igwook me emen [[Emen-awaji]] [[India]].<ref>"Zambezi River | river, Africa". Encyclopedia Britannica.</ref><ref>"Zambezi River Facts and Information". www.victoriafalls-guide.net</ref>
Infobox Zambezi
Inu òchuchubọk isibi isi me lek okwaan̄ Zambezi ìre <Victoria Falls>. Ebi kè ofifi <falls> me okwaan̄ ya ìre Chavuma <Falls> me okike ijọn̄ Zambia mè Angola, mèlek si Ngonye <Falls>, òkup igbet Sioma me agan̄ ichep-ura me Zambia.<ref>"Zambezi River". Zambia Tourism. Retrieved 20 May 2021. Pasanisi, Francesco; Tebano, Carlo; Zarlenga, Francesco (March 2016).</ref>
Achubọk ebon ukan̄ iba, ere ekisabe mun̄ inyi ukan, okup me lek okwaan̄ ya. Ema ìre Ukwek Kariba, eyi òkinyi ukan̄ me Zambia mè Zimbabuwe, mèlek si Ukwek Cohora Bassa me Mòzambik, eyi òkinyi ukan̄ me Mòzambik mè [[Afirika Osiki]]. Asabọn ebon ukan̄ iba ema cha si me lek okwaan̄ ya. Ge ìkup me lek <Victoria Falls> sà eyilọ okup igbet Ogoon̄ Kalene me agan̄-mkpulu Ikelenge.<ref>"A Survey near Tambara along the Lower Zambezi River". Environments. 3 (1): 6. doi:10.3390/environments3010006.</ref>
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Okwaan̄]]
8rra8bjik4z797r54mr9gc1be6gvwxu
Okwaan̄ ile
0
358
3827
3635
2024-11-04T05:13:53Z
O. Ogbalakon
81
+ Reflist
3827
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Steep_deep_water_wave.ogv|thumb|Ekoon̄]]
'''Okwaan̄ ile''' ìre ikpele èdọ mun̄ ala. Okwaan̄ ile ìkire ala,mè ikinwene oke uyok kan̄ igọọk me lek oke ura òkira me ere mun̄ ya okupbe. Oke ọsijin òkup me emen ìkigọọk me lek uti òtibi me emen. Ekoon̄ îkiro me emen okwaan̄ ile si.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
rmpu1e9loe6q0qceislw53q78j4oz3d
Okwukwut ikwaan̄
0
359
3636
2428
2024-10-16T09:52:09Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q11019]]
3636
wikitext
text/x-wiki
'''Okwukwut ikwaan̄''' ìre inu òkaan̄ nriro ge mè ìre owuwa nriro, eyi òkisa unye-nrọ [energy] irọ inu eweekbe ibe irọ. Îre inu ebilene erombe inyi ikitap ubọk irọ mè ikwaan̄ ikup mfufet. Îre inu erombe inyi ikimumana unye ebi ene etapbe me lek ikwaan̄ mè isa unye ya isi ikwaan̄.
[[Failu:Hand printing press (ubt).jpeg|thumb|Okwukwut ekisa igon ikpa isibi, eyi ubọk]]
Usini okwukwut ikwaan̄ mîkaan̄ owuwa nriro òkijeje, kubọk basikulu mè [[òfuk-mgbọ]]. Usini okwukwut ikwaan̄ kpekaan̄ nriro òkijeje, kubọk [[akpatan̄ nden̄]] mè [[ọkpọk etip]].
Ebilene mîwuulek ibene ikisa okwukwut ikwaan̄ irọ inu sabum enibene ikige mfufuk. Okwukwut ikwaan̄ ìkimalek inwene unye-nrọ [energy] ge itap me ofifi. Asabọn okwukwut ikwaan̄ ekinwene agan̄ unye-nje [force] okije ifo.
==Asabọn okwukwut ikwaan̄==
Asabọn okwukwut ikwaan̄ gweregwen okup. Ema ìre:
* [[ejòòk]]
* [[òkwọọk]]
* [[òyaka]] [screw]
* [[leva]]
* [[puli]]
* [[ekpirikpo mè ònwaan̄]]
gnqcwwg966cgpx5235tly1p8hatnr7s
Ola
0
360
3637
2437
2024-10-16T09:52:11Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q828079]]
3637
wikitext
text/x-wiki
'''Ola''' (mèlek si '''Ọla'''<ref>''Ukọọk Uka'' in ''Gwun̄ Ogwu Obolo'' p. 37 OLBTO 2013</ref>) ìre anam emen mun̄ òkije me mun̄ mè ikikọt si ije inene inyọn̄. Ìkaan̄ chieen̄ òsisibi itoon̄ me inyọn̄ ibot kan̄ eyi îkisa imọọn̄ inu ikana agan̄ geelek. Îkaan si uwop agba owot eyi òkup kire ubọk eyi îkisa inyiọọn̄ mgbọ ibonene ijọn̄ mè ìre lek uti.
Ema ìre anam emen mun̄ ìkimalek ikup me òla ijọn̄ ere mun̄ okibaak inin̄ mè òyaka osibi [tidal flats] mè ikup si me [[Oron ngala|agan̄ oron ngala]].
[[Failu:GambianMudskippers.jpg|thumb|Ọla]]
[[Failu:Giant Mudskipper (Periophthalmodon schlosseri) (15184970133).jpg|thumb|Ọla ilile]]
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
i86tpus63h5iuc7w6vqyuwrieqxxf47
Olaan
0
361
3638
2450
2024-10-16T09:52:13Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q102911]]
3638
wikitext
text/x-wiki
'''Olaan''' (òrere '''Holland''' me usem Uket-chieen̄) ìre <geographical region> mè <former province> òkup atasuk agan̄ ichep-ura me ido [[Nedelan]].
[[Failu:Flag of the Netherlands.svg|thumb|Egop ido Olaan]]
[[Failu:Royal coat of arms of the Netherlands.svg|thumb|Iman̄-ido Olaan]]
[[Failu:Wilhelmus koor.oga|thumb|Okwa-ido Olaan]]
[[Failu:Netherlands in Europe (-rivers -mini map).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Olaan]]
[[Ọgbọn̄:Ido]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
7bqxuu1cgrrt4kglvriu5zvlh76tup0
Olọnjin
0
362
3639
2454
2024-10-16T09:52:15Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q1357]]
3639
wikitext
text/x-wiki
'''Olọnjin''' ìre asabọn anam ge òkup me ọgbọn̄ anam cha òkaan̄ ukot esọsọk, echi òkifuuk efet. Ema ekaan̄ ukot jeeta, mè ikaan̄ otu òkaan̄ ejeek [fang] eyi îkisa isan̄a ìwot [venom] itap me lek inu. Owuwa olọnjin mîkirom olik njin [silk]. Olọnjin ore òso jaaba òwawa lek ichit me etete ọgbọn̄ anam [animal order]. Esese esese lek olọnjin echi ebi usọ eweekbe imun̄ îwa iraka 48,000.
Olọnjin òwa me otutuuk [[kọntinenti]] ilọ me lek [[Antatika]]. Olọnjin òwa si me ere [habitat] geelek ilọ me lek emen mun̄ mè lek efet. Otutuuk olọnjin, ilọ me lek inen mè iben gaalek, ekitaka ofufi asabọn anam; owuwa ekitaka mwuwu. Ema ekisa me esese esese oniin̄ itet asabọn anam cha ema ebetaka. Usini kiban̄ ekilọk [[njin olọnjin]] sà usini ekitọp olik igọọk anam ya ema ekiweek itetet. Usini olọnjin ekikup me emen udọn̄, mè ikisibi me udọn̄ ya itet mwuwu geelek òboje iraka. Usini ekilọk njin eyi ema ekisa itọp ichit mwuwu òboraraka. Usini ekisibi isi-me-isi itim me lek asabọn anam ema ekiweek itetet. Usini kiban̄ mîriọọn̄ ikiwulu enenen; echicha ekibọm urie sa me isọsọọn̄ igbet lek anam ema ebetaka mè iwulu itet/ichọn.
ci7jlb00djcmjcya6hifv4jtfiofh5g
Omaan
0
363
3640
2461
2024-10-16T09:52:18Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q842]]
3640
wikitext
text/x-wiki
'''Omaan''' ìre ido òkup me [[Esia]] agan̄ Ichep-ura. Ìkup me atasuk agan̄ osiki mbum-ura me lek Irem Pesia. Ìche okike me ijọn̄ mèlek Saudi Arebia, UAE mè Yemen. Ama-ibot kan̄, mè ama òmimin ichit me emen kan̄ ìre Musikat. Me acha 2024, otu-ifuk ebi ìluk me emen ido yi ìre efie 5.28. Ọmọ ore òso ido 123 ene ewabe ichit me emen me linyọn̄.
[[Failu:Flag of Oman.svg|thumb|Egop Ido Omaan]]
[[Failu:National emblem of Oman.svg|thumb|150px|Iman̄-ido Omaan]]
[[Failu:Peace to the Sultan (نشيد السلام السلطاني).ogg|thumb|Okwa-ido Omaan]]
[[Failu:Oman in Asia (-mini map -rivers).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Omaan]]
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
csc3zb0d3kwhy30v4lgi2uk04vsxs3g
Ondo
0
364
4053
2466
2024-12-06T07:08:20Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
4053
wikitext
text/x-wiki
'''Ondo''' ìre agan̄-mkpulu me [[Naijiria]] agan̄ osiki ichep-ura. Efieek ijọn̄ me lek oka Agan̄-mkpulu agan̄ Ichep-ura isa ichili ọmọ me òso 3 Febuwari 1976.<ref4> Agan̄-mkpulu ìcheche okike ijon̄ mèlek kan̄ ìre [[Ekiti]] me agan̄ inyọn̄, [[Kogi]] me agan̄ inyọn̄ mbum-ura, [[Edo]] me agan̄ mbum-ura, [[Delita]] me agan̄ osiki mbum-ura, [[Ogun]] me agan̄ osiki ichep-ura, [[Oṣun]] me agan̄ inyọn̄ ichep-ura, mè [[Emen-awaji Atilantik]] me agan̄ osiki.<ref5>. Ama-ibot kan̄ ìre [[Akure]], òrere oka ama-ibot Ama-ubọọn̄ Akure òkup me oka mgbọ. <ref6>
[ogugo, egop, iman̄-òriọọn̄, ogugo-ijọn̄]]
Nke-erieen̄ [nickname] kan̄ ìre "Agan̄-mkpulu ura okitoon̄" [sunshine state]. Okike ijọn̄ îbenbe ìre 15,500 km² sà otu-ifuk ebi ìluk me emen kan̄ ore 3,460,877 me orirọ ifuk-ene eyi 2006. Me etete [[Agan̄-mkpulu me Naijiria|agan̄-mkpulu 36 cha]] ọmọ ore òso 19 ene ewabe ichit me emen. Owuwa ebi ìluk me agan̄-mkpulu yi ìre ebi Yoruba;<ref 10,11> [[Usem Yoruba|usem Yoruba]] si ke ekimalek itumu me emen kan̄.<ref 12>
Ugwem mbubek agan̄-mkpulu yi ìchibọk ibieen̄ me lek uwu-ǹrom aran̄-ijọn̄ [petroleum industry]. Mîkiwop si kokò, irọkọ asifọlti [asphalt], mè ikisi ọkọ-mun̄.<ref 13> [[Okpuruku Idanre]], òrere ere obenenbe ichit me ìkike-iba agan̄ ichep-ura me Naijiria, ìkup me emen agan̄-mkpulu yi. Okpurukpu ya îbene iraka 1,000 m.
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄-mkpulu me Naijiria]]
bu5bnnf79byqp1n17rl7pitud6m1k9j
Oron ngala
0
365
2470
2469
2024-10-14T20:24:43Z
MF-Warburg
7
3 revisions imported: Importing from Incubator
2469
wikitext
text/x-wiki
''' Oron ngala ''' (orere ''' Mangrove forest''' me ebeke) ìre agan̄ ya me linyọn̄ ere [[Ngala|ngala ngala]] okitibi ogbogbo. Agan̄ yi ìkup me agan̄ [[tọrọpik]] mè agan̄ osiki tọrọpik mije ngala ìkpokọt ikeke ida ofiik eyi òkifiik inu inye. Esese esese lek ngala òkukup mîwa iraka akọp jeeta (80). Ebi kè ngala ekitibi me ijon̄ echi [[ọsijin]] ikawage me irak. Ema mîkikọt ikeke ida unye [[uchi]] òkikup me [[Ala|mun̄ ala]].
[[Failu:Mangroves_at_sunset.jpg|thumb|Ngala me mgbọ mun̄ okita]]
aachxl9enmte0v31mjnrbxlzesu1yp9
Osiki Ijipiti
0
366
3641
2473
2024-10-16T09:52:21Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q463871]]
3641
wikitext
text/x-wiki
'''Osiki Ijipiti''' (òrere '''Lower Egypt''' me usem Ebeke) ìre agan̄ òfofo agan̄ inyọn̄ ichit [northernmost region] me [[Ijipiti]]. Ìbene me otu okwaan̄ [[Okwaan̄ Nali|Nali]] [Nile delta] òkinin̄ lek inu ewopbe, òkup me etete Inyọn̄ Ijipiti [Upper Egypt] mè [[Okwaan̄ Ile Mediterenia]], bene me El Aiyat òkup me agan̄ osiki me ama-ile [[Kairo]] òkup chereyi, mè Dahshur. Me emen mfufuk, Okwaan̄ Nali ìche inin̄ atagọọk jaaba kan̄ me Osiki Ijipiti.
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ijipiti]]
74ujm2ibco5zw64291y5pnc8las4eks
Osùkut
0
367
3757
3642
2024-10-28T10:59:16Z
O. Ogbalakon
81
3757
wikitext
text/x-wiki
Osùkut ìre uti mè ire si inu ekisa ìge inu.
[[Failu:Cyperus_papyrus6.jpg|alt=|center|thumb|Uti osùkut]]
[[Failu:Letter on Papyrus.jpg|alt=|center|thumb|Ikpa-etip egebe me lek osùkut me emen senturi ita [[SK|Sabum Karais]]]]
'''Osùkut''' ìre inu obet lek ikpa ulobo akpọk. Ekisa ìge inu kire akpọk ikpa. Esa emen lek uti osùkut irọ. Uti osùkut yi ìkimalek itibi me ere òkup nria nria mè agba okwaan̄ (ere mun̄ owabe). Isikisa uti yi irọ akpọk ikpa ige inu, mêkọt irọ inyi iwele mè iyaka ijọn̄ọ si ufuna esa ege inu mè ekat kire ikpa ekakat. Osùkut ore adasi inu ige-inu mè adasi mbet ikpa ebi ene eriọọn̄be akarake ukot ikaan̄. Adasi ere esabe osùkut ige inu ìre me [[Ijipiti]] me ujọn̄ọ mgbọ òraraka inan̄a me lek ike uti osùkut owabe me otu-okwaan̄ [[Okwaan̄ Nali]] me emen mgbọ ya. Isan̄a me lek ige-inu, ebi Ijipiti ukot ikaan̄ mîkisa osùkut irọ esese chieen̄ inu kire uji, ute, olik, ikpukot mè okwun.
[[Failu:Papyrus_along_the_Nile_in_Uganda_-_by_Michael_Shade.jpg|alt=|center|thumb|Uti osùkut me agba [[Okwaan̄ Nali]] me ido [[Yuganda]]]]
Edasi irọ ikpa osùkut me Ijipiti me inu òsolek obop acha ini òraraka. Ebi ìkween̄-inu ifolek ebi kè inu mgbọ ukot ikaan̄ mîrọkọ ikpa inen me acha 2012 mè 2013 me "Wadi al-Jarf" òkore ere ekitobo uji-ile me Ijipiti me mgbọ òraraka. Ikpa chi ema erọkọbe me ere ya ìkijeen̄ ibe ke osùkut îkup me Ijipiti me acha 2560 si re 2550 [[SK]] (emen ota mgbọ me lek mkpulu kè ogwu Fero Khufu). Ikpa cha, egwenbe "Ikpa-mfufuk kè 'Merer'" ekinyi mfufuk ifolek ìke esabe ikpulu ewuuk inan̄a me ere ibak ewuuk isa isi ama [[Giza]] inyi esa ebọp [[Ikpele Piramidi Giza]].
Me emen adasi senturi, mîbene ikiduk ikpa anam ichat mè ikikpuk isa ìge inu ìke ekisabe ikpa osùkut cha. Ikpa anam onenikitim melek ikpa osùkut mè iyaka inikisibi ikeke igak osùkut; ebi [[Kiristien]] ìkige inu me ukot ikaan̄ egwagwat lek ibene ikisa ikpa anam ige inu. Ebi ene ebọbọkọ ubọk si me ido agan̄ [[Giris]] mè [[Rom]]. Isasa ikpa anam ige inu ìre ifuk-ibot ebọkọbe inan̄a me lek ikpa osùkut, mè iyaka ire irọrọ mè ige-inu inwọn igak adasi mgbọ. Osùkut îkup mfufet irọrọ mè ife ewe si. Ire, ofiik isitet îra ikitibi mbubeek mè okogwat lek òfiat. Ire uyok itet ọmọ ichat, môkọt ikifaan̄. Ofifi si, ire kperiọọn̄ ubọk irọ ikpa osùkut ya inwọn, agan̄ ebesa ige inu ya ìbogbugbugbulu mè inirọ ibe iyọt igege inu me lek. Echa orọ ebi ene enema ikekisa ikpa anam ige inu.
Ekirọ ikpa osùkut me oke me oke mè me esese otu ewe. "Pliny ogwu Ugane" mè "Isidore ogwu Seville" mîkpa ikọ ifolek esese chieen̄ ikpa osùkut gweregwen ekinyambe me ijọn̄ ewe Rom me ukot mgbọ kiban̄. Esun̄ ikpa osùkut me ukpa me ukpa igọọk ìke îjaan̄be lek, ìke înyebe lek, ìke îtanabe mè ìke îrọtbe lek. Echi ekarege si ebekọt isa ige inu igọọk me ìke îgbugbulube, mênyam echa me mfe-ewe inyi esa ekat inu enyam.
'''Ubọk Ekirọ Ikpa Osùkut'''
Ekisa lek uti osùkut irọ ikpa osùkut. Mêdasi iyiaan̄ ikpọk inyọn̄ lek uti ya isan̄a mè iniyiaan̄ emen lek uti òkakaan̄ mgbe me lek (kire ubọk ekiyiaan̄ onunu ekisabe ibọp akasi). Isiyiaan̄ isan̄a, mêniben ema imaan̄ me inyọn̄ akpọk òkup akpakpa, ge me agbalek ge, mè irọ inyi otu utọn̄ ge itoon̄ me otu utọn̄ eyi keyilọ mè iniben ufi imaan̄ nkwurieen̄ me inyọn̄ kechilọ (ike ejeen̄be me ogugo yi).
[[Failu:Papyrus_sheet.svg|alt=|center|thumb|Ubọk ekirọ ikpa osùkut]]
Mgbọ ema kpechiaak mun̄ me lek nu, mênisa akpọk akpakpa ufi itoon̄ ikeme mè isa inu òbet lek abaracha ibọn̄. Osùkut cha mîra ikpukpuku mè igba igọm ikana akpọk ge, enenikeme ikaan̄ mè iduk inyi ichat. Isichat, mêsa inu òkup ikat-ikat, kubọk ewuuk sà ìre ikpọk anam-mun̄ sà ìre uti, isa ikwuk inyi irọt lek, mè inifieek akpọk ikpa ya igọọk oke akpọk ikpa eweekbe sà ìre igọm ema inyi ekana ujọn̄ọ akpọk ikpa eyi mêkatbe kire ikpa ekakat. Mêtap uti me ibot ikpa ya agan̄ ge inyi ekesa ekat. 'Pliny ogwu Ugane' îkpa iwele ubọk eksa irọ ikpa osùkut me emen ikpa kan̄ egwenbe ''Naturalis Historia.''
Me linyọn̄ agan̄ ere okichatbe inan̄a me unye ura, kire Ijipiti, ikpa osùkut îkifuk ijọn̄ọ acha mije uti osùkut ìkakigwat lek ìjọ. Ire, ire esun̄ me ere ofiik obokọt itet, alaan̄ môtibi me lek mè isa me ikeya ijijaka ikpa ya. Me [[Agwut Ikpa|agwut ikpa]], ekisa okop itap ikpa osùkut ekakat mè ige erieen̄ ikpa ya mè erieen̄ ogwu ògege me lek inyi ekọt eriọọn̄ inu òkup me emen ikpa cha me ekabenege ìsibi mè ìchili ìkpọ.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
nuwogya8q4gt8xicw1s7yfnqzr9cram
Otita
0
368
3915
3643
2024-11-10T05:41:14Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3915
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Trumpet_1.png|thumb|Otita]]
'''Otita''' ìre [[nkwukwak]] esabe [[ekwe]] irom. Ekiwuwut otita. Ekiwut efet mè ikisisik ukpọk otu mgbọ ekiwut efet ya itap me agan̄ otu otita ya.
Otita îwuulek ikup karake inu òbelek obop acha ita òraraka.
Adasi otita eriọọn̄be ìre shofa, eyi ekisa irọ inu me orirọ erumfaka. Ike mgbọ okije, ebi ene mîbene ikisa uti irom otita, mè isa si ekwe irom ike mgbọ okije.
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Nkwukwak]]
18n754v2resbnnxc6spimm8yyugrljw
Otu-ogbo Ikwaan̄ Usem Obolo
0
369
4012
2493
2024-11-14T16:49:16Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
4012
wikitext
text/x-wiki
'''Ogbo Ikwaan̄ Usem Obolo''' ìre uwu-ikwaan̄ eyi òkikpọ chieen̄ me lek irọrọ mè usem Obolo ije inyi isi. Ogbo Ikwaan̄ yi ìbene me acha 1978 sa me ntap-ubọk kè [[Kay Williamson]], ogwu usọ-ikpa me Ọgbọn̄ <Humanities> me [[Uwu-ikpa-ile Pọt Akọt]]. Sa me ntap-ubọk kan̄ si, [[Nikolas Faraclas]], ogwu òkikween̄ [[usọ usem]] me Uwu-ikpa Ile Kalifọnia, înu inikween̄ inu ofolek usem Obolo mè ige ikpa ekigwen [[A Grammar of Obolo]] isa ikpa usem Obolo iwele.<ref>Ikpa Urọk, p. iii. Jos. OLBTO and NBTT, 1985</ref>
Ebi ogbo ikwaan̄ yi ebene ikwaan̄ me lek [[Ikpa Mbuban eyi Obolo]] me acha 1984 mè irọ isan̄a me acha 2014.
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
cbdz4qjk3lzkc7esg8k29bc98nzbpy9
Oṣun
0
370
4041
2501
2024-11-21T20:20:01Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
4041
wikitext
text/x-wiki
'''Oṣun''' ìre agan̄-mkpulu me [[Naijiria]] agan̄ osiki ichep-ura. Ama-ibot kan̄ ire [[Oṣogbo]]. Efieek ijọn̄ me lek oka [[Ọyọ| Agan̄-mkpulu Ọyọ]] isa ichili ọmọ me 27 Ọgọs 1991. Egwen ibak [[Okwaan̄ Oṣun]], òrere okwaan̄ ge òsibi isi òkilibi itibi emen kan̄. <ref4,5> Agan̄-mkpulu echi òtatap ikana ọmọ ìre [[Ekiti]] mè [[Ondo]] me agan̄ mbum-ura, [[Kwara]] me agan̄ inyọn̄, [[Ogun]] me agan̄ osiki, mè [[Ọyọ]] me agan̄ ichep-ura.
[[Failu:Flag_of_Osun_State,_Nigeria.svg|thumb|Egop Oṣun]]
[[Failu:Seal_of_Osun_State.png|thumb|Iman̄-òriọọn̄ Oṣun]]
[[Failu:Nigeria_-_Osun.svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Oṣun: ere ikupbe me Naijiria]]
Okike ijọn̄ îbenbe ìre 9,251 km², sà otu-ifuk ebi ìluluk me emen kan̄ ore 4.7 efie sa me ndọmọ-ifuk eyi acha 2016.<ref 6,7> Me etete [[Agan̄-mkpulu òkup me Naijiria|agan̄-mkpulu 36 cha]] òkup me Naijiria, Oṣun osip ichit me okike ijon̄, mè ire òso akọp mè onaan̄ge ene ewabe ichit me emen. Inu cha òsisibi isi me emen agan̄-mkpulu yi ìre Okwaan̄ Oṣun egwenbe ọmọ ibak, eyi òcheche agan̄ emen agan̄-mkpulu yi irek iba sabum înitap agan̄ ilile me lek okike ijọn̄ me agan̄ osiki ichep-ura inyi agan̄-mkpulu yi mèlek Ọyọ, mè inilibi ifo agan̄ osiki. Ofifi okwaan̄ echi òsibi isi me agan̄-mkpulu yi ìre [[Okwaan̄ Erinie]] mè [[Okwaan̄ Oba]], iba chi ekilibi ininin̄ emen Okwaan̄ Oṣun. Ema ekinan̄a me agan̄ inyọn ilibi inu sabum ema enichichini Okwaan̄ Oṣun me agan̄ okike ijọn̄ osiki ichep-ura.
Owuwa ene me lek ebi ìluk me Oṣun ìre [[ebi Yoruba]], ògak ge, ebi Yoruba eyi Ibolo, Ife, Igbomina, Ijesha, mè Ọyọ. Sabum [[mkpulu-usun̄]] onibene, lek ijon̄ ònire Agan̄-mkpulu Oṣun mgbọ keyi ìkup me irak esese esese mkpulu [state] ebi Yoruba. Usini me lek ama-ubọọn̄ cha ekeke me lek kiban̄ kire ama-ile sà usini ere agan̄-mkpulu me lek ikpele ijọn̄-ubọọn̄ [empires] kire Ijọn̄-ubọọn̄ Ọyọ.
Ugwem-mbubek agan̄-mkpulu yi ìbeen̄ me lek [[iwop-uko]]. Mfut uko ema ekimalek iwọp ìre kokò, ofuwa, milèt, àkpa, mpitimpi mè ukwa. Mikinyi <services>, ògak ge, me agan̄ ama-ile cha. Mîkirọkọ alata si mè ikikpupo anam. Usini me lek inu echi òsisibi isi me Naijiria ekup me emen Agan̄-mkpulu Oṣun, kire [[Uwu-ikpa ile eyi Obafemi Awolowo]] me [[Ile-ife]]. Eriọọn̄ Oṣun kire òso agan̄-mkpulu iba me Naijiria eyi ebi irọriọọn̄ ifuk mè iriọọn̄ ige inu ewabe ichit me emen.<ref11>
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄-mkpulu me Naijiria]]
bo4p7myf7dkei0y1ntrgy0bfhkzxa20
Pilatu (Agan̄-mkpulu)
0
371
4031
3644
2024-11-20T14:27:28Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
4031
wikitext
text/x-wiki
'''Pilatu''' (òrere '''Plateau State''' me usem uket-chieen̄) ìre agan̄-mkpulu me agan̄ etete me ido [[Naijiria]]. Îsibi esese mije okike ijọn̄ kan̄ òrere ubene okpurukpu [elevated hills] ìtatap ikana [[Òla-okpurukpu eyi Jọs]] [Jos Plateau],<ref5> ama-ibot kan̄ mè otutuuk [[Òla-okpurukpu]] yi me lek kan̄. Agan̄-mkpulu cha òtatap ikana ọmọ ìre [[Bawuchi (Agan̄-mkpulu)|Bawuchi]] me agan̄ inyọn̄ mbum-ura, [[Kaduna (Agan̄-mkpulu)|Kaduna]] me agan̄ inyọn̄ ichep-ura, [[Nasarawa]] me agan̄ osiki ichep-ura, mè [[Taraba]] me agan̄ osiki mbum-ura. Ama-ibot kan̄ ìre [[Jọs]]. Ọmọ ore òso agan̄-mkpulu akọp mè iba òmimin ichit me okike ijọn̄, mè ire òso akọp iba mè gweregwen ene ewabe ichit me emen me ido Naijiria.
[Ogugo]
Echili agan̄-mkpulu yi me 3 Febuwari 1976. Me acha 1996, me ukot mkpulu akọn̄ kè [[Sani Abacha]], mîfieek ijọn̄ isan̄a me lek Agan̄-mkpulu Pilatu isa ichili [[Nasarawa|Agan̄-mkpulu Nasarawa]]. Okike ijọn̄ îbenbe ìre 30,913 km²; otu-ifuk ebi ìluk me emen ìre 3,206,531.<ref2> Ekigwen ibe îre ''Ere-nluk eyi esuuk mè ije-nsise'' [Home of peace and tourism]. Îkaan̄ owuwa ewuuk echi òtitibi isibi me lek kiban̄, ebi kè ogoon̄ mè ogoon̄-ogbuuruk [waterfalls]. Egwen ọmọ ibak Pilatu eyi Jọs, òrere agan̄ ogoon̄ ogoon̄ me agan̄ inyọn̄ me agan̄-mkpulu ya.<ref9>
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄-mkpulu me Naijiria]]
ib3d6de0xjyzddz3h0f379xe88c8c12
Pileto
0
372
2512
2511
2024-10-14T20:24:45Z
MF-Warburg
7
4 revisions imported: Importing from Incubator
2511
wikitext
text/x-wiki
'''Pileto''' (òrere '''Plato''' me Ebeke) ìre ge me lek ebi uga ifuk-ibot me [[Giris]] ukot ikaan̄. Ọmọ ìluk bene me 427 [[SK]] ire 348 SK. Ọmọ ìre ogwu òbọbọọn̄ ubọọn̄ mè ikaan̄ inu ikasipge iraka usun̄ 50, mè ichili si adasi uwu-ikpa ile me Giris, eyi ekigwen "Akedemi ya" [The Academy].
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
q2342p2b7cmj0ucnn3ancajttfrrjs5
Pita òso 3 (Ogwu Pọtugalu)
0
373
3645
2517
2024-10-16T09:52:29Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q964094]]
3645
wikitext
text/x-wiki
'''Peter òso III ke Pọtugalu''' (1717-1785) Ọmọ ore ubọọn̄ me [[Pọtugalu]] bene me acha 1776 abayaage usen mkpa kan̄. Ìkana ogwu ubọọn̄ mije îkaan̄be [[Maria ogwu adasi (Ogwu Pọtugalu)|Maria I ogwu Pọtugalu]] me lek nwa. Enerieen̄ yi ìkarọ inu kubọk ogwu ubọọn̄ mije îtele mkpulu Pọtugalu inyi nwa kan̄.
[[Failu:Portrait of Infante Pedro (future King Pedro III) - Attributed to Vieira Lusitano - Google Cultural Institute (cropped).jpg|thumb|Pita òso 3]]
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
ihjrit40bu7327ndmgx2w0qaz3clmk5
Pitom
0
374
2525
2524
2024-10-14T20:24:45Z
MF-Warburg
7
7 revisions imported: Importing from Incubator
2524
wikitext
text/x-wiki
'''Pitom''' (òrere '''Pithom''' me Ebeke) ìre ama-ile òkup me [[Ijipiti Ukot Ikaan̄]]. Owuwa inu egebe òwa egebe me usem Giris ukot ikaan̄, usem Rom<ref3> mè me emen [[Ikpa Mbuban Eyi Iburu]] ofolek ama-ile yi, ire, kpechubọk iriọọn̄ achubọk ere îkupbe.
Erieen̄ ama-ile yi ìnan̄a me lek ikọ yi ''פיתום (Pithom)'' me usem Iburu, eyi ònan̄a me lek ''*Pi-ʔAtōm'' me usem Ijipiti eyi mgburudun̄ [Late Egyptian], eyi ònan̄a me lek ''*Par-ʔAtāma'' me usem Ijipiti oka mgbọ) òsisibi "Uwu kè Atum."
==Pitom eyi Ikpa Mbuban==
Ike [[Isisibi]] [[1:11]] otumube, Pitom ìre ge me etete ama isun̄-inu cha eyi ebi [[Ijeren]] ìkup me usun̄ enamabe inyi ogwu [[Fero]] ogwu òkitutuku ema. Ama keyilọ ìre [[Rameses]]; Sepituajinti [Septuagint] îtap òso ama ita "[[On]], òrere [[Eliopọlis]]" isọkọ me lek ama-ile cha. Esa erieen̄ usem Iburu igwen ama chi. Me emen [[Ikpa Mbuban eyi Ogwu Ubọọn̄ Jemis]], ekpa iwele ibe ke ama cha ìre ''ama ekisa isun̄ inu unye otu ewe''; me [[Ikpa Mbuban eyi Ekpọkbe Ige]] ebe ke îre ''ama isun̄-inu.'' Ire, [[Ikpa Mbuban eyi Sepituajint]] ebe ke îre ''ama enamabe ònye kire mgban akọn̄.'' [[Ikpa Mbuban usem Obolo]] ibe îre ''ama isun̄-inu.''
i8d2j4mf645854bhkwhwvgi7t2pe2vj
Polan
0
375
3646
2532
2024-10-16T09:52:33Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q36]]
3646
wikitext
text/x-wiki
'''Polaan''' ìre ido me [[Yurop]].
[[Failu:Flag of Poland.svg|thumb|Egop Ido Polaan]]
[[Failu:Herb Polski.svg|thumb|Iman̄-ido Polaan]]
[[Failu:Poland in Europe (-rivers -mini map).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Polaan]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
65hz7yvalgnsrltt48j7jz1tj219w5s
Puli
0
376
3837
3762
2024-11-06T11:56:24Z
Katelem
17
Undo revision [[Special:Diff/3762|3762]] by [[Special:Contributions/O. Ogbalakon|O. Ogbalakon]] ([[User talk:O. Ogbalakon|talk]])
3837
wikitext
text/x-wiki
'''Puli''' ìre mfufet okwukwut ikwaan̄ eyi ekisa ibene inu òlolobo. Ekigbaan̄ puli isun̄ me onineen̄ eyi òborọ inyi unye etapbe me lek ibebene inu ikamalek ìmin.
[[Failu:Polea-simple-fija.jpg|thumb|Puli eyi mfufet]]
==Esese Lek Puli==
* Puli òkekeke
* Puli òkijeje
* Puli ogbogbo
<!--Kachọk agan̄ keyi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Category:Mfufet Okwukwut Ikwaan̄]]
ip1l0gw9ihafy6ptybrlyxnlhhjyr7j
Pọtugalu
0
377
3648
2551
2024-10-16T09:52:38Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q45]]
3648
wikitext
text/x-wiki
'''Pọtugalu''' ìre ido me [[Yurop]] agan̄ osiki ichep-ura. Ido yi îkaan̄ agan̄ òkup me lijọn̄ [lek ijọn̄, continent] mè agan̄ lek achọ. Agan̄ lijọn̄ ya ìkup me lek <peninsula> Aiberia, sà achọ kan̄ cha ekup me lek ogbọn̄ achọ [achipelago] Azores mè Madeyira me [[emen-awaji Atilantik]]. Ido [[Sipen]] otap ikana Pọtugalu me agan̄ inyọn̄ mè agan̄ osiki, sà Emen-awaji Atilantik otap ikana ọmọ me agan̄ ichep-ura mè agan̄ osiki. Ama ibot Pọtugalu ìre [[Lisbọn]].
[[Failu:Flag of Portugal.svg|thumb|Egop Ido Pọtugalu]]
[[Failu:Coat of arms of Portugal (Lesser).svg|thumb|Iman̄-ido Pọtugalu]]
[[Failu:A Portuguesa.ogg|thumb|Okwa-ido Pọtugalu]]
[[Failu:Portugal on the globe (Europe centered).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Pọtugalu]]
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
tnyxy1uy8zrypyxm9tafwm3l1o7a4fv
Pọọlu Ogwu Otuchieen̄
0
378
2554
2553
2024-10-14T20:24:47Z
MF-Warburg
7
2 revisions imported: Importing from Incubator
2553
wikitext
text/x-wiki
'''Pọọlu ogwu otuchieen̄ '''(ogwu emanbe kire ''' Pọọlu ogwu Tasọs ''') ìre ogwu [[Ebi Ju|Ju]] mè [[Rom]] ogwu òge-ikpa mè ogwu ijejeen̄. Ọmọ înwene eru-mfaka kan̄ inin̄ me [[Kiristien]]. Echieek ibe ke ọmọ oge akọp mè ikpa ita eyi ekigwen [[Ikpa-etip kè Pọọlu]], òkup me agan̄ [[Ayaya Inyan̄a-ibot]] me [[Ikpa Mbuban]]. Ikpa cha ìre ikpa-etip îgebe ijet ebi ntitiin̄ Awaji mè ebi [[Kiristien]]. Ìge ikpa-etip cha isasa itap ema efuuk me emen mè isasa si itap ubọk inyi ema egobo ijejeen̄ eyi Kirisiten etet, mè itap si ubọk inyi ema inyi eluk ugwem kire ebi ìkigọọk [[Jisọs Karais|Karais]].
[Ogugo kè Pọọlu ogwu Tasọs eyi Pita Pọọlu Rubens ogwookbe]
qon6ay056de9n162ta7s5gy0wrj316l
Qua Iboe Mission
0
379
2557
2556
2024-10-14T20:24:47Z
MF-Warburg
7
2 revisions imported: Importing from Incubator
2556
wikitext
text/x-wiki
#REDIRECT [[Misiọn Afirika]]
paup792skjiu1w0krq8fsi8eeecn6p1
Rameses
0
380
3649
2560
2024-10-16T09:52:40Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q937930]]
3649
wikitext
text/x-wiki
'''Rameses''' ìre ama isun̄-inu eyi ebi [[Iburu]] enamabe inyi ogwu [[Fero]]. Ama chi ekup me agan̄ inyọn̄ mbum-ura me lek ebon okwaan̄ Ijipiti [Egyptian delta], igbet [[Goshen]], ere ebi Iburu ekiluk me mgbọ ya.<ref>Moses: Hebrew prophet [https://www.britannica.com/biography/Moses-Hebrew-prophet#ref362774]</ref>
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ijipiti]]
rw5517acrcexsnbjehretx2f2qr68nk
Rev Mkpa
0
381
2562
2561
2024-10-14T20:24:47Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
2561
wikitext
text/x-wiki
'''Rev Mkpa''' (iman: 19ww, mkpa: 20ww) ìre ogwu etip Awaji, ogwu ònan̄a me [[Ọkọrutip]] me [[Ibunọ]]. Me mgbọ îkwube, ọmọ okan ichit me etiti ebi Ifọn.
=Ibebene Ugwem kan̄=
=Isi-ikpa=
=Ikwaan̄ îsibe=
=Mkpa kan̄=
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
7eo21pb310sc4go0ubm0xkhuae9c0qu
Reyuniọn̄
0
382
2568
2567
2024-10-14T20:24:47Z
MF-Warburg
7
5 revisions imported: Importing from Incubator
2567
wikitext
text/x-wiki
'''Reyuniọn̄''' (òrere '''Réunion''' me usem Furenchi) ìre ido achọ òkup me [[Emen-awaji India]]. Ido yi ìre [[Ama-mkpulu usaba okwaan̄]] inyi Furans. Ìsa inu òbelek 950 km ida ibọkọ me agan̄ mbum-ura achọ [[Madagasika]] mè isa 750 km ida ibọkọ me agan̄ osiki ichep-ura achọ [[Mọrisiọs]]. Me Jenuwari 2022, otu-ifuk ebi ìluk me ido ya ìre 868,846.<ref name=pop>{{Cite web| url=https://www.insee.fr/fr/statistiques/fichier/1893198/estim-pop-nreg-sexe-gca-1975-2022.xlsx | title=Estimation de population par région, sexe et grande classe d'âge – Années 1975 à 2022| author=INSEE| access-date=2022-01-21|language=fr| author-link=Institut national de la statistique et des études économiques}}</ref>
[[Failu:Armoiries_R%C3%A9union.svg|thumb|Iman̄ Ido]]
[[Failu:D%C3%A9partement_974_in_France_(zoom).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄]]
[[Failu:Proposed_flag_of_R%C3%A9union_(VAR).svg|thumb|Egop Reyuniọn̄]]
Reyuniọn̄ ìre ge me lek agan̄ ìdada ibọkọ ichit [outermost region] me [[Ntitiin̄ Yurop]], mè ire ge me lek yurozoon [eurozone].<ref>Réunion is pictured on all [[Euro banknotes]], on the back at the bottom of each note, right of the Greek ΕΥΡΩ (EURO) next to the denomination.</ref> Reyuniọn̄ mè [[Mayọte]] gaalek, ìkup me irak mkpulu [[Furans]], ire agan̄ yurozoon ìkup me [[Ìkike-iba Osiki]]
Ike îkupbe me ototuuk Furans, usem mkpulu me Reyuniọn̄ ìre Furenchi. Ema si mîkitumu Ùnà eyi Reyuniọn̄ [Réunion Creole].
'''Mfufuk Erieen̄'''
Mgbọ Furans ebọkọbe lek achọ ya me emen òso senturi akọp mè jaaba, ema egwen ere ya Bourbon, ibak ọgbọn̄ mkpulu ìkikpulu Furans me mgbọ ya. Me 23 Mâchi 1793, ebi <National Convention> mînwene erieen̄ ere ya itap me achọ Reyuniọn̄,<ref>Jean Baptiste Duvergier, ''Collection complète des lois [...]'', éd. A. Guyot et Scribe, Paris, 1834, «Décret du 23 mars 1793», <abbr>p.</abbr> 205</ref> eyi òsisibi ''ntitiin̄'', ''igbagbaan̄ iriaak'', mè ìre ''ichichichini''.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
l88el7fhvrrpcyik0j37azjjrqfzekl
Rivas (Agan̄-mkpulu)
0
383
3650
2584
2024-10-16T09:52:42Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q503923]]
3650
wikitext
text/x-wiki
'''Agan̄-mkpulu Rivas''' (òrere '''Rivers State''' me usem uket-chieen̄) ìre agan̄-mkpulu mè agan̄ [[Ebon Okwaan̄ Naija]] me agan̄ osiki me [[Naijiria]].<ref 5> Echili ọmọ me acha 1967 mgbọ efelebe ọmọ isan̄a me lek oka Agan̄ Mbum-ura [Old Eastern region]. Ama mkpulu ìtatap ikana ọmọ ìre [[Anambira]] mè [[Imo]] me agan̄ inyọn̄ [[Abia]] mè [[Akwa Ibom]] me agan̄ mbum-ura, [[Bayelisa]] me [[Delita]] me agan̄ ichep-ura. Ama ibot kan̄ ìre [[Pọt Akọt]], eyi ekimọnọ kire ikpele ama [Metropolis] mèlek si ama òrere ebon mbubek aran̄ ijọn̄ me Naijiria.<ref6,7>
[[Failu:Rivers_State_Flag.svg|thumb|Egop]]
[[Failu:Government_of_Rivers_State_logo.png|thumb|Iman̄ mkpulu]]
[[Failu:Nigeria_-_Rivers.svg|thumb|Ogugo-ijọn̄]]
Otu-ifuk ebi ìluluk me agan̄-mkpulu yi ìre 5,198,716 sa me orirọ ifuk-ene eyi acha 2006.
Ọmọ ore òso agan̄-mkpulu gweregwen ene ewabe ichit me emen me ido Naijiria.<ref8> Ebi ene ìnan̄a me esese esese owuwa otoko òwa me agan̄-mkpulu yi, kire ebi [[Igbo]], [[Ogoni]], [[Ijaw]], [[Obolo]], mè ofifi.
Mîchubọk iriọọn̄ ọmọ kire agan̄-mkpulu òkaan̄ owuwa usem∶ usem ekitumu me emen îraka akọp iba mè jeeta (28).<ref9>
Me okike ijon̄, ọmọ ore òso 26 òmimin ichit me etete ebi kè agan̄-mkpulu ìkup me Najiriai, owuwa okwaan̄ si mîliliin̄ iraka me emen kan̄ .<ref10>.
Ugwem mbubek amgan̄-mkpulu yi ìchubọk ibeen̄ me lek irọrọkọ aran̄-ijọn̄. Eya îkisa owuwa ikpoko ijet ema enenen; ubọk geelek îrebe ebi ibot mkpulu kpekisa ikpoko cha irọ inu inwọn mè ikput ugbọọri.<ref11> Me emen acha 2000 cha, ikpan̄-ene eyi òje me lek otu-ogbo ebi ifit udun [cult] îmumana me agan̄-mkpulu ya.<ref12> Me acha 2019, ogwu ibot mkpulu Nyesom Wike îtumu isibi ibe ke Agan̄-kpulu Rivas ìre agan̄-mkpulu ebi [[Kiristien]] mije 90% me lek ebi ìluk me emen ìre ebi Kirisiten, me ere 10% gaalek ire ebi <Orthodox>, sa ene inen mè inen gaalek ìrere ebi ichen ekigọọk erumfaka [[Isilam]].<Ref 13,14> Ere ujinyọn̄ mè ere mgba-uji òkup me agan̄-mkpulu yi òre òso iba okifufun̄ ichit me Naijiria .
==Mfufuk==
Egwen agan̄-mkpulu Rivas ibak owuwa okwaan̄ ìliliin̄ iraka me okike ijọn̄ kan̄. Agan̄-mkpulu yi ikore ge melek ebi ke agan̄ ikup me <Oil River Protectorate> bene me acha 1885 re 1893 mgbọ îkanabe ge me etete agan̄ ìkup me <Niger Protectorate>. <ref 15> Me acha 1900, mîben agan̄ ya igbaan̄ itap melek agan̄ cha ìkup me <Royal Niger company> isa îchili <Colony> eyi Naijiria Osiki. Echili agan̄-mkpulu yi me acha 1967 mgbọ efelebe agan̄ osiki [Eastern Region] eyi Naijiria. Me acha 1996, mîsan̄a usini ere me lek ijọn̄ agan̄-mkpulu yi isa irọ [[Bayelisa]]. <ref 16>
==Otoko==
Owuwa otoko òwa me emen agan̄-mkpulu yi, kire∶ Abua, [[Andoni]] ([[Obolo]]), Ekpeye, Bille, Egenni, Eleme, Egbema, Etche, Ibani, Ikwerre, Kalabari, Ndoki, Ndoni, Okirika, Ogoni, Ogba, Odua, mè ofifi. Orọmijọn̄ me agan̄-mkpulu yi îwa mè ikup esese-esese. Ebi ìluk me emen kan̄ mîkibọkọ ebi ichen itap enenen mè ikikaan̄ ata ugwem mèlek ebi ene.
==Usem==
Inu òwawa iraka otoko 26 ekup me agan̄-mkpulu ya, geelek mè usem, orọmijọn̄ mè ubọk irọ-inu kiban̄. Eya orọ, owuwa ebi ìluk me agan̄-mkpulu yi mîkikọt itumu owuwa usem igbaalek usem ama iman kiban̄. Usem uket-chieen̄, ònan̄a me lek mkpulu usun̄, ire usem ge ebi ene ekimalek itumu me esese esese oniin̄ me emen esese esese ama me emen kan̄. Usini ebi ìnan̄a me Rivas ekitumu usem iba, usem uket-chieen̄ mè [[Ùnà]] mèlek usem ama kiban̄. Îre ikeya mije nsabọn mè <youth> ekirọbe inu me usem Ebeke mgbọ ema enenebe inyon̄ ijọn̄ [esibe isi ikup me ama ile]. <ref 27> Isan̄a me lek Ùnà, otutuuk usem kechilọ ekup me ọgbọn̄ Benuwe-Kongo mè ìre Naija-Kongo.
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄-mkpulu me Naijiria]]
m8jjysvptj2tf7q500pm3lpze50ctqq
Romania
0
384
3651
2590
2024-10-16T09:52:46Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q218]]
3651
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Flag of Romania.svg|thumb|Egop Romania]]
[[Failu:Coat of arms of Romania (1992).png|150px|thumb|Iman̄-ido Romania]]
[[Failu:Romania National Anthem - Desteapta-te Romane.ogg|thumb|Okwa Ido Romania]]
[[Failu:Romania in Europe (-rivers -mini map).svg|Ogugo-ijọn̄ Romania]]
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
o2kslfsjl3iqi42qihtja637nnpx9uw
Ruwanda
0
385
3903
3652
2024-11-10T05:33:00Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3903
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Flag of Rwanda.svg|thumb|Egop Ido Ruwanda]]
[[Failu:Coat of arms of Rwanda.svg|thumb|Iman̄-ido Ruwanda]]
[[Failu:Hymne National du Rwanda.ogg|thumb|Okwa Ido Ruwanda]]
[[Failu:Location Rwanda AU Africa.svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Ruwanda]]
'''Ruwanda''' (òrere '''Republic of Rwanda''' me Uket-chieen̄, '''Repubulika y'u Rwanda''' me usem Kinyarwanda, mè ire '''République du Rwanda''' me Furenchi, mè ire '''Jamhuri ya Rwanda''' me [[Suwayili]]) ìre ido kpunube [[emen-awaji]], òkup me Ikpele Iteke Rif [Great Rift Valley], ere agan̄ [[Ikpele Oyô Afirika]] mè [[Afirika Agan̄ Mbum-ura]] echichinibe. Ọmọ ire ge me lek ebi kè ide ìsisip ichit me akparalek ijọn̄ Afirika [Mainland Afirika]. Ìkup otitop ìnen gaalek ìfo agan̄ osikì me lek [[Ikwetọ]] Ama-ibot kan̄ ìre [[kigali]]. Ido ìtatap ikana ọmọ ìre [[Yuganda]], [[Tanzania]], [[Burundi]] mè [[Kongo Kinshasa]]. Ìkeke me ijọn̄ òkup ubene ubene, eya oro ekigwen omo ibe ìre ''ido òkaan obop okpurukpu'' [Land of a thousand hills]. Lek ijọn̄ kan̄ ìre ogoon ogoon me agan̄ ichep-ura mè ire mbubet mbubet [Savanna] me agan̄ mbum-ura; owuwa oyô îkup si me emen ido ya. <climate> ìkije me <temperate> isi ire <subtropical>; mgbo ibot iba mè mgbo ura iba okikup acha geelek. Otu-ifuk ebi iluk me ido ya ìre akop mè efìe iba mè efit obop gweregwen (efie 12.6).<ref2>. Okike ijon̄ kan̄ ìre 26338 km². Ọmọ ore ido ebi ene enwaan̄be me emen ichit [most densly populated] me akparalek ijọn̄ [[Afirika]].
Usem mkpulu me ido ya ìre Uket-chieen̄, Furenchi, Kinyarwanda, mè Suwayili. Otoko ìkup me ido ya ìre Hutu (85%), Tutsi (14%) mè Twa (1%). Eru-mfaka me ido ya ìre eyi [[Kiristien|Kirisiten]] (93.8%), ebi kpekigọọk eru-mfaka geege (3%), [[Isilam]] (2.2%), echilọ (1%). Ido ya ìsibi me irak mkpulu ebi ido [[Belijiọm]] mè ikaan̄ lek me adasi usen me onyan̄ jaaba, 1962. Nsabọn ibaan̄ mè irieen̄ ewa igak me lek ebi ìluk me ido ya; ido ya si ìkabene ìgwuun̄ [is rural]. Ido yi îkup me [[Ntitiin̄ Afirika]], [[Ntitiin̄ Ngbandiaak Ido]], Commonwealth of Nations , COMESA, OIF mè [[Ngbandiaak Afirika Agan̄ Mbumura]] [East African Community].
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
btnnoivxr3fr6s480pksh3l44hvc84o
Rọbọt
0
386
3653
2600
2024-10-16T09:52:51Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q11012]]
3653
wikitext
text/x-wiki
'''Rọbọt''' ìre [[okwukwut ikwaan̄]] eyi òkikọt ije me lek kan̄ ikirọ ikwaan̄. Inu òkijeen̄ ọmọ inu iborọ mè ike iborọ môkọt ikup me ufi efe, ire, owuwa mgbọ, ìkikup me emen kan̄. Îre nteme akpatan̄-nden̄ [computer programs] mè <electronic circuitry> okirọ inyi rọbọt ikikọt irọ ikwaan̄ kan̄. Usini mgbọ, ekinama rọbọt me mbet ebilene. Ojelek rọbọt kecha ekirọ inu kubọk inu òkaan̄ nden̄ mè ikikọt ikeek inu, ire, ema kpekaan̄ nkeek-ulọk [feelings]. Usini rọbọt ekirọ ojelek ikwaan̄ ge gaalek. Echicha kpekibelek ebilene; ekirom ema me esese esese mbet.
[[Failu:Industrieroboter.jpg|thumb|Rọbọt eyi uwu-ikwaan̄ ile ekisabe itaka okwukwut igọm [welding]]]
e4qv2trx7s3vlpgclw4mb0hekiu0we9
Rọṣia
0
387
3898
3654
2024-11-10T05:30:02Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3898
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Flag_of_Russia.svg|border|thumb|Egop Rọṣia]]
[[Failu:Coat_of_Arms_of_the_Russian_Federation.svg|thumb|Iman̄-ido Rọṣia|178x178px]]
[[Failu:National_Anthem_of_Russia_(2000),_three_verses.ogg|thumb|Okwa-ido Rọṣia]]
[[Failu:Russian_Federation_(orthographic_projection)_-_only_Crimea_disputed.svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Rọṣia]]
'''Rọṣia''', mè ìre, '''Rọsia''', mè ìre '''Rọshia''' (òrere '''Russia''' ubọk-ige-inu ebi uket-chieen̄, mè ire '''Российская Федерация''' me ubọk-ige-inu ebi Rọṣia, òkakana '''Rossiyskaya Federatsiya''' me inwenwene eririeen̄ ya itap me [[abichi Latin]]) ìre ido ge òkup me kọntinenti iba. Ìkup me [[Yurop]] agan̄ Mbum-ura mè me [[Esia]] agan̄ Inyọn̄.
Ìwele inan̄a me Okwaan̄ Baalitik me agan̄ ichep-ura isi ire lek [[Emen-awaji Pàsifik]] me agan̄ mbum-ura; mè iwele si inan̄a me [[Emen-awaji Atik]] me agan̄ inyọn̄ isi ire [[Okwaan̄ Ofifit]] mè [[Okwaan̄ Kasipian]] me agan̄ osiki. Okike ijọn̄ Rọṣia ìre 17,125,200 km² ikat ikana; ìkpulu irek ge me irek jeeta me lek otutuuk lek ijọn̄ ebi ene elukbe me linyọn̄. Îwele ichit [[agan̄-mgbọ]] akọp mè ge; ido akọp mè gweregwen etap ikana ọmọ. [[Mosikowu]] ore ama-ibot kan̄, mè ire si ama-ile òmimin ichit me ido yi. Ebi kè ofifi ama-ile ìsisibi isi me emen kan̄ ìre Saint Petersburg, Novosibirsk, Ekaterinborg, Kazan, Nizshny Novogorod, Chelyabinsk mè Samara.
Rọsia ore ido òmimin ichit me linyọn̄, mè ire òso onaan̄ge ene ewane ichit me emen me linyọn̄; mè ire si ido ene ewabe ichit me emen me Yurop. Ido yi ore ge me lek ebi kè ido ebi ene elukbe ida ibọkọ ichit me lek ebi ofifi ene [most sparsely populated] me linyọn̄; mè ire si ge me lek echi ìbebene igwuun̄ ichit [urbanized]. Ìkike-iba me lek ijọn̄ ido ya ìre akà oron; eya onenirọ inyi irek ini me irek go me lek ebi ìluk me ido ya eneluk me agan̄ ichep-ura, òrere agan̄ sọntiik me lek ido ya, sà agan̄ mbum-ura ke ebi ene ere ibot inen mè inen. Otu-ifuk ebi ìluluk me ido ya ìre efie 146.7 ene. Ama-ile agan̄ Mosikowu ore agan̄ ama-ile [metropolis] òmimin ichit me Yurop, mè ire si ge me lek echi ìmimiin̄ ichit me linyọn̄. Ebi ìluluk me emen agan̄ ama-ile Mosikowu mîwa iraka efie 20.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
5casu9ri9i2i059wo4zyoyoyw0x4sje
SK
0
388
3655
2610
2024-10-16T09:52:57Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q28200]]
3655
wikitext
text/x-wiki
'''SK''' (isikige igọọk acha) ìsibi "Sabum Karais." Ìkijeen̄ ibe ke inu ekikpabe ikọ ifo me lek ya ìmọnọ irek me otu-ifuk acha ebakbe ya sabum Karais oniman me linyọn̄. Me usem Uket-chieen̄, ekige "BC" eyi òsisibi "Before Christ."
Me ifuk-acha eyi kè [[Julian]] mè [[Giregọri]],
{{Reflist}}
<!--Categories-->
qnrexcqnoxwvc4iyh14nc9gafv7qf5t
Saipọrọs
0
389
3656
2619
2024-10-16T09:53:00Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q229]]
3656
wikitext
text/x-wiki
'''Saipọrọs''' (òrere '''Cyprus''' me usem Ebeke) ìre [[ido achọ]] òkup me agan̄ osiki me lek <Peninsular> Anatolia me agan̄ mbum-ura me lek [[Okwaan̄ Ile Mediterenia]]. Ìkup me [[Esia agan̄ Ichep-ura]].
[[Failu:Flag of Cyprus.svg|thumb|Egop Ido Saipọrọs]]
[[Failu:Coat of arms of Cyprus (2006).svg|thumb|Iman̄-ido Saipọrọs]]
[[Failu:Ύμνος εις την ελευθερίαν.ogg|thumb|Okwa-ido Saipọrọs]]
[[Failu:Europe map cyprus.png|thumb|Ogugo-ijọn̄ Saipọrọs]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
c33f0amv8sc09x39v88c0xxbpgblq4g
Sairọs Ogwu Ilile
0
390
4002
4001
2024-11-13T14:11:59Z
Katelem
17
Ntap ogugo
4002
wikitext
text/x-wiki
'''Sairọs òso Iba ogwu Pesia''' (òluluk me inu òbet lek 600 – 530 [[SK]]; ogwu emalek ikigwen '''Sairọs Ogwu Ilile'''; ebi Girik ekigwen ọmọ '''Sairọs Ogwu Ugane''') ìre ogwu òchichili ijọn̄ ubọọn̄ Achaemenid Empire, òrere adasi ijọn̄ ubọọn̄ eyi Pesia.
[[Failu:Cyrus II (The Great).jpg|thumb|Sairọs ogwu Ogwu Ilile mè okpibot ubọọn̄ eyi Hemhem me ibot sà ìre ebi mbem Cherub ìkaan̄ uwop ini; ogugo yi ìnan̄a me ogugo egwookbe me agba lek uwu ere-nluk kè Sairọs me Pasagardae.]]
[[Failu:Cyrus the Great Tomb.jpg|thumb|Ewuuk udọn̄-ufuun̄ kè Sairọs Ogwu Ilile me [[Irân]]]]
[[Failu:Great_Men_and_Famous_Women_Volume_1_-_Cyrus_the_Great.png|thumb|Sairọs Ogwu Ilile]]
Eriọọn̄ ọmọ kire ogwu ubọọn̄ ebi ubọọn̄ me Ijọn̄-ubọọn̄ Archaemenid; Ogwu ubọọn̄ Pesia, Ogwu ubọọn̄ Midia, Ogwu ubọọn̄ Lidia, Ogwu ubọọn̄ [[Babilọn]]. Ogwu ute ìre Kambises I [Cambyses I] sà ogwu uga ore Mandane ogwu Midia.
Me ukot mkpulu kan̄, Ijọn̄-ubọọn̄ Midia îbọkọ otutuuk ebi kè ama-mkpulu ìwuwuuk lek ichili chieen̄ me Mgbet Agan̄ Mbum-ura ukot ikaan̄ [ancient Near East], mè iwele owot enenen ire lek îtimbe ikpan̄ owuwa ere me lek Esia agan̄ Ichep-ura mè agan̄ ilile me lek Esia agan̄ Etete. Bene me [[Okwaan̄ Mediterenia]] si re [[Elispọnti]] [Hellespont] me agan̄ Ichep-ura si re lek [[Okwaan̄ Indus]] me agan̄ Mbum-ura, Sairọs Ogwu Ilile îchili Ijọn̄-ubọọn̄ òmimin ichit me linyọn̄ na re mgbọ ya.<ref10> Ijọn̄-ubọọn̄ ya orọriọọn̄ iwele owot ichit me ukot mkpulu ebi ìbọbọkọ irek ubọọn̄ ya me ubọk kan̄. Îwele owot inan̄a me Balkans (Bulgaria-Paeonia mè Thrace-Macedonia) mè [[Yurop agan̄ Mbum-ura]] me agan̄ Ichep-ura, isi ire Iteke Indus me agan̄ mbum-ura.
Mkpulu kè Sairọs ìkup inu òbet lek akọp acha ita. Sairọs ìnama ijọn̄-ubọọn̄ kan̄ sa me ititim ikpan̄ Ijọn̄-ubọọn̄ Midia, sabum Ijọn̄-ubọọn̄ Lidia, sabum Ijọn̄-ubọọn̄ Babilọn eyi Aya. Îsak ebi akọn̄ oniin̄ isa isi Esia agan̄ Etete, eyi òrọrọ ibe itim esese owuwa akọn̄ eyi ekitumu ibe ke "Îrọ ibe otutuuk ido geelek esiki ibot enekup me irak mkpulu kan̄, kpunu ido eyi kpesiki ibot inyi.<ref11> Sairọs kpòkosi akọn̄ me lek [[Ijipiti]]; ekitumu ibe ìkwu me akọn̄ mgbọ îkitimbe me lek ebi Massagetae me agan̄ okwaan̄ Syr Darya me Akọp mè Onyan̄ Iba 530 SK, <ref 12, 13> ire, Zenofọn [Xenophon] ogwu Atens ìbe ke Sairọs kpokokwu me akọn̄, ke îka inire ama-ibot ya.<ref14>
Ogwu gwun̄, Kambises II, onibọkọ irek ubọọn̄ kan̄, mè isa me mgbidim mgbọ îkpulube itim ikpan̄ Ijipiti, [[Nubia]] mè Sairenaika [Cyrenaica].
Sairọs Ogwu Ilile îkikaan̄ ulibi inyi orọmijọn̄ mè eru-mfaka ebi ido cha îtimbe ikpan̄. <ref 15> Mkpulu kan̄ onenikije inyi isi enenen ire lek îrebe inu ijeen̄-inu me agan̄ ikekaan̄ uny ikukup me ama-ibot ikitọ ikọ, mè agan̄ ikekikpulu me otu oniin̄ òkirọ inu ije ijaan̄ me lek ebi ìkup me irak mkpulu kan̄ <ref 9>. Ikekisa ebi satarap igbaan̄ ikpulu ido mè ibot mkpulu ikukup me Pasargadae ìre ubọk ikwaan̄ kè Sairọs<ref 16>. Inu ekigwen ibe ìre ''"Edict of Restoration"'' (òrere ida iba enyibe, eyi ekpabe iwele me emen Ikpa Mbuban), ìre Sairọs onyi; îkaan̄ ikpele oruru inyi eru-mfaka ebi Ju. Ike Asaya 45:1 otumube me [[Ikpa Mbuban]] eyi Iburu,<ref17> Awaji ìgobo Sairọs ibe inirọ inu ya, mè igwen ọmọ ibe ìre ogwu etọkọbe aran̄ me ibot. Ọmọ gaalek ore ogwu ikarege ogwu Ju egwenbe lek erieen̄ keya.<ref 18>.
==Mfufuk Erieen̄==
Erieen̄ yi "Sairọs" (òoò ìnan̄a me ubọk ige-inu eyi Latin enwenebe Κῦρος (Kỹros) me usem [[Giris|Girik]], eyi ònan̄a me kūruš me usem Pesia ukot ikaan̄. Mîge erieen̄ ya mè inu îsibibe ikam me lek esese inu ukot ikaan̄ me esese usem. Tesias [Ctesias] mè Pulutachi [Plutarch], ebi usọ mfufuk ukot ikaan̄, etutmu ibe ke erieen̄ ya "Sairọs" ìnan̄a me lek "Kurọs", òsisibi "kire ura" (Khurvash) mije ura me usem Pesia Ukot Ikaan̄ ìre '''khor''' sà '''vash''' egebe iriaak me lek ya ore ikọ-isi [surffix] òkeke inyi "mbet" [likeness] <ref 33>. Karl Hoffman ìtumu ibe ke erieen̄ ya môkọt isibi "irọrọ inyi isiki ibot." Itumu ikeya ìbe ke erieen̄ ya ìnan̄a me lek agan̄ Indo-Yurop; me
ikeya, "Sairọs" ìsibi "ogwu òkirọ inyi ebi ochicha esiki ibot."<ref 32>. Me usem Pesia <especially> me [[Irân]], ekige erieen̄ kè Sairọs kire ﮐﻮﺭﻭﺵ [kuːˈɾoʃ]. Me emen [[Ikpa Mbuban]] eyi Iburu, eriọọn̄ ọmọ kire ''Koresh'' ([[Iburu]]: כורש)<ref 34>.
Usini ebi usọ ikpa [scholars] ekeek ibe ke Sairọs mè Kambisis kpekere ebi Iran, mije keya, ke kpôkọt inan̄a me usem Iran, mè initumu ibe erieen̄ ya ìbonan̄a me usem Elam <ref 35> òsisibi "ogwu okikpọchieen̄ me lek" [He who bestows care].
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
gmx4u5pp3w85ajd7j5hjp8sh4l5ec6e
Samien Alikisenda Bill
0
391
3884
3657
2024-11-09T16:05:20Z
Katelem
17
Ntap ogugo
3884
wikitext
text/x-wiki
'''Samien Alikisenda Bill''' (òrere '''Samuel Alexander Bill''' me usem Ebeke) òman me òso 10 Disemba, 1864 mè ikwu me òso 24 Jenuwari, 1942 (acha 78) ìre ogwu etip ikọ Awaji ([[Kiristien]]) ònan̄a me [[Ailan]] [Ireland], ogwu usọ òweek-ere [explorer] mè ogwu òchichili [founder] ''Qua Iboe Mission'' (eyi enwenebe erieen̄ inikigwen [[Mission Africa]]). Ekpukpo ọmọ isibi me Ntitiin̄ Piresbiterian eyi Ballymacarrett me Belfast agan̄ mbum-ura, ire, ọmọ ìkimalek igọọk ebi ntitiin̄ ''Island Street Belfast City Mission Hall'' igbaan̄ inu irọ. Ulọk îkaan̄be me lek isisi ilook etip ikọ Awaji me ofifi ido ìbene mgbọ Dwight L. Moody mè Ira D. Sankey enube Belfast me acha 1874.
[[Failu:Samuel Bill.jpg|thumb|''Ogwu etip'' Samien Alikisenda Bill]]
Bill ìsi uwu-ikpa ''Harley Missionary Training College'' me [[Lọndọn]] me emen mgbọ Henry Grattan Guinness okupbe me otuchieen̄ uwu-ikpa ya; mè inikọp uran̄ isi [[Naijiria]] isi ibene ikwaan̄ ikọ Awaji me etete [[Ibunọ|ebi Ibunọ]] me acha 1887. Ìchili ebon ere ikwaan̄ ikọ Awaji ya [mission base] me agba [[Okwaan̄ Kwa Ibo]], enenigwen erieen̄ ere ikwaan̄ ikọ Awaji îchilibe ya, ibak okwaan̄ ya. Ere ikwaan̄ yi ìkeke me lek kan̄ (ìkakaan̄ achubọk ntitiin̄ geege ìsasan̄a ọmọ iria, ire, îkigbaan̄ inu irọ mèlek esese esese ntitiin̄ Awaji).
Mfufuk òwa si òkitumu ibe ke îre ebi Ibunọ ege ikpa me acha 1885 ijet ebi uwu-ibot Ntitiin̄ Piresibiterian me [[Yurop]] iweek ogwu etip. Ebiba eneniria S.A. Bill inu. Bill yi onichili Ntitiin̄ Qua Iboe.<ref>Chigachi Eke, Felix Tuodolo ''Modernising Ijaw Language.'' https://web.archive.org/web/20220823141101/https://guardian.ng/art/modernising-ijaw-language/</ref>
[[File:Gravestone-Revd. S. Bill and wife-Founders, Qua Iboe Church2, Ibeno, Akwaibom state.jpg|thumb|Ewuuk ere ufuun̄ kè Samien Bill mè ogwu nwa, [[Grace Bill|Grace]]]]
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
c3bez0rrg887jkw7lalbp990p7g6s0f
San Marino
0
392
3658
2646
2024-10-16T09:53:07Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q238]]
3658
wikitext
text/x-wiki
'''Saint Marino''' ìre ido me [[Yurop]].
[[Failu:Flag of San Marino.svg|thumb|Egop Ido Saint Marino]]
[[Failu:Coat of arms of San Marino.svg|thumb|Iman̄-ido Saint Marino]]
[[Failu:San Marino in Europe (zoomed).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Saint Marino]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
sc8qyp1kh9yl3ltggkwzi7tam7mk248
Sawo Tome Pirinsipe
0
393
2657
2656
2024-10-14T20:24:51Z
MF-Warburg
7
10 revisions imported: Importing from Incubator
2656
wikitext
text/x-wiki
'''Sawo Tome Pirinsipe''' (òrere '''São Tomé and Príncipe''' me ubọk ige-inu ebi ido ya, mè ire '''Saint Thomas and Prince''' me Ebeke) ìre ido achọ me [[Ọfọ-okwaan̄ Ginì]], òdada ibọkọ me agba okwaan̄ agan̄ ichep-ura me [[Afirika agan̄ Etete]]. Ọgbọn̄ achọ [archipelago] iba, Sawo Tome mè Pirinsipe, egbaan̄ irọ ido yi. Achọ iba cha esa inu môsobe 140 km ida ibọkọ ge me lek ge, mè 250 km mè 225 km ida ibọkọ me lek atasuk agan̄ inyọn̄ ichep-ura [[Gabọn̄]]. Otu-ifuk ebi ìluluk me ido ya ìre 201,800.<ref11,5> Me etete ebi kè ido me [[Afirika]], Sawo Tome Pirinsipe ore òso iba òsisip ichit me okike, mè òso iba òsisip ichit me otu-ifuk ene, isifuk [[Seyichelis]] isan̄a; ọmọ si osip ichit me otu-ifuk ene me etete ebi kè ido ìkitumu usem [[Pọtugalu]].
[[Failu:Flag of São Tomé and Príncipe.svg|thumb|Egop]]
[[Failu:Coat_of_arms_of_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.svg|thumb|Iman̄ ido]]
[[Failu:Independ%C3%AAncia_total_(instrumental).ogg|thumb|Okwa ido]]
[[Failu:Location_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe_AU_Africa.svg|thumb|Ogugo-ijọn̄]]
Ebi ene kpekeluk me lek achọ cha mege ire mgbọ ebi ìweek-ere Pọtugalu eweekbe ere ya me emen òso senturi 15, mè ibene ikiluk sọnja sọnja mè ikitap me mkpulu-usun̄ me otuuk emen senturi 16. Ere ya onenikana ire ebon mbubek [[Inyam-usun̄ eyi Atilantik]].
Ata ijọn̄ kan̄ ònan̄a me lek [[vọlukano]], mè ike ido ya okupbe igbet [[ikwetọ]], îrọ inyi Sawo Tome Pirinsipe inwọn enenen me lek iwowop esiri [sugar] mè ebi kè mfut ikpoko [cash crops] kire kọ̀fi mè kokò [cocoa]. Ugwem mbubek eyi iwop-uko [plantation economy] eyi mgbọ ya ìchubọk ibieen̄ me lek ebi usun̄ Afirika. Owuwa <unrest> mè <economic instability> me otuuk emen òso senturi 19 mè 20 înikana igwook me esuuk esuuk ikaan̄-lek me acha 1975. Akarake eya, Sawo Tome Pirinsipe ìre ge me lek ido me Afirika ìkekeke inye me esuuk mè ikigọọk demokarasi.
Owuwa ene me lek ebi ido Sawo Tome Pirinsipe enan̄a me owot iman ebi Afirika mè ebi Mesitiso [Mestiço]. Owuwa me lek ebi ife cha ekigọọk [[Kiristien|erumfaka Kiristien]] eyi [[Katọlik]]. Inu òkijeen̄ mkpulu usun̄ ebi Pọtugalu òwa si me emen orọmijọn̄, ubọk irọ-inu mè okwa ebi ido ya. Ubọk irọ-inu kiban̄ ìgwugwa eyi [[Yurop]] mè eyi [[Afirika]]. Sawo Tome Pirinsipe ìre ge me lek ido ìchichili Ntitiin̄ ebi kè Ido Ìkitumu Usem Pọtugalu [Community of Portuguese Language Countries].
=Mfufuk=
Lek ijọn̄ Ido Sawo Tome Pirinsipe îkup akarake ukot ikaan̄. Ike ekpọkpọ itumu, eyi kpekọt irọ inye, ebi ene kpeluk me lek ijọn̄ Sawo Tome Pirinsipe mgbọ ebi Pọtugalu enube inire lek ijọn̄ ya me inu òbet lek acha 1470. Adasi ebi Yurop ìkọkọp uji inene lek acha ya ìre Joãode Santarém mè Pêro Escobar. Ebi uji ile Pọtugalu mîwọlọ lek ijọn̄ achọ cha mè itumu ifieek ibe ke achọ cha mêre achubọk ere ebon mbubek kiban̄ ere ema mêkinan̄a isi inyam ewe mèlek ebi ìkup me akparalek ijọn̄ Afirika.
Usini mfufuk etumu ibe usen onyan̄ ebi Yurop enube inire lek ijọn̄ Sawo Tome ìre 21 Disemba (usen kè Tọmọs) 1471; sà eyi Pirinsipe ore 17 Jenuwari (usen kè Antoni), 1472. Òfolek eyi Pirinsipe, esese ikpa mfufuk ekibak esese acha ògbet 1471. Adasi erieen̄ ekigwen Pirinsipe ìre ''Santo Antao'' (Ata-ene Antoni – Saint Anthony). Enwene erieen̄ ya me acha 1502 ikana ''Ilha do Príncipe'' (Achọ Ogwu Mkpulu, Prince Island) ibak ogwu ibot mkpulu Pọtugalu, ogwu ekikpebe otitip ido eyi <sugar crop> inyi.
Adasi <successful> ere-nluk me Sawo Tome, Álvaro Caminha ochili me acha 1493. Ọmọ ìbọkọ ijọn̄ ya kire <grant> me ubọk ogwu ubọọn̄ Pọtugalu. Eyi Pirinsipe, echili ere-nluk me acha 1500; ebọkọ ijọn̄ ikeya si.<ref12> Me adasi mgbọ, imumun̄ ebi ìbesi iluk me ere ya îyọt enenen. Adasi ebi ìluluk me ere ya ìre ebi kpeweek ["undesirables"] esan̄abe me Pọtugalu iria inu; owuwa me lek kiban̄ ìre [[Ebi Ju]].<ref13> Me emen mgbọ ya, ebi ìluluk me ere ya mîmun̄ ibe ke ijọn̄ ere ya, eyi vọlukano ogwookbe [volcanic soil], mônwọn enenen me lek iwop-uko, <especially> me iwowop esiri [sugar].
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
4lnggcvnyuj2fxk6rfz1qj28x7zsgqm
Sawudi Arebia
0
394
3659
2662
2024-10-16T09:53:10Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q851]]
3659
wikitext
text/x-wiki
'''Arabia Saudi''' ìre ido me [[Esia]].
[[Failu:Flag of Saudi Arabia.svg|thumb|Egop Ido Arabia Saudi]]
[[Failu:Emblem of Saudi Arabia (2).svg|thumb|Iman̄-ido Arabia Saudi]]
[[Failu:Saudi Arabian national anthem (fast tempo), performed by the United States Navy Band.oga|thumb|Okwa-ido Arabia Saudi]]
[[Failu:Saudi Arabia in Asia (-mini map -rivers).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Arabia Saudi]]
bl33exezckcrgbrhpmtus6oz8gu988z
Sayọn
0
395
3660
2666
2024-10-16T09:53:12Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q205318]]
3660
wikitext
text/x-wiki
'''Sayọn''' ìre erieen̄ ere me [[Ikpa Mbuban eyi Iburu]] ekisa igwen ama [[Jeruselem]] mè ikisa igwen si otutuuk ido [[Ijeren]]. Mêmun̄ erieen̄ yi me emen ikpa Samien òso iba (2 Samien 5:7), òrere ge me lek ikpa òkup me Ikpa Mbuban eyi Iburu eyi ebebe ke ege me inu òbelek sabum mè ìre etete òso senturi 6 [[SK]].
Me adasi mgbọ, ekisa erieen̄ yi igwen ogoon̄ ge òkup me Jeruselem, òrere [[Ogoon̄ Sayọn]], òkup me agan̄ osiki me lek [[Ogoon̄ Moraya]] (òrere [[Ogoon̄ eyi Uwu Mbuban]]). Igọọk me lek inu ekpabe me Samien òso Iba ibot go, Ogoon̄ Sayọn ore ere ama mgban akọn̄ ebi Jebus òkichieek erieen̄ yaage okupbe sabum Devit onitim akọn̄ ikpan̄ ama ya mè inwene erieen̄ ama ya ikigwen [[Ama ile kè Devit]].
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ama ile]]
5xfa4ertga40u3aalgr47ew8rtobtsa
Sebia
0
396
3661
2673
2024-10-16T09:53:15Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q403]]
3661
wikitext
text/x-wiki
'''Sebia''' ìre ido me [[Yurop]].
[[Failu:Flag of Serbia.svg|thumb|Egop Ido Sebia]]
[[Failu:Coat of arms of Serbia.svg|thumb|Iman̄-ido Sebia]]
[[Failu:Serbian national anthem, instrumental.oga|thumb|Okwa-ido Sebia]]
[[Failu:Serbia in Europe (-rivers -mini map).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Sebia]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
h0pbug8e78g9i119xl3xxntqz3ahg9d
Senegal
0
397
3662
2680
2024-10-16T09:53:18Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q1041]]
3662
wikitext
text/x-wiki
'''Senegal''' (òrere '''Sénégal''' me usem Furenchi, mè ire '''Senegaal''' me usem Wolof) ìre ido me [[Afirika agan̄ Mbum-ura]]. Ido ìkukup ikana ọmọ ìre [[Mọritania]] me agan̄ inyọn̄, [[Mali]] me agan̄ mbum-ura, [[Gini Kọnakiri]] me agan̄ osiki mbum-ura, sà [[Gini Bisawu]] okup me agan̄ osiki ichep-ura. Ìsik sọntiik Senegal môtapbe ikana [[Gambia]], ido ge òmọmọnọ sọntiik lek ijọn̄ me agba [[Okwaan̄ Gambia]]. Okwaan̄ yi oche Casamance, agan̄ osiki me ido Gambia, isan̄a me lek agan̄ kechilọ ìkup me emen ido ya. Senegal îgbaan̄ si ikaan̄ okike mèlek ido [[Kabo Vede]]. Ama-ibot Senegal me agan̄ mbubek mè ifit-mkpulu ìre [[Dakaa]] [Dakar].
egop iman̄ okwa ogugo-ijọn̄
Mîkitumu esese usem me emen ido yi kire: usem Arabu, Balanta, Asaniya [Hassaniya], Jola-Fonyi, Mandinka, Mandjak, Makanya, Noon, Pulaar, Serer mè Soninke. Owuwa otoko ọmọ owa me emen ido ya: Wolof (41.3%), Fula (17.8%) Serer (15.7%) Mandinka (14.0%), Jola (3.7%), otutuuk kechilọ (7.4%). Ido yi ìbọkọ utelelek me òso 4 onyan̄ Epuren, 1960. Ìsibi itele Federeṣọn Mali me òso 20 onyan̄ Ọgọs, 1960.
Okike ijọn̄ kan̄ ìre 196,712 km²; ọmọ ore òso 86 òmimin ichit me linyọn̄. Otu-ifuk ene ìluluk me emen ìre 15,854,323 ike orirọ ifuk-ene eyi acha 2018 otumube. Ikpoko ema ekisabe inyam ewe ìre ''CFA eyi Afirika agan̄ Ichep-ura.'' (CFA ìkeke inyi ''Communauté Financière d'Afrique'' me Furenchi, òsisibi ''Ntitiin̄ Ikpoko eyi Afirika.'' Ido jeeta me Afirika agan̄ Ichep-ura, [[Bènè]], [[Bukina Faso]], [[Kot Divuwa]], [[Gini Bisawu]], [[Mali]], [[Nijê]], Senegal mè [[Togo]], ekinyam ikpoko yi.
Sa me ebi Furans ekikpulube ido ya me emen mgbọ mkpulu-usun̄, usem-mkpulu me ido ya ìnire usem Furenchi; mèlek usem Wolof sa me ebi otoko Wolof erebe ebi ìwawa ichit me ido ya.
'''Mfufuk Erieen̄'''
Erieen̄ ido Senegal ìnan̄a me lek [[Okwaan̄ Senegalu]] òtatap ikana ọmọ me agan̄ mbum-ura mè agan̄ inyọn̄. Kpechubọk iriọọn̄ ike ikọ ya onan̄abe. Ikọ yi, Senegal, môkọt ire ìnan̄a me ike ekigwen ''Zenaga'' me usem Pọtugalu. Zenaga yi, eriọọn̄be si kire ''Sanhaja'', ìre usem Berber ekitumube me ido Mọritania mè Senegalu agan̄ inyọn̄. Me oka mgbọ, ekigwen erieen̄ ya ibak ge me lek ijọn̄ ubọọn̄ ebi Bebà [Berber] ita ìmimiin̄ ichit. ''Senegal'' môkọt ire si ngba-nriaak erieen̄ ebi otoko Serer ekigwenbe Awaji me erumfaka kiban̄ (òrere ''Roog'' mè ''Roog Sene'' òsisibi ''Awaji ogwu òkikaan̄ nsan'') mè ''o gal'' òsisibi ''lek mun̄'' me usem yaage. Môkọt ire si ibe ke erieen̄ ya ìnan̄a me yi ''Sunuu Gaal'' me usem Wolof, eyi òsisibi ''uji kiji.''
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
9f6x37t2ovgjq622aldzjpfkd2t14ub
Seyichelis
0
398
2683
2682
2024-10-14T20:24:53Z
MF-Warburg
7
2 revisions imported: Importing from Incubator
2682
wikitext
text/x-wiki
'''Seyichelis''' (òrere '''Seyichelles''' me usem Uket-chieen̄) ìre ido òkup me ọgbọn̄ achọ [archipelagic island country] me Emen-awaji India, me agan̄ mbum-ura me lek [[Okwaan̄ Somalia]]. Achọ 115 egbaan̄ irọ ido yi. Ama-ibot kan̄ mè ama òmimin ichit ìre [[Vikitoria]] òkup 1500 km ida ibọkọ me agan̄ mbum-ura me [[akparalek Afirika]]. Ebi kè ofifi ido ìkukup igbet ọmọ ìre [[Komoros]], [[Madagasika]], [[Mọrisiọs]] mè [[Reyuniọn]] me agan̄ òsiki kan̄; mè [[Mọlidivis]] [Maldives] mè [[Ọgbọn̄ Achọ Chagos]] me agan̄ mbum-ura kan̄. Ọmọ ore òkakaan̄ lek me Afirika eyi ebi ene esebe me emen ichit me [[Afirika]]. Me acha 2020, otu-ifuk ebi ìluluk me emen ido ya ìre 98,462.<ref>{{Cite web |url= http://goafrica.about.com/od/africatraveltips/a/africafacts.htm |title=Facts about Africa |author=Anouk Zijlma |publisher= | website= Goafrica.about.com |date=9 July 2011 |access-date=23 March 2012 |archive-url= https://web.archive.org/web/20120304125223/http://goafrica.about.com/od/africatraveltips/a/africafacts.htm |archive-date=4 March 2012 |url-status=live }}</ref>
[[Failu:Flag_of_Seychelles.svg|thumb|Egop]]
[[Failu:Coat_of_arms_of_Seychelles.svg|thumb|Iman̄ ido]]
[[Failu:Koste_Seselwa_(instrumental).ogg|thumb|Okwa ido]]
[[Failu:Location_Seychelles_AU_Africa.svg|thumb|Ogugo-ijọn̄]]
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
2gd3q2anmzfiljk59rr9hktudqrp5u9
Siera Leyon
0
399
3663
2703
2024-10-16T09:53:21Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q1044]]
3663
wikitext
text/x-wiki
'''Siera Leyon''' (òrere '''Sierra Leone''' me usem Uket-chieen̄) ìre ido me agan̄ osiki ichep-ura me agan̄ atasuk [[Afirika agan̄ Ichep-ura|Afririka agan̄ Ichep-ura]]. Ido ìtatap ikana ọmọ ire [[Laiberia]] me agan̄ osiki mbum-ura, mè [[Gini Kọnakiri]] me agan̄ inyọn̄ mbum-ura. Ido yi ìkaan̄ <climate> eyi tọrọpik [tropical climate], mèlek esese chieen̄ lek ijọn̄ kire ijọn̄ mbubet mbubet [savanna] re lek aka oron-ibot [rainforest]. Okike ijọn̄ ido ya ìre 71,740 km².<ref>Encarta Encyclopedia. Sierra Leone (country). Archived from the original on 28 February 2008. Retrieved 19 February 2008.</ref> Otu-ifuk ebi ìluluk me ido ya ìre 7,092,113 ike efukbe me orirọ ifuk-ene eyi acha 2015.<ref>"Sierra Leone 2015 Population and Housing Census National Analytical Report" (PDF). Statistics Sierra Leone. Retrieved 28 March 2020.</ref> Ama-ibot mè ama-ile òmimin ichit ìre [[Freetown]]. Eche ido ya itap me agan̄ go mè <district> akọp mè gweregwen.<ref>"National Electoral Commission – Press Release" (PDF). 6 September 2017. Archived from the original (PDF) on 14 November 2017. Retrieved 1 February 2018.</ref><ref>"Sierra Leone unveils new geographical map". Africa Review. Archived from the original on 21 February 2018. Retrieved 1 February 2018.</ref> Îre ido ekikpulu igọọk me lek ikpa ikan ido [constitutional republic]; uwu ikan ido ìre eyi agwut ge [unicamaral legislature], mè ogwu ibot mkpulu ge. Irek akọp jeeta mè jaaba (78%) me lek ebi ìluk me ido ya ekigọọk erumfaka [[Isilam]] sà akọp irek iba mè ge (21%) ere ebi [[Kiristien]]. Me ido yi, ebi Musilim mè Kiristien mîkime le kiban̄ [tolerate each other]; otutuuk usen uwọ-ifi [holiday] ebi Musilim mè eyi ebi Kiristien ìkire usen uwọ-ifi me otuuk ido yi [national holiday].
[[Failu:Flag_of_Sierra_Leone.svg|thumb|Egop Ido]]
[[Failu:Coat_of_arms_of_Sierra_Leone.svg|thumb|Iman̄ Ido]]
[[Failu:National_anthem_of_Sierra_Leone.ogg|thumb|Okwa Ido]]
[[Failu:Sierra_Leone_(orthographic_projection).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄]]
Ido yi ìkaan̄ lek isibi me irak mkpulu ebi [[Biriten]] me 27 Epuren, 1961, Milton Margai onenikana adasi ogwu ibot mkpulu ido. Adasi orirọ igobo ebi ibot mkpulu akarake ido ya okaan̄be lek ìmọnọ irek me 27 Mêe, 1962. Bene me 1968 re 1985, ogwu unye ene Siaka Stevens okikpulu ido ya. Bene me 1979 re 1985, Sierra Leone ìre ido òkaan̄ otu-ogbo ifit-mkpulu ge gaalek; otu-ogbo kè Stevens, All People's Congress, gaalek me ido ya ore eyi ikan obọkọbe itap.
Me emen acha inen mè inen ògọgọọk ikaan̄-lek kiban̄, Sierra Leone îmun̄ owuwa <activities> ògbaan̄ me lek ifit-mkpulu, gọlọgọlọ [turmoil], eyi ebilene [humanitarian] mè <socio-economic>.<ref>United Nations (5 July, 2013) Inter-religious cooperation can be vital asset for rebuilding Sierra Leone – UN expert. Archived. Retrieved October 26, 2021.</ref> Adasi orirọ igobo-ene eyi <parliamentary> me ido ya ìmọnọ irek me 27 Mêe, 1962; emen mgbọ ya si ke otu-ogbo ifit-mkpulu iba ìsisibi isi ichit me Sierra Leone eyi chereyi, enan̄a iman: Sierra Leone People's Party (SLPP) mè All People's Congress (APC).<ref>Kandeh, J.D. (September, 1998) Transition without Rupture: Sierra Leone's Transfer Election of 1996. African Studies Review Flight. 41, No. 2 (Sep., 1998) , pp. 91-111. Cambridge University Press. Archived. Retrieved October 25, 2021.</ref> Ebọkọ aya ikpa ikan ido itap me 1971, eya onenitap ubọk irọ inyi Sierra Leone inire <republic>; Siaka Steven (ogwu ibot APC) onenikana adasi <president> me Sierra Leone – îkup me irek ya akọp mè acha ini me irak mkpulu eyi otu-ogbo ifit-mkpulu ge. Ìkọt irọ ikeya sa me ebọkọbe ikpa ikan ido eyi 1978 itap. Ikpa ikan ido keya îgban otutuuk otu-ogbo kechilọ, ilọ me lek APC, ibe ekagọọk ìtap lek me lek ifit-mkpulu me ido ya. Ire, Joseph Saidu Momoh, ogwu ogwu ibot mkpulu Steven osabe ubọk kan̄ imọnọ ito ibe inibọkọ irek kan̄, ochechieek use ibe mêgwu ido ya ikana ito me ido owuwa otu-ogbo ifit-mkpulu. Mînibọkọ aya ikpa ikan ido itap me acha 1991, eyi otutumu oniin̄ ebesa ikaan̄ <democracy> eyi owuwa otu-ogbo ifit-mkpulu môkupbe. Me acha yaage, akọn̄ emen ido òkup nsebe nsebe otataan̄ mè itim abayaage akọp mè acha ge, mè isa jakajaka ire lek inu geelek òsasan̄a Sierra Leone isun̄ kire ido. Me acha ògọgọọk, mîsa me mbin akọn̄ eyi ogwu ibot akọn̄ ijọn̄, <Captain> Valentine Strasser, otitiin̄be ilap Momoh, ogwu ibot mkpulu, isan̄a me irek mkpulu, mè ikana ikikpulu. Julius Maada Bio înibọkọ irek kè Strasser, mè igwu mkpulu ido ya itap me eyi <democratic republic> me 1996 sa me orirọ igobo ebi ibot mkpulu.
Ikpọchieen̄ òfolek ido ya igwugwu ikom isi ire <democracy> eyi òkaan̄ owuwa otu-ogbo ifit-mkpulu, îkpọk itap ebi Sierra Leone ayaya efuuk me emen.<ref>Kandeh, J.D. (September, 1998) Transition without Rupture: Sierra Leone's Transfer Election of 1996. African Studies Review Flight. 41, No. 2 (Sep., 1998) , pp. 91-111. Cambridge University Press. Archived. Retrieved October 25, 2021.</ref> Ahmad Tejan Kabbah îgak me orirọ igobo ebi ogwu ibot mkpulu eyi 1996 mè inikana adasi ogwu ibot mkpulu Sierra Leone egobobe igọọk me ubọk irọ-inu eyi <democracy> eyi owuwa otu-ogbo ifit-mkpulu egọọkbe ikup me lek. Akarake eya, ayaya ebi ibot mkpulu egobobe mîkikọt ibọkọ irek mkpulu me esuuk, sa me orirọ igbobo-ene. Ire, mbin akọn̄ eyi Johnny Paul Koroma, ogwu ibot akọn̄ ijọn̄ Sierra Leone, okpabe me 1997 îlap Kabbah isan̄a me irek mkpulu itap mè ilap isan̄a me ido, ifofo [[Gini Kọnakiri]]. Ire, mîgwu ọmọ initap me irek mkpulu mgbọ onyan̄ onaan̄ge orakabe, sa me ebi ECOMOG esabe ebi akọn̄ ijibi inin̄ lek ikọ ya.
Me ukot mkpulu kè Kabbah ke aya egwe obum itoon̄ me lek ido Sierra Leone [new dawn], mè irọ inyi akọn̄ emen ido ya ita me acha 2002, mè irọ inyi egwuun̄ chieen̄ ekekpọ itatap mgba-nriaak mè irọ-esuuk me ido, irọrọ inyi ebi ene ekaan̄ ichechieek me lek mkpulu ido, itatap esuuk mè nkeke-nye [stability], mè irọrọ mè mgbaan̄-nrọ ema ekaan̄be mèlek esese ido mè ntitiin̄ owuwa ido [int. orgs.] ikpọk inwọn mè ikeke inye.<ref>University of Central Arkansas. 41. Sierra Leone (1961-Present). Archived. Retrieved 22 October 2021.</ref>
Inu òbelek otoko akọp mè jeeta eluk me Sierra Leone. Otoko iba ìmimiin̄ ichit ìre ebi Temne mè Mende. Inu òbelek irek iba me efit (2%) me lek ebi ìluk me ido ya ìre ebi Krio, ìrere ebi owot iman ebi ofifit usun̄ Amerika mè India ebi mgbọ etelebe efo [freed African American slaves]. Usem mkpulu mè isi-ikpa me ido ya ìre usem Ebeke, ire, usem Krio ke ekitumu iwa ichit me ido ya; akọp irek onaan̄ge mè jaaba me efit (97%) me lek ebi ìluk me ido ya ekitumu usem ya. Inyinyi-Orom îwa me emen ido ya; echi ìsisibi isi ichit ìre daimọn, bauxite mè aluminium. Ido ya ìre ge me lek ido ìkup me [[Ogbo Mgbambọp Ido]], [[Ntitiin̄ Afirika]], ECOWAS, Mano River Union, Commonwealth of Nations, IMF, [[Uwu-ikpoko Linyọn̄]], WTO, African Development Bank mè [[Ogbo Mgbaan̄-nrọ Isilam]].
==Mfufuk Erieen̄==
Erieen̄ ido ya ìnan̄a me lek [[Ogoon̄ Egbe-atat]] [Lions Mountains] òkup igbet Freetown. Me adasi mgbọ, ekigwen ido ya ''Serra Leoa'' (òsisibi ''ogoon̄ uman egbe-atat'' [lioness mountains] me usem Pọtugalu). Ogwu ònyinyi erieen̄ ya ìre Pedro de Sintra ogwu usọ òweek-ere ogwu Pọtugalu me acha 1462. Erieen̄ yi ''Sierra Leone'' eyi ido ya okichieekbe mgbọ keyi ìnan̄a me ubọk ekigebe erieen̄ ya me usem Itali. Alvise Cadamosto ogwu usọ òweek-ere ogwu Venis [Venice], onyi erieen̄ keyi, ofifi ebi usọ ogugo-ijọn̄ [mapmakers] ebi Yurop ebọbọkọ ubọk si.<ref>"5 Thing to Know About Sierra Leone". reignministries.org. Archived from the original on 26 March 2020. Retrieved 14 July 2021.</ref>
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
q2a6pem8b632mkvi4b2upbabpskxzx9
Sierra Leone
0
400
2705
2704
2024-10-14T20:24:54Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
2704
wikitext
text/x-wiki
#REDIRECT [[Siera Leyon]]
qc8aa8c5yb3bkxr1nqw2hpmc32ohnae
Sikisik-ijọn̄
0
401
2709
2708
2024-10-14T20:24:54Z
MF-Warburg
7
3 revisions imported: Importing from Incubator
2708
wikitext
text/x-wiki
'''Sikisik-ijọn̄''' ìre mgbọ [[akpọk ọdọ linyọn̄]] isi isiki mè irọ inyi inyọn̄ ijọn̄ linyọn̄ ikije inan̄a me akpat. Sikisik-ijọn̄ ònyenye isimọnọ irek, îkigbugbọ uwu.
[[Failu:Sanfranciscoearthquake1906.jpg|thumb|Sikisik-ijọn̄ me San Furansisiko me acha 1906]]
Îre Sasaak me irak ijọn̄ okirọ inyi sikisik-ijọn̄ ikimọnọ irek. Akpọk ọdọ linyọn̄ cha ekijeje, ire, ekije ata ususuk. Ge isije ichak ofifi, ikpele unye-nkeme îra ibene ikwaan̄ me akpat ere ema echichinibe ya. Mgbọ akpọk ọdọ cha isinyinyan̄a lek kiban̄ inan̄a ge itele ge me ekakpọge chieen̄, mgbọ yaage, sikisik-ijọn̄ îra imọnọ irek.
7u6krs0ltunip9wgy0q5f5hu6gcif16
Sipen
0
402
3831
3816
2024-11-05T20:02:18Z
Katelem
17
Nnen̄e ugọbọ isun̄
3831
wikitext
text/x-wiki
'''Sipen''' ìre ido òtap isaba kọntinenti [transcontinental]; agan̄ ilile kan̄ ìkup me [[Yurop]] agan̄ osiki ichep-ura sà usini agan̄ ekup me emen [[Emen-awaji Atilantik]] mè me usaba [[Okwaan̄ Ile Mediterenia]].<ref11>
[[Failu:Flag of Spain (WFB 2000).svg|thumb|Egop Sipen]]
[[Failu:Coat of Arms of Spain.svg|thumb|Iman̄-ido Sipen]]
[[Failu:Marcha Real.ogg|thumb|Okwa-ido Sipen]]
[[Failu:Map of Europe with Spain highlighted.svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Sipen]]
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
6ntw6krgdpj0f6sw2ginukg2sz3a0ey
Siri Lanka
0
403
3665
2724
2024-10-16T09:53:51Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q854]]
3665
wikitext
text/x-wiki
'''Siri Lanka''' (òrere '''Sri Lanka''' me usem Ebeke) ìre ido me [[Esia]] agan̄ Osiki.
[[Failu:Flag of Sri Lanka (16-9).png|thumb|Egop Ido Siri Lanka]]
[[Failu:Emblem of Sri Lanka.svg|thumb|Iman̄-ido Siri Lanka]]
[[Failu:Sri Lankan national anthem, performed by the United States Navy Band.oga|thumb|Okwa-ido Siri Lanka]]
[[Failu:Sri Lanka (orthographic projection).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Siri Lanka]]
[[Ọgbọn̄:Ido]]
jjejcoadzyozfx62yn7bkn881xujnch
Siwiden
0
404
3666
2732
2024-10-16T09:53:55Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q34]]
3666
wikitext
text/x-wiki
'''Ziwiden''' ìre ido me [[Yurop]]
[[Failu:Flag of Sweden.svg|thumb|Egop Ido Ziwiden]]
[[Failu:Great coat of arms of Sweden.svg|thumb|Iman̄-ido Ziwiden]]
[[Failu:Du gamla, du fria.ogg|thumb|Okwa-ido Ziwiden]]
[[Failu:Sweden on the globe (Europe centered).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Ziwiden]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
kn4brj6od6orng0mzb7r4ldh53223gr
Siwizalan
0
405
3667
2738
2024-10-16T09:53:58Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q39]]
3667
wikitext
text/x-wiki
'''Swisa''' ìre ido me [[Yurop]].
[[Failu:Flag of Switzerland.svg|thumb|Egop Ido Swisa]]
[[Failu:Coat of arms of Switzerland.svg|thumb|Iman̄-ido Swisa]]
[[Failu:Swiss Psalm.ogg|thumb|Okwa-ido Swisa]]
[[Failu:Switzerland in Europe (-rivers -mini map).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Swisa]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
hcahyzz2381xwjucdjs57q7xxn844xl
Skirabulu (Ikan Òkikpulu)
0
406
3968
3967
2024-11-11T17:59:35Z
Katelem
17
/* Isusun̄ Otu-ifuk */
3968
wikitext
text/x-wiki
'''Skirabulu''' (òrere '''Scrabble''' me usem Uket-cheen̄) ìre ifit ikọ [word game] eyi inyọn̄ akpọk eyi ene iba re ini ekifit. Ema ekibọkọ ofu-ifuk [score points] sa me imọmọnọ ichip-ifit òkaan̄ [[nkwukwuuk ikọ|nkwukwuuk]] ge ge me lek igwook me onineen̄ me inyọn̄ akpọk ifit ya. Efele inyọn̄ akpọk ya itap me asabọn okop 15x15. Ichip-ifit egwookbe cha ìkaan̄ inanama ikọ [form a word] eyi mêkọtbe ifuk nan̄a me ujit fo ulom, mè ìyaka ire nan̄a me inyọn̄ fo ijọn̄; ikọ ya si môre ikọ òkukup me emen [[òbum-ikọ]] mè ìre ikpa usem òsoso ifuk.
[[Failu:Scrabble_game_in_progress.jpg|thumb|Mêkifit Skirabulu eyi usem Uket-chieen̄]]
=Nroon̄ Ifit=
Nroon̄ echieekbe ibe ekesa efit ifit yi ìre:
* Akpọk Skirabulu òkaan̄ okop 15x15.
* Ichip-ifit efit mè akọp iba mè go (125) etapbe me emen àkpa kpebekọt imọọn̄ itibi.
* Utap-inu [rack] me ene me ene inyi ebi ìbefit ifit yi.
* Ikpa ige-inu mè uti-ikpa
* Òbum-ikọ mè ìre ikpa-usem (eyi ebesa igbini ikọ mè ire agan̄ iba cha kpechieek)
=Ibot Ifit (Inu Ebaakbe me lek Ifit)=
Inu ogwu ifit okiweek me ifit yi ìre ufuna ọmọ ikaan̄ otu-ifuk [point] iwa ire oke geelek ibokọtbe ikaan̄, sa me itotoon̄ tailu (ichip nkwukwuuk ikọ) me inyọn̄ akpọk isa ige ikọ. Ire ene ge me lek ebi ifit cha ifit ichip-ifit kan̄ isan̄a, ìkayaka ìkaan̄ ofifi ichip mè kpunu si ofifi ichip me emen akpa ifit, ifit îta.
=Sabum Ènebene Ifit=
Sabum ènebene ifit, ebi ifit ekaan̄ itutumu ifieek òbum-ikọ (ikpa-usem) ema ebesa ifit ifit ya, ufun̄a eriọọn̄ ubọk ebesa iteek igbini-ikọ geelek òbosibi me emen ifit ya.
Ogwu-ifit geelek môkaan̄ utap-inu (inu itap ichip) ge. Mêtap otutuuk ichip-ifit 125 cha egebe nkwukwuuk ikọ me lek cha me emen akpa eyi kpebekọt imọọn̄ itibi (mè ìre, ikakana ema ichit) ufuna ene ikamọọn̄ inu egebe me lek sabum ibonimọnọ. Ogwu ifit geelek mômọnọ ichip ge ufuna esa eroon̄ nriroon̄ eriọọn̄ ogwu òbochili ifit mè ogwu òbofit igọọk. Ogwu òmọmọnọ ichip-ifit ògbegbet lek "A" ichit obochili ifit sabum ebilọ ènefit egọọk ike nkwukwuuk ikọ ema emọnọbe mgbọ ekiroon̄ nriroon̄ ya odọmọbe. Ire ene geege imọnọ ichip eyi kpege inu me lek, ogwugwa obochili ifit, mije ike edọmọbe isun̄ me ifit yi, ichip eyi kpege inu me lek okeke me isi inyi "A". Ire ene iba emọnọ ichip egebe ìkike nkwukwuuk ikọ me lek, inenire ke ema ene iba cha ebechili ifit mgbọ ge, ema mêyaka ichip kiban̄ cha itap me emen akpa mè ikpọk imọnọ ofifi me emen akpa ifit ya, ufuna eriọọn̄ ogwu òbochili ifit me etete ene iba cha.
Isigobo irek-ifit [cardinal position] isan̄a, otutuuk ebi ifit mêyaka ichip kiban̄ itap me akpa-ifit mè itọp ikana. Ogwu ifit geelek mônenigwọ ichip-ifit jaaba, mè itap ema me onineen̄ me emen utap-inu kan̄ inyi ebi ifit kechilọ ekamọọn̄.
==Ifit Ifan̄a==
Me ifit ifan̄a, îkup me isi uyọt ibe ichip ifit iso ifuk (100 me eyi uket-chieen̄, 125 me eyi Obolo. Mije keya, mîteme ibe ebi ifit esun̄ ichip cha me onineen̄ me emen okop òrere 10X10 (mè ire 14X9 me eyi usem Obolo).
---
=Achubọk Ifit=
Adasi ikọ enamabe ìkakaan̄ isisip iraka nkwukwuuk iba òsisibi inu ire efuk bene me ujit ifo ulom mè ìre bene me inyọn̄ ifo ijọn̄. Ikọ ya ìkaan̄ itetet si me lek okop eyi etete akpọk (òrere H8, eyi edutbe iman̄ ntaronyan̄ me emen). Mgbọ geelek îkupbe inyi ene ibe ifit ifit, ogwu-ifit ya môkọt irọ ge me lek inu kechi:
• Itele ibe irek ya iraka ọmọ, mè ije me ikike (scoring nothing).
• Isa ichip-ifit 1-7 inwene me lek echi òkup me emen akpa-ifit, mè ije me ikike. Unen otu-oniin̄ inwenwene ichip-ifit ìre isusun̄ ema ikana isi ichit, isan̄a aya ichip me irek kiban̄ mè ikpulu ema itap me emen akpa-ifit. Mêkọt inwene ichip-ifit ire otu-ifuk ichip òkup me akpa-ifit ìkasip ìraka jaaba.
• Ifit ifit sa me itotoon̄ inu ikasipge ìraka ichip ge me inyọn̄ akpọk-ifit, ifuk otu-ifuk ifit ya osibibe, mè itap isọkọ me otu-ifuk ọmọ owuukbe lek ikaan̄.
Ogwu-ifit isifit ifit isan̄a, môtumu isibi otu-ifuk eyi ifit ya osibibe (inyi ebi ifit kechilọ enọ) mè isan̄a aya ichip me akpa-ifit itoon̄ me inyọn̄ utap-inu kan̄ inyi iso jaaba. Isifit adasi ifit ya isan̄a, ifit geelek efitbe ìkaan̄ irariaak me lek ikerere ichip-ifit ge òwuwuuk lek ikup me inyọn̄ akpọk-ifit. Me ifit echi ògọgọọk eyi adasi ya, ebi ifit mêkọt irọ ge me lek inu kechi:
• Irọ ikọ ewuukbe lek ifit ijọn̄ọ igak eyi adasi mgbọ. Nj: Ire mîwuuk lek ifit ME, ufi ene môkọt ifit (ME)N, E(ME)N, NTE(ME), I(ME)EN.
• Igọbọ ikọ ge ikam sa me itatap ichip ifit isọkọ ikeke ikeke [perpendicularly]. Nj: Ire mîwuuk lek ifit ENE, mêkọt ifit BỌKỌ ikeke ikeke me agan̄ ibot ya, inenire BENE/BỌKỌ.
• Ifit ikọ imaan̄ imaan̄ [parallel] igọọk eyi òwuwuuk lek ikup me inyọn̄ akpọk. Nj: Ire ene ifit BOLO, mêkọt ifit ENE mè ìre ENENEN imaan̄ imaan̄ me irak. Eya môneninyi BE, ON, LE mè ON.
Usini ikan òfolek ifit echi ògọgọọk adasi ifit:
• Kpebechieek ibe efit ikọ eyi ebefuk ọjọkọ ọjọkọ (diagonally), mè ire eyi òkinan̄a me ulom ifo ujit, mè ìre eyi òkinan̄a me ijọn̄ ifo inyọn̄.
• Otutuuk ichip ifit ogwu-ifit ge ofitbe me efe edim ge ekaan̄ ikukup me onineen̄ ge, mè igbaan̄ ire ikọ ge òsisibi inu (eyi eriọọn̄be kire "achubọk ikọ"); ichip-ifit efitbe ìkaan̄ igbagbaan̄ me lek eyi òwuwuuk lek ikup me inyọn̄ akpọk, ikerere ibe ìre ichip ge gaalek ke îgbaan̄ me lek.
Ifit geelek òchachaka ikan chi geelek, kpebọkọ itap; ogwu-ifit keyilọ môkọt igbini ojelek ifit keya, mè irọ inyi eten̄ ichip cha esan̄a me inyọn̄ akpọk, me ifit ìfan̄a, ikerere ibe ikọ esabe ichip cha inama ìtatat.
Ichip-ifit iba echi kpege nkwukwuuk ikọ me lek ekup me emen ifit yi. Mêkọt isa ema igwen nkwukwuuk geelek. Nkwukwuuk geelek esabe ema igwen, otu-ifuk [score] ema ekaan̄be ìre ofok (0). Isisa ichip-ifit eyi ukpọk-lek ifit, ìre ibe mè erọ <indicate>; ìkponwene mege ifit ya òta.
==Ikọ Mêkọtbe Ifit==
Mêkọt ifit otutuuk ikọ òkup me emen òbum-ikọ egobobe ibesa ifit ifit yi, ire, kpebefit erieen̄ ene mè erieen̄ ere. Ire, me ifit eyi usem Obolo, mêkọt ifit erieen̄ ama echi òkup me ido Obolo. Ikọ ekpukbe igbidim mè ikọ òkeke inyi ofifi ikọ, kpebekọt ifit echa me emen ifit yi. Ikọ geege òrere ijo ikọ mè ìre ikọ môkọtbe ito ibaak, kpebefit ojelek ikọ kecha. Me ifit ifan̄a eyi [[Amerika Inyọn̄]], otutuuk ikọ ebọkọbe itap ìkup me emen "Official Club and Tournament Wordlist, 3rd Edition." Me echi ofifi ido, ikpa usem ema ekisa ifit ìre "Collins Scrabble Wordlist", (CSW) eyi 2015. Ikọ echi òkup me CSW, ire, kpekup me TWL, ekige # igọọk.
==Igbigbini Ifit==
Ire ogwu ifit ge inama ikọ eyi ogwu ifit keyilọ okeekbe ibe ìkatat (kpunu me emen òbum-ikọ ema egobobe ibe esa efit ifit ya), ogwu ifit keyilọ môkọt igbini ifit ya. Ire ikọ îgbinibe ya kpunu me emen òbum-ikọ ya me atikọ, ogwu òfifit ikọ ya môkpulu ichip-ifit kan̄ isan̄a me inyọn̄ akpọk-ifit, irek ifit keya môraraka ọmọ. Ogwu-ifit ìbokọt igbini ifit ire ogwu òfifit ifit ya ìkasan̄a-nu aya ichip-ifit me emen akpa-ifit ìsa ìnitap me irek ichip îfitbe cha.
==Òta Ifit==
Me ifit ifan̄a eyi Amerika Inyọn̄, ifit môta ire:
* Kpunu ofifi ichip-ifit me emen akpa ifit, me ere ogwu-ifit ge îwuulek ifit ichip-ifit kan̄ isan̄a.
* Irek ifit gweregwen îraka, ge ogọọk ge, me kpekaan̄ otu-ifuk [score] geege.
Ire ogwu-ifit ge ifit ichip-ifit kan̄ isan̄a, mêfuk otu-ifuk eyi ichip-ifit òsisik me utap-inu ebi-ifit kechilọ osibibe, mè iben iriaak me lek otu-ifuk eyi ogwu-ifit òfifit eyi kan̄ isan̄a ya, me mgbọ, mêfuk otu-ifuk ichip-ifit òsisik me emen utap-inu kebilọ cha isan̄a me lek otu-ifuk eyi ema ewuukbe lek ikaan̄. Me ifit ifan̄a, ogwu òdadasi ifit isan̄a môbọkọ mgbọ iba otu-ifuk òsisik me utap-inu kè ogwulọ, ire, otu-ifuk eyi ogwulọ owuulek ikaan̄ ìkabonwene.
=Isusun̄ Otu-ifuk=
Ichip-ifit geelek îkaan̄ otu-ifuk egebe igbaalek nkwukwuuk ikọ òkup me lek isa ijeen̄ oke ulobo/otu-ewe enyibe nkwukwuuk ya. Ire ebi kè nkwukwuuk kire òbook ida [vowel], echi ekimalek imun̄ me emen usem, ulobo kiban̄ ìre ge (1), sà nkwukwuuk echi kpekigwat lek imun̄ me emen usem kire Q, X mè Z ke ulobo kiban̄ ore 8-10 <points> me ulobo. Ichip-ifit echi ukpọk lek ekaan̄ ulobo ofok (0). Otu-ifuk eyi otuuk ifit obenbe ìre mgbanriaak otutuuk otu-ifuk ònan̄a me lek otutuuk aya ikọ enamabe (mè ntap-nsọkọ, mèlek si otu-ifuk eyi otutuuk ikọ egọbọbe ikam).
Mêkọt inwene ichip-ifit eyi ukpọk lek mè isa eyi egebe inu me lek itap me irek kan̄. Nj: Mêkọt isa ichip-ifit ukpọk lek etapbe iman̄ R me lek itap me irek R.
* Mumana Nkwukwuuk Mgbọ Iba (MNMB) mè Mumana Nkwukwuuk Mgbọ Ita (MNMT): Ichip-ifit geelek òninin̄ emen okop chi, mêkpọ otu-ifuk egebe me lek mè imumana mgbọ iba mè ìyaka ire mgbọ ita igọọk me lek inu egebe me emen okop ya.
* Mumana Ikọ Mgbọ Iba (MIMB) mè Mumana Ikọ Mgbọ Ita (MIMT): Ire ichip-ifit geege inin̄ emen okop chi, mêfuk otu-ifuk eyi ikọ enamabe ya osibibe mè imumana mgbọ iba mè ìyaka ire mgbọ ita, igọọk me lek inu egebe me emen okop ya.
Ire ikọ enamabe ikaan̄ <bonus> eyi nkwukwuuk mè eyi ikọ, mêdasi ifuk <bonus> eyi nkwukwuuk sabum eyi ikọ, inyi ije itat me lek ikan òkikpulu ifit yi.
==Nrọ-njeen̄==
Emọnọ-nu ebe adasi ogwu-ifit ìfit FINED 8D. Otu-ifuk ifit yi onin̄be ìre 2*(2*4+1+1+1+2) = 26. Ire ogwu-ifit òso iba ifit inyi FINED ya ikana CON(FINED) 8A; otu-ifuk ifit ya onin̄be ìbore 3*(3+1+1+4+1+1+1+2) = 42. Riọọn̄ ibe ke otu-ifuk eyi F òkup me emen okop MNMB onin̄be ìbore inu îwuukbe lek ire. Ire adasi ogwu-ifit ya inifit BATTInG 7G (isa ichip-ifit ukpọk-lek ifit N), mè isa me ikeya inama BE mè AD igbaalek; otu-ifuk eyi achubọk ikọ ya BATTInG onin̄be ìre 2*3+1+2*1+1+1+0+2*2 = 15. Otu-ifuk eyi B(E) onin̄be ìre 2*3+1 = 7 (riọọn̄ ibe ke mêmumana B mgbọ iba me agan̄ iba cha). Otu-ifuk A(D) onin̄be ìre 1+2 = 3. Ire, esa otutuuk ichip-ifit òkup me emen utap-inu ifit ikọ ya, eya orọ, mêtap <bonus> 50 igbaalek; otu-ifuk ifit ya onin̄be mônenire 15+7+3+50 = 75. Me ikeya, otu-ifuk eyi adasi ogwu-ifit ya osabe ije ifo isi igak ogwu òso iba ìre 101:42.
=Ubọk Ige-ifit=
Ike îkupbe me [[Epele ubọọn̄|epelubọọn̄]], Skirabulu îkaan̄ onineen̄ ekisa ige ifit efitbe. Me inyọn̄ akpọk ifit, ege 1–15 me agan̄ ugban [rows], mè ige A–O me lek ugbọn̄ [columns]. Me ikeya, okop òkup me inyọn̄ agan̄ ujit ya ìre A1 sà okop eyi òkup me etete akpọk ifit mè ikaan̄ ntaronyan̄ me emen ya ore H8.
{{Akpọk Skirabulu <!--
A B C D E F G H I J K L M N O -->
| | | | | | | | | | | | | | | <!-- 1 -->
| | | | | | | | | | | | | | | <!-- 2 -->
| | | | | | | | | | | | | | | <!-- 3 -->
| | | | | | | | | | | | | | | <!-- 4 -->
| | | | |P| | | | | | | | | | <!-- 5 -->
| | | | |R| | | | | | | | | | <!-- 6 -->
| | | | |E| | | | | | | | | | <!-- 7 -->
| | | | |Q|U|A|Y| | | | | | | <!-- 8 -->
| | | | |U| | | | | | | | | | <!-- 9 -->
| | | | |e| | | | | | | | | | <!-- 10 -->
| | | | |L| | | | | | | | | | <!-- 11 -->
| | | | |S| | | | | | | | | | <!-- 12 -->
| | | | | | | | | | | | | | | <!-- 13 -->
| | | | | | | | | | | | | | | <!-- 14 -->
| | | | | | | | | | | | | | | <!-- 15 -->
}}
Ekige ifit efitbe ikeyi: ''"IKỌ yz +ifuk"'', me ere ''IKỌ'' okekebe inyi achubọk ikọ enamabe, ''yz'' ore iman̄-ifuk [coordinate] okop ere adasi nkwukwuuk me lek ikọ enamabe ya okekebe, sà ''ifuk'' ore otu-ifuk eyi ikọ enamabe ya osibibe. Ire ikọ enamabe ya ìnan̄a me ujit ifo ulom, mêdasi ige iman̄ eyi ugban sabum eyi ugbọn̄. Ire ikọ ya ìnan̄a me inyọn̄ ifo ijọn̄, mêdasi ige eyi ugbọn̄ sabum eyi ugban. Isibege ikọ enamabe, ekisa nkwukwuuk eyi ilile ige, îtata mè ichip-ifit ya ìre eyi ukpọk-lek. Ire ikọ enamabe ije itibi ikọ òwuwuuk lek ikup me inyọn̄ akpọk, mêtap ugwuk
() ikana nkwukwuuk echi òwuwuuk lek ikup me inyọn̄ akpọk ya. Nrọ-njeen̄, adasi mè òso ifit iba me lek ifit efitbe me ogugo yilọ òkup me inyọn̄, mêge ikeyi:
* QUAY 8E +32
* PRE(Q)UeLS E5 +122
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Ifit]]
1ddsckbpgd2iprf3xyq8vadn64jxdf1
Sokoto (Agan̄-mkpulu)
0
407
2760
2759
2024-10-14T20:24:56Z
MF-Warburg
7
4 revisions imported: Importing from Incubator
2758
wikitext
text/x-wiki
'''Sokoto''' ìre ama-mkpulu me ntut agan̄ ichep-ura me [[Naijiria]]. Ìkup me okike ijọn̄ Naijiria mè [[Nijê]]. Ama-mkoulu ìtatap ikana ọmọ ìre [[Zamfara]] me agan̄ mbum-ura mè osiki, [[Kebi]] me agan̄ osiki mè ichep-ura, sà [[Nijê|ido Nijê]] okup me agan̄ inyọn̄ kan̄. Ama-ibot kan̄ mè ama-ile òmimin ichit ìre [[Sokoto (Ama-ile)|Sokoto]]. Ama-ile Sokoto ìkup igbet usọk okwaan̄ ere [[Okwaan̄ Sokoto]] mè [[Okwaan̄ Rima]] echichinibe. Okke ijọn̄ îbenbe ìre 25,973 km². Ọmọ ore òso ama-mkpulu akọp mè gweregwen òmimin ichit me okike ijọn̄, mè ire òso akọp mè ini ene ewabe ichit me emen me Naijiria. Me acha 2006, otu-ifuk ebi ìluk me emen ìre 3,702,676.<ref1>
[Ogugo, egop, iman̄ òriọọn̄, ogugo-ijọn̄]
Erieen̄ yi ''Sokoto'' ìre ike ekigwrn ere ya me otu-usem Uket-chieen̄, ire, me usem ebi ere ya, ekigwen ama-mkpulu yi ''Sakkwato'', ònan̄a me usem Arabu; ''Suk'' ìkeke inyi "ewe." Otoko ìwawa ichit me ama-mkpulu yi ìre [[ebi Fulani]]. Irek akọp jeeta me efit (80%) me lek ebi ìluk me ama-mkpulu yi ekiwop uko.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ama-mkpulu me Naijiria]]
3jwu4d7ukrjte2f60u7phug3bm3gngw
Somalia
0
408
3775
3668
2024-10-29T15:40:10Z
O. Ogbalakon
81
3775
wikitext
text/x-wiki
'''Somalia''' (òrere ''Soomaliya'' me usem Somali, mè ire '''Federal Republic of Somalia''' me uketchieen̄) ìre ido me [[Otu-utọn̄ Afirika]]. Ido ìkukup ikana ọmọ ìre [[Etiopia]] me agan̄ ichep-ura, [[Ọfọ-okwaan̄ Aden]] me agan̄ inyọn̄, Okolo Gwadafuyi mè [[Okwaan̄ Somali]] me agan̄ mbum-ura, sà [[Kenya]] okup me agan̄ osiki mbum-ura kan̄. Ama-ibot kan̄ ìre [[Mogadishu]]. Somalia okaan̄ otu-okpoon̄ òjọjọn̄ọ ijọn̄ ichit [longest shore line] me otutuuk ido ìkup me akparalek ijọn̄ Afirika [mainland Africa]. Lek ijọn̄ ido ya ìre òla-ijọn̄ mè ijọn̄ ogọọn̄ ogọọn̄. Me ido ya, ìbòt ìkakimalek ìrep; ere ìkiyoyok otuuk kè acha; efet mọnsuun okekiwut si me ibot mgbọ.
[[Failu:Flag_of_Somalia.svg|thumb|Egop Somalia]]
[[Failu:Coat_of_arms_of_Somalia.svg|thumb|Iman̄ ido Somalia]]
[[Failu:Somali_national_anthem,_performed_by_the_United_States_Navy_Band.oga|thumb|Okwa-ido: "Qoloba Calankeed" (okwa òkup inyi egop)]]
[[Failu:Somalia_(orthographic_projection).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Somalia]]
Otu-ifuk ene ìluk me Somalia ìre efie akọp mè go. Ọmọ si ore ido eyi ebi ìnan̄a me otoko ge mè ikaan̄ orọmijọn̄ ge ewabe me emen ichit [most culturally homogenous]. Me lek ebi ìluk me ido ya, inu môsobe irek jeeta mè go me efit (85%) ìre ebi otoko Somali ìkiluk me agan̄ inyọn̄ me ido ya akarake oka mgbọ.
Ebi asabọn otoko ìkup me ido ya ekup me agan̄ osiki. Usem-mkpulu me Somalia ìre usem Somali mè usem Arabu. Owuwa ene me ido ya ìre ebi [[Isilam|musilim]]; owuwa ene me lek kiban̄ ere ebi otu ogbo Suni.
Me ukot ikaan̄, Somalia ìre ama òsisibi isi me inyam-ewe.<ref>John Kenrick 1855) ''Phoenicia'', B. Fellowes, p. 199.</ref><ref>Casson, Lionel (1984). ''Ancient Trade and Society.'' Mich. p. 235. ISBN 0-8143-1740-5.</ref> Ọmọ ore ere owuwa ene echieekbe ibe ke Ama Punt ukot ikaan̄ okup. Mgbọ keyi, ọmọ osibi isi ichit me inyanyam [[furankinsensi]] mè [[mâa]].<ref>"Expanding Investment Finance in Northern Kenya and Other Arid Lands" (PDF).</ref>
Me utut òta senturi akọp mè onaan̄ge, esese ido me [[Yurop]] mînikpulu Somalia. Adasi ìre [[Jameni]] sà [[Biriten]] mè [[Itali]] enigọọk<ref>"Deutsche Kolonialzeitung, Volume 10" p. 12</ref> mgbọ ebi Jameni ejuukbe itele iyayaka ikpulu ido ya me acha 1890. Ebi Biriten enenichili Somalilan agan̄ Biriten, Itali echichili Somalilan agan̄ Itali, sà Muwamed Abidula Asan okekikpulu agan̄ etete. Sa me Dawish, ebi akọn̄ kan̄, ọmọ îkeke ida ebi akọn̄ Biriten mgbọ mgbọ ini, mè ililaba ema ifo agba okwaan̄ sabum ebi Biriten enitim ikpan̄ ema me 1920.<ref>Kevin Shillington (2005) ''Encyclopedia of African history,'' CRC Press, p. 1406, ISBN 1-57958-245-1.</ref> Itali onikikpulu agan̄ inyọn̄ mbum-ura, agan̄ etete mè agan̄ osiki mgbọ ema etimbe ikpan̄ Mkpulu Sọlitan eyi Majeerteen mè Mkpulu Sọlitan eyi Obyo. Me acha 1960, agan̄ iba cha mînigbaan̄ iriaak mè ibọkọ utelelek kire ido ge me irak mkpulu ebi ikike.
Ido yi îkup me [[Ogbo Mgbambọp Ido]], [[Ntitiin̄ Arabu]], [[Ntitiin̄ Afirika]], Non-Aligned Movement mè OIC.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
stdolw3ck9thbip4qxwquvsyriljg0m
Sudan
0
409
3669
2774
2024-10-16T09:54:04Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q1049]]
3669
wikitext
text/x-wiki
'''Sudan''' ìre ido òkup me [[Afirika]] agan̄ inyọn̄ mbum-ura. [[Ijipiti]] okup me agan̄ inyọn̄ kan̄, [[Libia]] me agan̄ inyọn̄ ichep-ura, [[Chad]] me agan̄ ichep-ura, [[Ido Afirika Etete]] me agan̄ osiki ichep-ura, [[Sudan Osiki]] me agan̄ osiki, [[Etiopia]] me agan̄ osiki mbum-ura, [[Eritireya]] me agan̄ mbum-ura, sà [[Okwaan̄ Anyiaan̄]] okup me agan̄ inyọn̄ mbum-ura. Me acha 2018, otu-ifuk ene ìluk me Sudan ìre efie 45.7. Okike ijọn̄ kan̄ ìre 1, 886,065 km². Ọmọ ore òso ido ita òmimin ichit me Afirika, mè ire si òso ita òmimin ichit me linyọn̄ agan̄ ebi Arabu. Sabum Sudan òsiki onifele itele ọmọ me 2011, ọmọ okore ido òmimin ichit me Afirika.
[[Failu:Flag of Sudan.svg|alt=|left|thumb|Egop eyi Sudan]]
[[Failu:Emblem of Sudan.svg|alt=|thumb|Iman̄ ido Sudan]]
[[Failu:Sudanese national anthem, performed by the U.S. Navy Band.oga|thumb|Okwa ido Sudan: Eji ìre ebi akọn̄ eyi Awaji; ebi akọn̄ eyi ido]]
[[Failu:Sudan (orthographic projection) highlighted.svg|alt=|thumb|Ogugo-ijọn̄ Sudan]]
Mfufuk iman Sudan îjọn̄ọ isi ire ukot mgbọ ebi Fero ekikpulu. Sudan îkukup mgbọ ijọn̄ ubọọn̄ Kerma (c. 2500-1500 [[SK]]) okikpulube; îmun̄ Aya Ijọn̄ Ubọọn̄ Ijipiti mè imun̄ si mgbọ ijọn̄ ubọọn̄ [[Kush]] obenebe ikiwele owot (c. 785 SK - 350 [[AO]]); Kush yi înikana ikikpulu Ijipiti me inu òjojot efit acha ge. Me mgbọ Kush orọn̄be, ebi [[Nubia]] echichili ijọn̄ ubọọn̄ ita, Nobatia, Makuria mè Alodia, echi ekikpulube igọọk me orọmijọn̄ ebi [[Kiristien]]. Ijọn̄ ubọọn̄ Makuria mè Alodia mîkup ire emen acha 1500. Nan̄a me senturi akọp mè ini re akọp mè go, ebi Bedu (òrere ebi Arabu ìkisa anam ijijen̄e inyi mbubet) mînijot agan̄ ilile me lek ijọn̄ Sudan. Bene me òso senturi akọp mè gweregwen re akọp mè onaan̄ge, Funjistan, òrere mkpulu ebi sọltan [Funj sultanate] enenikikpulu agan̄ etete mè agan̄ mbum-ura me ido ya, sà Darfur okekikpulu agan̄ ichep-ura, inyi ebi [[Otoman]] ekekikpulu agan̄ inyọn̄. Me emen mgbọ yi ke ikan eyi [[Isilam]] mè echi ebi [[Arabu]] obene ikikpulu agan̄ ya; ife kpere ebi Isilam mè ìre ebi Arabu enenikikana ire sa me unye ebi ubọọn̄ ama cha.
Bene me 1820 re 1874 ọgbọn̄ mkpulu [dynasty] kè Muhammad Ali mîbọkọ otuuk ijọn̄ Sudan ikipulu. Me emen 1881 re 1885, Mahdi Muhammad Ahmad, ogwu òrọrọ lek kan̄ ubọọn̄, îsak ebi ene oniin̄ isa itim ikpan̄ ebi ọgbọn̄ kè Muhammad Ali, mè isa me ikeya ichili Kalifet [Caliphate] kè Omdurman. Ebi [[Bìritèn]] mînigbugbọ mkpulu keya igwook nme acha 1898, mè inigbaan̄ Sudan mè Ijipiti ikikpulu. Me emen senturi akọp iba, ebi ulọk-ama mîkpọkpọ ikiwa me emen ido ya, mè ikiweek ibọbọkọ mkpulu ido kiban̄ ikpulu. Me acha 1953, ebi Bìritèn enenichieek inyi ebi Sudan ekekpulu lek kiban̄; me 1956, ido ya obọbọkọ utelelek (ikaan̄ lek).
Akarake ema ekaan̄be utelelek, esese mkpulu eyi <parliamentary> mè eyi ebi akọn̄ mîkpọk ikikpulu ido ya. Ire, acha 1983, me ukot mkpulu ke Jafaar Nimeiry, mîrọ inyi ebene ekesa ikan eyi Isilam ekekpulu ido ya. Eya onenirọ inyi ufialek òkukup me etete ebi agan̄ inyọn̄ mè ebi agan̄ osiki (ìrere ebi Kiristien mè ebi Animism) irọriọọn̄ ifieek chieen̄. Esese òkukup me usem, eru-mfaka, mè unye agan̄ ifit-mkpulu [political power] orọrọ inyi akọn̄ emen ido [civil war] ibene itim me emen ido ya. Mkpulu ido, eyi "National Islamic Front" okitọ ikọ inyi (me agan̄ inyọn̄) mè ebi kpechieek inyi mkpulu ido [rebels], eyi "Sudan People's Liberation Army" ekitọ ikọ inyi (me agan̄ osiki) mîtim akọn̄ ya inire acha 2011 mgbọ ebi Sudan Osiki enikaan̄be utelelek mè ifieek itele Sudan.
Erieen̄ ya, ''Sudan'', ìnan̄a me usem Arabu ''bilad as-Sudan'' òsisibi ''ijọn̄ eyi ebi ofifit.'' Me adasi mgbọ, ekisa erieen̄ yi irọ ebi ido ya ochak, ire, ebikaan̄ ido ya enenimọnọ erieen̄ ya kire inu gogolek, mè isa igwen ido kiban̄ mgbọ ema ebọkọbe utelelek.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
r20vrf8ko2pzxi9ve4hywlzcswn3vnl
Sudan Osiki
0
410
3947
2779
2024-11-10T06:02:11Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3947
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Flag_of_South_Sudan.svg|thumb|Egop]]
[[Failu:Coat_of_arms_of_South_Sudan.svg|thumb|Iman̄-ido]]
[[Failu:South_Sudan_Oyee!_(instrumental).ogg|thumb|Okwa Ido: Sudan Osiki Oyee!]]
[[Failu:South_Sudan_(orthographic_projection)_highlighted.svg|thumb|Ogugo-ijọn̄]]
'''Sudan Osiki''' (òrere '''Republic of South Sudan''' me Ebeke) ìre ido kpunube emen-awaji, òkup me [[Afirika agan̄ Mbum-ura]]/[[Afirika agan̄ Etete|Etete]]. Ido ìtatap ikana ọmọ ìre [[Etiopia]] me agan̄ mbum-ura, [[Sudan]] me agan̄ inyọn̄, [[Ido Afirika Etete]] me agan̄ Ichep-ura, [[Kongo Kinshasa]] me agan̄ osiki ichep-ura, [[Yuganda]] me agan̄ osiki mè [[Kenya]] me agan̄ osiki mbum-ura. Otu-ifuk ene ìluluk me emen ìre efie 11.06; me lek keya, 526,000 eluk me [[Juba]], òrere ama-ibot mè ama-ile òmimin ichit me ido ya.
Ido yi ìkaan̄ lek me acha 2011 isibi me irak mkpulu ido [[Sudan]]; ọmọ ore ayaya ichit me etete ebi kè ido ìkaan̄ lek me mgburudun̄ yi, mè ido owuwa ido ebọkọbe itap me etete ido ìkaan̄ lek, me acha 2021. Ido yi îwele ichit ikpele lek ijọn̄ Sud òkup nria nria sa me lek [[Nali Okuket]]. Ebi ido ya ekigwen agan̄ nria nria ya ibe ìre ''Bahr al Jabal'' òsisibi ''Okwaan̄ Ogoon̄.''
'''Mfufuk Erieen̄'''
Erieen̄ yi ''Sudan'', ekisa igwen ibak otutuuk ere cha ìkup me agan̄ osiki me lek [[Èwê Sayara]]; nan̄a me [[Afirika agan̄ Osiki]] si re [[Afirika agan̄ Etete]]. Erieen̄ ya ìnan̄a me usem Arabu ''bilād as-Sūdān'' òsisibi ''Ijọn̄ ebi Ofifit''.<ref>International Association for the History of Religions (1959), Numen, Leiden: EJ Brill, p. 131, ... Sudan, the Bilad as-Sūdan, 'Land of the Blacks'</ref>
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
6h8n9fo6wj7pi8izoqmp7vz4w1m378j
Tanzania
0
411
3944
3670
2024-11-10T06:00:54Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3944
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Flag_of_Tanzania.svg|alt=|thumb|Egop Ido Tanzania]]
[[Failu:Coat_of_arms_of_Tanzania.svg|alt=|thumb|Iman̄-ido Tanzania]]
[[Failu:Tanzania_(orthographic_projection).svg|alt=|thumb|Ogugo-ijọn̄ Ido Tanzania]]
[[Failu:Tanzanian_national_anthem,_performed_by_the_United_States_Navy_Band.oga|thumb|Okwa-ido: "Mungu ibariki Afrika" (Awaji igbana Afirika)]]
'''Tanzania''' (òrere '''Jamhuri ya Muungano wa Tanzania''' me usem [[Suwayili]]) ire ido me [[Afirika agan̄ Mbum-ura]]. Ìkup me emen agan̄ [[Oyô Ile Afirika]]. Me agan̄ inyọn̄, [[Yuganda]] otap ikana ọmọ. Me agan̄ inyọn̄ mbum-ura [[Kenya]] otap ikana. [[Achọ Kọmọrọ]] mè [[Okwaan̄ India]] etap ikana ọmọ me agan̄ mbum-ura. [[Zambia]] otap ikana ọmọ me agan̄ osiki ichep-ura, [[Mozambik]] mè [[Malawi]] me agan̄ osiki, sà [[Ruwanda]], [[Burundi]] mè [[Kongo Kinshasa]] ekup me agan̄ ichep-ura kan̄.
Ogoon̄ obebene ichit me [[Afirika]] (òrere [[Ogoon̄ Kilimanjaro]]) ìkup me Tanzania. Ukwuuk inu erọkọbe me ijọn̄ ido ya ìkijeen̄ ibe ke ebi ene mè anam mîwuulek iluk me ido ya akarake ukot ikaan̄.
Ebi [[Jemeni]] ebene ikikpulu ido ya me [[mkpulu usun̄]] bene me akarake emen senturi akọp me onaan̄ge; emen mgbo ya ke ebi Jemeni echili inu ema egwenbe Afirika agan̄ Mbum-ura eyi Jemeni. Ebi [[Biriten]] minibọkọ ido ya ikpulu mgbọ etimbe [[Akọn̄ Linyọn̄ I|Adasi Akọn Linyọn]] isan̄a. Ebi Biriten enenikikpulu ido ya kire Tanganyika, sa agan̄ Ọgbọn̄-achọ Zanziba okup me irak ofifi mkpulu-usun̄. Ido yi ìsibi me irak mkpulu-usun̄ me acha 1961 mè 1963. Me acha 1964, ido iba cha enenigbaan̄ iriak ikana ido Tanzania. Ema enigọọk inin̄ "Common Wealth" eyi Biriten me acha 1961, mè ifo isi ikire ge.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
ixrzrxhzcmp63kgx3ddvd1l3sly8atd
Taraba
0
412
3671
2797
2024-10-16T09:54:12Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q463959]]
3671
wikitext
text/x-wiki
'''Taraba''' ìre ama-mkpulu me agan̄ inyọn̄ mbum-ura me [[Naijiria]]. Egwen ibak [[Okwaan̄ Taraba]] òlilibi iraka me agan̄ osiki me emen ama-mkpulu yi. Ama-ibot kan̄ ìre [[Jalingo]]. Ama-mkpulu ìtatap ikana ọmọ ìre [[Nasarawa]] mè [[Benuwe]] me agan̄ ichep-ura, [[Pilatu (Ama-mkpulu)|Pilatu]] me agan̄ inyọn̄ ichep-ura, [[Bawuchi (Ama-mkpulu)|Bawuchi]] mè [[Gombe (Ama-mkpulu)|Gombe]] me agan̄ inyọn̄, [[Adamawa]] me agan̄ inyọn̄ mbum-ura, sà [[Kamerun|ido Kamerun]] okup me agan̄ osiki kan̄. Ìkaan̄ ama-mkpulu ijija akọp mè gweregwen. Ọmọ ore òso ita òmimin ichit me okike ijọn̄, mè ire òso 30 ene ewabe ichit me emen. Efieek ijọn̄ me oka Ama-mkpulu Gongola isa ichili Taraba me 27 Ọgọs 1991 me ukot mkpulu-akọn̄ kè [[Ibirayim Babangida]]. Okike ijọn̄ îbenbe ìre 54,473 km²; otu-ifuk ebi ìluk me emen kan̄ ìre 2,294,800<ref1> me orirọ ifuk-ene eyi acha 2006.
Achubọk ikwaan̄ ebi ìluk me ama-mkpulu yi ekirọ ìre agirik (iwop-uko). Ema mîkiwop mfut echi ikpoko mè echi inorie. Mfut ikpoko ekiwopbe me ama-mkpulu yi ìre kọ̀fi, tîi, ichip-ijọn̄ mè kọtin. Mîkiwop si àkpa, ọrọsi, sọgọm, milèt, ofuwa mè ukwa. Mîkikpukpo si ebi kè eriembuuk, arọọn̄ mè ebot <especially> me [[Òla-okpurukpu Mambila]] mè me iteke eyi [[Okwaan̄ Benuwe]] mè eyi [[Okwaan̄ Taraba]]. Ebi ene si mîkikpukpo ebi kè ofifi anam kire unọn uwu, ikpi-obia mè okodi me ogbogbo. Me ama cha ìkup igbet agba Okwaan̄ Benuwe, Okwaan̄ Taraba, Okwaan̄ Donga mè Okwaan̄ Ibi, ebi ene ekisisi ọkọ-mun̄ otuuk kè acha. Ofifi ubọk ikwaan̄ ebi ene ekirọbe me ama-mkpulu yi ìre ibobot ugọn̄, ilọlọk ekwut, itatap unwen [dyeing], ilọlọk mkputo, ikọkọ inu uti [carving], <embroidery> mè <blacksmithing>.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ama-mkpulu me Naijiria]]
csmthzs1uxpp85etwgmo95kdjkfui69
Teren
0
413
3916
3672
2024-11-10T05:41:35Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3916
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:%C4%8CD_Class_641_in_Adamov.JPG|thumb|Teren òkiben ebi ije]]
'''Teren''' (mè ire si '''uji ngọm''') ìre uji ekitobo igọm ge me lek ge mè ikisa iben ebi ene mè inu inan̄a me ere ge isi ufi ere. Uji yi ìkije me ijọn̄ me inyọn̄ oniin̄ òsibi esese, enamabe inyi ojelek uji keyi gaalek. Teren îkaan̄ ere îkikeke itap ene mè inu; eya orọ, ìkakikeke me inyọn̄ oniin̄ ìtap mè ìre isan̄a ene mè inu. Isibene ikọp ìnan̄a me ere ya, ìboje isi ge mege òsi òre ere ibokeke sabum ebi ene ènesibi mè ìre ènin̄.
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Isi-ije]]
o92p73s3qirpos90hv4wjtsiejqirbu
Togo
0
414
3943
3773
2024-11-10T06:00:22Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3943
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Flag of Togo (3-2).svg|thumb|Egop Ido Togo]]
[[Failu:Armoiries_du_Togo.svg|thumb|Iman̄-ido Togo]]
[[Failu:Togolese_national_anthem.ogg]]
[[Failu:Location_Togo_AU_Africa.svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Togo]]
'''Togo''' ìre ido me [[Afirika agan̄ Ichep-ura]]. Ido ìkukup ikana ọmọ okokop ìre [[Ganà]] me agan̄ ichepura, [[Bènè]] me agan̄ mbumura mè [[Bukina Faso]] me agan̄ inyọn̄. Ido yi îwele me agan̄ osiki isi ichak me lek [[Irem-ile Ginì]], ere ama-ibot kan̄, Lome, okupbe. Togo îwele ichit 57,000 km², eya orọ ido ya ore ido òsisip ichit me [[Afirika]]. Otu-ifuk ene ìluluk me emen ìre efie jeeta; ọmọ ore ido ògbagba ichit me linyọn̄, uwele kan̄ îsip igak 115 km.
Bene me senturi akọp mege si re senturi akọp mè gweregwen, esese otu-usem mînan̄a me ogbogbo ere inin̄ ido ya.
Bene me senturi akọp mè gweregwen re senturi akọp mè jeeta, ido yi òkup igbaalek mun̄ ore ere òsisibi isi inyi ebi [[Yurop]] ekesa elep usun̄. Eya onyi Togo me ido òkup igbaalek kan̄ erieen̄ òrere ''atasuk usun̄''.
Me acha 1884 [[Jemeni]] mîchili ido eyi Togo eyi chereyi okupbe me emen; ema egwen agan̄ ya ''Togoland'' mgbọ [[Akọn̄ Linyon̄ eyi Adasi]] otabe mîyaka mkpulu Togo isa inyi [[Furans]].
Togo ìnikaan̄ lek me 1960.
Me acha 1967 Gnassingbè Eyadèma îsa ebi akọn̄ isi kpan̄ ogwu ibot mkpulu mè ikana ogwu ibot ido me mgbọ otu-ogbo ifit-mkpulu ge gaalek okupbe. Me acha 1993 Eyadèma igọọk itap erieen̄ me orirọ igogobo ebi ibot mkpulu. Me orirọ keya owuwa otu-ogbo ifit-mkpulu mîgọọk inin̄, ire, kperọ orirọ ya igọọk ike ikan otọbe; ọmọ osasa me ikeya ibọkọ irek mkpulu òso mgbọ ita. Me mgbọ mkpa kan̄, Eyadèma ore ogwu ibot ido òkpukpulu ifiin̄ ichit me mfufuk Afirika inyọn̄ mgbọ keyi. Eyadèma ikpulu ido me akọp acha ita mè jeeta. Me acha 2005, gwun̄ kan̄ Faure Gnassingbe iben irek mkpulu mè ikana ogwu ibot ido ya inire mgbọ keyi 2021.
Togo ire ido òkup me agan̄ ura okimalek inye, ìkup si me agan̄ osiki me lek [[Èwê Sayara]]. Ugwem mbubek ido ya ichubọk
ibieen̄ me lek iwọp-uko mije isi-inyọn̄ [climate] kiban̄ înwọn me lek ititibi uko enenen. Usem mkpulu ido keyi ire Furench; ire, mîyaka ikaan̄ esese otu-usem ebi ene ekitumu; eyi òsibi isi ichit ìre usem Gbe.
Eru-mfaka òmimin ichit ire ebi ìchechieek me lek isi-ibọk mè Yọk kiban̄. Mîkaan̄ ebi [[Kiristien]] mè ebi [[Isilam|Musilim]] si me ido ya. Togo ìre ge me lek ebi kè ido ìkup me emen (United Nations), [[Ntitiin̄ Afirika]], (Organisation of Islamic Cooperation), (South Atlantic Peace and cooperation Zone), (Francophonie), Ntitiin̄ ugwem Mbubek eyi Ido ikup me Afirika agan̄ Ichep-ura(ECOWAS).
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
a9tp29ddbkjmeupeekijqe0hpn1lfw7
Tunisia
0
415
4027
4026
2024-11-19T18:35:12Z
Katelem
17
Nnen̄e ogugo isun̄
4027
wikitext
text/x-wiki
'''Tunisia''' (òrere '''Republic of Tunisia''' me usem Uket-chieen̄) ìre ido òkup me [[Afirika agan̄ Inyọn̄]]. Ọmọ ofo agan̄ inyọn̄ ichit me etete otutuuk ido òkup me [[Afirika]]. Ìkup me agan̄ [[Magerep]]. Ido echi òkukup ikana ọmọ ìre [[Aljeria]] me agan̄ ichep-ura, [[Libia]] me agan̄ osiki mbum-ura, sà [[Okwaan̄ Ile Mediterenia]] okana ọmọ me agan̄ inyọn̄ mè mbum-ura. Okike ijọn̄ îbenbe ìre 163,610 km²; otu-ifuk ene ìluluk me emen ìre akọp mè efie ge. Agan̄ mbum-ura me lek [[Ogoon̄ Atilas]] ìkup me emen ido yi; agan̄ inyọn̄ me lek [[Èwê Sayara]] ìkup si me emen kan̄. Isan̄a me lek inu kecha, agan̄ ilile me lek ijọn̄ òsik me ido ya ìre ijọn̄ òbokọt inin̄ lek inu ijaan̄ mè ire esa iwop uko. Ama-ibot kan̄ mè ama òmimin ichit me emen kan̄ ìre [[Tunis]], eyi òkeke me agan̄ atasuk agan̄ inyọn̄ mbum-ura. Erieen̄ ido yi ìnan̄a me lek erieen̄ ama-ibot yi.
[[Failu:Flag of Tunisia.svg|right|thumb|Egop Ido Tunisia]]
[[Failu:Coat of arms of Tunisia.svg|right|thumb|Iman̄-ido Tunisia]]
[[Failu:Humat al-Hima.ogg|right|thumb|Okwa-ido]]
[[Failu:Tunisia location (orthographic projection).svg|right|thumb|Ogugo-ijọn̄]]
Me ukot ikaan̄, [[ebi Bebà]] ekiluk me lek ijọn̄ ya. [[Ebi Fonisia]] ebene ikọp uran̄ inu ere ya me emen senturi 12 [[SK]] mè ichili owuwa ere-nluk. Me etete otutuuk ere-nluk cha ema echilibe, [[Katèeji]] [Cathage] ore eyi òsisibi isi ichit, mè iyaka ikaan̄ unye ichit me emen òso senturi 7 SK. Katèeji yi ìre ere òsisibi isi me mbubek mè ikitọ lek ibonye lek igak [[Rom|Ripọbilik Rom]] me agan̄ akọn̄. Ebi Rom mînitim ikpan̄ Katèeji me emen acha 146 SK, mè iniluk ibia me Tunisia efit acha jeeta mè isa [[Kiristien|erumfaka Kiristien]] inu me lek ijọn̄ ya. Mgbọ ema enan̄abe isibi itele ido ya, mîtele esese inu echi ebi ene ekisabe ikeek emen mgbọ mkpulu-usun̄ ya; ge me lek cha ìre ere ikpọ-ifit eyi ''El Jem'' [amphitheatre of El Jem]. Ebi musilim mîbene me acha 647 isalek owuwa mgbọ iweek ibọbọkọ lek ijọn̄ ya mege inire acha 697 ema etimbe ikpan̄ ebi ido ya mè isa erumfaka [[Isilam]] mè orọmijọn̄ ebi Arabu initap me ido ya. [[Ijọn̄ Ubọọn̄ Otoman]] [Ottoman Empire] mînibọkọ ido ya ikikpulu me acha 1574 mè ikpulu otuuk kè efit acha ita, mege inire mgbọ ebi [[Furans]] ebọkọbe ido ya ikikpulu me emen acha 1881. Tunisia ìnikaan̄ lek me acha 1957 sa me isak-oniin̄ kè Habib Bourguiba, ogwu òtutumu isibi me acha ya ibe ke ido ya îkaan̄ lek, ke ìkayaka ìkup me irak mkpulu-usun̄ ofifi. Mè cherekeyi, Tunisia ore ido òsisip ichit me Afirika agan̄ Inyọn̄. Orọmijọn̄ kan̄ si ìlibi itat mèlek echi esese ido mè otoko ìnunu iniluk me lek ijọn̄ ya efit efit acha òraraka.
Tunisia ìre <unitary semi-presidential representative democratic republic>. Ọmọ gaalek ore ido me Afirika agan̄ Inyọn̄ eyi ''Freedom House'' etumube ibe ke ebi ìluk me emen mîkaan̄ utelelek ugwem [classified as free]. Ọmọ gaalek si ore ido ekisabe <democracy> ikpulu òjot òjot me [[Linyọn̄ agan̄ Arabu]] sa me etip ''Democracy Index'' eyi ebi ''Economist Intelligence Unit'' enyibe. Ọmọ ore ge me lek ido inen mè inen òkup me inyọn̄ me ebi ene ibebene igwuun̄ [Human Development Index]; mè ire si ge me lek ido me Afirika echi ikpoko òkinin̄ inu inyi ebi ìluk me emen, me ene me ene, owabe ichit me [[kọntinenti]] ya [highest per capita income].
Tunisia îtat isi mèlek ebi kè ofifi ido me linyọn̄. Ọmọ ìre ge me lek ido ìkup me [[Ogbo Mgbambọp Ido]], [[Ogbo Ido Ìkitumu Furenchi]], [[Ntitiin̄ Arabu]] [Arab League], [[Ogbo Mgbaan̄-nrọ Isilam]], [[Ntitiin̄ Afirika]], Non-Aligned Movement, International Criminal Court, Group of 77 mè owuwa ofifi ntitiin̄. Me agan̄ ugwem-mbubek mè ifit-mkpulu, ọmọ îgbaan̄ inu ikirọ mèlek owuwch ido òkup me [[Yurop]], ògak ge [[Furans]] mè [[Itali]], ido iba òkukup igbet ọmọ. Tunisia si îkaan̄ mgbaan̄-nchieek melek [[Ntitiin̄ Yurop]], mè inene ire irek "major non-NATO ally" mèlek ebi Yu-es.
Usem ekitumu me ido ya ìre usem Arabu eyi Tunisia, Bebà mè Furenchi. Usem kecha ke ekisa irọ inu me mkpulu ido mè mbubek mè agan̄ isi-ikpa. Mîkitumu usem Ebeke si. Otu-ifuk ebi ìluk me ido ya ìre 11,708,370. Otoko òkup me ido ya ìre Ebi Bebà ìkirọ orọmijọn̄ ebi Arabu [Arab-Bebers] (98%), [[Ebi Ju]] (1%), ebilọ (1%). Erumfaka ido ya ìre eyi Isilam. Ikpoko ema ekinyambe ìre dinà eyi Tunisia [dinar] (òrere TND me mgbidim). Ema ekikọp ujijọn̄ kiban̄ me agan̄ ulom. Iman̄ ibot-ǹgwen kiban̄ ìre +216, sà iman̄ olik-etip kiban̄ ore ''.tn''.
==Mfufuk Erieen̄==
Ikọ yi ''Tunisia'' ìnan̄a me lek [[Tunis]], òrere ama-ile enamabe ibene igwuun̄, mè ire si ama-ibot ido Tunisia eyi ukot keyi. Ubọk ekisa ige erieen̄ ya mè chereyi mèlek ikọ-isi [suffix] kan̄ ''-ia'' ònan̄a me Latin, ìnan̄a me lek ikọ yi ''Tunisie'' me Furenchi; eyi Furenchi yi ìnan̄a me lek ⵜⵏⵙ me usem Bebà, òrere ''tns'' me inwenwene ige; ìsibi "ibeben isun̄" mè ìre "mgba-ngwele." Usini ene ekibe ke erieen̄ ya îgbaan̄ me lek uman-awaji ebi Punt, eyi ekigwen Tanith (mèlek si, Tunit), mè igbaan̄ si me lek ama ekigwen Tunes (Tynes, me Ebeke) òkup me ukot ikaan̄.
Usini usem me Yurop mîmọnọ erieen̄ eyi usem Furenchi ya, ''Tunisie'', mè inwene inu me lek sọnja, mè itap me usem kiban̄ kire esese erieen̄ mêkisabe igwen ido ya. Ire, usini usem emọnọ erieen̄ ya ike îkupbe me usem Bebà itap me usem kiban̄. Ebi [[Rọṣia]] ekigwen ido yi Туни́с (Tunís) sà ebi [[Sipen]] ekigwen ọmọ Túnez. Me ikeya, erieen̄ ema esabe igwen ido ya ke esa igwen ama-ibot kan̄ si; ikọ etumube igọọk ke ebesa iriọọn̄ eyi ektumu ikọ ifolek.
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
[[Ọgbọn̄:Ido me Afirika]]
tph4o7gmlwcptow1pf9vq9tfy44qs6p
Tọmọs Edison
0
416
3879
2829
2024-11-09T09:40:25Z
O. Ogbalakon
81
Tọmọs Edison me acha 1922
3879
wikitext
text/x-wiki
'''Tọmọs Alva Edison''' (òrere '''Thomas Alva Edison ''' me Ebeke; iman: òsô 11 me Febuwari, 1847 ire òso 18 me Ọkitoba, 1931) ìre ogwu òkirom inu me Amerika, mè ire si ogwu mbubek me Amerika. Tọmọs Edison îrom ogbogbo inu.
[[Failu:Thomas_Edison2.jpg|thumb|Tọmọs Edison me acha 1922]]
Edison orom ge me lek adasi ukan̄ eletirik eyi ikween̄-inu, ogbogbo ene mîchieek ibe ke ọmọ orom eletrik kpan̄asika Tọmọs Edison ika rom ukan̄-eletrik.
Unye ekigwen (1093 Patent) Edison okan̄ isasa ikput ufi ene melek igọgọọk irom inu ọmọ orombe, unye ire unye enyi ebi ikirom inu ichit me ukot ke Edison, Ibene uwu-ikwan̄ ere ekirom otutuuk mkpọ osilek eletrik eyi îrombe, orukan̄ diabetes okpan̄ ọmọ.
Eman Tọmọs Edison me Milan, Ohio. Me mgbọ Tọmọs Edison oniso acha jaaba, igọọk family kan̄ isiluk me Port Huron, Michigan. Tọmọs Edison ibene uwu-ikpa ulọ mgbọ sa melek uga orukan̄ otetet ọmọ.
jpqrfbeq1r0l3kavrwklvpfh1qbgsda
Ubọk Itọ-inu eyi S.I.
0
417
2837
2836
2024-10-14T20:25:00Z
MF-Warburg
7
7 revisions imported: Importing from Incubator
2836
wikitext
text/x-wiki
Itọ-inu ìre iweweek iriọn̄ okike inu ominbe ikeke. Ire ekitumu ikọ ifolek itọtọ ujọn̄ọ, isibi ibe ke ebeweek iriọọn̄ okike inu ya ojọn̄ọbe ikeke. Itọtọ ulobo ìre iweweek iriọn̄ oke inu olobobe ire. Mîkitọ si uwele, ubene, udọk, mgbọ, ugwat, okputuk [òrere "mass" me Usem Uket-chieen̄] mè owuwa ebi kè ofifi inu.
Me owuwa acha òraraka, ebi kè ido me linyọn̄ ekikaan̄ esese ubọk itọ-inu. Ire, me emen acha 1983, ebi ìkikween inu ifolek sayensi mînigbaan̄ ititiin̄ me [[Furans]] inikigbaan̄ itọt otu ike ebesa irọ inyi otutuuk ido ekaan̄ ubọk itọ-inu ge ufuna ido geelek ekekọt ekpa ifuk-ibot ema eweekbe imun̄ mèlek ebi ofifi ido kechilọ. Gọọk me lek ike ema etumube ifieek me ere ya, iyayat me ntitiin̄ ya ke otutuuk ido enibene ikisa ubọk itọ-inu ge, eyi ekigwen Si-Ii (S.I.), isa itọ inu.
Me S.I. yi, ekisa erieen̄-ntọ [unit] jaaba kechi itọ esese àgwà [physical properties]:
[[Failu:International System of Units Logo.png|thumb|right|264px|Erieen̄-ntọ jaaba òkup me Ubọk itọ-inu eyi S.I.
:{|
|-
! Egop !! Erieen̄-ntọ !! Àgwà [properties]
|-
| style="text-align: center;" | s || sekọn || mgbọ
|-
| style="text-align: center;" | m || mità || ujọn̄ọ (uwele, ubene, udọk)
|-
| style="text-align: center;" | kg || kilogaram || okputuk
|-
| style="text-align: center;" | A || ampè || ugwat mkpùkpùk àlana
|-
| style="text-align: center;" | K || keluvìn || oke uyok
|-
| style="text-align: center;" | mol || moolu || otui-fuk inu òkukup
|-
| style="text-align: center;" | cd || kàndela || oke utoon̄ òninin̄ ere
|-
|}
]]
'''Gwuun̄ chieen̄:'''
okputuk [mass]; mkpùkpùk [charged particles]; àlana [electricity]
Ebi S.I. enyi ida ibe ke itọ-inu jaaba kecha gaalek ke ebekisa igwugwa itọ otutuuk inu geelek me linyọn̄.
Me S.I. yi si, mîkaan̄ owuwa ikọ-isi [prefixes] ekisa itumu iriaak inu ekitọbe inyi esa eriọọn̄ oke inu ya owabe ire. Ikọ cha ere:
10²⁴: yota
10²¹: zeta
10¹⁸: ekiza
10¹⁵: peta
10¹²: tera (òsîsibi ke ìwa ngwugwu ìrek)
10⁹: giga (wâ egie ìrek)
10⁶: mega (wâ ego ìrek)
10³: kilò (wâ obop ìrek)
10²: ekìtò (wâ efit ìrek)
10¹: deka (wâ akọp ìrek)
10⁰: - (kpekige inu geege igọọk)
10⁻¹: desi (che akọp ìrek)
10⁻²: senti (che efit ìrek)
10⁻³: mili (che obop ìrek)
10⁻⁶: maikiro (che ego ìrek)
10⁻⁹: nano (che efie ìrek)
10⁻¹²: piko (che ngwugwu ìrek)
10⁻¹⁵: femuto
10⁻¹⁸: atò
10⁻²¹: zepito
10⁻²⁴: yokito
Ire ene ibotumu okike inu owabe ikeke me Usem Obolo, ikamamalek ìbum ibot ìweek erieen̄ itọ-inu ya me Usem Uket-chieen̄. "Ijọn̄ ya ìre kilò gweregwen me ujọn̄ọ sà uwele kan̄ ore kilò gò." Otutuuk ene mîriọọn̄ ibe ke ekitọ ujọn̄ọ mè uwele me mità.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
k7pwhd7mekyxktagj24ydfsy40p1cfe
Ubọk-ige-inu eyi Obolo
0
418
2846
2845
2024-10-14T20:25:01Z
MF-Warburg
7
8 revisions imported: Importing from Incubator
2845
wikitext
text/x-wiki
'''Ubọk ige-inu eyi Obolo''' ìre onineen̄ nkwukwuuk ikọ mè ikan òkikpulu ike ekige inu me usem Obolo.
==Abichi Obolo==
[[Nkwukwuuk]] cha ògbagbaan̄ irọ [[abichi]] eyi usem Obolo enan̄a me abichi eyi usem [[Latin]]. Ebi kè iman̄ ekisa ige usem Obolo ìre ikechi:
{|class="wikitable"
|+ Abichi
|-
| a || b || ch || d || e
| f || g || gb
|-
| gw || i || j || k || kp
| kw || l || m
|-
| n || n̄ || nw || ny || o
| ọ || p || r
|-
| s || sh || t || u || v
| w || y || z
|}
Mîkaan̄ si iman̄-ida [tone marks] òrere ebi kè asabọn iman̄ ekitoon̄ me inyọn̄ nkwukwuuk ikọ isa ijeen̄ ike ida nkwukwuuk ikọ ya okitaan̄ me emen ikọ. Ema ere:
{|class="wikitable"
|+ Iman̄-ida
|-
| ` || òsiki ida || ìjọ̀n̄, ọ̀gọ, úfè
|-
| ˆ || ida òkininim || kwû, îlìbi, mîtàba
|-
| ˇ || ida òkinenene || fǔk, îfǒ, mǐn
|-
| ´ || ubene ida || úrá, éwé, égbè
|-
|¯|| oke-oke ida || na, re
|}
Me usem Obolo, ìkare otutuuk ida ke ekijeen̄ me lek nkwukwuuk ikọ. Ekijeen̄ ida òsisiki mè echi òkininim gaalek. Ekitoon̄ si iman̄-ida me lek adasi nketek ikọ [syllable] echi erere òtumu [verb]. Me ere geelek me usem Obolo, kpekijeen̄ oke-oke ida [mid-tone/downstep].<ref>"About Marking of Tones in Bible" in Teaching Adasi Ikpa Obolo p.9 © Obolo Language and Bible Translation Committee, Agwut Obolo, Rivers State, Nigeria</ref>
{{Reflist}}
<!--Categories-->
2yu4ho08sci9af19auqugz60l8aaiv6
Uche Aaron
0
419
2852
2851
2024-10-14T20:25:01Z
MF-Warburg
7
5 revisions imported: Importing from Incubator
2851
wikitext
text/x-wiki
'''Uche Aaron''' (òrere '''Erọn''' me ubọk ige-inu ebi Obolo, 19 - chereyi) ìre ogwu [[Kiristien]] mè ogwu [[usọ usem]] òsibi isi ònan̄a me ido [[Naijiria]].
=Iman=
Eman ọmọ me Amadaka me acha 19ch.
=Isi-ikpa=
* Primary School
* Uwu-ikpa Etete Birabil Memorial
* Uwu-ikpa Ile Usọ-ikwaan̄ Lọrens
* Uwu-ikpa Ile Kalifọnia me Santa Babara
* Uwu-ikpa Ile Tekisas me Alin̄tọn
=Ikwaan̄ Îsibe=
* Igege owuwa ikpa òkikpa usem Obolo iwele
* Ogwu nteme me lek igege [[Ikpa Mbuban eyi usem Obolo]]
* Isasa ekiket inu ibe echili Uwu-ikpa usem iba eyi Obolo
=Ikpa Îgebe=
* ''Interpropositional Relations in Obolo''
* ''Tense and Aspects in Obolo Grammar and Discourse''
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
ni04onpr6jmwhrc5p55vjh742kj0kmi
Ufuk unye
0
420
3674
2857
2024-10-16T09:54:18Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q7060553]]
3674
wikitext
text/x-wiki
'''Ufuk unye''' ìre <tissue> òkikup me lek ebilene mè anam. Îre tissue òkikọt itaba lek otap mè iyaka ikigbek. Ema ekimalek ijèen̄ me lek [[ukwuuk]]. Îre sa me lek ufuk unye mè ukwuuk ke ebilene ekikọt ije ije.
[[Failu:Bougle_whole2_retouched.png|thumb|Ufuk-unye òkup me lek ebilene, agan̄ isi]]
Achubọk ikwaan̄ ebi kè ufuk-unye ìre itatap ubọk irọ ibe esese nriro me akpalek ikije ije. Ema ìre ge me lek ebi kè ọgbọn̄ nriro òsisibi isi ichit me akpalek ebilene. Mgbọ ufuk unye isibọkọ nteme ibe ibene ikwaan̄, îra itiik lek kan̄ itap mè ikana mgbidim mè ilobo lek, mènisa me ikeya itaba inu cha òkup me ntut ibot kan̄ cha igba.
kbcv1173gzc0uxgcnx1jklfh9k5cxk2
Ugbana Oyet
0
421
3809
3747
2024-11-01T12:36:55Z
Katelem
17
Added citation
3809
wikitext
text/x-wiki
'''Ugbana Oyet''' (òman me Sepitemba 1976) ìre ogwu usọ nrom [engineer] ge me [[Biriten]] emanbe me [[Naijiria]], mè ire si ogwu ibot ebi mbem [Searjent-at-Arms] me Uwu-ikan Ile me Biriten. Ọmọ ore adasi ogwu ofifit òkup me irek ya.<ref name=":0">{{Cite web|last=Oyet|first=Ugbana|title=It is everyone's responsibility to tackle racism in Parliament|url=https://houseofcommons.shorthandstories.com/serjeant-at-arms-reflects-on-his-journey/|access-date=5 April 2021|website=[[House of Commons (United Kingdom)|House of Commons]]}}</ref>
[[Failu:UgbanaOyetAstleyParkChorley.jpg|thumb|Ugbana Oyet, me acha 2021]]
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
1ienz1n4kcajdftj0pafa0dmvadpd93
Uji ọfọ
0
422
3676
2871
2024-10-16T09:54:23Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q11446]]
3676
wikitext
text/x-wiki
'''Uji ọfọ''' (mè ire si '''uji-ile''') ìre ikpele uji ekisa isi ije me inyọn̄ mun̄. Îmin igak [[ata uji]] mè [[uji ubọk]] mè ikikaan̄ uwu mè agwut me lek. Uji ọfọ òkiben ulobo inu òwa. Îre ojelek keyi ke ekisa ikpulu inu mbit inan̄a me ido ge isi ufi ido isi ikinyam ewe usaba-ido [Intertional trade]. Îkaan̄ si echi òkikpulu ebi ene isa isi ije mè ikaan̄ si echi ibele-lek [cruise] mè ikaan̄ si echi ekisa isi akọn̄.
[[Failu:Plymouth Mayflower II.jpg|thumb|Uji-ọfọ Mayflower ekpọkbe irom]]
Uji ọfọ ìre ikpele uji-mun̄ [watercraft] ekisa ikọp isi ije me ebi kè [[emen-awaji]] mè mun̄ ìdọdọk iso. Mêkọt isa ikpulu ebi ene mè inu isi ije mè mbubek, mbem [defence], isa irọ m̀wèek, mè ìre isa isi mbọm irin̄. Uji ọfọ mînwene me lek ata uji me oke, mbet, oke akpan ibokọt iben, mè inu enamabe inyi. Ebi kè uji ọfọ mîtap ubọk inyi [[isi-ije]], iwọlọ-ere [exploration], mbit [trade], isi-akọn̄, nkọp-uran̄ [migration], mkpulu-usun̄, sayensi [ifuk-ibot nrom] mè usọ-ikwaan̄.
[[Failu:Container_ship_Reecon_Whale_on_Black_Sea_near_Constan%C8%9Ba_Romania.jpg|thumb|Ujile me emen [[Okwaan̄ Ofifit]]]]
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Uji-mun̄]]
7e9lze1tnaetbtokiao122m0svxeuz0
Ujijọn̄
0
423
3677
2878
2024-10-16T09:54:26Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q1420]]
3677
wikitext
text/x-wiki
'''Ujijọn̄''' (mèlek si '''uji ijọn̄''') ìre ge me lek esese otu oniin̄ ebi ene ekisa inan̄a me ere ge isi ofifi ere.
[[Failu:401 Gridlock.jpg|alt=|thumb|Ebi kè ujijọn̄ me uga lek oniin̄]]
Ujijọn̄ ìre inu òkiben ebi ene mèlek inu kiban̄ isa inan̄a me ere ge isi ofifi ere me inyọn̄ ijon̄. Ebi kè ujijọn̄ ekikaan̄ ukot ini, usini ekikaan̄ ukot ita.
Adasi ogwu ònanama uji ijọn̄ ìre Karl Benz ogwu [[Jameni]], me acha 1886. Sabum mgbọ înamabe ujijọn̄ ya, ebi ene ekitap inu kiban̄ me emen uji ekiprikpo mè ikisa anam (kire [[inyinya]]) itaba ije.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Isi-ije]]
epokerj4gzi8qwwt68e6ubxhhwgksq1
Ujinyọn̄
0
424
3678
2883
2024-10-16T09:54:28Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q197]]
3678
wikitext
text/x-wiki
'''Ujinyọn̄''' ìre inu isi-ije òkikọp me lek efet. Môkọt iben ebiene mè inu isa inan̄a me ere ge isi ofifi ere. Kubọk erieen̄ ya otumube, ujinyọn̄ ìkiwulu me inyọn̄, òrere lek efet. Ìkisa unye ònan̄a me emen njini jet [jet engine] kan̄ igak unye òtàba [force of gravity].
[[Failu:Mi-8 (RA-24477) Helicopter in SPB.jpg|alt=|left|thumbnail|Ujinyọn̄ ''Mil Mi-8'' ore elikopta me òwawa ichit]]
[[Failu:Cessna172-CatalinaTakeOff.JPG|link=link=Special:FilePath/Uji|alt=|thumb|Ujinyọn̄ "Cessna 172-Catalina" ireyi òkiwulu]]
<br />
[[Failu:Colorado Springs Hot Air Balloon Competition.jpg|link=link=Special:FilePath/Uji|alt=|thumb|Bulobulo uyok-efet me ama "Colorado Spring" emekiwut ifan̄a iwuwulu]]
Ujinyọn̄ îwa lek. Usini kiban̄ ire: bulobulo uyok-efet [hot air baloon], elikopta, <airships, gliders, paramotors>. Ikwaan̄ geelek ebiene ekirọ ògbagbaan̄ me lek ujinyọn̄, ekigbaan̄ otutuuk ikwaan̄ cha igwen ''aviyeshọn''. Sayensi eyi ofolek ujinyọn̄, ìrere itọtọt mè itutumu isibi ike ibokup [design], sà ìre ibộbọp ema, ekigbaan̄ sayensi cha igwen ''eronọtiksi'' (mêkọt ibe me usem Obolo ke ìre sayensi ujinyọn̄). Ebi usọ ìkiwulu ujinyọn̄, ekigwen ema ''pailọt''. Ema ekikọp ujinyọn̄ mè ikisa ikpulu ebiene mè inu isa isi ere ema ebêsi. Usini ujinyọn̄ mîkiwulu ema gaalek me ene geege ìkakup me emen. Echicha, mêkọt isa òkop-ifuk [computer] ikup me uwu-ikwaan̄ ikisak ujinyọn̄ ya oniin̄ inyi ikakọp ìlọ oniin̄. Usini mgbọ, òkop-ifuk ya môkup me emen ujinyọn̄ ya ikisak ọmọ oniin̄ me ene ìkatap ubọk.
Sabum ujinyọn̄ onikup, ebiene kpekechieek ibe ke ene, mè inu òlolobo môkọt iwulu me lek efet. Adasi ebi ìbọbọp inu òkọkọt isa ene iwulu me lek efet ìre ngwan̄ iba - Ọviilu mè Wilbọ Rait [Orville and Wilbur Wright] me emen acha 1903. Ema ebọp igọọk inu Jọj Keli [George Cayley] ogebe me emen acha 1799, mgbọ îkirọbe ǹwèek [research] ifolek ike uji òkiwulu me inyọn̄ omobokup. Me acha 1867 sà ìre 1896, Oto Liliyentaalu [Otto Lilienthal] ònan̄a me ido Jemeni îweek inu ifolek ike ebêkọt isa ujinyọn̄ ikikpulu ebiene. Ọmọ si îkọp ujinyọn̄.
Mîkisa ujinyọn̄ irọ isiki-efuuk [recreation] — kè esa ekọp esi esese ere mè èkerie ugwem si. Mîkisa ìkpulu ebiene isi ije mè mbubek. Mîkiyaka isa ujinyọn̄ isi akọn̄ si.
'''Ubọk Îkisa Iwulu'''
Ebi ke ujinyọn̄ echi ìfêfet igak efet kubọk bulobulo uyok-efet ekitete; ekiwulu me lek efet mije ema kpelobo. Ema si mîkaan̄ mbulari [canopy] etapbe afo [gas] eyi ìkalobo, ntubọk ilium, aidirojin, mè ìre uyok efet, me emen. Afo cha kpelobo kire efet òkukup ikana mbulari ya; ulobo eyi afo mè eyi mbulari ya menigbaan̄ ikirieen̄ efet ifo ijọn̄ ike efet okirieen̄ ema ifo inyọn̄. Eya orọ inyi bulobulo uyok-efet ikitete me lek efet.
Edasi inama bulobulo uyok-efet me Chaina mgbọ ukot ikaan̄ sabum emen acha efit ita SK [3rd century BC]; ekekisa ema irọ ijọk. Achubọk adasi inu òwuwulu me lek efet ìre kait. Edasi ibọp kait me Chaina me inu òwawa igak obop acha iba òraraka.
[[Failu:Kinderspiele 1828 Drachensteigen.jpg|alt=|thumb|Nsabọn mêkiwulu kait]]
Ebi kè ujinyọn̄ ìlolobo igak efet kpebekọt ite me lek efet. Ire echicha ebewulu, mêweek ubọk ema ebesa irieen̄ efet, mè ìre afo, ifo ijọn̄ inyi efet inikirieen̄ ema ifo inyọn̄ (igọọk me ikan kè Niyutọn eyi òso ita). Ujinyọn̄ môkọt irọ eya me otu-oniin̄ iba: ujinyọn̄ môkot ikilibi me ijọn̄ me ikisa òbulu-efet [propeller] kan̄ ikirieen̄ efet unye-unye itap me ìrak iwop kan̄ ya inyi efet ya ibene ọmọ inan̄a me ijọn̄. Òso iba, mêkọt isa njini jet [jet engine] òkup me lek ujinyọn̄ ya irọ inyi iwulu. Njini ya môwut efet unye-unye ifo ijọn̄, efet ya mônirieen̄ ọmọ ifo inyọn̄ inyi iwulu inan̄a itele ijọn̄. Isininene lek efet, ikpoyaka iwut efet ya ifo ijọn̄; ìbonikiwut efet ya ifo idun̄ mè isa me ikeya irieen̄ ujinyọn ya ikije ifo isi.
Nriro lek uijnyọn̄ ekifele itap me ukpa ita: nriro echi èkibeme ulobo ujinyọn̄ ya, nriro echi èkirieen̄ ọmọ ifo isi, mè nriro èkisak ọmọ oniin̄ inyi ikaje ilọ oniin̄.
'''Ugwat mè umin lek'''
Ujinyọn̄ òmimin ichit me oke (me acha 2016), ìre 'Airlanda 10' eyi ebi Biritin. Ujọn̄ọ kan̄ ìre mità akọp onaan̄ge mè go (95m). Môkọt ikup me lek efet nde iba mè ibeme inu òlolobo ijot akọp mè tọn ge (11 tons; òrere akọp mè obop kilo ge).
Ujinyọn̄ òmimin ichit me ulobo (me acha 2016), ìre 'Antonov an-225 Mriya'. Ebi Yukeren [Ukrain] ebọp. Ìkaan̄ njini gweregwen. Ebi Rọsha ekisa ọmọ ikpulu ebiene isi ije me emen ebi kè 1980 cha. Ujọn̄ọ kan̄ ìre mità 84; oke uwele uwop kan̄ ore mità 88. Îben inu òlolobo ire efit tọn iba [200 tons]. Me mgburudun̄, îben inu òlolobo iso efit tọn ge isa ìsi mbubek. Ulobo kan̄ ire <550 – 700 tons>. Ọmọ olobo ichit me lek òtutuuk ujinyọn̄ ebọpbe inire chereyi. Òkikọp si inire chereyi me ugwat òsolek efit mailu go me mbubak mgbọ ge [500 mph].
Ujinyọn̄ isî-akọn̄ òmimin ichit ìre "Antonov An-124 Ruslan". Ọmọ ore òso iba òmimin ichit me linyọn̄. Mîkisa ikpulu ebiene isi ije si.
Ujinyọn̄ ikpulu ebi-ikike [civilian aircraft] òmîmin ichit ìre "Airbus Beluga".
Ujinyọn̄ ògwagwat ugwat ichit ìre "NASA X-43A Pegasus." (Kpunu ene me emen mgbọ îkọpbe). Îgwat ire obop mailu jaaba me mbubak mgbọ ge [7000 mph].
Ujinyọn̄ ògwagwat ichit mè ene me emen ìre "Northern America X-15A-2"
Ujinyọn̄ isî-akọn̄ ògwagwat lek ichit ìre "Lockheed SR-71 Blackbird." Ebi Yuues ebọp.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
c2z2jwpzjlp4p9mwe01xeta3hxzpmxk
Ukana mun̄
0
425
3679
2889
2024-10-16T09:54:31Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q81041]]
3679
wikitext
text/x-wiki
'''Ukana mun̄''' ìre ike [[mun̄]] okisa igba iyak ikana me [[linyọn̄]]. Esese esese inu òkimọnọ irek mgbọ mun̄ okikana me linyọn̄ ìre ikechi:
[[Failu:Water_cycle_diagram.pdf|thumb|Ukana mun̄]]
* Ukana mun̄ yi ìkibene mgbọ mun̄ òkup me linyọn̄ isibene ikisibi oruk. Îre inye ura okirọ ibe mun̄ yi isibi oruk mè isa me ikeya inwene ikana afo.
* Mun̄ isisibi oruk, îra ifo inyọn̄ mè isi ititiin̄ me isinyọn̄. Îre eyi okire [[oduku inyọn̄]] òkiraka me isinyọn̄ owuwa mgbọ.
* Ofifi inu ìre ke mun̄ afo cha isititiin̄ mè itọọk, îra ikpọk ikana mun̄ mun̄ [liquid] ofifi.
* Mun̄ ya òkikana mun̄ mun̄ ya isiwa mè ilobo, môbene ikirep kire [[ìbot]] igwook me linyọn̄.
* Mun̄ ìbot yi si môtibi inin̄ emen ijọn̄, mè inin̄ emen ebi kè [[oyô]] mè [[emen-awaji]] mè <acquifers>. Môkup me ere kechi ikpọk isibi oruk mè ifo isi ikije ikeya ikana linyọn̄.
Îre otutuuk ike mun̄ okije ikana linyọn̄ ikeyi ke ekigwen ''ukana mun̄''. Ukana mun̄ okirọ ibe mun̄ ikpọkpọ ikikup me oke ere inu ògat ugwem mè ebi kè ofifi inu ebekọt ire lek isa irọ inu geelek òkup ema me uyọt me linyọn̄.
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
r0jzegrwx4lu3jz902fm7tk1wt5ay55
Unen Ebilene
0
426
2893
2892
2024-10-14T20:25:03Z
MF-Warburg
7
3 revisions imported: Importing from Incubator
2892
wikitext
text/x-wiki
'''Unen ebilene''' (òrere '''Human Right''' me usem uketchieen̄) ìre ikan òtutumu isibi ebi kè eru mè ike ebi ene mêkirọbe inu melek ebi ene ibe kiban̄. Ìkidọmọ oke ebi ene ebekiluk ugwem mè ike ema ebekirọ inu me lek ebilene ibe kiban̄. Ikan linyọn̄ [International law] okibem ibe ebi ene ekarọ inu ìkeme Unen Ebilene. Eriọọn̄ unen ebilene kire unen echi ìkagbe ibe ebọkọ ene; ema ere unen ìkup me uyọt, ire ema kpekup, ofifi unen ìkpokup [fundamental], ebi ene ekaan̄ unen chi sa me ema erebe ebilene, ìkakaan̄ inu geege irọrọ melek otu-ifuk acha ugwem, otoko iman, ere nluk, otu usem, eru-mfaka, mok. Ebi ene mêkọt ikinwọọn̄ unen chi me ere geelek mè mgbọ geelek; unen chi si ìre ìkike inyi otutuuk ene. Ìkido ibe ebi ene ekekaan̄ ejit nsan me lek ebilene ibe kiban̄ mè ekemin Mkpulu eyi Ikan [Rule of Law]. Ìkido si ibe ebi ene ekekaan̄ ulibi enyi unen ebi ibe kiban̄; mè ekabọkọ unen chi ìsan̄a ene me lek îtata mè ìre ike unen ubọk irọ-inu [due process] odobe.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
q8vi9bwi4jthhlgtncdbj7fnqi56bit
Unwen
0
427
3680
2898
2024-10-16T09:54:33Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q1075]]
3680
wikitext
text/x-wiki
'''Unwen''' (òrere '''colour''' me Ebeke) ìre ike inu okupbe me chieen̄ ene sa me ike inu ya omumenbe utoon̄ òrọrọn̄ ire ọmọ lek.
'''Onineen̄ ebi kè Unwen'''
<li style = "background-color: #ff0000; color: #ffffff"> Njiik njiik</li>
<li style = "background-color: #ff6600;"> Nreren̄ nreren̄</li>
<li style = "background-color: #ffff00;"> Unwan unwan</li>
<li style = "background-color: #008000; color: #ffffff"> Geren̄ geren̄</li>
<li style = "background-color: #0000ff; color: #ffffff"> Oluku oluku</li>
<li style = "background-color: #800080; color: #ffffff"> Pọpulu</li>
<li style = "background-color: #ffc0cb;"> Pinki</li>
<li style = "background-color: #993300; color: #ffffff"> Ilika ilika</li>
<li style = "background-color: #000000; color: #ffffff"> Ofifit</li>
<li style = "background-color: #808080; color: #ffffff"> Ntọn̄ ntọn̄</li>
<li style = "background-color: #ffffff;"> Okuket</li>
owpi0m52z741uedzj0wckdddkph9rxg
Unyeada
0
428
2902
2901
2024-10-14T20:25:03Z
MF-Warburg
7
3 revisions imported: Importing from Incubator
2901
wikitext
text/x-wiki
'''Unyeada''' ìre ama mè iyaka ire si otu usem. Îre ge me lek ebi kè ama Obolo me agan̄ ichep-ura.
<!--Categories-->
i5itd165hh9r4i3ejicojupyz15uwtw
Ura
0
429
3681
2906
2024-10-16T09:54:36Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q525]]
3681
wikitext
text/x-wiki
'''Ura''' ìre [[ntoronyan̄]] òkup me etiti [centre] [[Ọgbọn̄ Ura]] kiji. Îre ntoronyan̄ òkitoon̄ unwan unwan. Ìkisan̄a esese esese lek unye-nrọ isibi, kire <infrared> (uyok), utoon̄ <ultraviolet>, <radio waves> mè utoon̄. Îkisan̄a si owuwa okpukpuk inu echi òkinire linyọn̄ kire unye efet eyi ura [solar wind]. Achubọk inu òkirom unye ya òkinan̄a me emen ura isibi ìre <nuclear fission>. Eyi ìre <reaction> òkimọnọ irek me emen ntoronyan̄, eyi òkinwene aidirojin itap me iliọm, mè isa me ikeya irom ikpele unye-nrọ isan̄a isibi. Ura ìre ikpele bọọlu pilasima òyoyok enenen. Ìsik sọnja morebe ofot ofot isan̄a.
s7thunnpbcp6vqkv8v6seisdgba0piv
Ura Ejit Eririeen̄
0
430
3682
2914
2024-10-16T09:54:39Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q774621]]
3682
wikitext
text/x-wiki
'''Ura ejit Eririeen̄''' ìre inu òkimọnọ irek me linyọn̄ me utut agan̄ [[Okokop Atik]] mè [[Okokop Antatik]]. Ere inu chi okimọnọ irek ekup igbet [[Ọfọkọ-linyọn̄]] iba cha – [[Ọfọkọ agan̄ Inyọn̄]] mè [[Ọfọkọ agan̄ Osiki]]. Inu yi isimọnọ irek, ura îra ikira otutuuk eririeen̄.
[[Failu:Earth_rotation.gif|alt=|left|thumb|Linyọn̄ òkiyaka me lek atà kan̄. Ibot atà ya ire ọfọkọ ekitumu ikọ ifolek]]
[[Failu:AxialTiltObliquity.png|thumb|Ọfọkọ agan̄ Inyọn̄ mè Ọfọkọ agan̄ Òsiki [The north and south celestial poles] and their relation to axis of rotation, plane of orbit and axial tilt.]]
Ura ejit eririeen̄ yi ìkimọnọ irek me òso akọp usen iba mè ge (21) me Jûun me [[Ìkike-iba agan̄ Inyọn̄]]; mè ikimọnọ irek me akọp usen iba mè ita me Disemba me [[Ìkike-iba agan̄ Osiki]]. Me usen cha, ura ìkikpọkpọ ikeke ikeya me isinyọn̄ otuuk kè akọp mbubak-mgbọ iba mè ini òkup me [[usen]]. Ire isinyọn̄ ijaan̄, mêkpọkpọ imun̄ ura abaayage otuuk ikarek mè eririeen̄.
[[Failu:Altafjord01.jpg|alt=|left|thumb|Ura eririeen̄ me ido Alitafijọdi]]
[[Failu:Midnight_sun.jpg|alt=|left|thumb|Ura eririeen̄ me achọ Kêp agan̄ Inyọn̄ me ido Nọwè]]
[[Failu:Midnight_Sun.jpg|alt=|left|thumb|Ura ejit eririeen̄. Ekup me emen [[ujinyọn̄]] imọnọ ogugo yi mgbọ ekiwulu iraka me ido Girinlan ]]
Ebi kè ido ìkimun̄ ura ejit eririeen̄ yi ire: Yukọn eyi [[Kanada]], [[Nunavut]], mè ebi agan̄ mbum-ura; ido [[Aisilan]], [[Finlan]], [[Nọwe]], [[Siwidin]], [[Denimàk]] ([[Girinlan]]) mè [[Rọsia]]. Alasika me Yuues îkigọọk imun̄ lek. Ido chi ebakbe erieen̄ cha eluk igbet Ọfọkọ agan̄ Inyọn̄ mè ìre Okokop Atik. Ebi ene geege kpeluk me Ọfọkọ agan̄ Osiki îtata ene inen mè inen ìkiluk me uwu m̀wèek cha. Ikerere ke ura ya ìrara ikeke, kpunu ene mè ìre ido ìkukup imun̄.
Isinikem emen mgbọ utọọk, me ere cha inu yi okimọnọ irek, ema mênikana ikikaan̄ udun me ikarek. Ura ìkpora.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
tpft0lc5ds6ovb0obr0ok6pzanuzkw9
Urọk kè Esòp
0
431
3683
2919
2024-10-16T09:54:41Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q865902]]
3683
wikitext
text/x-wiki
'''Urọk kè Esòp''' ìre tiin̄tiin̄ [collection] asabọn urọk egwenbe ibak [[Esòp]], ogwu òkore ogwu usun̄ mè usọ òkpa urọk me [[Giris Ukot Ikaan̄]], ogwu òluk ugwem me etete 620 mè 564 [[SK]].
Asabọn urọk chi, etitiin̄ inan̄a me orọmijọn̄ ikọ-otu [oral traditions]. Kpetitiin̄ urọk chi mege inu òso efit acha ita orakabe me lek mkpa kan̄. Ike mgbọ orakabe ikeyi, ebi ene mîbene ikigwen esese esese mbele mè urọk [proverbs] ibak ọmọ, ubọk geelek îrebe ke usini inu cha ekigwen ibak ọmọ îwuulek ikup sabum ọmọ oniman, sà usini onan̄a me ebi kè ofifi ido mè orọmijọn̄ ikarege eyi ebi [[Giris]]. Mege inire cherekeyi, ebi ene ekpọkpọ ikitap urọk isọkọ ibe ke îre ọmọ oto, ubọk geelek usini echi ekitap isọkọ chi kpewuwuulek ikup sabum emen 1300 re 1500 cha [Late Middle Ages]. Ebi ene ekpọkpọ ikitap urọk isọkọ, ubọk geelek usini urọk cha esibibe egwe inen mè inen chi gaalek, mèlek si, usini urọk cha mîriọọn̄ ebi ìgege.
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ikpa]]
1opof1o4xwictsjac6beqftf45m1l65
Usem Akat
0
432
3684
2932
2024-10-16T09:54:43Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q35518]]
3684
wikitext
text/x-wiki
'''Usem Akat''' (òrere '''Akkadian language''' me uket-chieen̄) ìre [[Usem ebi Sem]] agan̄ Mbum-ura [Eastern Semitic language] eyi òchechep (kpeyaka ikitumu chereyi), eyi mgbọ ekitumube me [[Mesopotemia]] ukot ikaan̄ (me Akat, Asiria, Isin, Lasa mè Babilọnia) bene me òso mileniọm ita [[SK]] mege inire emen òso senturi jeeta SK mgbọ Oka Usem Aram [Old Aramaic] onibọkọ irek usem Akadi yi me etete ebi Mesopotemia.
[[Failu:P1050578 Louvre Obélisque de Manishtusu détail rwk.JPG|thumb|Inu-nge eyi usem Akat egebe me lek "obelisk of Manishtushu"]]
Usem Akat okan ichit me etete ebi kè usem ebi Sem ekọtbe irọ inye ibe ke mîkup me atikọ [earliest attested Semitic language]<ref3>. Ekisa ubọk [[abichi]] [[Kunifọm]] ige. Kunifọm yi, edasi isa ige Usem Sumà eyi kpeyaka ikitumu chereyi. Egwen usem Akat ibak [[Ama-ile Akat]], òrere isi-isi ere ichili-chieen̄ eyi Mesopotemia okigba iyak [centre of civilisation] me emen mgbọ [[Ijọn̄ Ubọọn̄ Akat]] ([[Inu òbelek|i.ò.]] 2334–2154 [[SK]]) oskupbe ijọn̄ òjot. Môkọt ire ama yi mè ijọn̄ ubọọn̄ yi ke ebi Obolo ekitumu ikọ ibak mgbọ ekibe ''[[karake akat]].''
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Usem]]
i2dr7if30mo0smzlgtbo319nwld31gb
Usem Obolo
0
433
3685
2950
2024-10-16T09:54:45Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q36614]]
3685
wikitext
text/x-wiki
'''Usem Obolo''' ìre usem ebi Obolo ekitumu. Ekitumu usem yi me [[Andọni|Obolo agan̄ Ichep-ura]] mè [[Obolo agan̄ Mbum-ura]]. Otu-ifuk ebi ìkitumu usem yi mîwa iraka 318,000. Usem Obolo ìkup me ogbọn̄ usem agan̄ Otu Okwaan̄ Kurọs [Lower Cross languages]. Ebi ìkirọ m̀wèek [research] ifo me lek esese usem mîtumu isibi ibe ke usem yi înwene me lek otutuuk usem òkukup ikakana ọmọ. Ọmọ osibi esese ichit me etete otutuuk usem ìkup me ọgbọn̄ usem agan̄ Otu Okwaan̄ Kurọs.
==Otu usem==
Otu usem [dialect] îwa me ido Obolo. Ekitumu usem chi me esese esese ama Obolo, kpa ama kpa usem. Ubọk geelek îrebe ikeya, ogwu ama ge itumu usem kan̄, ogwu ofifi ama mônọ mè iyaka igobo itet. Eche otu usem Obolo chi itap me irek go. Ema ere: [[Ataba]], [[Unyeada]], [[Ngo]], [[Okoroete]] mè [[Ibot Obolo]].<ref>MultiTree: A Digital Library of Language Relationships
https://web.archive.org/web/20150418162418/http://multitree.org/codes/ann.html</ref>
==Abichi Obolo==
[[Abichi]] ìre ebi kè [[nkwukwuuk ikọ]] mè iman̄ cha ekisabe ige inu me usem. Ebi kè nkwukwuuk ikọ ìkup me abichi Obolo ìre ikechi:
{|class="wikitable"
|+ Abichi Obolo <ref>"Reading and Writing Obolo: Obolo Alphabet" in "A Workshop Manual for Teaching Obolo." Pg. 1. © Obolo Language and Bible Translation Organisation (OLBTO), 2011.</ref><ref>"Reading and Writing Obolo." Pg. 4. Andoni Language Committee and Rivers Readers Project, 1978.</ref>
|-
| a || b || ch || d || e || f || g || gb
|-
| gw || i || j || k || kp || kw || l || m
|-
| n || n̄ || nw || ny || o || ọ || p || r
|-
| s || (sh) || t || u || (v) || w || y || (z)
|}
* Nkwukwuuk ikọ echi òkup me emen okop-ikọ ekup me usini otu-usem, ìkare me otutuuk usem Obolo.
* Mêkọt itoon̄ iman̄-ida me inyọn̄ usini nkwukwuuk ikọ. Nkwukwuuk echi òkibeme iman̄-ida ire ebi kè òbook ida [vowel] ''a, e, i, o, ọ, u'' mèlek si ǹchit-ida ''m'' mè ''n''.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Usem]]
80icopudd18x1m9ws2xj3fvh1f0v1t1
Usem Suwayili
0
434
3686
2956
2024-10-16T09:54:48Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q7838]]
3686
wikitext
text/x-wiki
'''Usem suwayili''' (òrere '''kiswahili''' me usem kiban̄) ìre usem ge ekitumu me owuwa ere me [[Afirika agan̄ Mbum-ura]]. Usem yi ìkup me ọgbọn̄ usem Bantu. Me acha 2007, otu-ifuk ebi ìkitumu usem yi mîwa iso efie 26. Usem yi ìre usem iman me [[Burundi]], [[Kongo Kinshasa]], [[kenya]], [[Mayọte]], [[Mozambik]], [[Omaan]], [[Ruwanda]], [[Tanzania]], mè [[Yuganda]]. Mîkitumu si me agan̄ osiki [[Somalia]]. Ekisa [[abichi]] eyi [[Latin]] mè eyi [[Arabu]] ige usem yi.
[[Ọgbọn̄:Usem]]
f614alp26j96z6so1ff97gea2ukv02z
Usem iman
0
435
2958
2957
2024-10-14T20:25:06Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
2957
wikitext
text/x-wiki
'''Usem iman''' ìre usem ama ene onan̄abe, ògak ge, usem ebi owot iman ene (nte nte mè nga nga) ekitumu. Eyi ìkare usem ene okween̄be mè ikitumu mè ìyaka ire eyi ebi nte ene mè nga ene ekween̄be iriọọn̄ mè isa ikpukpo ene isibi. Îre usem ama iman ene, eyi, ire ebeweek ugwun̄-ijọn̄ ene mè ìyaka ire ǹtibi ene, mêsa ama ya mè usem ya iweek ene ya iriọọn̄.
koohp56pusqpynzkwooxbk5amqwu7ey
Usem Ọrọn
0
436
2960
2959
2024-10-14T20:25:06Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
2959
wikitext
text/x-wiki
'''Usem Ọrọn''' ìre usem ge òkup me ọgbọn̄ usem Agan̄ Òsiki Okwaan̄ Kurọs. Îre [[Ebi Ọrọn]] ìkup me [[Naijiria]] ekitumu usem yi. Ida òkup me usem yi ìre: obook ida - í, ε, e, a, o, ɔ, u; ǹchit ida eyi kpus [plosive] – b, kp, d, t, k; ǹchit ida eyi emen inwọm [nasal] - m, ŋ, n, ǹchit ida eyi <fricative> - f, s, h, ida ǹchit-obook [semi-vowel] - w, y mè ǹchit ida eyi <lateral> - l.
h1pvlg4vgubzfgnmsxg7qc3h28v78d9
Usen
0
437
3687
2964
2024-10-16T09:54:50Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q573]]
3687
wikitext
text/x-wiki
'''Usen''' ìre okike mgbọ [[linyọn̄]] okisa iyaka ikana mgbọ ge me lek ọfọkọ kan̄. Ìbore ikarek me agan̄ linyọn̄ ya òkikpọ [[ura]], mè ire eririeen̄ me udum agan̄ keyilọ ura ikarege lek. Linyọn̄ ìkisa [[mbubak-mgbọ]] akọp mè iba iyaka ikana mgbọ ge; eya onenire usen ge, ikarek mè eririeen̄ mè ọmọ. Eyi ìre usen ekifuk ikpo me lek ura. Mîkifuk si usen ikpọ me lek usini [[ntoronyan̄]] ìkekeke ibia me akpat kiban̄. Usen eyi efukbe ikpọ me lek ntoronyan̄ ìsa nkikek-mgbọ inen mè inen gaalek igbidim igak eyi ura.
a0dmkoklgjejuk6ir10r8bt11xfiirp
Usen-onyan̄
0
438
3688
2968
2024-10-16T09:54:52Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q205892]]
3688
wikitext
text/x-wiki
'''Usen-onyan̄''' ìre usen me lek [[òfuk-acha]]. Ekigbaan̄ usen mè onyan̄ mè acha iriaak isa ige usen-onyan̄. Isikido mè ìre ikitumu ikọ ofolek usen-onyan̄, ekitumu mè usen ya ìre òso usen inen me emen onyan̄ owa me acha owa.
o0x823x995u0whsknmfic54p7nl1mca
Usọ usem
0
439
2970
2969
2024-10-14T20:25:06Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
2969
wikitext
text/x-wiki
'''Usọ usem''' ìre ikween̄-inu eyi òkiwọlọ usem igọọk me ubọk irọ-inu ebi ifuk-ibot nrom.
Usọ usem ìkaan̄ atagọọk go òsisibi isi: ikween̄-inu ofolek ida-amọn, ikween̄-inu ofolek okpọkọ cha òkup me lek ikọ, ikween̄-inu ofolek onineen̄ ikọ mè ike ekititiin̄ ikọ me emen usem, ikween̄-inu ofolek inu ikọ ge ge osibibe mè ikween̄-inu ofolek usem etumube osibibe.
k0ulka0k5u3euxeyryldm8mw9way2dv
Utemun̄
0
440
2972
2971
2024-10-14T20:25:06Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
2971
wikitext
text/x-wiki
'''Utemun̄''' ìre anam-irin̄ òkiluk me [[emen-awaji]] mè [[Okwaan̄ ile]]. Ike îkupbe me lek ebi kè ofifi anam-irin̄, ema ekifuuk [[ọsijin]] ònan̄a me lek [[efet]], mè ikaan̄ [[ijeek]] inen mè inen me akpalek; eje kiban̄ si ìre eyi òkiyoyok.
[[Failu:Southern right whale.jpg|thumb|Utemun̄]]
[[Failu:Sperm whale fluke 2.jpg|thumb|Edim utemun̄]]
3v8txizm2nbsgvr0foj3zl6p9kby6kg
Uti-ikpa
0
441
2974
2973
2024-10-14T20:25:06Z
MF-Warburg
7
1 revision imported: Importing from Incubator
2973
wikitext
text/x-wiki
#REDIRECT [[Utikpa]]
k0sficc1q7cew9l68yr00lfwfjvmznp
Utikpa
0
442
3912
3689
2024-11-10T05:38:10Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3912
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Reed_Pens.jpg|thumb|Utikpa anyiaan̄]]
'''Utikpa''' ìre inu ge ekitet me ubọk isa ige inu me lek ikpa.<ref>Òbum-ikọ Obolo: uti-ikpa</ref> Mgbọ ekisa utikpa ige inu, [[mun̄-ikpa]] òkigwat lek ichat òkup me emen okpot me emen utikpa ya okisibi igwook me inyọn̄ akpọk ikpa, mè isa me ikeya irọ ibe ikup mfufet igege inu.
Utikpa echi esabe [[anyiaan̄]] irom ore utikpa òkakan ichit ebi ene eriọọn̄be. Me ukot ikaan̄, ekisa utikpa anyiaan̄ ige inu me lek [[osùkut]] mè [[ikpa anam]] kubọk ikpa. Îre anyiaan̄ cha òkitibi me otu [[Okwaan̄ Nali]] ke ekekisa irom utikpa chi. Ebi [[Ijipiti Ukot Ikaan̄]] edasi irom utikpa chi sabum ebi ufi ife enikpọ me ubọk kiban̄ irom. Îre ema si edasi irom ofifit mun̄-ikpa, sa me igwegwugwa mfifit ebek mkpukan̄ mè mgbe àkasia [gum arabic]. Utikpa yi ema erombe ìkaan̄ otu òbubum iba inyi ikikọt idọmọ ike mun̄-ikpa obokije ininin̄ otu ya òbokige inu. Mege inire chereyi, ekpọkpọ ikirom ojelek otu òge-inu [stylus] keyi inyi ige-inu eyi <calligraphy>.<ref>Gaur, Albertine 1992. ''A history of writing''. Revised edition. The British Library. ISBN 0-7123-0270-0</ref><ref>Nickell, Joe 1990. ''Pen, ink, and evidence: a study of writing and writing materials.''. The University Press of Kentucky. ISBN 0-8131-1719-4.</ref>
Utikpa akukọ unọn ìre ge me lek utikpa cha òkakan enenen. Ekisa akukọ unọn [quill], ògak ge eyi gùsi, irom. Ekikọkọ otu akukọ ya inyi isọọk otu enenen, mè ikijiin̄ me emen mun̄-ikpa mgbọ geelek isige ikọ inen mè inen.
[[Failu:%D7%A7%D7%9C%D7%A3,_%D7%A0%D7%95%D7%A6%D7%94_%D7%95%D7%93%D7%99%D7%95.jpg|thumb|Iko mun̄-ikpa mè utikpa akukọ unọn]]
[[Failu:03-BICcristal2008-03-26.jpg|thumb|Utikpa]]
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ige-inu]]
b3r0zu0z773s78yane9muyvnheo588m
Utọn̄
0
443
3690
2990
2024-10-16T09:54:56Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q7362]]
3690
wikitext
text/x-wiki
'''Uton̄''' ìre nriro me lek ebilene mè ìre anam, eyi ekisa inọ ikọ mè ida mè okput. Ebilene mè owuwa anam [mammals] mîkaan̄ uton̄. Okput [sound] isinu, îre uton̄ eyi òkup me inyon̄ akpalek okibọkọ ida ya mè iria itap me emen utọn̄; eya moneninan̄a me ere keya isi lek nden̄ inyi nden̄ iweek iriọọn̄ inu òkakaan̄ ida ya mè inu îsibibe. Owuwa anam ekarege <mammals>, kubọk okpọk mè àkwọọk mîkinọ ikọ, ire, ema ekaan̄ udon̄ me agan̄ ibot kiban̄ kpan̄asi utọn̄.
[[Failu:HumanEar.jpg|thumb|Utọn̄ ebilene]]
olht861gf2gjnx90zzrokrylxpl4z75
Uwu utoon̄
0
444
3691
3047
2024-10-16T09:54:59Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q39715]]
3691
wikitext
text/x-wiki
'''Uwu utoon̄''' ìre uwu oket enamabe inyi ikisan̄a utoon̄ isibi sa me lek mkpukan̄ mè ebi kè umọọn̄ ulobo akpọk [lenses] inyi inikup kire inu òjeen̄-ere [beacon] mè ikitap ubọk inyi ikọp-uji mè ebi uji [maritime pilots] ìkup me okwaan̄ ile mè me lek okwaan̄ [inland water ways].
[[Failu:Aveiro March 2012-13.jpg|thumb|Uwu utoon̄ eyi Praia da Barra me atasuk agan̄ ichep-ura me [[Pọtugalu]]]]
[[Failu:Roman_Rock_Lighthouse.webm|thumb|Ogugo Uwu utoon̄ Roman Rock òkup me atasuk agan̄ mbum-ura me [[Afirika Osiki]] eyi doron òkije me lek efet omọnọbe]]
Ekisa uwu utoon̄ ijeen̄ ebi kè otu-okwaan̄ ìkup unan unan, ere yirek yirek ntitaak, ere ewuuk okupbe me irak mun̄, mè ere mêkọtbe ikọp iraka inin̄ ere mgba-uji. Ebi kè uwu utoon̄ mîkitap ubọk inyi ikọkọp ujinyọn̄. Me mgbọ òraraka, uwu utoon̄ îwa enenen, ire, mgbọ keyi kpeyaka iwa mije ikpọkpọ chieen̄ me lek ìkinyenye ewe, mèlek si, mgbọ keyi ebi kè inu <electronic> ìkitap ubọk inyi ikọp-uji òwa echi ìmemem ewe mè iyaka ikisi ikwaan̄ kiban̄ ijaan̄ si.
63iv49584mwr9nfqaktfpgbhl9mnrov
Uwu-ikpoko Linyọn̄
0
445
3052
3051
2024-10-14T20:25:09Z
MF-Warburg
7
4 revisions imported: Importing from Incubator
3051
wikitext
text/x-wiki
'''Uwu-ikpoko Linyọn̄''' ìre uwu-ikpoko owuwa ido eyi òkifọọk ikpoko mè inyi esese esese ntap-ubọk inyi ebi kè ido ìkisasa lek ibebene ìgwuun̄, inyi ema esa enama ido kiban̄ ebene egwuun̄. Inu uwu-ikpoko yi okiweek ìre irọrọ inyi ugbọọri igele.
t3ulgttb461ttd3jwupv08pmdc8trv2
Vatikan
0
446
3692
3059
2024-10-16T09:55:01Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q237]]
3692
wikitext
text/x-wiki
'''Vatichanus''' ìre ido me [[Yurop]].
[[Failu:Flag of the Vatican City.svg|thumb|Egop Ido Vatichanus]]
[[Failu:Coat of arms of the Holy See (2).svg|thumb|Iman̄-ido Vatichanus]]
[[Failu:National Anthem of Vatican City.ogg|thumb|Okwa-ido Vatichanus]]
[[Failu:Vatican City in Europe (zoomed).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Vatichanus]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
rycq7fuu1wabq6rte95ssjc8v2huw56
Venus
0
447
3693
3065
2024-10-16T09:55:04Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q313]]
3693
wikitext
text/x-wiki
'''Venus''' ìre òso òtiteek iba bene me lek ura. Ijon̄ kan̄ ìre ewuuk ewuuk mè ichiaak. Ebi usọ emen efet [astronomers] mîwuulek iriọọn̄ ọmọ me obop obop acha òraraka. Ebi Rom ukot ikaan̄ egwen ọmọ ibak uman awaji eyi ima mè uja. Isan̄a me lek onyan̄, Venus ore inu òkitoon̄ ichit me isinyon̄ eririeen̄. Usini mgbọ, ekigwen ọmọ ntoronyan̄ ewelegwe mè ìre ntoronyan̄ ikakwun̄ mije usini mgbọ mîkimun̄ me isinyọn̄ me ikakwun̄ mè èmun̄ si me òbum-egwe sabum ura ewelegwe ònosibi.
Venus ogbet me lek linyon̄ igak òtiteek kechilọ. Ekigwen Venus ibe îre ngwan̄ enenwaan̄ mèlek linyon̄ mije ge ìbelek ge me oke mè unye ǹtaba. Me ufi agan̄, ge înwene me lek ge enenen. Lek-efet òtap ikana venus ìre kabọn diọsaidi mè nton̄ inyon̄ òrere asidi biridọni. Asidi biridọni yi ìre inu òkifiat ugwem. Mije keyi ke ekigwen ọmọ ngwan̄ mgban-iba ogwu ikpak kè linyon̄ [earth's evil twin]. Mije lek-efet kan̄ olobobe akpọk enenen, îkiyot imọmọọn̄ inyon ijon̄ kan̄. Mege inire agan̄ òta me emen senturi akọp iba, owuwa ene ekikeek ibe ke inu ògat ugwem òwa me ere ya mè ìre ke ebilene mèkot iluk.
Unye-nkeme me mekuri ìmin mgbo 92 igak eyi linyọn̄. Venus mè mekuri gaalek ere òtiteek ikakaan̄ge onyan̄. Venus ìkiyaka atalek ususuk mè ikije ntikwo me lek ebi kè ofifi òtiteek. Lek-efet kan̄, eyi kabọn diọsaidi ojotbe, ìkitaba uyok ura itap me emen kan̄. Eyi orọ venus orebe òtiteek òyoyok ichit me ọgbọn̄ ura.
0qxfszqisgnbmxfjbwaw2x9kugjl8et
Violin
0
448
3694
3073
2024-10-16T09:55:06Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q8355]]
3694
wikitext
text/x-wiki
'''Violin''' ìre [[nkwukwak eyi olik]] òkaan̄ olik ini; ekisa òjọọk ifit. Ekitap me inyọn̄ ukwuuk otu - ejit eyi agan̄ oguga,mè isa irak ebek ikeme imaan̄ mè itet agan̄ olik cha me ubọk ujit mè isa ubọk ulom itet òjọọk ya isa ikijọọk oluk cha, me mgbọ otubọk agan̄ ujit okililin̄ me lek olik cha ikikeme esese esese ere me lek ebek kan̄ isa ikinwene ida mgbọ ekifit.
[[Failu:Violin_case.jpg|thumb|Violin me emen akpọk kan̄]]
Ọmọ osip ichit mè inye si ida ichit me etete ebi kè nkwukwak eyi olik òkup me okwa ebi agan̄ ichep-ura. Violin eyi òkup mgbọ keyi îkan̄ iraka acha 400. Ofifi nkwukwak òbelek kan̄ mîwuulek ìkup me inu òwawa iraka obop acha òraraka.
[[Failu:Stradivarius_violin_front.jpg|thumb|150px|Violin]]
[[Failu:20171027-AMS-LSC-0757_(37358490634).jpg|thumb|Mêkijọọk violin isa ifit okwa]]
81jeuhyv8x7i76ivw5e9qjmzg89ij9m
Vọlikano
0
449
3695
3079
2024-10-16T09:55:09Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q8072]]
3695
wikitext
text/x-wiki
'''Vọlikano''' ìre [[ogoon̄]] eyi mun̄ mun̄ ewuuk ukan̄ ònan̄a me irak ijọn̄ okigbuk isibi me lek. Usini mgbọ, môkọt ire ewuuk ukan̄ ya ìkayaka ìgbuku ìsibi mgbọ keyi, ire îkigbuku ìsibi me mgbọ òraraka. Vọlikano ìkiman sa me ije eyi akpọk-ile òkibeme ijọn̄ linyọn̄ okije.
[[Failu:Mount_St._Helens_erupting_blue.jpg|thumb|Ogoon̄ St. Helens òkigbuku isibi me òso usen 18 me Onyan̄-go, 1980]]
Linyọn̄ ìkan̄ isi isi akpọk ile 17 òkibeme ijọn̄. Echichi ekite me inyọn̄ ebi kè ufi <layer> ìmemem mè iyok igak ema. Vọlikano ìkimalek isibi me ere akpọk ile ge ojebe inichak ge mè ìre ge ojebe ida ibọkọ me lek ge. Kpekimalek imun̄ vọlikano ere akpọk ile ge ojebe iraka me agbalek ge.
pw0akz7mkrd14cfz57datqmpfjxt0uy
William Shakespeare
0
450
3763
3760
2024-10-29T14:28:51Z
O. Ogbalakon
81
Reflist
3763
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:William_Shakespeare_by_John_Taylor,_edited.jpg|thumb|Shakespeare, me acha 1611]]
'''William Shakespeare''' (egwookbe mun̄ me 26 Epuren 1564 – 23 Epuren 1616) ìre ogwu òge-ifit [playwright], ogwu òge-ukọt mè ogwu nrọ-njeen̄ [actor] ònan̄a me [[Ingilan]]. Ìge ifit 38 (eyi ìkike iba me lek orebe ifit-imọm [comedy]) mè ujọn̄ọ ukọt iba, me ugwem kan̄. Ifit kan̄ îgebe cha, mekirọ isibi inire chereyi. Owuwa mgbọ, mîki<quote> inu ọmọ ogebe itap me emen inu egebe me ukot mgbọ keyi.
Otutuuk inu Shakespeare ogebe, ìge me inu òbelek emen acha 1590 re 1613. Ifit kan̄ îgebe ìkup me etete echi ìsisibi isi ichit me inu-nge eyi Ebeke [English literature]; mîkisa ikpa cha si ikween̄ inu me owuwa uwu-ikpa me esese esese ere me linyọn̄.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
iwbt5v3n3odrzhdanf6jqjh2reqsgoy
Wìkìpedia
0
451
4019
3697
2024-11-15T10:21:45Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
4019
wikitext
text/x-wiki
'''Wìkìpedia''' ìre [[nsaikilopedia]] (ikpele ikpa ifuk-ibot) eyi ene geelek môkọtbe igọọk ige mè ìre itap inu isọkọ me lek mè ìre inen̄e inu isun̄ me emen. Ọmọ omin ichit me etete otutuuk [[akpatan̄ etip]] echi ekisa iweek ifuk-ibot ofolek inu geelek me lek njin-etip [world wide web]. Ọmọ si ore ge me lek akọp akpatan̄ iba echi òsisibi isi ichit, igọọk me lek etip eyi akpatan̄ etip [[Alexa]] onyibe me emen Onyan̄-ita me 2015. Otutuuk inu òkup me Wìkìpedia ìre ọsọ; kpekinyam ewe si me emen akpatan̄-etip kiban̄. Wìkìpedia ìre ebi [[Wikimedia Foundation]] ekaan̄; îre uwu-mbubek eyi kpesa iweek oruru; ikpoko ekisa ikpọ chieen̄ me lek ìkinan̄a me inyinyi echi ebi ene ekiche inyi uwu ikwaan̄ yi.
[[Failu:Wikipedia-logo-v2.svg|thumb|Iman̄ Wìkìpedia: mbet linyọn̄ òkijeen̄ iman̄ [[abichi]] ònan̄a me ubọk ige-inu eyi esese esese usem]]
[[Failu:Wikipedia Main Page.png|thumb|Adasi akpọk me akpatan̄ etip Wìkìpedia eyi usem Ebeke me 23 Onyan̄-jaaba, 2018]]
Echili akpatan̄ etip Wìkìpedia me 15 Onyan̄-ge me 2001 inan̄a me ubọk kè [[Jimmy Wales]] mè [[Larry Sanger]]. 'Sanger' onyi Wìkìpedia erieen̄ ya. ''Wiki'' ìre ikọ me usem 'Hawai' òsisibi "ugwat ugwat" sà ''pedia'' onan̄a me lek ''encyclopedia'' me usem Ebeke òrere "ikpele ikpa ifuk-ibot." Adasi mgbọ echilibe akpatan̄ etip ya, ege inu me usem uket-chieen̄ gaalek. Ire, me ikafiin̄ge, akpatan̄ echi esese otu usem îsibi si. Mgbọ keyi, esese akpatan̄ Wìkìpedia òwa me inu òwawa iraka efit usem ita. Ire, akpatan̄ etip eyi usem uket-chieen̄ omin ichit me otutuuk kiban̄ mije îkaan̄ etip ifuk-ibot [articles] òwawa iraka efie gweregwen mè ọkpọkọ ge [6.1 million]. Otutuuk etip ifuk-ibot òkukup me otutuuk ebi kè Wìkìpedia me esese usem cha mîgbaan̄ iwa iraka akọp mè efie iba. Ebi ìkinu me lek akpatan̄ etip ya iniweek ifuk-ibot me onyan̄ me onyan̄ mîwa iraka efie ene go mè ọkpọkọ go [1.5 billion].
'Jimmy Wales' ìtumu ibe ke Wìkìpedia ìre ntọ-lek inanama ikpele ikpa ifuk-ibot egebe inwọn mè irọrọ inyi ire ubọk otutuuk ene me linyọn̄ me otu usem kiban̄.
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Ikpa]]
qa9blkqqcf917vy95m3rjka13ari407
Yobe
0
452
3698
3091
2024-10-16T09:55:16Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q682777]]
3698
wikitext
text/x-wiki
'''Yobe''' ìre ama-mkpulu me [[Naijiria]] agan̄ inyọn̄ mbum-ura. Ama-ibot kan̄ ìre [[Damaturu]]. Ama-ile kan̄ òmimin ichit mè eyi ene ewabe ichit me emen ìre [[Pọtiskum]]. Efieek ijọn̄ me le [[Bọrọnu]] isa ichili ama-mkpuku yi me 27 Ọgọs 1991. Ama-mkpulu ini etap ikana ọmọ: Bọrọnu me agan̄ mbum-ura, [[Gombe (Ama-mkpulu)|Gombe]] me agan̄ osiki, [[Bawuchi (Ama-mkpulu)|Bawuchi]] mè [[Jigawa]] me agan̄ ichep-ura, sà ido [[Nijê]] okup me agan̄ inyọn̄ kan̄.
[ogugo, egop, iman̄-òriọọn̄, ogugo-ijọn̄]
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ama-mkpulu me Naijiria]]
i75y9z99l0orf2xvdtmyook7qmien4w
Yuganda
0
453
3939
3771
2024-11-10T05:58:55Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3939
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Flag of Uganda.svg|alt=|thumb|Egop Yuganda]]
[[Failu:Coat of arms of Uganda.svg|alt=|thumb|Iman̄-ido Yuganda]]
[[Failu:Ugandan national anthem, performed by the U.S. Navy Band.wav|thumb|Okwa-ido Yuganda: Jei Yuganda, ijọn̄ uja]]
[[Failu:Uganda (orthographic projection).svg|alt=|thumb|Ogugo ijọn̄ Yuganda]]
'''Yuganda''' (òrere '''Uganda''' me uketchieen̄, mè ire '''Jamhuri ya Uganda''' me usem [[Suwayili]]) ìre ido me agan̄ mbum-ura me [[Afirika agan̄ Etete]]. Ìkakaan̄ [[emen-awaji]] geege. Ido ìtatap ikana ọmọ ìre [[Kenya]] me agan̄ mbum-ura, [[Sudan Osiki]] me agan̄ inyọn̄, [[Kongo Kinshasa]] me agan̄ ichep-ura, [[Ruwanda]] me agan̄ osiki ichep-ura, sà [[Tanzania]] okup me agan̄ osiki kan̄. Agan̄ ilile me lek [[Oyô Vikitoria]] ìkup me emen ido ya, sà agan̄ sọntiik okup me Tanzania. Ido Yuganda ìkup me agan̄ [[Oyô Ile Afirika]], mè iyaka ire ge me lek ido echi [[Okwaan̄ Nali]] okilibi itibi.
Usem-mkpulu ido ya ìre Suwayili, Uketchieen̄, mè Luganda (òrere usem owuwa ene me ido ya ekinọ mè iyaka igobo itet). Mîkitumu si Lingo, Acholi, Runyoro, Runyakole, Rukiga, Luo mè Lusoga.
Ebi ìkiluk me Yuganda me oka mgbọ ìre ebi ìkisook anam mè ikititen̄e mfut uti, mege inire inu ògbet acha 1700 re 2300 òraraka, mgbọ ebi [[Bantu]], ìnan̄a me agan̄ etete me Afirika enikinu agan̄ osiki me ido ya iniluk. Me emen 1830 cha, ebi Arabu ìkiniyam ewe enenikinan̄a me agba [[Emen-awaji eyi India]] mè Afirika agan̄ etete ikinin̄ agan̄ emen emen ido ya. Me emen 1860 cha, ebi uji ile [[Biriten]] ìkiweek ere ibot mun̄ Okwaan̄ Nali okupbe enenigọọk inin̄ emen ido ya. Ebi ikọ Awaji eyi [[Angilikan]] ìnan̄a me Biriten enire ama ubọọn̄ ''Buganda'' me 1877, sà ebi ikọ Awaji eyi [[Katọlik]] ìnan̄a me [[Furans]] eninire me 1879. Mkpulu ido Biriten enyi ''Imperial British East African Company (IBEAC)'' ikpa unye ibe isa ibene me acha 1888 ikirọ mbubek mè mgbaan̄-nchieek eyi mbubek me agan̄ ya. Bene me 1886, esese akọn̄ ògbaan̄ me lek erumfaka îtim me Buganda. Me adasi mgbọ, akọn̄ ya ìre eyi ebi [[Isilam|Musilim]] mè ebi [[Kiristien]]; ire, me 1890, ìyaka inire ebi <protestant> ìkigọgọọk ijeen̄-inu eyi ebi uketchieen̄ [English] mè ebi Katọlik ìkigọgọọk ijeen̄-inu eyi ebi Furans.
Sa me akọn̄ cha òkitim me emen ido ya, mè ulobo otu ikpoko mêweekbe isasa irọ mbubek me ido ya, IBEAC mîtmu isibi ibe ke ema kpeyaka ikọt ikup me ido ya. Ire, mkpulu Biriten mîtet lek inye irọrọ mbubek me lek Okwaan̄ Nali; eya onenirọ inyi Biriten inigbaan̄ Buganda mè ebi kè ama ìkup ikana ọmọ itap ge isa irọ ''Uganda'' me acha 1894 mè ikikpulu mege inire òso 9 me onyan̄ Ọkitoba, 1962, mgbọ ido Yuganda onikaan̄be utelelek. Adasi orirọ igogobo ebi ibot mkpulu me ido ya îmọnọ irek me acha ya si. Me 1962, ido ya onenikana <republic>.
=Mfufuk Erieen̄=
Erieen̄ ya, ''Uganda'', ìnan̄a me lek erieen̄ Ijọn̄ Ubọọn̄ ''Buganda'' òkup me ere ya me oka mgbọ. Yuganda îkaan̄ owuwa aran̄ ijọn̄ mè afo [gas] echi kpebebene irọkọ nu.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
0foewml3lkqnrk757kkzm6qox74bzee
Yukeren
0
454
3700
3108
2024-10-16T09:55:23Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q212]]
3700
wikitext
text/x-wiki
'''Yukren''' ìre ido me [[Yurop]].
[[Failu:Flag of Ukraine.svg|thumb|Egop Ido Yukren]]
[[Failu:Lesser Coat of Arms of Ukraine.svg|thumb|Iman̄-ido Yukren]]
[[Failu:Ukraine (-claims) in Europe (-rivers -mini map).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Yukren]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
52zieamslhigt9n6zu17oty4reic2fu
Yukilidi
0
455
3701
3111
2024-10-16T09:55:25Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q8747]]
3701
wikitext
text/x-wiki
'''Yukilidi ogwu Alikisendira''' (òrere '''Euchid''' me ubọk igre-inu ebi Ebeke) ìre ogwu usọ ifuk ogwu [[Giris]] okokiluk me [[Alikisendira]] me [[Ijipiti]] mè ìkirọ ikwaan̄ m [[Agwut Ikpa Alikisendira]] ìre sọntiik inu gaalek ke eriọọn̄ ofolek ogwu ene yi, ire ebi ene ekeek ibe ke iluk me ere ya mgbọ Pitolemi ogwu adasi orebe [[Fero]]. Kperiọọn̄ ere mè mgbọ îmanbe.
75dt4z3g0xe27g2sq8esmrwxs5tt4mr
Yuri Gagarin
0
456
3702
3125
2024-10-16T09:55:28Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q7327]]
3702
wikitext
text/x-wiki
'''Yuri Gagarin''' (òrere '''Yuri Alexeyevich Gagarin''' me igwegwen iso me Ebeke, mè ire '''Юрий Алексеевич Гагарин''' me usem Rọṣia; iman: 9 Mâchi 1934 – 27 Mâchi 1968) ìre ogwu Rọṣia, ogwu òwulu [[ujinyọn̄]] mè ogwu usọ emen efet [astronaut]
[[Failu:Gagarin in Sweden.jpg|thumb|Yuri Gagarin òkitaan̄ alòo inyi ebi ìlook-etip [press] mgbọ îsibe malmö, me [[Siwiden]] me acha 1964]]
[infobox]
==Ibene ugwem kan̄==
Eman Yuri Gagarin me ama-ija [village] Klushino òkup igbet Ghzatsk (ònikup mgbọ keyi me Smolensk Oblast, [[Rọṣia]]) me 9 Mâchi 1934. Mîwene erieen̄ ama Ghzatsk inikigwen Gagarin me acha 1968 isa inyi ọmọ umin. Ogwu ute mè ogwu uga Alexey Ivanovich Gagarin mè Anna Timofeyevna Gagarina, ekekirọ uko egbagbaan̄ iche [collective farm].<ref2> Mfufuk ìtumu ibe ogwu uga îkima ifufuk ikpa enenen sà ogwu ute ore ogwu usọ uti òrọriọọn̄ ikwaan̄ kan̄ ijaan̄ lek. Yuri okore òso ita me etete bọn ini; ogwu ngwan̄ enenwaan̄ ogwu ugane okitap ubọk ikpukpo ọmọ mgbọ ogwu uga mè ogwu ute ekisi ikwaan̄. Ike îkupbe me lek efie efie ene me [[Mgba-ntitiin̄ Sọviet]], ebi ototun̄ ukan̄ Gagari mîbọkọ uyọt mgbọ ebi Nazi ejibibe akọn̄ inu me emen mgbọ [[Akọn̄ Linyọn̄ òso iba]]. Mîsan̄a ebi ngwan̄ kan̄ iba ugane iria isi [[Jameni ebi Nazi]] mè ekesi ikwaan̄ òbọp me acha 1943, ema kpegwu ikom ika mege mgbọ akọn̄ ya otabe.
Me mgbọ ijija kan̄ îbene ikikaan̄ ulọk me lek emen efet [space] mè <planets>, mè ibene ikimumun̄ ifolek ijeje ọmọ okijebe ikana emen efet, eyi ònenirọ iso.<ref3> Ebi ijejeen̄ kan̄ me uwu-ikpa ekimun̄ ọmọ kire gwun̄ òkigwat lek igobo inu itet, mè ikitap lek me ikween̄-inu, mè ogwu òkitap asabọn ufialek [mischievous]. Ebi ìkijeen̄ ọmọ <math> mè <sayensi> ìre ebi ìrarak iwulu me uji akọn̄ efet eyi Mgba-ntitiin̄ Sọviet [Soviet Air Force] me emen mgbọ akọn̄ ya, eya onenitap gwuja [young] Gagarin nkeek me emen.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
jzxn1hjy3gxb7ny4mqzshwkmcubd4go
Yurop
0
457
3930
3703
2024-11-10T05:54:23Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3930
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Europe_orthographic_Caucasus_Urals_boundary_(with_borders).svg|alt=|thumb|Ikpele lek ijọn̄ Yurop]]
'''Yurop''' ìre ge me lek [[kọntinenti]] (ikpele lek ijọn̄) jaaba ìkukup me linyọn̄. Ìkup me ìkike-iba linyọn̄ agan̄ inyọn̄ mè agan̄ mbum-ura. Me Yurop agan̄ inyọn̄, [[Emen-awaji]] Atik okup; Emen-awaji Atilantik onenikup me agan̄ ichep-ura kan̄; [[Esia]] okukup me agan̄ ichep-ura kan̄; sà [[Okwaan̄ Ile Mediterenia]] okup me agan̄ osiki kan̄.
Okike ijọn̄ îbenbe ìre 10,180,000 km² ikat ikana; eyi òrere irek gweregwen mè okpọkọ jeeta me efit (6.8%) me lek otutuuk ijọn̄ linyọn̄. Ọmọ ore òso gweregwen me ìkeke (okike ijọn̄). Otu-ifuk ebi ìluluk me emen ìre 741,477,158 ene; òrere akọp mè irek ge me efit (11%) me lek otutuuk ene me linyọn̄. Ọmọ ore òso ita ebi ene ewabe ichit me emen. Ìkaan̄ akọp ido go eriọọn̄be; ido gweregwen kechilọ, owuwa ene kpechieek ibe ke ere ido.
Usem ekimalek itumu me emen ire echi Rọsia, Jemeni, Furench, Itali, Sipen, Polan, Yukeren, Romania mè Dọchi. Ama ìmîmiin̄ ichit me emen kan̄ ìre Isitanbuulu, Mosikowu, Paris, Lọndọn, Madiridi, Baselona, Senti Pitasibọgu, Rom, Beliin mè Milaan.
Erieen̄ kan̄ yi, ''Yurop'', ìnan̄a me lek erieen̄ gwun̄ enenwaan̄ ge ekigwen ''Yuropa'' òkôrere gwun̄ ogwu ubọọn̄ Fonisia me urọk ebi Giris. Yuropa ìsibi ''"ikpọkpọ inu me ujọn̄ọ ere"'', mè iyaka ire ''"inu ikakaan̄ owuwa inu me emen."'' Yurop inan̄a me lek erieen̄ ya.
Ido ìkup me emen ìre:
* [[Alibania]]
* [[Andora]]
*[[Arimenia]]
*[[Azeribaijan]]
* [[Belidika]]
* [[Bosinia Ezegovina]]
* [[Denimàk]]
* [[Esitọnia]]
* [[Finlan]]
* [[Foro]]
* [[Furans]]
* [[Giris]]
* [[Aisilan]]
* [[Itali]]
* [[Jameni]]
* [[Jọjia]]
* [[Kuresha]]
* [[Lativia]]
* [[Liezenstain]]
* [[Lituania]]
* [[Luzembọk]]
* [[Mesidonia Inyọn̄]]
* [[Mọlidova|Molidọva]]
* [[Mọnako]]
* [[Mọntinegiro]]
* [[Nọwè]]
* [[Olaan]]
* [[Ọstiria]]
* [[Pọtugalu]]
* [[Polan]]
* [[Saipọrọs]]
* [[Romania]]
* [[San Marino]]
* [[Sebia]]
* [[Silovenia]]
* [[Silovakia]]
* [[Sipen]]
* [[Siwiden]]
* [[Siwizalan]]
* [[Ọn̄gari]]
* [[Ulan]]
* [[Mọlita]]
* [[Vatikan]]
*[[Belarọs]]
* [[Buligaria]]
* [[Yukeren]]
* [[Chesika]]
* [[Kọrisika|Chorisika]]
* [[Kọsọvo]]
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Kọntinenti]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
hrmbaik07fvthk3krpc0l2cb6xbvy1p
Yurugwai
0
458
3937
3770
2024-11-10T05:58:08Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3937
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Flag of Uruguay (Sun of May variant).svg|thumb|
Egop Ido Uruguay]]
[[Failu:Coat of arms of Uruguay.svg|thumb|Iman̄-ido Uruguay]]
[[Failu:United States Navy Band - National Anthem of Uruguay (short).ogg|thumb|Okwa-ido Uruguay]]
[[Failu:Uruguay in South America (-mini map -rivers).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Uruguay]]
'''Yurugwai''' (òrere '''Uruguay''' me usem ebi ido ya) ire ido me [[Amerika Osiki]]. Ama-ibot kan̄ onenire [[Montevideo]], erumfaka kiban̄ ìre [[Kiristien|Katọlik]]. Ido yi si osibi isi ichit me Latin Amerika.
== Mfufuk ==
Bọn owot Amerika, ebi Charrua eluk Uruguay me ibebene.
Me ofolek senturi akọp mè gweregwen adasi ebi ichen ìnan̄a me [[Pọtugalu]] ekikpulu abayaage inire; me òta senturi ya, ebi [[Sipen]] enunu.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
b16wa8olzffwlcf0ggbg6hsupo679vg
Zambia
0
459
3897
3705
2024-11-10T05:29:00Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3897
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Flag_of_Zambia.svg|thumb|Egop Zambia]] [[Failu:Coat_of_arms_of_Zambia.svg|thumb|Iman̄-ido Zambia]] [[Failu:Zambian_national_anthem.oga|thumb|Okwa-ido: Nan̄a keke kọt okwa ofolek Zambia, me nganga mè utelelek]] [[Failu:Zambia_(orthographic_projection).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄]]
'''Zambia''' (òrere ''Republic of Zambia'' me uketchieen̄) ìre ido kpunu [[Emen-awaji]]. Ìkup me agan̄ osiki me lek [[Afirika agan̄ Etete]] [south central Africa]<ref> "Zambia". Encyclopædia Britannica, Inc.</ref> ubọk geelek îrebe ke inu-nge emọnọ ibe ke ido ya ìkup me [[Afirika agan̄ Mbum-ura]]. Ìkup me usọk oniin̄ ere Afirika agan̄ Etete, agan̄ osiki mè agan̄ mbum-ura echichinibe.<ref>Henderson, Ian (1970). "The Origins of Nationalism in East and Central Africa: The Zambian Case". The Journal of African History. 11 (4): 591–603. doi:10.1017/S0021853700010471. ISSN 0021-8537. JSTOR 180923.</ref> Ido ìtatap ikana ọmọ ìre [[Kongo Kinshasa]] me agan̄ inyọn̄, [[Tanzania]] me agan̄ inyọn̄ mbum-ura, [[Malawi]] me agan̄ mbum-ura, [[Mozambik]] me agan̄ osiki mbum-ura, [[Zimbabuwe]] mè [[Botsuwana]] me agan̄ osiki, [[Namibia]] me agan̄ osiki ichep-ura, mè [[Angola]] me agan̄ ichep-ura. Ama ibot kan̄ ìre [[Lusaka]] eyi òkup me agan̄ etete osiki me [south central] me ido ya. Owuwa ene ìluk me ido ya eluk me agan̄ Lusaka mè me ama agan̄ ekirọkọbe kọpa [Copperbelt Province] òkup me agan̄ inyọn̄ mbum-ura; ama iba chi ere achubọk ebon mbubek me ido yi.
Me oka mgbọ, ebi Kọisa [Khoisa] ekiluk me lek ijọn̄ ya sabum ebi [[Bantu]] enikọp uran̄ inu me emen senturi akọp mè ita. Igọọk me oniin̄ ebi ìkọp uji ile [[Yurop]] ejeen̄be me emen senturi akọp mè jeeta, ebi [[Biriten]] mînitim ikpan̄ lek ijọn̄ ya mè initap ema me [[mkpulu usun̄]] kire <protectorate> ''Barotziland-North-Western Rhodesia'' mè eyi ''North-Eastern Rhodesia'' me emen mgburudun̄ senturi akọp mè onaan̄ge. Mînigbaan̄ agan̄ iba chi iriak isa ichili ''Rhodesia agan̄ Inyọn̄.'' Me owuwa acha me lek mgbọ ebi ido ya ekupbe me mkpulu usun̄, ebi ibot mkpulu ekire ebi ekupbe me [[Lọndọn]] igobo sa me nteme Uwu mbubek Biriten eyi Afirika agan̄ Osiki [British South African Company] onyibe.
Me òso 24 Ọkitoba 1964, Zambia îbọkọ utelelek mè isibi me irak mkpulu usun̄ ebi Biriten; [[Keneth Kaunda]] onenikana adasi ogwu ibot mkpulu ido ya. Otu-ogbo ifit-mkpulu kè Kaunda, òrere ''United National Independence Party (UNIP)'' mîkup me ibot mkpulu akarake 1964 inire 1991. Bene me 1972 re 1991, Zambia ìre ido òkaan̄ otu-ogbo ifit-mkpulu ge gaalek. Kaunda îsi atalek ikwaan̄ me irọrọ inyi ebi kè ido me Afirika ekaan̄ esuuk mè mgbaan̄-nrọ. Îgọọk ebi US igbaan̄ iriaak iweek ike ebesabe irọ inyi ufialek òkup me Rhodesia (Zimbabuwe), [[Angola]] mè [[Namibia]] ita.<ref>Andy DeRoche, Kenneth Kaunda, the United States, and Southern Africa (London: Bloomsbury, 2016).</ref>
Zambia îkaan̄ inyinyi-orom [natural resources] kire <minerals>, anam oron, aka oron, mudim [fresh water], mè ijọn̄ mêkọtbe isa iwop uko.<ref>Karlyn Eckman (FAO, 2007). GENDER MAINSTREAMING IN FORESTRY IN AFRICA ZAMBIA.</ref> Me acha 2010, [[Uwu-ikpoko Linyọn̄]] [World Banki] mîtumu ibe ke Zambia ìre ge me lek ebi kè ido ìgwagwat lek ichit me inenen̄e inu isun̄ me ugwem-mbubek kiban̄ [one of the world's fastest economically reformed countries]. Uwu-ibot eyi ''Common Market for Eastern and South Africa'' ìkup me Lusaka.
'''Mfufuk Erieen̄'''
Lek ijọn̄ eriọọn̄be kire Zambia mgbọ keyi ìkakire [was] Rhodesia agan̄ Inyọn̄ [Northern Rhoodesia] bene me 1911. Eninwene erieen̄ ya ikigwen Zambia mgbọ ido ya obọkọbe utelelek me 1964. Aya erieen̄ yi ''Zambia'' ìnan̄a me lek [[Okwaan̄ Zambezi]]. Zambezi môkọt isibi ''Okwaan̄ ile.''<ref>Everett-Heath, John (7 December 2017). The Concise Dictionary of World Place Names. Oxford University Press. ISBN 9780192556462.</ref>
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
8snqbhkr1jk59bcm3tn45z4v39peb6m
Zamfara
0
460
4032
3241
2024-11-20T14:32:57Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
4032
wikitext
text/x-wiki
'''Zamfara''' ìre agan̄-mkpulu me [[Naijiria]] agan̄ inyọn̄ ichep-ura. Ama-ibot kan̄ ìre [[Gusau]]. Agan̄-mkpulu echi òcheche okike ijọn̄ mèlek kan̄ ìre [[Kaduna (Agan̄-mkpulu)|Kaduna]] me agan̄ osiki, [[Katsina (Agan̄-mkpulu)|Katsina]] me agan̄ mbum-ura, [[Sokoto (Agan̄-mkpulu)|Sokoto]], [[Kebi]] mè [[Naija]] me agan̄ ichep-ura, sà ido [[Nijê]] oche okike ijọn̄ mèlek kan̄ me agan̄ inyọn̄. Efele ijọn̄ me lek Agan̄-mkpulu Sokoto isa ichili Zamfara me 1si Ọkitoba 1996.
[[Failu:IMG_FK1.jpg|thumb|Zamfara]]
[[Failu:Zamfara_State_Flag.svg|thumb|Egop Zamfara]]
[[Failu:Seal_of_Zamfara_State_Government.jpg|thumb|Iman̄ òriọọn̄ Zamfara]]
[[Failu:Nigeria_Zamfara_State_map.png|thumb|Ogugo-ijọn̄ Zamfara]]
Okike ijọn̄ îbenbe ìre 39,762 km² sà otu-ifuk ene ìluluk me emen kan̄ ore 9,838,160 me ndọmọ-ifuk eyi acha 2011. Ọmọ ore òso jaaba òmimin ichit me okike ijọn̄ mè ire òso akọp mè ge ene ewabe ichit me emen me Naijiria. Ìkaan̄ mkpulu-ija akọp mè ini.
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Agan̄-mkpulu me Naijiria]]
afeirik56xyc2jwq7urawvdsawt1av8
Zimbabuwe
0
461
3935
3839
2024-11-10T05:57:09Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3935
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Flag of Zimbabwe.svg|thumb|Egop Zimbabuwe]]
[[Failu:Coat_of_arms_of_Zimbabwe.svg|thumb|Iman̄ ido Zimbabuwe]]
[[Failu:Zimbabwe_(orthographic_projection).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Zimbabuwe]]
'''Zimbabuwe''' (òrere '''Republic of Zimbabwe''' me ebeke) ìre ido kpunu [[emen-awaji]]. Ìkup me [[Afirika]] [[Afirika Agan̄ Òsiki|Agan̄ Òsiki]] me etete [[Okwaan̄ Zambezi]] mè [[Okwaan̄ Limpopo]]. Ido ìkukup ikana ọmọ okokop ìre [[Afirika Osiki]], [[Botsuwana]], [[Zambia]] mè [[Mozambik]].
Ama-ibot mè ama òmimin ichit me ido ya ire [[Arare]], ama òmin igọọk ìre Bulawayo.
Otu-ifuk ene ìkup me ido yi mêso akọp mè efie ini. Zimbabuwe ìkaan̄ usem mkpulu akọp mè gweregwen̄, isa igbaalek usem uket-chieen̄, Shona mè Ndebele ìrere echi ekitumu ichit.
Akarake senturi akọp mè ge, lek ijọn̄ Zimbabuwe òkupbe mgbọ keyi ìre ere mgbọ esese ido ekupbe, mè ire si oniin̄ eyi ebi ene ekisa ije isibi me emen esese ido ikiniraka mè ire si oniin̄ mbubek òsisibi isi enenen.
Uwu mbubek ebi [[Biriten]] òkup me [[Afirika Osiki]] eyi ekigwen Cecil Rhodes edasi ito okike ijọn̄ ido yi me acha 1893; ebi Matabele mîtet lek inye itim, ire, kpekọt igak. Eyi ore adasi akọn̄ ebi Matabele etimbe eyi ene eriọọn̄be.
Mkpulu ebi uwu-mbubek îyaka me acha 1923 mgbọ echilibe Rodesia agan osiki kire ido ebi Biriten eyi òkikpulu lek kan̄. Me acha 1965 ebi okuket inen mè inen ebi kpeweek itetele mkpulu inyi ebi ofifit mîgbalek isọk mè itumu isibi ibe ke ema mîkan̄ lek kire Rodesia. Ebi ido ile me linyọn̄ misan̄a ido yi me etete kiban̄ mije ebi ofifit ebi kpechieek isisiki ibot inyi mkpulu kiban̄ mè idimi akọn̄ me otu-ifuk acha akọp mè go sabum enikaan̄ mgban̄-ncheek esuuk, eyi onenirọ ebi geelek èsoso akọp mè acha jeeta enekegọọk erọ orirọ igogobo ebi ibot mkpulu mè ebi uwu ikan òbebene ichit me Zimbabuwe me emen Oyan̄-ini me acha 1980.
Zimbabuwe ìnigọọk inin̄ Ntitiin̄ ido ìkaan̄ lek me ubọk ebi Biriten (Commonwealth of Nations). Mîsan̄a ema isan̄a me emen ntitiin̄ ya adasi mgbọ me acha 2002, mije ebi ibot mkpulu me ukot mkpulu kè Robert Mugabe mîkpaka ibot melek ikan linyọn̄, me akọp me oyan̄ iba me acha 2003.
Ido yi egọọk ikup me Mgba Ntitiin̄ Ido (United Nations), (South Africa Development Community), [[Ntitiin̄ Afirika]] (AU), (Common Market for Eastern and Southern Africa-COMESA). Ekiriọọn̄ ido kire ''Ewuuk unye otu ewe eyi Afirika'' (Jewel of Afrika), mije ubọọn̄ kan̄ îmin enenen. Robert Mugabe ikana ogwu ibot mkpulu ido Zimbabuwe me acha 1980 mgbọ ebi ifit mkpulu kan̄ egakbe me orirọ igogobo ebi ibot mkpulu, mije mgbọ ya mkpulu ebi okuket ene inen̄ me inen ìkayaka ìkup. Robert Mugabe ore ogwu ibot ido Zimbabuwe bene me acha 1987 si re acha 2017. Me irak mkpulu ubọk-unye kan̄, mè otu-ifuk acha îkpulube, ebi akọn̄ ido Zimbabuwe mîkana ebi ìkakaan̄ unye ichit me ido ya mè ikisa unye kiban̄ ije ikeme unen mè unye ebilene ekaan̄be.
Mbubek ido ya îbene ije igele enenen akarake 1990 cha, mè ikaan̄ si ogbogbo nnan̄a nrọn̄, ikpoko kiban̄ si îgwat lek ikiron̄ me unye, otutuuk inu îbene inye ewe si me ukot kè Mugabe. Me akọp mè oyan̄ ge, òso akọp mè egwe go me acha 2017, ogbogbo ene me ido ya mînan̄a isibi inikitumu ke ema kpeyaka iweek Mugabe me irek mkpulu; ebi ido ya mîtet inye ikinan̄a isibi usen geelek abaayage acha ge orakabe.
Ebi akọn̄ ido Zimbabuwe mînitet Mugabe ikaan̄ me uwu eya orọ ọmọ itap ubọk me ikpa itele mkpulu kan̄ me mgbọ usen gweregwen orakabe.
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
[[Ọgbọn̄:Ido me Afirika]]
7t444d8tw16hnx1p6az4ffsydm92dgm
Àkpà
0
462
3707
3260
2024-10-16T09:55:43Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q11575]]
3707
wikitext
text/x-wiki
'''Àkpà''' ìre mfut òkitibi i me lek uti kan̄. Îre inorie owuwa ene ekima me owuwa ido. Mîkisa àkpà irọ owuwa inu. Mîkitaka kire inorie, isa irọ jini [ethanol], inorie anam mè ififi ekisa àkpà irọ isa irọ.
[[Zea mays. jpg|thumbs|Àkpà]]
iey0q79etobyoeyb6evjh4horcf97hi
Èwê
0
463
3708
3267
2024-10-16T09:55:46Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q8514]]
3708
wikitext
text/x-wiki
'''Èwê''' (òrere '''desert''' me usem Uket-chieen̄) ìre ijọn̄ òninin̄ ora; ere ibot sà ìre mbat ìkakirep ìgwook, eya onenirọ inyi iyọt uti ititibi mè anam iluluk. Ike uti ìkatibi me èwê, ijọn̄ ere ya ìnikup njak; ura îra ikira itet, efet inu ònokpulu ntitaak, ebi kè orioon̄ mè ogoon̄ ìkup me ere ya mîra ikikpọkọ mè ikisip.
[[Failu:Rub al Khali 002.JPG|alt=|thumb|Ntitaak me emen èwê]]
[[Failu:Deserto_libico_-_Driving_-_panoramio.jpg|thumb|Ntitaak mè [[Ogoon̄ ntitaak]] me [[Èwê eyi Libia]]]]
Inu òbelek irek ge-me-ita (1/3) me lek otutuuk ijọn̄ òkup me linyọn̄ ìre èwê mè ijọn̄ òkup èwê èwê – mîfuk ijọn̄ agan̄ [[Ọfọkọ linyọn̄]] igbaalek mije atalek sọntiik ibot okikerep me agan̄ cha. Miyaka ikigwen [[Èwê agan̄ Ọfọkọ]] ibe ìre [[Ofiik Èwê]].
[[Failu:AntarcticaDomeCSnow.jpg|alt=|thumb|Èwê agan̄ Ọfọkọ linyọn̄ (èwê ofiik)]]
Ekiche èwê itap me ukpa igọọk me oke ibot òkirep igwọọk, oke uyok, inu orọrọ inyi ere ya ikana èwê, mè ìre igọọk me agan̄ linyọn̄ èwê ya okupbe.
[[Failu:The World Factbook - Algeria - Flickr - The Central Intelligence Agency (7).jpg|alt=|thumb|[[Èwê Sayara]]]]
Îre uyok mè ofiik okirọ ere ikana èwê. Me linyọn̄ agan̄ echi ura okira ujat ujat me ikarek ere onenikifiik ujat ujat me eririeen̄, uyok mè ofiik cha ìkirọ inyi ebi kè ogoon̄ mè ewuuk ekerama ebak mè ekebeke erurọn̄ọ sọntiik sọntiik kire m̀kpukpọk. Ubọk geelek îrebe ke ibot ìkakimalek ìrep me emen èwê, mgbọ ge me ujọn̄ọ mgbọ, ibot îkirep mè ito agbugbuk. Ibot isirep igwook me lek ewuuk òyoyok, ìkirọ ibe ewuuk cha ekekpọkọ lek. Egwijo isinu, îra ikpulu ewuuk òkpọkpọkọ igwook me ijọn̄ èwê cha isa ikije mè ikitọọn̄ ema ikpọk isan. Owuwa mgbọ, [[egwijo ntọn̄]] sà ìre eyi ntitaak îkijibi me emen èwê. Isikijibi, unye efet môkpulu ntọn̄ (mè ìre ntitaak) uwu uwu isa ikije.
[[Failu:Sandstorm in Al Asad, Iraq.jpg|alt=|thumb|[[Egwijo ntọn̄|Egwijo ntitaak]] me ido [[Irâk]] me acha 2015]]
Efet isikiben ntitaak uwu uwu isa ikije mè inire lek inu geege me oniin̄ kan̄, ìbokpọkpọ ikisa ntitaak mè mkpukpọk ewuuk cha îbenbe ikisut lek inu ya me ikiyiaan̄ lek inu ya, ìrere ewuuk, mè ìre ogoon̄ mè ìre uti. Ire ewuuk, ike ntitaak mè mkpukpọk ewuuk okpọkpọ ikisut me lek, ewuuk ya môkpọ ikisip, inyi efet òkikpulu mkpukpọk kan̄ isa ikije isigwook me ere efet ìkakimalek inye. Usini mgbọ, efet môkọt ikpulu ntitaak mè mkpukpọk ewuuk itọm ibene kire [[ogoon̄ ntitaak]] [sand dunes] me emen èwê.
[[Failu:GeologicalExfoliationOfGraniteRock.jpg|alt=|thumb|Ogoon̄ òkikpọkọ lek]]
Ebi kè ofifi èwê ere òla ijọn̄ eba ìkup ewuuk ewuuk. Me èwê kecha, efet îra ikpukpulu otutuuk ntitaak isan̄a me emen, inenisik ewuuk ewuuk gaalek. Me emen ebi kè ofifi èwê, ewuuk òkup me irak ijọn̄ gaalek onisibi itoon̄ me inyon̄ ijon̄ igọọk me ike efet mè ibot ekpulube ntitaak isan̄a itele ewuuk cha. Mêkot imun̄ ibat echi mun̄ ibot ogwọkbe isa inan̄a me ofifi ere inigwook me lek ewuuk irak ijon̄ cha. Me emen èwê òkup ikeyi, mêkot imun̄ ndidiọk mun̄ [temporary lakes]; udọn̄ uchi [salt pan] si môkọt ikup me ere mun̄ ya mgbọ ura isira mè irọ inyi mun̄ ichat ita me ere ya. Usini mgbọ si mêkot imun̄ ere ogburuk mun̄ okupbe me irak ijọn̄ me emen èwê cha.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
qsvzd3aowuz7nxp70z21ew3yuwr0u7i
Èwê Sayara
0
464
3709
3271
2024-10-16T09:55:48Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q6583]]
3709
wikitext
text/x-wiki
'''Èwê Sayara''' (òrere '''Sahara Desert''' me uketchieen̄) ìre [[èwê]] ge òkup me [[Afirika agan̄ Inyọn̄]]. Ọmọ ore ge me lek ebi kè èwê ìmimiin̄ ichit me linyọn̄.
Erieen̄ yi '''Sayara''' ìnan̄a me lek ikọ ekisabe igwen '''èwê''' me usem Arabu. Okike ijọn̄ èwê yi obenbe ìre 9,200,000 km². Ọmọ ore uyok uyok èwê òmimin ichit me linyọn̄, mè ire òso ita òmimin ichit me etete otutuku èwê ikup me linyọn̄. Ìsip gaalek igak èwê [[Antatika]] mè èwê [[Atik]] agan̄ inyọn̄.<ref1,2,3>
[[Failu:Sahara_satellite_hires.jpg|thumb|Ogugo èwê Sayara eyi NASA WorldWind esabe satellite imọnọ]]
Ido èwê yi ojebe itibi ire [[Aljeria]], [[Chad]], [[Ijipiti]], [[Libia]], [[Mali]], [[Mọritania|Mọritenia]], [[Moroko]], [[Nijê]], [[Sudan]], [[Tunisia]] mè [[Sayara Ichep-ura]].
{{Reflist}}
<!--Categories-->
19rjjl299why9wucjcwe10689kouri0
Ìbot
0
465
3710
3276
2024-10-16T09:55:50Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q7925]]
3710
wikitext
text/x-wiki
'''Ìbot''' ìre mun̄ òkinan̄a me emen [[oduku inyọn̄]] me [[isinyọn̄]] irep inigwook me ijọn̄. Ìbot ìre okpọkọ me lek [[ukana mun̄]]. Oruk isinan̄a me ijọn̄ ifo inyọn̄, îra isi ititiin̄ kire oduku inyọn̄. Îsititiin̄ iwa mè ilobo, îra irep igwook me ijọn̄ kire ìbot. Ìbot îkirep iwa me usini ere, ire, me usini ere, îre sọn̄ inen mè inen gaalek okirep.
Usini ene ekibọkọ mun̄ ìbot itap me àba ile mè ikisa mun̄ yi igwook me lek mfut uko, isa ikigwọk inu me uwu, iken mè ìre inwọ. Ìkanwọn ikekinwọ mun̄ ìbot mije inu kire <bakiteria>, <parasite, virus> mè ugwun̄ ikwaan̄ môkọt ikup me emen, echi môkọtbe irọ ene ifiak orukan̄.
izu1ugfhyj8dcjdbg3nsljequ37fzax
Ìbot awo
0
466
3711
3282
2024-10-16T09:55:53Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q7561]]
3711
wikitext
text/x-wiki
'''Ìbot awo''' ìre mbet-lek mun̄ ewuuk. Ìkiman mgbọ mun̄ òkup me unyeen̄ efet [atmospshere] isifiik mè igbaan̄ igọm [frozen]. Îre <crystal> mun̄ ewuuk ge ge echi ìjeen̄ me lek efet mè ikitibi imun̄. Ema isititiin̄ mè imin mè ilobo, mîra ikirep igwook me ijọn̄ mè ikititiin̄ mè ikinwunween̄ mè ikitiik ibene. Ìbot awo ìkup me esese esese mbet mè esese esese okike.
[uti ìbot awa ochitbe ]
Ebi ene ekisa ìbot awo ifit ifit echi mgbọ utọọk, kire <Skiing> me <Sledging>. Usini ene mîkisa ìbot awo inama inu isa ifit ifit ibele lek kiban̄ ejit.
Usini mgbọ, ìbot awo îkitap ufialek. Îkirọ inyi ekamọọn̄ inu ijọn̄ọ ere. Eya monenikirọ ibe iyọt ikọkọp uji-inyọn̄ mè uji-ijọn̄. Ìbot awo òkigwook me lek oniin̄ ìkirọ ibe iyọt ikọkọp uji-ijọn̄ me lek oniin̄.
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
jzdtfe2bnmzckfhx5hd6h3slpftdtt7
Ìnan̄a Ìkeke Bọn Owot (Okwa-ido Naijiria)
0
467
3289
3288
2024-10-14T20:25:18Z
MF-Warburg
7
6 revisions imported: Importing from Incubator
3287
wikitext
text/x-wiki
'''Okwa-ido Naijiria''' ìre okwa ekikọtbe me emen ido [[Naijiria]]
'''Adasi ngwugwat:'''</br>
Ìnan̄a ìkeke bọn owot,</br>
Ìchieek igwen Naijiria,</br>
Ìsi ikwaan̄ ama nte kiji,</br>
Me ima mè unye mè nchiek,</br>
Ikwaan ebi ilile kiji esibe,</br>
Ìkpochep me ikike,</br>
Sa ejit me unye si ikwaan̄,</br>
Ido ge gaalek me esuuk</br>
Me ejit ge ogbaan̄ ibọp.
'''Òso ngwugwat iba:'''</br>
Awaji ogwu orom<br>
Dọmọ ata nkeek kiji</br>
Jeen̄ ebi ibot ata oniin̄</br>
Bọn kiji eriọọn̄ atikọ</br>
Mè emin me ima mè ata irọrọ</br>
Mè ekerọ atikọ</br>
Mè erọ ikpele inu</br>
Ebọp ido eyi esuuk</br>
Mè unen okikpulu.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Okwa ido]]
1n4iht33nenm8izg2do9wonpwljpk48
Òfufu
0
468
3295
3294
2024-10-14T20:25:18Z
MF-Warburg
7
5 revisions imported: Importing from Incubator
3294
wikitext
text/x-wiki
'''Òfufu''' ìre irin̄ ge òkikput lek kan̄ sa me iwuwuku ijot. Ekigwen ema òfufu mije ire inu geege itap ema ukpook me lek ema ekiwuwuku (ifuuk) ijot. Ema mîkikọt iwuku imin iso mgbọ iba oke ema erebe me adasi mgbọ, sa me inwọnwọ mun̄. Ema isinwọ mun̄ mè ifuuk ijot ikeyi, ugwat ema ekisa igwọk ugwọk ìkire gaalek ìkike iba eyi ema ekisa igwọk me adasi mgbọ. Usini òfufu ekiluk me [[Ala|okwaan̄ ala]] sà usini ekiluk me [[okwaan̄ mudim]].
[[Failu:Tetraodon-hispidus.jpg|thumb|Òfufu]]
[[Failu:Water baloon (2196115607).jpg|thumb|Òfufu òwuwuku ijot]]
7pimrm6d2a4nogdehjsi363tebpiml3
Òfuk-acha
0
469
3712
3298
2024-10-16T09:55:55Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q12132]]
3712
wikitext
text/x-wiki
'''Òfuk-acha''' (òrere '''calendar''' me usem Ebeke) ìre nroon̄ ikwaan̄ ekisabe ineen̄ [[usen]] itap me onineen̄. Ebi ene ekisa òfuk-acha iriọọn̄ mgbọ inu omọnọbe irek, mè ikisa si itọt mè idọmọ mgbọ inu obomọnọ irek. Îre òfuk-acha okinyi usen erieen̄ mè ifuk, eyi ekigwen usen-onyan̄. Ekisan̄a usen-onyan̄ chi igọọk me ike ebi kè inu ekije me emen isinyọn̄. Ekifuk acha cha mè onshan̄ cha igọọk me ike [[ura]] mè [[onyan̄]] okije me emen isinyọn̄. Ebi ene irọriọọn̄ usen inu omọnọbe irek mè ìre usen ibomọnọ irek ikekirọ ugwem ikup mfufet.
Akarake mfufuk ebilene obenebe, ikekiriọọn̄ ibot mgbọ ìre inu òkup me isi uyọt enenen inyi ebi uko.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Òfuk-acha]]
8eq13w6v9kfoegmt6jv4ra3ahej91o2
Òfuk-acha eyi Etiopia
0
470
3713
3304
2024-10-16T09:55:57Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q215271]]
3713
wikitext
text/x-wiki
'''Òfuk-acha eyi Etiopia''' (Me usem Uket-chieen̄: '''Ethiopean Calendar''') ìre [[òfuk-acha]] eyi ebi ido [[Etiopia]] ekisa ifuk acha me ido kiban̄. Òfuk-acha yi ìsa acha jaaba mè onyan̄ jeeta ikigọọk [[Òfuk-acha kè Giregọri]] me udun̄. Me [[Eritireya]] mè Etiopia, ọmọ ore òfuk-acha eyi mfaka [lithurgical calendar] inyi ebi [[Kiristien]] ìkup me Ntitiin̄ Orthodox Tewahedo [Orthodox Tewahedo Church], Ntitiin̄ Katọlik Agan̄ Mbum-ura [Eastern Catholic Church] mè Coptic Orthodox Church.
==Ike Etitiin̄be==
kire Òfuk-acha eyi coptic, òfuk-acha eyi Etiopia ìkaan onyan̄ akọp mè iba ìkaan̄ usen akọp ita, mèlek <epagomenal days> go me ìre gweregwen etapbe isọkọ, eya onenirọ ibe otutuuk ire onyan̄ akọp mè ita. <ref 2> Onyan̄ eyi Etiopia ebene me ìkike usen kire echi òfuk-acha coptic. Erieen̄ usen cha ìre me [[Ge´ez]]. Òso <epagomenal days> gweregwen,ekitap isọkọ acha ini geelek, kpesaba iraka geege [without exception] me 29 ọgọs me Òfuk-acha kè Juliọs. Eyi ìkimọnọ irek onyan̄ gweregwen sabum <leap day> eyi òfuk-acha kè Juliọs. Adasi usen me acha me òfuk-acha eyi Etiopia, 1 Masakaram, me acha ìkup me bene me 1900 (me echa si ) [inclusive]. Ìkire sepitemba 11 (Giregọri). Ire ìkion̄ me sepitemba 12 me acha ìkup sabum acha-ile me òfuk-acha kè Giregọri. <ref 2> Adasi usen me [[Aya Acha]] me Etiopia ìkiọn̄ me sepitemba me òfuk-acha kè Giregọri. Me acha-ile, ìkiron̄ me 12 sepitemba <ref 2>.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Òfuk-acha]]
p5pw5yato4d1z6f42e3mvekd1usskna
Òfuk-acha kè Giregọri
0
471
3714
3307
2024-10-16T09:56:00Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q12138]]
3714
wikitext
text/x-wiki
'''Òfuk-acha kè Giregọri''' (òrere '''Gregorian Calendar''' me usem Ebeke) ore [[òfuk-acha]] ekisabe irọ inu me owuwa ere me linyọn̄ cherekeyi. Ebene isa ọmọ irọ inu me acha 1582. Ìnibọkọ irek [[Òfuk-acha kè Juliọs]] mije îkaan̄ inu òlọlọ me lek Òfuk-acha kè Juliọs: ìkpọkpọ ikitap [[Acha ile]] (òkaan̄ urot usen ge me acha ini geelek) isọkọ, kpesaba iraka geege [with no exceptions].
Me òfuk-acha kè Juliọs, acha ge ìre isi-isi [exactly] usen 365.25 (usen 365 mè mbubak mgbọ 6), ire, achubọk okike mgbọ Linyọn̄ okisa ije ikana Ura ìgbet 365.2425 usen (inu môsobe usen 365, mbubak 5 mè nkikek 49). Urot mgbọ òtotoon̄ me inyọn̄ ìre nkikek 11 acha geelek.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Òfuk-acha]]
1tyds516ch2jtfp6msay0h6cdld1pjl
Òfuk-acha kè Juliọs
0
472
3715
3310
2024-10-16T09:56:02Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q11184]]
3715
wikitext
text/x-wiki
'''Òfuk-acha kè Juliọs''' (òrere '''Julian Calendar''' me usem Uket-chieen̄) ìre [[òfuk-acha]] eyi [[Juliọs Sisa]] osan̄abe isibi me acha 46 [[SK]], òrere nnen̄e-nsun̄ [reform] enen̄ebe [[Òfuk-acha eyi Rom]] isun̄. Îre me acha 45 SK ke edasi ibene ikisa òfuk-acha yi ikifuk mgbọ. Ọmọ okore achubọk [main] òfuk-acha me owuwa ere me linyọn̄ mege inire 4 Ọkitoba 1582 mgbọ [[Pôp Giregọri 13]] osan̄abe [[Òfuk-acha kè Giregọri]] isibi inyi inibọkọ irek keya.
Infobox
Me emen senturi 20 mè 21, usen-onyan̄ me Òfuk-acha kè Juliọs ìsa akọp mè usen ita (13) ikigọọk usen-onyan̄ eyi Òfuk-acha kè Giregọri me udun̄.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Òfuk-acha]]
ep3felf40gjeo5wizkudavdadmhzloq
Òfuk-mgbọ
0
473
3716
3314
2024-10-16T09:56:04Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q376]]
3716
wikitext
text/x-wiki
'''Òfuk-mgbọ''' ìre okwukwut ekisa iriọọn̄ [[mgbọ]]. Usini òfuk-mgbọ ekijeen̄ mgbọ gaalek, me ere usini mêkọt ijeen̄ ufi inu kire [[usen-onyan̄]] mè okike uyok. Usini mîkaan̄ òfuk-okeke [stopwatch] mè òtimi-ere [alarm].
[[Failu:Wall clock.jpg|thumb|Òfuk-mgbọ eyi ukot]]
Ebi kè òfuk-mgbọ ekisa esese esese oniin̄ ifuk mgbọ. Òfuk-mgbọ ìweek ibe nkwukwak [beats] mè ìre ije [motion] eyi òkpọkpọ ikimọnọ irek [steady] ikup, inyi ema esa me ikeya ekefuk ike mgbọ okije. Ebi kè [[Òfuk-mgbọ eyi Mun̄]] òkup me ukot ikaan̄ ekisa me ike mun̄ okije inan̄a me utap-inu [container] òkaan̄ udon̄ me edim inin̄ ofifi utap-inu eyi ìkakaan̄ udọn̄. Ofifi òfuk-mgbọ ekisa <pendulum, spring mè gear> isa ikifuk mgbọ.
1fdtx2caphakta4khxgxqtzfcsnqdkx
Òkwọọk
0
474
3717
3318
2024-10-16T09:56:06Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q161462]]
3717
wikitext
text/x-wiki
'''Òkwọọk''' ìre mfufet okwukwut ikwaan̄. Ìkirọ ibe ene isa sọntiik unye gaalek irọ inyi inu òlolobo ije.
[[Failu:Kiasma entrance hy.jpg|thumb|Ere ekije inin̄ uwu ogugo Kiasma. Oniin̄ ekije inene ya ìre òkwọọk]]
[[Failu:Free body.svg|thumb|Unye òkifit me lek inu òkup me inyọn̄ òkwọọk]]
rkng9viweervs57kp27eocr8s4y6vup
Ọfọ Okwaan̄ Gini
0
475
3718
3323
2024-10-16T09:56:09Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q41430]]
3718
wikitext
text/x-wiki
'''Ọfọ Okwaan̄ Ginì''' ìre okpọkọ eyi òfofo inyọn̄ ichit me lek agan̄ Emen-awaji Atilantik òkup me agan̄ tọrọpik, bene me Cape Lopez me [[Gabọn̄]], me agan̄ inyọn̄ mè agan̄ osiki si re Cape Palimas me [[Laiberia]]. Ere [[Ikwetọ]] mè [[Adasi Meridian]] (0° me latitude mè longitude) echichini me emen ọfọ okwaan̄ yi.
[[Failu:Gulf_of_Guinea_(English).jpg|thumb|Ọfọ Okwaan̄ Ginì]]
[[Failu:Africa_relief_location_map.jpg|thumb|Ọfọ Okwaan̄ Ginì me lek ogugo-ijọn̄ Afirika]]
[[Ọgbọn̄:Okwaan̄]]
sz1efkotpyitqb2kr98pko1ouk1ob5r
Ọgbọn̄ Ura
0
476
3719
3328
2024-10-16T09:56:11Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q544]]
3719
wikitext
text/x-wiki
'''Ọgbọn̄ ura''' ìre [[Ura]] mè ebi kè [[òtiteek]] mè [[onyan̄]] kiban mè ebi kè <comets> mè <asteroids>. Inu chi geelek ekikọp me oniin̄ kiban̄ ikana ura me [[emen ofok]].
[[Failu:Solar_System_true_color_(captions).jpg|thumb|Ura, ebi kè òtiteek, ebi kè onyan̄ mè asabọn òtiteek (achubọk [[unwen]] kiban̄; achubọk okike, ire esa ge itọt me lek ufi; ujọn̄ọ [distance] kiban̄ ìkare ikeyi [not to scale]]]
rxkod77ae1855x8mt4c8iqtwh32znhx
Ọgọsitọs
0
477
3720
3336
2024-10-16T09:56:14Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q1405]]
3720
wikitext
text/x-wiki
'''Ọgọsitọs''' (23 Sepitemba 63 [[SK]] – 19 Ọgọs 14 [[AO]], ogwu ekigwen Ọkitavian me adasi mgbọ) ìre adasi ogwu mperọ [[Rom]], ogwu òkpukpulu bene me 27 SK abayaage inire usen mkpa kan̄ me 14 AO. Ọmọ okpulu Rom mgbọ ebi Rom ekinwene ubọk mkpulu kiban̄ inan̄a me ripọbilik inin̄ me ijọn̄ ubọọn̄ [empire].
[[Failu:Statue-Augustus.jpg|thumb|Ogugo kè Ọgọsitọs]]
Mgbọ ekpan̄be [[Juliọs Sisa]], Ọgọsitọs mè ebi ìkeke mèlek kan̄ mîtim akọn̄ me lek ebi ìkpakpan̄ ogwu ubọọn̄ ya mè itim ikpan̄ ema. Ike mgbọ okije, Ọgọsitọs otitim akọn̄ me lek ebi ìkeke mèlek kan̄ cha, mè itim ikpan̄ ema si.
Ọkitavian (ònire Ọgọsitọs) ìre gwun̄ Juliọs Sisa omọnọbe isa irọ gwun̄ kan̄. Juliọs Sisa yi ìre ogwu òkokakaan̄ unye enenen mè ikikpulu Rom ike înemebe ọmọ. Me emen mgbọ ya, ene ita ekup me otuchieen̄ mkpulu Rom: Mak Antoni, Ledipus mè Ọkitavian. Ife ita chi ekirọ inu igọọk me ike Juliọs Sisa oweekbe. Mgbọ ekpan̄be Juliọs Sisa me acha 44 SK, [[akọn̄ emen ido]] obebene me otutuuk Rom, me etete ebi ìkeke inyi Sisa mè ebi ìkije ikeme ọmọ, eyi ebi ibot akọn̄ kiban̄ erebe Burutus mè Kasiọs, ene iba me lek ebi ìkpakpan̄ Sisa.
Me adasi mgbọ, Ọkitavian ore ogwu ijija me lek ene ita cha ìgbagbaan̄ iriaak. Ledipus ìre ogwu òrọriọọn̄ inu idọk ofolek mkpulu ido, sà Mak Antoni ore ogwu ibot akọn̄ òrọriọọn̄ ukot akọn̄ enenen. Ife ita chi ìgbagbaan̄ iriaak mîtim ikpan̄ Burutus mè Kasiọs me Akọn̄ eyi Filipai, me acha 44 SK. Me agan̄ ilile, îre mije ifuk-ibot akọn̄ Antoni okaan̄be orọ ibe akọn̄ ya inwọn ife ita chi. Mgbọ etimbe akọn̄ isan̄a, eneniche ido ya itap me agan̄ ita. Antoni omọnọ agan̄ mbum-ura, Ledipus omọmọnọ [[Sipen]] mè okpọkọ me lek [[Afirika agan̄ Inyọn̄]], sà Ọkitavian omọnọ [[Itali]].
<!--Do not remove this section-->
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
63ap2jteadqua7h4af7swb2adfacul5
Ọkọrọete
0
478
4000
3997
2024-11-13T03:08:54Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
4000
wikitext
text/x-wiki
'''Ọkọrọete''' (òrere '''Okoroete''' me ubọk ige-inu eyi Uket-chieen̄) ìre ama-ibot mè ama òmimin ichit me Mkpulu-ija [[Obolo agan̄ Mbum-ura]], me [[Akwa Ibom|Agan̄-mkpulu Akwa Ibom]], me [[Naijiria]]. Ama yi îkup karake ujọn̄ọ mgbọ, ire, ìnikana ama-ibot me mgbọ ebi mkpulu ido Naijiria enyibe ebi Obolo agan̄ Mbum-ura mkpulu-ija eyi kiban̄ me emen 4 Disemba acha 1996.
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Ama me Obolo]]
ntq25u4baju7bys63b7vq3mmilzwzxi
Ọmà
0
479
3721
3350
2024-10-16T09:56:16Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q6691]]
3721
wikitext
text/x-wiki
'''Ọmà''' (òrere '''Homer''' me usem uket-chieen̄ ''' Ὅμηρος''' me ubọk ige-inu eyi Giris) ìre erieen̄ ogwu usọ okwa ge ònan̄a me [[Giris]], ogwu ògege ukọt <epic> [epic poems] ''Iliadi'' mè ''Odisi'' [Odyssey].<ref1>
[[Failu:Homer_British_Museum.jpg|thumb|Ogugo kè Ọmà ebotbe me ewuuk]]
[[Failu:William-Adolphe_Bouguereau_(1825-1905)_-_Homer_and_his_Guide_(1874).jpg|thumb|Ọmà mè ogwu òkijeen̄ ọmọ oniin̄]]
Iliadi mè Odisi îgebe ire adasi inu egebe me usem Giris, echi òkukup inire chereyi, mè ikup si me etete ebi kè inu unye otu ewe eyi linyọn̄ oka mgbọ. Ema ìre inu ìkijeen̄ ubọk irọ inu mè orọmijọn̄ ukot ebi Maisenia <Mycenaean culture>. Iliadì yi ìkikpa urọk òfolek [[Akọn̄ Trọi]] [Trajan war], etimbe me inu òbelek emen acha 1190 [[SK]]. Ege <manuscript> kè Ọmà me mgbọ owuwa acha owuulek iraka kire inu òbelek acha 800 SK.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
i8bx96by4k5c6z5osm53r3dv7op46s3
Ọn̄ Kọn̄
0
480
3722
3357
2024-10-16T09:56:19Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q8646]]
3722
wikitext
text/x-wiki
'''Ḥonge Konge'''(òrere Hong Kong me usem Uket-chieen̄) ìre <geographical region> mè <former province> òkup atasuk agan̄ ichep-ura me ido [[Xhina]].Xhina ìre ido me [[Esia]].
[[Failu:Flag of Hong Kong.svg|thumb|Egop Ido Ḥonge Konge]]
[[Failu:Regional Emblem of Hong Kong.svg|thumb|Iman̄-ido Ḥonge Konge]]
[[Failu:China Hong Kong 4 levels localisation.svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Ḥonge Konge]]
ccsh3zx9p44doqpq5a7722wnif2ydwr
Ọn̄gari
0
481
3932
3776
2024-11-10T05:55:28Z
O. Ogbalakon
81
Failu
3932
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Flag of Hungary.svg|thumb|Egop Ido Ọn̄gari]]
[[Failu:Coat of arms of Hungary.svg|100px|thumb|Iman̄-ido Ọn̄gari]]
[[Failu:Hungarian national anthem, performed by the United States Navy Band (1997 arrangement).mp3|thumb|Okwa-ido Ọn̄gari]]
[[Failu:Hungary in Europe (-rivers -mini map).svg|thumb|Ogugo-ijọn̄ Ọn̄gari]]
'''Ọn̄gari''' (òrere '''Hungary''' me usem Ebeke, mè ire '''Magyarország''' me usem Ọn̄gari) ìre ido kpunube [[Emen-awaji]], òkup me [[Yurop]] agan̄ Etete.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ido]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
0jndmk9g667dyp4j616ei4jqseinh4a
Ọrọn
0
482
3745
3373
2024-10-25T01:31:12Z
SHB2000
76
comment out broken template
3745
wikitext
text/x-wiki
'''Ọrọn''' môkọt ire:
* [[Ebi Ọrọn]] (ife)
* [[Ido Ọrọn]] (ama mè ere)
* [[Ọrọn (Mkpulu-ija)|Ọrọn]] (Mkpulu-ija)
* [[Usem Ọrọn]] (usem)
<!--{{Disambiguation}}-->
9ksjk345tj6zb8vo2k8hfdbwss4lakl
Ọrọn (Mkpulu-ija)
0
483
3724
3376
2024-10-16T09:56:25Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q1277335]]
3724
wikitext
text/x-wiki
'''Ọrọn''' ìre mkpulu-ija ge òkjp me Agan̄ Mkpulu [[Akwa Ibom]] me ido [[Naijiria]]. Mkpulu-ija òkukup ikana ọmọ ìre
8zhdr87f326fm21x56o0zxujugxk5lv
Ọrọsi
0
484
3973
3725
2024-11-12T05:02:18Z
Katelem
17
Ntap inu isọkọ
3973
wikitext
text/x-wiki
'''Ọrọsi''' ìre mfut ge òkup me ọgbọn̄ ebi kè àkpà. Îre mbubet òkitibi me nria. Ebi ene ekimọn̄ọ kire atalek inorie me owuwa agan̄ me Esia. Mîkiwọp me agan̄ cha òkiyoyok, ògak ge me [[Esia]], [[Afirika]], Itali agan̄ inyọn̄ mè atasuk agan̄ ichep-ura eyi Amerika agan̄ inyọn̄.
[[Failu:Oryza_sativa_-_K%C3%B6hler%E2%80%93s_Medizinal-Pflanzen-232.jpg|thumb|Ọrọsi]]
[[Failu:Rice grains (IRRI).jpg|thumb|Ọrọsi môkọt ikaan̄ esese mbet, unwen mè okike]]
Sabum mgbọ keyi, ọrọsi ìre achubọk inorie ebi ene ekirie me owuwa ido. Ekisa me esese esese oniin̄ inen̄e ọrọsi iban irerie. Ekimalek itetem. Me usini agan̄, kire me [[Sipen]], ekidasi ikala ọrọsi me aran̄ olifu mè ìre bọta mè inisa mun̄ mè usun̄ igbaan̄ item. Me usini ere kire [[India]], ekisa mun̄-usun̄ [sauce] kọ̀ri mè ìre usun̄ igbaalek irie. Mîkisa si ọrọsi irọ jini, kubọk ''sake'' eyi ebi [[Japan]].
Owuwa ene echieek ibe ke edasi iwop ọrọsi me [[Chaina]] agan̄ osiki mè [[India]] me inu òbelek 2005 [[SK]] cha. Îre me India ke ọrọsi onan̄a isi ire [[Yurop]] mè [[Afirika]].
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Mfut echi inorie]]
1z5pjnsyqivk1f45yswrb460y5udv7t
Ọstirelia
0
485
3726
3388
2024-10-16T09:56:29Z
JhsBot
36
bot: Removing interwiki template; the page is now connected to [[d:Q3960]]
3726
wikitext
text/x-wiki
'''Ọstirelia''' (Mîkiyaka igwen si '''Oshenia''', '''Sawuulu''', '''Meganesia''', '''Ọstiralinia'''. Otutuuk erieen̄ chi, ekisa igwen inyi wọlọwọlọ ikakupge, mije îkaan̄ ido me emen ikpele lek ijọn̄ yi ekigwenbe Ọstirelia si.
Ọstirelia ire ge me lek ikpele lek ijọn̄ jaaba ìkukup me linyọn̄. Ọmọ osip ichit me lek ijọn̄ cha; ijọn̄ kan̄ osiki ichit mè iyaka ilaak ichit.
[[Failu:Australia-New Guinea (orthographic projection).svg|alt=|left|thumb|Ọstirelia me lek linyọn̄]]
Ido ita gaalek okup me emen Ọstirelia. Ema ere: [[Ọstirelia]], [[Papua Niyu Ginì]], mè usini me lek ido [[Indonesia]]. [[Emen-awaji Pasifik]] otap ikana ọmọ me agan̄ mbum-ura sà [[Emen-awaji eyi India]] otap ikana ọmọ me agan̄ ichep-ura.
Kpechubọk itumu ifieek okike ijọn̄ ọmọ mè [[Esia]], ire, ebi Yuuen ebe ke îre otubọk ijọn̄ Indonesia mè Papua Niyu Ginì ore okike. Ubọk geelek etumube ikeya, usini ene ekimọnọ ke Papua Niyu Ginì ìkup me emen Esia, sà usini ekimọnọ ibe ke usini ere me lek ijọn̄ Indonesia (òrere Esia) ikup inyi Ọstirelia.
Okike ijọn̄ Ọstirelia obenbe ìre 8,600,000 km² ikat ikana. Otu-ifuk ebi ene ìluluk me emen ire 38,000,000 ene. Ọstirelia îkaan̄ usem iwa enenen. Ọmọ okaan̄ usem iwa ichit me etete kọntinenti [ikpele lek ijọn̄] jaaba cha. Ema mîkitumu usem Uket-chieen̄, mè iyaka ikaan̄ si 269 usem ekitumube me emen Papua mè Ọstironesia, mè inikaan̄ 70 usem ekitumube me emen ido Ọstirelia.
Erieen̄ yi, Ọstirelia, ìnan̄a me [[Latin|usem Latin]] (òrere oka usem [[Rom|ebi Rom]]). Ìsibi ''agan̄ osiki''.
{{Reflist}}
<!--Categories-->
tm1wel4cvxxt9fp1uznxi3l9n5tyjhu
Ọyọ
0
486
3396
3395
2024-10-14T20:25:24Z
MF-Warburg
7
7 revisions imported: Importing from Incubator
3395
wikitext
text/x-wiki
'''Ọyọ''' (òrere '''Oyo''' me usem Uket-chieen̄, mè ire '''Ọ̀yọ́''' me [[Usem Yoruba]]) ìre ama-mkpulu òkup me emen ido [inland state] me [[Naijiria]] agan̄ osiki ichep-ura. Ama-ibot kan̄ ìre [[Ibadọn|Ibadan]] òrere òso ama-ile ita ene ewabe me emen ichit me [[Afirika]].<ref7> Me adasi mgbọ, ọmọ ore òso iba. Ama-mkpulu ìtatap ikana ọmọ ìre [[Kwara]] me agan̄ inyọn̄, [[Osun]] me agan̄ mbum-ura, [[Ogun]] mè [[Bènè|ido Bènè]] me agan̄ osiki mbum-ura. Me acha 2016, ltu-ifuk ene ìluluk me emen ìre 7,840,864. Ọmọ ore òso ama-mkpulu go ene ewabe ichit me emen me Naijiria.
[Ogugo: lek ijọn̄, iman̄, ogugo-ijọn̄]
Agan̄ ilile me lek ebi ìluk me Ọyọ ìre [[Ebi Yoruba]]; [[usem Yoruba]] si ke ekitumu igak.<ref8> Ekigwen ọmọ ''Ama-mkpulu òkijeen̄ oniin̄'' [Pacesetter state]. Ọyọ eyi òkup chereyi ìkeke me lek ijọn̄ esese esese ama-ubọọn̄ mè ijọn̄ ubọọn̄ ekpulube me oka mgbọ.
[[Ijọn̄-ubọọn̄ Ọyọ]] ìkore Ijọn̄-ubọọn̄ ebi Yoruba òkakaan̄ unye enenen, mè ikikpulu lek ijọn̄ ya bene me [[Inu òbelek|i.ò.]] 1300 re 1896.<ref9> Enama Ọyọ eyi òkup mgbọ keyi me emen 1830 cha. Ekimọnọ si ọmọ kire inu òsik me lek eyi òkup me ukot ijọn̄ ubọọn̄ eyi oka mgbọ ya; eya orọ ekigwen ibe îre ''Aya Ọyọ'' (''Ọ̀yọ́ Àtìbà'' me usem Yoruba) inyi ikup esese me lek ''Oka Ọyọ'' (''Ọ̀yọ́ Ilé''), oka ama-ibot òkup ifo agan̄ inyọn̄. Ogwu ubọọn̄ Ọyọ (òrere ''Alaafin'') ìkpọkpọ ikisi ikwaan̄ kan̄ me oyet ile mè ijọk [ceremonial role] me ama-ile yi.<ref10>
Eriọọn̄ Ọyọ kire ere adasi uwu-ikpa ile me Naijiria okupbe, òrere [[Uwu-ikpa Ile eyi Ibadan]],<ref12> echilibe me acha 1948. Ugwem mbubek ama-mkpulu yi ìchubọk ibieen̄ me lek iwop-uko. Ama-ile Shaki òkup me agan̄ ichep-ura me emen kan̄ ke ekigwen ibe îre okwun inorie ama-mkpulu yi. Isi-isi [major/m. important] mfut-uko ekiwop òkibieen̄ ugwem mbubek ama-mkpulu yi inye ìre ofuwa, kokò mè tobako.<ref13,14>
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Ama-mkpulu me Naijiria]]
6661y8skgm8k0ipgm9hblhdhmuep625
Ọgbọn̄:Finilan
14
489
3730
2024-10-16T11:25:53Z
2001:99A:80E:3A00:8438:ABCD:7612:43E
Created page with "[[Ọgbọn̄:Ido]] [[Ọgbọn̄:Yurop]]"
3730
wikitext
text/x-wiki
[[Ọgbọn̄:Ido]]
[[Ọgbọn̄:Yurop]]
33nhy3etwyh44ossj2whxeg9phy9wg4
Ḥesinki
0
491
3733
2024-10-17T01:49:55Z
2001:99A:80E:3A00:D8FD:9E5A:A39E:2368
Redirected page to [[Elisinki]]
3733
wikitext
text/x-wiki
#REDIRECT [[Elisinki]]
5plmalzz32lui631l4wbvtslpw8k0r8
Finilan
0
492
3734
2024-10-17T01:50:39Z
2001:99A:80E:3A00:D8FD:9E5A:A39E:2368
Redirected page to [[Finlan]]
3734
wikitext
text/x-wiki
#REDIRECT [[Finlan]]
8uvq5g0k6xdl7gt2wqpvs51soy61153
Myles Munroe
0
496
3821
3820
2024-11-02T15:29:51Z
O. Ogbalakon
81
/* Nrọnnye */+ M. Munroe books.google dl
3821
wikitext
text/x-wiki
'''Myles Munroe''', OBE (20 Epuren 1954 – 9 Novemba 2014) ìre ogwu ge ònan̄a me Bahamas, òrere ogwu usọ-ikpa, ogwu etip, ogwu òge-ikpa, ogwu usọ ikọ mè ogwu usọ nteme [consultant] me <leadership>, mbubek mè mkpulu [govt], ogwu eriọọn̄be me owuwa ido. Ọmọ ochili Bahamas Faith Ministries International (BFMI), mè Myles Munroe International (MMI). Ọmọ okore ogwu ibot nrọ [ceo] mè ogwu ibot ebi atà [BOT] eyi International Third World Leaders Association, mè ire si ogwu ibot International Leadership Training Institute. Ufi inu esabe iriọọn̄ ọmọ si ìre owuwa ikpa îgebe.<ref>[http://alumniweb.oru.edu/excell/spring04/pages/other/aoy3.html "The Purpose Driven Life of Myles Munroe"], Oral Roberts University alumnus of the year, 2004 {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060902230111/http://alumniweb.oru.edu/excell/spring04/pages/other/aoy3.html|date=2006-09-02}}</ref>
Îbọkọ ikpa itọn̄ [degrees] me Uwu-ikpa Ile Ọral Roberts mè Uwu-ikpa Ile Tulsa.<ref>Munroe, Myles, [https://books.google.com/books?id=e3-6uimMRhgC&printsec=frontcover&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''The Purpose and Power of Love & Marriage'']. Destiny Image Publishers Inc, PA. Published in Nigeria by Beulahland Publications, 2012.</ref>
<!--Kachọk agan̄ yi-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
m4kncmxgkk7lk077rozzm6rtvou1y94
David Woodard
0
497
3819
2024-11-02T15:15:35Z
O. Ogbalakon
81
Mbene ikige inu me akpọk yi
3819
wikitext
text/x-wiki
[[Failu:Woodard-Belli.jpg|thumb|Woodard mè Melvin Belli, me acha 1996 [[Failu:David Woodard signature.svg|frameless]]]]
'''David James Woodard''' (iman: 6 Epuren 1964 me Santa Barbara, California) ìre ogwu usọ òtitiin̄ okwà ònan̄a me Amerika.<ref>Carpenter, S., [https://www.latimes.com/archives/la-xpm-2001-may-09-cl-60944-story.html "In Concert at a Killer's Death"], ''Los Angeles Times'', 9 Mêe 2001.</ref><ref>Epstein, J., [https://sfgate.com/opinion/article/Rebuilding-a-pure-Aryan-home-in-the-Paraguayan-2723542.php "Rebuilding a Home in the Jungle"], ''San Francisco Chronicle'', 13 Mâchi 2005.</ref><ref>Allen, M., [https://nytimes.com/2005/01/20/garden/20mach.html "Décor by Timothy Leary"], ''The New York Times'', 20 Jenuwari 2005.</ref><ref>Vloed, K. van der, [http://requiemsurvey.org/composers.php?id=1849 "David Woodard"], ''Requiem Survey'', 5 Febuwari 2006.</ref>
== Inu-nge ==
* Kracht, C., & D. Woodard, [https://wehrhahn-verlag.de/public/index.php?ID_Section=3&ID_Product=577 ''Five Years''] (Hannover: Wehrhahn Verlag, 2011)
* Tenaglia, F., [https://books.google.com/books?id=vfPgDwAAQBAJ&pg=PT41&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Momus—A Walking Interview''] (Milano: Noch Publishing, 2015)
* Allen, B., [https://books.google.com/books?id=aD96EAAAQBAJ&pg=PT152&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Pelican''] (London: Reaktion Books, 2019)
* Chandarlapaty, R., [https://books.google.com/books?id=bzOXDwAAQBAJ&pg=PT142&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Seeing the Beat Generation''] (Jefferson, NC: McFarland, 2019)
{{Reflist}}
<!--Categories-->
[[Ọgbọn̄:Mfufuk Ugwem]]
0oiox778c5x1pyv1ab3yvbnper2ebst
Türkiye
0
498
3960
3825
2024-11-11T12:16:17Z
Katelem
17
3960
wikitext
text/x-wiki
[[File:Flag of Turkey.svg|300px|right]]
[[File:Turkey (orthographic projection).svg|300px|right]]
'''Türkiye''' bụ obodo dị na mpaghara [[Esia]] na Europe.
{{Delete}}
2155gi6kzjrzrrmck4gxd36clwbkyke
Emen-awaji Atilantik
0
500
3855
2024-11-08T06:39:46Z
Katelem
17
Mbene inama akpọk yi
3855
wikitext
text/x-wiki
'''Emen-awaji Atilantik''' ìre [[emen-awaji]] ya òcheche [[Amerika Inyọn̄]] mè [[Amerika Osiki]] me agan̄ ichep-ura kan̄ isan̄a me lek [[Yurop]] mè [[Afirika]] me agan̄ mbum-ura kan̄. Ọmọ ore òso emen-awaji iba òmimin ichit me [[linyọn̄]].
[[Failu:Atlantic_Ocean_-_en.png|thumb|Emen-awaji Atilantik]]
Okike ijọn̄ emen-awaji yi obenbe ìre akọp mè jaaba me efit (17%) me lek ijọn̄ òkup me linyọn̄.
<!--Kachọk agan̄ keyi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Emen-awaji]]
pa5ovb294zbsxlah728d0n3k2ze0hej
Ọgbọn̄:Emen-awaji
14
501
3856
2024-11-08T06:43:25Z
Katelem
17
Mbene inama akpọk yi
3856
wikitext
text/x-wiki
Emen-awaji ìre ikpele okwaan̄ òmimin igak okwaan̄ ile.
c8xkyyc3b5wksyk4e6lcy78gn77qiud
Ọgbọn̄:Agwut Ikpa
14
502
3860
2024-11-08T08:21:26Z
Katelem
17
Mbene inama akpọk yi
3860
wikitext
text/x-wiki
Agwut ikpa ìre agwut mè ìyaka ire uwu etapbe ikpa ijot emen inyi mêkọt inin̄ emen isi ikup ikifuk.
12jtf3vg51mggwi91u4zk9djo0iqchf
Ọgbọn̄:Mwuwu
14
503
3868
2024-11-08T12:46:12Z
Katelem
17
Nnama akpọk yi
3868
wikitext
text/x-wiki
Asabọn anam echi òkaan̄ uwop, echi si mêkọtbe iche lek kiban̄ itap me agan̄ ita: agan̄ ibot, agan̄ ejit mè agan̄ owot.
dh992fgpffybbfep7ahdm6qgqugzbfp
Mwuwu
0
504
3870
3869
2024-11-08T12:58:56Z
Katelem
17
3870
wikitext
text/x-wiki
'''Mwuwu''' ìre asabọn anam cha echi lek kiban̄ ochebe irek ita: agan̄ ibot, agan̄ ejit mè agan̄ owot. Usini kiban̄ mîkikaan̄ uwop, ire, usini kpekikaan̄. Ebi kè mwuwu ewa ichit me otutuuk ọgbọn̄ anam me [[linyọn̄]]. Otu-ifuk lek echi eweekbe imun̄ mîwa iraka 926,400. Mege inire chereyi, ekpọkpọ ikiweek ayaya lek mwuwu imun̄.
[[Failu:Insect_collage.png|thumb|Ebi kè mwuwu]]
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Category:Mwuwu]]
jseid3eewnsdy14ihm2wjr0wkau2m0t
Ọfọkọ agan̄ Osiki
0
505
3978
3964
2024-11-12T06:42:36Z
Katelem
17
Ntap inu isọkọ
3978
wikitext
text/x-wiki
'''Ọfọkọ agan̄ Osiki''' ìre ere ya òkukup me agan̄ osiki ichit me [[linyọn̄]]. Ìkup me òso iman̄ m̀fọ̀tọ akọp onaan̄ge me agan̄ osiki (90°S). Ìkeke me agan̄ linyọn̄ keyilọ me lek [[Ọfọkọ agan̄ Inyọn̄]].
[[File:AxialTiltObliquity.png|thumb|Ere ya egebe ''pole'' ire ọfọkọ ekitumu ikọ ibak]]
[[File:Croquet at South Pole, April 2005.jpeg|thumb|ogwu òkifit "Croquet" me Ọfọkọ agan̄ Osiki]]
[[File:Karte antarktis2 geo.png|thumb|Ọfọkọ agan̄ Osiki]]
3p37te04ohfrk2eusmn6b0maona5mvp
Ikpọ̀n̄
0
506
3971
3970
2024-11-12T04:53:29Z
Katelem
17
3971
wikitext
text/x-wiki
'''Ikpọ̀n̄''' ìre mfut uko òkitibi mè ito lek me emen ijọn̄. Îre mfut eyi acha ge.
[[File:Cocoyam plants 02.jpg|thumb|Ikpọ̀n̄ òkitibi me uko]]
[[File:Cocoyam plants 04.jpg|thumb|Ikpọ̀n̄ òkitibi me uko]]
[[File:Green cocoyam leaves.jpg|thumb|Inwan̄ ikpọ̀n̄]]
[[File:Cocoyam and red oil.jpg|thumb|Ikpọ̀n̄ etetem mè aran̄ ebesa ibala]]
[[File:A cocoyam farm.jpg|thumb|Ikpọ̀n̄]]
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Mfut echi inorie]]
hinw0m4jipaxzku2p7g234fk5lbo2if
Ọgbọn̄:Mfut echi inorie
14
507
3972
2024-11-12T04:54:30Z
Katelem
17
Mbene inama akpọk yi
3972
wikitext
text/x-wiki
Mfut uko echi ekiwop inyi erie kire inorie.
0obufakucfehrjemn1snhvj0xub9p19
Ọfọkọ agan̄ Inyọn̄
0
508
3977
3976
2024-11-12T06:41:04Z
Katelem
17
Ntap inu isọkọ
3977
wikitext
text/x-wiki
'''Ọfọkọ agan̄ Inyọn̄''' ìre ere òfofo agan̄ inyọn̄ ichit me [[linyọn̄]]. Ìkup me iman̄ m̀fọ̀to akọp onaan̄ge (90°N). Ìkeke me agan̄ linyọn̄ keyilọ me lek [[Ọfọkọ agan̄ Osiki]].
[[File:Arctic Ocean SVG.svg|thumb|Emen-awaji Atik ìkup me agan̄ Ọfọkọ agan̄ Inyọn̄]]
[[File:North Pole.jpg|thumb|Ene me ere Ọfọkọ agan̄ Inyọn̄]]
ekl4qbwzc0kyue0h8nxhux8zvzc3077
Ude
0
509
3986
3983
2024-11-12T09:27:42Z
Katelem
17
Ntap ogugo
3986
wikitext
text/x-wiki
'''Ude'''
[[Failu:Nypa fruticans Wurmb.jpg|thumb|Ude]]
[[Failu:Dừa nước (Nypa fruticans).jpg|thumb|Mfut ude]]
[[Failu:Nypa fruticans Sarawak.jpg|thumb|Ude]]
[[Failu:Nipa thatching (Nypa fruticans), Philippines.jpg|thumb|Oga esabe ude irọ]]
[[Failu:09378jfNypa fruticans flowers fruits seedsfvf 03.jpg|thumb|Mfut ude]]
[[Failu:XP_Nepf_D4091.JPG|thumb|Ude]]
[[Failu:XP_Nepf_D4092.JPG|thumb|Ude]]
ae9f0oauvyzv45joz4evgjbbdzx5i9f
Ichip ebeke
0
510
3988
3987
2024-11-12T12:02:25Z
Katelem
17
Ntap ogugo
3988
wikitext
text/x-wiki
'''Ichip ebeke''' ìre uti ge òkup me ọgbọn̄ ge mèlek [[kook]].
[[Failu:1859-Martinique.web.jpg|thumb|Ichip ebeke me agba awaji]]
[[Failu:Cocos_nucifera8.jpg|thumb|Mfut ichip ebeke me lek njọ]]
[[Failu:Revendeuses_de_Noix_de_Coco_03.jpg|thumb|Ichip ebeke]]
[[Failu:Coco_ou_vanio.jpg|thumb|Ichip ebeke ekọkọ]]
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
[[Ọgbọn̄:Mfut]]
966mx1x3gzqdg34ssp0kpmthcqcsbb4
Ọgbọn̄:Ama me Obolo
14
511
3998
2024-11-13T02:08:09Z
Katelem
17
Mbene inama akpọk yi
3998
wikitext
text/x-wiki
Ama echi òkup me ido Obolo
oq3grdnhgwaa8u5lx11obuqpr5t1g66
Akwaan̄
0
512
4004
4003
2024-11-14T11:02:16Z
Katelem
17
Nnen̄e inu isun̄
4004
wikitext
text/x-wiki
'''Akwaan̄''' ìre inu ekisa ikwọkọ ijeek.<ref>Obolo Dictionary » Search Results » akwaan̄. (2024 November 13). https://www.webonary.org/obolo?s=akwaan%CC%84&search=Search&key=ann&pos=&search_options_set=1&match_whole_words=1</ref> Mîkisa ikwọkọ ifet mè ijeek me lek ene. Usini akwaan̄ ekikup me emen uti ikwọkọ-ijeek inyi ekafieek ene.
[[Failu:Razor blade Wizamet - Iridium Super (1).JPG|thumb|Akwaan̄]]
Akwaan̄ îwuuk lek ikup karake emen Ukot Mgbọ Ekwe [Bronze Age], mije inu ge òkakan ichit òbelek akwaan̄, eweek imun̄ sa me idọmọ-ifuk eyi kabọn [carbon dating] ibe ke ìkup karake acha 1800 [[SK]]).<ref>{{cite book|last=Spielvogel|first=Jackson|title=World History|url=https://archive.org/details/glencoeworldhist00spie_738|url-access=limited|year=2005|location=New York|publisher=McGraw Hill|isbn=0-07-860702-7|page=[https://archive.org/details/glencoeworldhist00spie_738/page/n54 25]}}</ref> Me cherekeyi, njelek akwaan̄ òkup mgbọ keyi ìre echi etapbe me emen uti ikwat-ijeek inyi ikafieek ene me ekakpọge chieen̄ [safety razor] mè echi òkisa ukan̄-olik irọ ikwaan̄.
[[Failu:Maquinilla desarmada.JPG|thumb|Akwaan̄ mè uti ikwọkọ-ijeek]]
==Mfufuk==
Akwaan̄ îwuulek ikup karake ukot ikaan̄. Echi mgbọ cha ekisa ekwe mè ewuuk obsidian irom.
[[Failu:Rasoio_in_bronzo_da_tomba_a_pozzetto_8_del_fosso_di_sodacavalli,_800-750_ac_ca.JPG|thumb|Akwaan̄ eyi ukpt ikaan̄ esabe ekwe irọ]]
<!--Kachọk agan̄ yi ìsan̄a-->
{{Reflist}}
<!--Ọgbọn̄-->
fg5a3dli5s5pvtje99q0lnpw73982pk
Oyô Chadi
0
515
4061
2024-12-19T13:45:23Z
50.201.78.240
Created page with "Oyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô..."
4061
wikitext
text/x-wiki
Oyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô ChadiOyô Chadiv
ht1azbesutneu1z5bjqi22oz7xcd4ro